ViaRhona dag 5, 22. juni: Dagen derpå

Det var ingen god morgen. Ikke noen god natt heller, for den saks skyld. Både beina og ryggen ga klar beskjed om hva de mente om gårsdagens etappe. Dette syntes de ikke noe særlig om. Bare det å komme ut av sengen, var en utfordring. Heldigvis pleier slikt å bedre seg når man kommer i gang. Men det måtte bli en kortere etappe i dag, selv om jeg heller ikke i dag ville sette noe mål for etappen.

Skal man ut på en lang tur, bør man starte dagen med en solid, proteinrik frokost. Jeg har savnet bl.a. egg og bacon, i form av eggerøre og bacon på de hotellene jeg har bodd på til nå. Men her var det eggerøre, bacon, pølser, skinke og et variert utvalg av sveitisiske oster, samt frukt osv. I det hele tatt en skikkelig frokost, og en god start på en sykkeldag.

Her var det en overdådig frokostsal med en rikholdig buffet. Her tok jeg for meg av eggerøre og bacon, skinke, sveisiske oster, frukt og yoghurt.

20160622092123

Og utsikten var upåklagelig.

20160622084454

Jeg startet dagen med å gå en tur i Montreux, for å få litt sirkulasjon i beina med andre bevegleser enn sykling, og å få strukket ryggen.

Montreux er kjent for blant annet stedets jazzfestival. I 1982 hadde festivalen booket den den gang ganske så ukjente Stevie Ray Vaughan. Det falt ikke i smak hos et puristisk jazzpublikum, så det ble stor pipekonsert. Stevie Ray Vaughan rakk ikke å bli virkelig stor blant publikum, før han døde i en helikopterulykke i 1990. Jeg hadde faktisk gleden av å høre den fortsatt ganske ukjente Stevie Ray Vaughan i kjelleren på Château Neuf i Oslo, men jeg husker ikke hvilket år.

Jazzfestivalen prege en del av usmykkingen i byen.

20160621205051

20160622095254

I min opphavsrettsundervisnimg bruker jeg gjerne en krangel om utsmykking i en rundkjøring på Notodden som eksempel.  En som hadde sendt inn er forslag om en skulptur med den klassiske Shure mikrofonen SH55. Det ble en skulptur med denne mikrofonen, men laget av en annen kunstner. Og det ble opplag om at noen hadde stjålet hans idé. Ideer er ikke vernet, og denne ideen var heller ikke særlig original. Når utgangspunktet var å lage noe som kunne knyttes til bluesfestivalen, var mulighetene ganske begrenset, Og denne mikrofonen var et ganske åpenbart valg., Jeg tar med denne fra Montreux, som jeg liker bedre enn det som står i rundkjøringen på Notodden i dag, og som viser at dette ikke er en spesielt original idé.

20160621212314_1

En annen mulighet kunne vært en bluesaktig musiker, som denne, også fra Montreux, Eller man kunne ha laget en gitar. Så veldig mange flere muligheter ser ikke jeg.
20160622113702

Da gikk en tur, fikk jeg litt sirkulasjon i beina ved å aktivere noe annet enn sykkelmuskler, og jeg fikk strukket ut ryggen. Det hjalp, men det gjorde at det ble en ganske sen start.

Jeg syklet langs strandpormenaden, som er gangvei, men tillatt for syklister.

20160622115453

I flere land i Europa er det ikke tillatt å sykle på gangveier og gågater. Det synes jeg er helt OK. Ulykken i Norge er at man skjøv problemet med dårlig tilrettelegging for syklister over på fotgjengerne. Skal man forby sykling på gangveier, må det være et godt alternativ hvor man kan sykle. Det mangler stort sett i Norge.

På en smal gangvei som dette, sykler man selvsagt forsiktig, vel vitende om at det er gangvei, ikke sykkelvei. Dette var også en grei påminnelse.

20160622124857

Jeg syklet i rolig tempo, i hovedsak langs sjøen.  Det var fint vær og behagelig temperatur. Et termometer da jeg nærmet meg Geneve viste 27 grader, og da hadde det faktisk blitt litt kjøligere enn det var midt på dagen. Når man sykler blir man nedkjølt av vinden, slik at det ikke virker så varmt som det er. Min erfaring er at det er helt OK å sykle i 30 grader, en temperatur hvor jeg vanligvis ikke vil drive med stort av fysiske aktiviteter.

Jeg endte opp med å sykle lenger enn jeg hadde sett for meg. Det ble 88,5 km fra Montreux til Geneve.
_20160622_235727
Når man er stiv og støl etter en hard etappe, må man gjerne sykle en halv til en time, før kroppen begynner å fungere igjen. Når man har blitt skikkelig varm, etter er par timer, går det veldig greit. Jeg merket at det var litt mindre kraft i beina, så jeg hadde ikke mye å trå til med i det som var av motbakker. Når motbakkene var relativt lange, men ikke spesielt harde, ble beina ganske sure. Men det gikk greit. Farten må avpasses etter forholdene. Så får vi se hvordan det kjennes ut i morgen.

Jeg passerte mange fine steder langs sjøen, og jeg skjønner godt at dette er attraktive steder for de som har råd til å bo der. Og jeg syntes at dette var en artig skulptur. Den må vel være for å spise sjømat.

