ViaRhona dag 5, 22. juni: Dagen derpå

Det var ingen god mor­gen. Ikke noen god natt hel­ler, for den saks skyld. Både bei­na og ryg­gen ga klar beskjed om hva de men­te om gårs­da­gens etap­pe. Det­te syn­tes de ikke noe sær­lig om. Bare det å kom­me ut av sen­gen, var en utford­ring. Hel­dig­vis plei­er slikt å bed­re seg når man kom­mer i gang. Men det måt­te bli en kor­te­re etap­pe i dag, selv om jeg hel­ler ikke i dag vil­le set­te noe mål for etap­pen.

Skal man ut på en lang tur, bør man star­te dagen med en solid, pro­tein­rik fro­kost. Jeg har sav­net bl.a. egg og bacon, i form av egge­røre og bacon på de hotel­le­ne jeg har bodd på til nå. Men her var det egge­røre, bacon, pøl­ser, skin­ke og et variert utvalg av sveiti­sis­ke oster, samt frukt osv. I det hele tatt en skik­ke­lig fro­kost, og en god start på en syk­kel­dag.

Her var det en over­då­dig fro­kost­sal med en rik­hol­dig buf­fet. Her tok jeg for meg av egge­røre og bacon, skin­ke, svei­sis­ke oster, frukt og yog­hurt.

20160622092123

Og utsik­ten var upå­kla­ge­lig.

20160622084454

Jeg star­tet dagen med å gå en tur i Mon­treux, for å få litt sir­ku­la­sjon i bei­na med and­re beve­g­le­ser enn syk­ling, og å få struk­ket ryg­gen.

Mon­treux er kjent for blant annet ste­dets jazz­fes­ti­val. I 1982 had­de fes­ti­va­len book­et den den gang gans­ke så ukjen­te Ste­vie Ray Vaug­han. Det falt ikke i smak hos et puris­tisk jazz­pub­li­kum, så det ble stor pipe­kon­sert. Ste­vie Ray Vaug­han rakk ikke å bli vir­ke­lig stor blant pub­li­kum, før han døde i en heli­kop­ter­ulyk­ke i 1990. Jeg had­de fak­tisk gle­den av å høre den fort­satt gans­ke ukjen­te Ste­vie Ray Vaug­han i kjel­le­ren på Château Neuf i Oslo, men jeg hus­ker ikke hvil­ket år.

Jazz­fes­ti­va­len pre­ge en del av usmyk­kin­gen i byen.

20160621205051

20160622095254

I min opp­havs­retts­un­der­vis­nimg bru­ker jeg gjer­ne en kran­gel om utsmyk­king i en rund­kjø­ring på Not­odden som eksem­pel.  En som had­de sendt inn er for­slag om en skulp­tur med den klas­sis­ke Shu­re mik­ro­fo­nen SH55. Det ble en skulp­tur med den­ne mik­ro­fo­nen, men laget av en annen kunst­ner. Og det ble opp­lag om at noen had­de stjå­let hans idé. Ide­er er ikke ver­net, og den­ne ide­en var hel­ler ikke sær­lig ori­gi­nal. Når utgangs­punk­tet var å lage noe som kun­ne knyt­tes til blues­fes­ti­va­len, var mulig­he­te­ne gans­ke begren­set, Og den­ne mik­ro­fo­nen var et gans­ke åpen­bart valg., Jeg tar med den­ne fra Mon­treux, som jeg liker bed­re enn det som står i rund­kjø­rin­gen på Not­odden i dag, og som viser at det­te ikke er en spe­si­elt ori­gi­nal idé.

20160621212314_1

En annen mulig­het kun­ne vært en blues­ak­tig musi­ker, som den­ne, også fra Mon­treux, Eller man kun­ne ha laget en gitar. Så vel­dig man­ge fle­re mulig­he­ter ser ikke jeg.
20160622113702

Da gikk en tur, fikk jeg litt sir­ku­la­sjon i bei­na ved å akti­ve­re noe annet enn syk­kel­musk­ler, og jeg fikk struk­ket ut ryg­gen. Det hjalp, men det gjor­de at det ble en gans­ke sen start.

Jeg syk­let langs strand­por­me­na­den, som er gang­vei, men til­latt for syk­lis­ter.

