ViaRhôna dag 4: 21. juni, til Montreux

Dagen star­tet gans­ke grått. Men innen jeg fikk tatt et par bil­der, var sky­ene begynt å bry­tes opp, og litt blå him­mel brøt gjen­nom. Men vær­nel­din­gen sa grått vær iføl­ge hotell­da­men. Som­mer­en kom­mer i mor­gen, la hun til. Jeg måt­te gjø­re litt kon­tor­ar­beid den­ne mor­ge­nen og i lunsj­pau­sen i dag også. Men det var ikke så mye, og nå bør i alle fall den saken hol­de seg i ro fram til hel­gen — det er and­re enn meg som må arbei­de i de kom­men­de dage­ne.

20160621080833

I trap­pen på hotel­let så jeg en klovn som vir­ket litt kjent. Har Mari­an­ne Aulie klart å sel­ge noen av klo­ve­nen sine her? Men sig­na­tu­ren var en helt annen, uten at jeg fes­tet meg ved nav­net. Dis­se klo­ve­ne­ne er visst ikke så vel­dig ori­gi­na­le.

20160621093318

Jeg fikk en slags fly­ing start, ved at jeg skul­le ned drøyt 800 meter fra det hotel­let jeg bod­de på. Men jeg liker ikke sli­ke bak­ker som er brat­te, sma­le, har skar­pe svin­ger og det går langt og bratt nede på siden av vei­en. Som jeg har skre­vet før, så er jeg gans­ke pyse­te i sli­ke bak­ker. Det ble gans­ke kraf­tig brem­sing hele vei­en, så mye at jeg fak­tisk var sli­ten i arme­ne da jeg kom ned til Visp.

En kom­men­tar om syk­kel­in­fra­struk­tur. Nor­ge er, ved siden av Island det enes­te lan­de i Euro­pa hvor det er til­latt å syk­le på for­tau­et. Jeg liker ikke det. Det var poli­ti­ker­nes “løs­ning”: Man skjøv pro­ble­met med dår­lig til­rette­leg­ging over på fot­gjen­ger­ne. Men at det­te ikke er til­latt and­re ste­der, er en sann­het med modi­fi­ka­sjo­ner når man ser skil­ting sm det­te, en type skil­ting jeg også har sett en del av i Tysk­land.

20160621110209

Det var grå­vær, og det var i grun­nen gans­ke OK. For jeg var blitt litt sol­brendt på arme­ne dagen før, og de had­de sik­kert ikke vondt av å bli spart for sol den­ne dagen. Men det var gans­ke unød­ven­dig at det også skul­le begyn­ne å reg­ne, selv om det var gans­ke kort­va­ri­ge og ikke sær­lig kraf­ti­ge byger.

20160621113335

Litt til­ba­ke til infra­struk­tur: Til­rette­leg­gin­gen er ofte syk­kel­felt, som også her gjer­ne er for sma­le. Egent­lig er det nes­ten bed­re at det ikke er syk­kel­felt, enn at det er et som er for smalt. Man­ge bilis­ter har tro på den mal­te stre­kens magis­ke beskyt­ten­de virk­ning, og pas­se­rer gans­ke tett bare de hol­der seg borte fra syk­kel­fel­tet. Der det ikke er syk­kel­felt og de må svin­ge ut, hol­der de gjer­ne stør­re avstand når de kjø­rer for­bi.
20160621111353

Jeg fant en  bed­re ryt­me og fikk en bed­re flyt i dag. Dess­uten var det ikke inter­es­san­te, avsi­des­lig­gen­de vin­mar­ker som bidro til å spo­re meg av. Så i dag ble det en gans­ke lang etap­pe, 138,8 km. Det er nok litt i over­kant, men det balan­se­rer går­da­gens kor­te etap­pe.

_20160622_075529

Leuk er et sted som ikke vir­ket spe­si­elt spen­nen­de. De dyr­ker vin, og en av ste­dets attrak­sjo­ner er et gam­melt slott.

20160621125016

Og et litt mer moder­nis­tisk, men det er vel ikke en attrak­sjon på sam­me måte.

20160621125025

I Sier­re krys­set jeg språk­gren­sen. Her­fra er de fransk som gjel­der. Ikke bare snak­ker folk fransk, i alle fall som sitt første­språk. Alle skil­te­ne er også på fransk. Nå er min fransk bed­re enn min tysk, eller kan­skje man skal si at den er mind­re dår­lig. Så over­gan­gen var ikke noe pro­blem for meg.

20160621142538

Skal man ha en form for “shared space” må det gjø­res ordet­lig. Far­ten må ned til et nivå som gjør at også fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter kan fer­des gans­ke trygt der. Og vi vet at det ikke nyt­ter å bare set­te opp et skilt med en farts­gren­se, den respek­te­res ikke like­vel. Man må møb­le­re gaten slik at bilis­te­ne tvin­ges til å set­te ned far­ten. Det man kal­ler “shared space” i Oslo, som Chris­ta­nia torg St. Olav plass, er bare menings­løst tøv, med gjen­nom­kjø­ring av biler.