20160622123740

Dette var nok en gang et veldig fasjonabelt hotell, før det ble enkelt å sette seg på et fly til steder med mer varme og mer stabilt klima. Når hadde dessuten kommet en ganske stor vei mellom hotellet og sjøen. Slike steder har stort sett fremtiden bak seg, om ikke de klarer å komme opp med noen attraktive konsepter som gjør at folk kommer likevel.

20160622125306

Jeg stoppet for en litt sen lunsj i OL-pampenes by, Lausanne. (Men det også der hovedkontoret til Røde Kors ligger.) Jeg er ikke så opptatt av OL at jeg så noen grunn til å bruke tid på det. Men jeg tjuvsmakte på noen markjordbær ved innkjørselen til OL-museet. Smaken var omtrent like utvannet som den olympiske ideen. Vil man ha markjordbær får man gå et annet sted.

20160622144316

Jeg spiste lunsj på et creperie, Først en Galette, som er en usukret pannekake i bretonsk tradisjon. Den er laget på bokhvete, som botanisk sett er en nøtt og ikke et korn. En vokser godt i dårlig jord og vil ha mye regn. Som de sier i Bretagne: Er det noe vi har nok av, så er det dårlig jord og regn. Jeg spiste en med Gruyereost, skinke, sopp og egg.

20160622154624

20160622161044

Det ble full pakke til lunsj i dag, ikke bare en enkel sandwich (som i går). Som dessert spiste jeg en crepe med jordbær og sjokolade, og vanlijeis. Mens jeg spiste lunsj, booket jeg et hotellrom i Geneve, slik at jeg hadde et mål for etappen. Så nå er jeg her hvor jeg etter planen skulle ha startet på min tur langs Rhônen i fjor.

Fra Lausanne til Geneve syklet jeg stort sett langs sjøen,  med noen avstikkere gjennom noen vinmarker. Det produseres mye vin i områdene rundt Lac Léman, bortsett fra i  fjellmassivene i  øst.

20160622130503

Jeg kan ikke la være å si noe om sykkelinfrastruktur i dag heller. I Norge er så godt som samtlige rundkjøringer der det er sykkelvei eller gang – og sykkelvei. De som har designet dem, har bare tenkt på bilister og fotgjengere. Man man mistenke dem for å ville hindre at folk sykler. Skal man inn på en gang- og sykkelvei, må man leke fotgjenger å krysse i gangfelt. Hvis man gjør som man skal gjøre, og sykler i rundkjøringen, da er det ingen mulighet for å komme inn på gang- og sykkelveien. Man blir stengt ute av beplantning, grøfter osv. Jeg tror at flere av de historiene som medier liker å slå opp om syklister som ikke bruker slike veier, skyldes at syklisten kom ut av rundkjøringen, og kom ikke inn på gang- og sykkelveien, selv om han gjerne ville ha vært der. De fleste rundkjøringer er i Sveits har ingen tilrettelegging for syklister i rundkjøringen. Men de har en vei inn i rundkjøringe, som er løst på litt ulike vis;

20160622172208

Og de har vei inn på gang- og sykkelveien ved utgangen eller rett etter rundkjøringen, slik at man enkelt kommer inn på gang- og sykkelvei videre. Og de blir blir brukt.

20160622172300

Samtlige rundkjøringer med sykkelvei eller gang- og sykkelvei i Norge bør gjennomgås, og feilene rettes opp. Dette er bare et spørsmål og vilje og litt penger. Det er nok viljen som særlig er mangevare hos oss.

Jeg har tidligere skrevet at Sveits er vakkert, man at de ikke helt kan måle seg med båtturen med Hurtigruta gjennom Vesterålen. Jeg skal ikke gjøre dette til noen konkurranse om hvor det er vakrest. Men likevel: Når vinmarken går helt ned til sjøen, og man ser Mont Blanc på den andre siden, det er det i alle fall ikke mange steder som matcher.

20160622192406

Hoteller ordner det med å finne plass til sykkelen på ulike vis. Her ble det å ta med sykkelen inn på rommet, som er helt greit så lenge man har rommet alene. 20160622233840

Etter å ha sjekket inn på hotellet, gikk jeg til Café de Paris for å spise. Det er en klassiker i Geneve. De har én rett: Entrecote, servert med en grønn salat som forrett, og pommes frites. Og en hemmelig saus.

DSC_0138 Jeg synets de var litt arrogante, og at servicen ikke var som den burde være. Jeg har vært her før, men det er lenge siden. Så jeg kjente konseptet og visste hva jeg gikk til. Men det kunne ikke de vite. Det er så lenge siden jeg har vært her at de jentene som serverte knapt var født den gangen. De forklarte ingen ting om konseptet og rettene, bare serverte deres vanlige rett. Det eneste spørsmålet var hvordan jeg ville ha kjøttet stekt og hva jeg ville drikke. Jeg drakk selvsagt vin fra Geneve. Og det skulle ikke være nødvendig å gjenta tre ganger at jeg ville ha vann, før de endelig kom med det. Når jeg ville ha et glass vin til, burde hun som serverte ha hentet det, og ikke bli stående og snakke med sin kollega. Jeg velger nok noe annet neste gang jeg spiser middag i Geneve.

Sykkelturer