20160622115453

I fle­re land i Euro­pa er det ikke til­latt å syk­le på gang­vei­er og gåga­ter. Det synes jeg er helt OK. Ulyk­ken i Nor­ge er at man skjøv pro­ble­met med dår­lig til­rette­leg­ging for syk­lis­ter over på fot­gjen­ger­ne. Skal man for­by syk­ling på gang­vei­er, må det være et godt alter­na­tiv hvor man kan syk­le. Det mang­ler stort sett i Nor­ge.

På en smal gang­vei som det­te, syk­ler man selv­sagt for­sik­tig, vel viten­de om at det er gang­vei, ikke syk­kel­vei. Det­te var også en grei påmin­nel­se.

20160622124857

Jeg syk­let i rolig tem­po, i hoved­sak langs sjø­en.  Det var fint vær og beha­ge­lig tem­pe­ra­tur. Et ter­mo­me­ter da jeg nær­met meg Gene­ve vis­te 27 gra­der, og da had­de det fak­tisk blitt litt kjø­li­ge­re enn det var midt på dagen. Når man syk­ler blir man ned­kjølt av vin­den, slik at det ikke vir­ker så varmt som det er. Min erfa­ring er at det er helt OK å syk­le i 30 gra­der, en tem­pe­ra­tur hvor jeg van­lig­vis ikke vil dri­ve med stort av fysis­ke akti­vi­te­ter.

Jeg end­te opp med å syk­le len­ger enn jeg had­de sett for meg. Det ble 88,5 km fra Mon­treux til Gene­ve.
_20160622_235727
Når man er stiv og støl etter en hard etap­pe, må man gjer­ne syk­le en halv til en time, før krop­pen begyn­ner å fun­ge­re igjen. Når man har blitt skik­ke­lig varm, etter er par timer, går det vel­dig greit. Jeg mer­ket at det var litt mind­re kraft i bei­na, så jeg had­de ikke mye å trå til med i det som var av mot­bak­ker. Når mot­bak­ke­ne var rela­tivt lan­ge, men ikke spe­si­elt har­de, ble bei­na gans­ke sure. Men det gikk greit. Far­ten må avpas­ses etter for­hol­de­ne. Så får vi se hvor­dan det kjen­nes ut i mor­gen.

Jeg pas­ser­te man­ge fine ste­der langs sjø­en, og jeg skjøn­ner godt at det­te er attrak­ti­ve ste­der for de som har råd til å bo der. Og jeg syn­tes at det­te var en artig skulp­tur. Den må vel være for å spi­se sjø­mat.

20160622123740

Det­te var nok en gang et vel­dig fasjo­na­belt hotell, før det ble enkelt å set­te seg på et fly til ste­der med mer var­me og mer sta­bilt kli­ma. Når had­de dess­uten kom­met en gans­ke stor vei mel­lom hotel­let og sjø­en. Sli­ke ste­der har stort sett frem­ti­den bak seg, om ikke de kla­rer å kom­me opp med noen attrak­ti­ve kon­sep­ter som gjør at folk kom­mer like­vel.

20160622125306

Jeg stop­pet for en litt sen lunsj i OL-pam­pe­nes by, Lau­san­ne. (Men det også der hoved­kon­to­ret til Røde Kors lig­ger.) Jeg er ikke så opp­tatt av OL at jeg så noen grunn til å bru­ke tid på det. Men jeg tjuvs­mak­te på noen mark­jord­bær ved inn­kjør­se­len til OL-muse­et. Sma­ken var omtrent like utvan­net som den olym­pis­ke ide­en. Vil man ha mark­jord­bær får man gå et annet sted.

20160622144316

Jeg spis­te lunsj på et cre­pe­rie, Først en Galet­te, som er en usuk­ret panne­kake i bre­tonsk tra­di­sjon. Den er laget på bok­hve­te, som bota­nisk sett er en nøtt og ikke et korn. En vokser godt i dår­lig jord og vil ha mye regn. Som de sier i Bre­tag­ne: Er det noe vi har nok av, så er det dår­lig jord og regn. Jeg spis­te en med Gruy­ereo­st, skin­ke, sopp og egg.

20160622154624

20160622161044

Det ble full pak­ke til lunsj i dag, ikke bare en enkel sand­wich (som i går). Som des­sert spis­te jeg en cre­pe med jord­bær og sjo­ko­la­de, og van­li­je­is. Mens jeg spis­te lunsj, book­et jeg et hotell­rom i Gene­ve, slik at jeg had­de et mål for etap­pen. Så nå er jeg her hvor jeg etter pla­nen skul­le ha star­tet på min tur langs Rhô­nen i fjor.

