Da jeg våknet i dag, var jeg ganske bekymret. Magen var ikke god. En stiv og støl kropp som trenger litt tid på å komme i gang, det kan jeg leve med. Men om magen virkelig slår seg vrang, er det bare å si “Skitt au!” og ta toget. Heldigvis gikk det bra, og jeg hadde ikke mageproblemer på restan av dagens etappe.
En ulempe med å bo på et enkelt, fransk hotell, er at de serverer enkel fransk frokost. En croissant, noen baguettbiter og syltetøy, det er ikke mye å starte dagen med når man skal ut på lang tur. Heldigvis har man litt opplagsnæring.
Jeg kom meg av gårde relativt tidlig til meg å være, en gang melloom 0800 og 0830. Er man på et ganske kjedlelig sted, er det ikke så mye annet å gjøre enn å komme seg videre. Det ble 42,3 km før lunsj og 73,4 km etter lunsj, altså ca 115 km. Igjen klarte jeg å stoppe tidtageren/GPS da jeg spiste lunsj. Det er kanskje for lang stopp for autopausefunksjonen, så jeg får prøve å pause den manuelt.
Når man har kommet utenfor storbyområder, slik at det ikke er så mange steder å skilte til, er skiltingen utmerket,.
Når elven renner i en ganske trang dal, må man ofte over åsene som elven slynger seg forbi. Der blir det en del motbakker. Ikke velidg harde, men seige nok. Nå åpnet det seg opp, og dalden videt seg ut.
Jeg kom meg ned til det stedet som jeg egentlig tenkte å sykle til i går. Seyssel. Det er finere enn Bellegarde, hvor jeg var.
Dette er et av hotellene hvor jeg forsøkte å få rom i går, men det fantes ikke plass i herbeget.
Når sykkelveiene ser slik ut, da er det en fornøyelse å sykle.
Route de vignoble de Savoie. Det blir ikke mye vinsmaking på en tur som dette. Jeg vet at man kan spytte ut, og det hender at jeg gjør det. En gang jeg etter mine notater hadde smakt ca 110 ulike champagner, da hdde jeg spyttet og helt ut mang dyre dråper. Jeg vet at det går, men jeg liker det ikke. Dessuten: De fleste steder inviterer til vinsmaking gjør det med tanke på at man skal kjøpet med seg noe av deres vin. Jeg skal ikke ha mange vinflasker i tillegg til den bagasjen jeg allerede har.Det begrenser seg stor sett til det restaurntene kan by på når jeg siser middeg om kvleden.
Men jeg har smakt en del viner herfra tidliere, Jeg mener at Savoie er et undervurdert vinormåde. Jeg anbefaler å prøve noen hvitviner herfra.
Jeg tror ikke at dette skiltet inngår i fransk skiltnromal. Men det er et stilig skilt.
Ved lunsjtider nærmet jeg meg Culoz. Her er det målgang på den 15,. etappen i Tour de France, og de sørger for at alle skal få med seg det.
Dette er stedet hvor man starter stigningen opp til Le Grand Colombier. Men den er ikke med i årets Tour.
Dette er et sted som åpenbart hedrer gamle sykkelhelter.
Man var godt i gang med å forberede festen når det er målgang her.
Når også apoteket trår til med sykkelhyldest, er det vanskelig ikke å tenke på at det har vært litt for mangeapotekervarer i denne sporten. Men som senere avsløringer har vist, har den ikke vært så mye verre enn andre idretter.
Dette er fra vinduet til en frisørsalong. Men jeg tok noen bilder kom frisørdamen ut og spurte om jeg likte det. Og hun forklarte at de ikke var ferdige.
Jeg spiste lunsj på denne restauranten.
De var åpenbart stolte av at Nairo Quintana hadde spist på restauranten.
Igjen tilbake til sykkelveier. Når de er slik, da er det en fornøyelse å sykle.
En dekorasjon langs sykkelveien.
I Norge motarbeider politikere og Statens vegveen sykkelturisme. De benekter selvsagt dette. Men alle “ferjefrie” forbindelser som man er så opptatt av, betyr i praksis at forbindelsen er stengt for alle som ikke kjører bil. Tunneler hvor det er forbudt å sykle eller i det minste svært ubehagelig å sykle, dukker opp mange steder. Som regel står det et skilt om at det er forbudt å sykle i det man kommer til tunnelen, uten at det har vært noe forvarsel. For i Norge bryr man seg ikke om å skilte for folk som sykler. Kanskje er det mange kilometer tilbake til nærmeste kryss hvor det hadde vært mulig å finne en dårlig og mye lenger omkjøringsvei. Da er det ikke overraskende at en del bare velger å sykle gjenn. Men det går an å lage tunneler som ikke hindrer syklister, også.