20160621132918Vi er i en del av Sveits hvor det pro­du­se­res mye vin. Men vinen skal jeg kom­ne til­ba­ke til når Tour de Fran­ce er i Sveits om noen uker.

20160621132045

Sion. Jeg vet det er et bibelsk sted, Sions berg. Og alt­så en by i Sveits.

20160621151343

Men jeg må inn­røm­me at det som først duk­ker opp i mitt hode når Sion nevens, er et par lin­jer fra Jacob San­des “Etter ein ran­gel”.

Eg skal ald­ri skrå­la visur meir i ladde­vins­rus,
men syn­ge ånde­le­ge son­gar på Sion bede­hus.
Trur eg.

Sveit­sis­ke fot­ball­sup­por­te­re vir­ker litt shitzo­fre­ne i hvem de søt­ter i EM. Man­ge hus, og man­ge biler har to flagg, et sveit­sik og et fra et annet land. Kank­sje er det i Sveits som i Nor­ge, at man er vant med at lan­det ikke kva­li­fi­se­rer seg til sli­ke mes­ter­skap, og de har et annet land som sin favo­ritt. Kan­skje er det inn­vand­re­re fra det lan­det de hei­er på.

20160621154146

20160621152849

Som van­lig had­de jeg ikke noe klart mål for etap­pen. Jeg ser det hele an, og bestem­mer meg en gang på etter­mid­da­gen. Når jeg ser hvor langt jeg har kom­met, og kjen­ner på hvor­dan det går, bestem­mer jeg meg for hvor langt jeg skal syk­le, og bestil­le hotell på det jeg da set­ter opp som mål. Jeg bestem­te meg for å fort­set­te til Mon­treux, som da var ca 3 timers syk­ling unna. Jeg pluk­ket fram nett­bret­tet og bestil­te, slik at jeg viss­te at jeg had­de et sted å dra til.

Ved Martig­ny drei­er Rhô­nen 90 gra­der, og ren­ner nord­over mot Lac Leman. På 17. etap­pe i Tour de Fran­ce kom­mer ryt­ter­ne opp dalen til hit, for så å ta av og syk­le opp i fjel­let. På det­te tids­punk­tet var jeg mest inter­es­sert i å kom­me meg til Mon­treux, og gjor­de ikke noe for­søk på å fin­ne ut akku­rat hvor de skal syk­le.

20160621173415

Da jeg begyn­te å nær­me meg Lac Leman, klar­net det opp og solen tit­tet fram.

20160621203643

Mon­treux lig­ger vak­kert til ved sjø­en, og hel­di­vis har man laget en pro­me­na­de langs sjø­en hvor man kan gå og syk­le, men hvor man syk­ler på fot­gjen­ger­nes pre­mis­ser.

20160621210201Jeg kom gans­ke sent. Det var en lang etap­pe, og på slut­ten rotet jeg litt. Det e man­ge syk­kel­vei­er, og stort sett er de bare skil­tet med et num­mer eller en bostav som angir hvil­ken rute det er, ikke hvor den går. På slut­ten, med lav sol var det også fint foto­lys. Det kom­mer ikke til­a­bek, i alle fall ikke mens jeg er her. Så det ble man­ge foto­stopp mot slut­ten.

Da jeg ende­lig had­de kom­met på hte­ol­let, var det satn­dard ruting: En dusj, en øl og å skif­te til “sivi­le” klær, og så mat. Når Gar­min påstod at jeg had­de brukt 5.500 kalo­ri­er i løpet av dagen var jeg klar for en solid mid­dag. Det var ikke enkelt. Klok­ken var pas­sert 22 da jeg gikk ut, nydu­sjet og klar for mat. Man­nen i resep­sjo­nen sa at det var en ita­li­ensk res­tau­rant som var åpen­til 23. Men det vis­te seg at den steng­te kl, 22. Ned­tur. Noe sær­lig annet var det hel­ler ikke som var åpent. Det var en asia­tisk rstau­rant som var åpen til 22.30. Jeg er gene­relt ikke vel­dig glad i uspe­si­fi­sert asia­tisk mat. Meny­en var sær­de­les uspen­nen­de, bare dagens rett, tre uli­ke ret­ter per uke­dag. Ingen for­ret­ter, ingen des­ser­ter. Jeg valg­te noe med kyl­ling, og posjo­nen var ikke sær­lig stor. Jeg end­te med å stik­ke inn­om McDo­nald (som var åpen), og sup­le­re med en ham­bur­ger, samt is og kaf­fe.

Nå jeg rei­ser på den­ne måten, blir det stort sett gans­ke kor­te one night stands på de like ste­de­ne. Jeg kom­mer om ettermiddagen/kvelden, og drar vide­re nes­te dag. Jeg skul­le gjer­ne ha sett mer av Mon­treux, men det blir ikke stort tid til det den­ne gan­gen.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email