Fra Lau­san­ne til Gene­ve syk­let jeg stort sett langs sjø­en,  med noen avstik­ke­re gjen­nom noen vin­mar­ker. Det pro­du­se­res mye vin i områ­de­ne rundt Lac Léman, bort­sett fra i  fjell­mas­si­ve­ne i  øst.

20160622130503

Jeg kan ikke la være å si noe om syk­kel­in­fra­struk­tur i dag hel­ler. I Nor­ge er så godt som samt­li­ge rund­kjø­rin­ger der det er syk­kel­vei eller gang — og syk­kel­vei. De som har desig­net dem, har bare tenkt på bilis­ter og fot­gjen­ge­re. Man man mis­ten­ke dem for å vil­le hind­re at folk syk­ler. Skal man inn på en gang- og syk­kel­vei, må man leke fot­gjen­ger å krys­se i gang­felt. Hvis man gjør som man skal gjø­re, og syk­ler i rund­kjø­rin­gen, da er det ingen mulig­het for å kom­me inn på gang- og syk­kel­vei­en. Man blir stengt ute av beplant­ning, grøf­ter osv. Jeg tror at fle­re av de his­to­rie­ne som medi­er liker å slå opp om syk­lis­ter som ikke bru­ker sli­ke vei­er, skyl­des at syk­lis­ten kom ut av rund­kjø­rin­gen, og kom ikke inn på gang- og syk­kel­vei­en, selv om han gjer­ne vil­le ha vært der. De fles­te rund­kjø­rin­ger er i Sveits har ingen til­rette­leg­ging for syk­lis­ter i rund­kjø­rin­gen. Men de har en vei inn i rund­kjø­rin­ge, som er løst på litt uli­ke vis;

20160622172208

Og de har vei inn på gang- og syk­kel­vei­en ved utgan­gen eller rett etter rund­kjø­rin­gen, slik at man enkelt kom­mer inn på gang- og syk­kel­vei vide­re. Og de blir blir brukt.

20160622172300

Samt­li­ge rund­kjø­rin­ger med syk­kel­vei eller gang- og syk­kel­vei i Nor­ge bør gjen­nom­gås, og fei­le­ne ret­tes opp. Det­te er bare et spørs­mål og vil­je og litt pen­ger. Det er nok vil­jen som sær­lig er mange­vare hos oss.

Jeg har tid­li­ge­re skre­vet at Sveits er vak­kert, man at de ikke helt kan måle seg med båt­tu­ren med Hur­tig­ruta gjen­nom Ves­ter­ålen. Jeg skal ikke gjø­re det­te til noen kon­kur­ran­se om hvor det er vak­rest. Men like­vel: Når vin­mar­ken går helt ned til sjø­en, og man ser Mont Blanc på den and­re siden, det er det i alle fall ikke man­ge ste­der som match­er.

20160622192406

Hotel­ler ord­ner det med å fin­ne plass til syk­ke­len på uli­ke vis. Her ble det å ta med syk­ke­len inn på rom­met, som er helt greit så len­ge man har rom­met ale­ne. 20160622233840

Etter å ha sjek­ket inn på hotel­let, gikk jeg til Café de Paris for å spi­se. Det er en klas­si­ker i Gene­ve. De har én rett: Entre­co­te, ser­vert med en grønn salat som for­rett, og pom­mes fri­tes. Og en hem­me­lig saus.

DSC_0138 Jeg synets de var litt arro­gan­te, og at ser­vi­cen ikke var som den bur­de være. Jeg har vært her før, men det er len­ge siden. Så jeg kjen­te kon­sep­tet og viss­te hva jeg gikk til. Men det kun­ne ikke de vite. Det er så len­ge siden jeg har vært her at de jen­te­ne som ser­ver­te kna­pt var født den gan­gen. De for­klar­te ingen ting om kon­sep­tet og ret­te­ne, bare ser­ver­te deres van­li­ge rett. Det enes­te spørs­må­let var hvor­dan jeg vil­le ha kjøt­tet stekt og hva jeg vil­le drik­ke. Jeg drakk selv­sagt vin fra Gene­ve. Og det skul­le ikke være nød­ven­dig å gjen­ta tre gan­ger at jeg vil­le ha vann, før de ende­lig kom med det. Når jeg vil­le ha et glass vin til, bur­de hun som ser­ver­te ha hen­tet det, og ikke bli stå­en­de og snak­ke med sin kol­le­ga. Jeg vel­ger nok noe annet nes­te gang jeg spi­ser mid­dag i Gene­ve.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email