Jeg har tidligere sagt at jeg på ettermiddagen begynner å søke etter et passende hotell. Her var problemet at mobildekningen var så dårlig at det i alle fall var svært vanskelig å finne hoteller og å komme i kontakt med dem. Og da snakker jeg om deking for min franske telefon. Den norske telefonen og nettbrettet kunne jeg stort sett glemme. Det kunne se ut som om den franske mobiloperatøren SFR pekte nese til fri roaming. For der de slo inn som leverandør, fikk jeg feilmelding om at min telefon, i praksis nettbrett, ikke var satt opp for å kunne brukes mot internet. Og jeg skulle henvende meg til min mobiloperatør, altså Telenor.
Jeg anskaffet den franske telefonen for å unngå skyhøye roamingkostnader når jeg er i Frankrike. Nå som i alle fall Telenor har fri roaming, har jeg tenkt at jeg kanskje ikke trenger denne franske telefonen lenge. Nå har jeg innsett at jeg får beholde den noen år tid.
Denne gangen visste jeg hvor jeg var og at jeg var på rett vei. Men det er frustrerende når det begynner å bli sent, man er i områder hvor hotelltettheten ikek er særlig stor. Da er det frustrerende når man ser slike skilt, ringer det nummeret som står og får en telefonsvarer som sier at de ikke lenger tar imot enkeltgjester, og opplyser om en e-postadresse hvis man skal bestille for en gruppe. Det jeg fant av telefonnumre ledet ikke til noe. Det var bare å sykle videre, til det som så ut til å være et litt større sted. Utenfor et hotell traff jeg en familie på sykkeltur. De kunne fortelle at det ikke var flere rom ledig, og at de hadde fått det siste. Han sjekket om det kanskje kunne være plass til en enkelperson, selv om de fikk det siste rommet med pass til en familie. Det var det ikke. Det var et hotell til i byen. Min nye sykkelvenn var vennlig og ringte til dette hotellet. Jeg blir ikke lenger skremt ved tanken på å ringe, og risikere at de svarer på fransk i andre enden. Men når en ekte franskmann tar på seg oppgaven, er risikoen for misforståelser mindre. De hadde et rom, så jeg hadde sikret meg et sted for natten.
Et minus ved stedet var at de ikke hadde øl. Det smaker veldig godt etter en lang sykkeltur. Jeg liker ikke søtt drikke, Og man blir lei av å drikke vann. Det går nok med en 5-6 liter vann om dagen. Da smaker det godt med noe annet enn vann når man har parkert sykkelen. Men det var en restaurant ved siden av, så det løste seg.
I dag ble jeg ganske sår i baken. Det er ikke noe bilde for å illustrere akkurat det. Jeg mente at jeg hadde smurt meg etter alle kunstens regler, med det som Dag Otto Lauritzen kalte “ballekrem”, og som Johan Kaggestad kalte rumpekrem. I den sveitsiske sykkelbutikken hvor jeg supplerte beholdningen, kalte de det sittekrem Men Chamois er visst det egentlige navnet.Men nå får jeg se om Assos’ Skin Repair gel er noe tess. Compeed stick fungerer godt for å hindre gnagsår i hendene.
På restauranten hvor jeg spiste, var det en kvasifilosofisk franskmann, nærmest en karikatur av en franskmann som holdt en lang enetale om Artre, om sin kommende Vernissage, om hans kone som var lam, og mye annet. De to damene ved bordet kom ikke til orde i det hele tatt.
Jeg håper at jeg snart finner et vaskeri. Jeg har ikke brukt alt jeg har med av klær ennå. Men det som er brukt begynner å bli ganske velbrukt og skriker etter å bli vasket. Da jeg var i Antwerpen i fjor, fant jeg et sted med den geniale kombinasjonen bar/restaurant/vaskeri. Her kunne man sitte og spise eller ta en øl mens man ventet på at vasken skulle bli ferdig.
- ViaRhona - dag 1: 18. juni -- til Zürich
- ViaRhona dag 2: 19. juni. Togdag
- ViaRhona dag 3: 20. juni. En route!
- ViaRhôna dag 4: 21. juni, til Montreux
- ViaRhona dag 5, 22. juni: Dagen derpå
- ViaRhons dag 6: 23. juni - La France
- ViaRhona dag 7: 24. juni -- langs Rhônen
- ViaRhona dag 8, 25. juni. Til Lyon.
- ViaRhona dag 9: 26. juni. Lyon til Valence
- ViaRhona dag 10: 27. juni - sur le pont
- ViaRhona dag 11. 28. juni - Fremme!