ViaRhona dag 10, 27. juni: Sur le Pont

Jeg lek­te med tan­ken på om jeg skul­le prø­ve å syk­le helt “hjem” i dag. Det vil­le vært langt, len­ger enn jeg noen gang har syk­let i løpet av en dag. 193 km, sa Goog­le. Men Goog­le plan­la kank­sje for mer effek­tiv syk­ling enn på tur­vei­er. Stort sett har til­rette­leg­gin­gen vært utmer­ket. ViaR­ho­na er åpen­bart mer desig­net for folk som tar en kor­te­re tur, f.eks. med famil­li­en, og ikke for sli­ke som meg som har ambi­sjo­ner om å syk­le hele ruten. Det er ikke noe galt i det. Men det betyr at det ar lagt inn gans­ke man­ge omvei­er for at man skal kun­ne syk­le på hyg­ge­li­ge vei­er. Det er ikke noe galt i det hel­ler. Men jeg blir til tider litt frust­rert etter å ha syk­let en sløy­fe, og å opp­da­ge at jeg er til­ba­ke nes­ten der jeg star­tet,

I fjor syk­let jeg blant annet fra Bre­men til Ham­burg. Jeg syk­let etter en rute laget med Stra­va, og ikke langs pre­de­fi­ner­te syk­kel­ru­ter. Jeg hus­ker godt at i et kryss sa skil­tet at det var 144 km til Ham­burg, mens det etter min Stra­va­ge­ne­rer­te rute var 114 km til Ham­burg. Kan­skje er det noe slikt jeg har blitt utsatt for her også, lan­ge og lite effek­ti­ve ruter. Det er ikke noe galt i det hel­ler, når opp­leg­get fak­tisk har vært å syk­le ViaR­ho­na.

Som nevnt sa Goog­le at det vil­le være 193 km å syk­le fra Valen­ce og “hjem” til La Gran­de Mot­te. Jeg end­te i Avig­non. Jeg end­te med å syk­le 162,4 km, som fak­tisk er det lengs­te jeg noen gang har syk­let i løpet av en dag, om jeg skal tro Stra­va. Men det er defi­ni­tivt mye mer enn 30 km igjen til La Gran­de Mot­te. Had­de det bare vært 30 km til, da had­de jeg ikke stop­pet, men syk­let hjem.

_20160628_004805

Star­ten på dagen var god. Det var fint vær, sol og ikke alt­for varmt. Det var vind fra nord, hvil­ket betød at jeg stort sett had­de med­vind. Skil­tin­gen var ikke så vel­dig tyde­lig. Men her fulg­te jeg skil­ter “Vers ViaR­ho­na”, alt­så en skil­tet vei til ViaR­hoa, og ikke selve ViaR­ho­na. Da skal man hel­ler være for­nøyd med at de fak­tisk had­de skil­tet til den­ne, og ikke kla­ge over hvor­dan skil­tin­gen var gjen­nom­ført.

Jeg nevn­te i går noe om over­svøm­mel­ser. Når syk­kel­vei­en går rett bak flom­ver­net, som her, er det ikke over­ras­ken­de at den kan bli over­svømt.

20160627104509

Nett­si­de­ne til ViaR­ho­na sier at ikke alle strek­ni­ge­ne er fer­di­ge, og det er minst fer­dig sør for Valen­ce. Noen av strek­nin­ge­ne var mar­ket som mid­ler­ti­di­ge, Da jeg kom til en tra­sé mer­ket som mid­ler­ti­dig, sving­te jeg inn på den. Den begyn­te bra, med en gans­ke slak og grei stig­ning. Men jeg syn­tes etter­hvert at vi var kom­met litt vel langt vekk fra elven, og høyt opp. Det­te var et klart eksem­pel på at man had­de prio­ri­tert idyll og roli­ge vei­er, frem­for frem­kom­me­lig­het. Her var det sto­re og tll dels brat­te omvei­er for å unn­gå noen kor­te strek­nin­ger på tra­fik­kert vei. To damer som jeg syk­let for­bi, ga klart uttrykk for at de mis­lik­te det­te. Hun ene had­de gått av syk­ke­len og tril­let, mens den and­re ven­tet litt høy­ere oppe i bak­ken.

Vi viss­te jo ikke noe om hvor lang den­ne mid­ler­ti­dig­he­ten skul­le være. På et punkt bestem­te jeg meg fo rå la idyll være idyll, og sving­te ut på en tra­fik­kert vei. Jeg kom ut på den­ne nær top­pen, da det mest gjen­sto å kjø­re ned til elven. Her var det fine, ikke vel­dig brat­te bak­ker, men rela­tivt sla­ke svin­ger. Det var en slik bak­ke hvor man bare kun­ne slip­pe opp og tril­le ned­vo­er i ca 50 km/t, med fin ryt­me gjen­nom svin­ge­ne. Slik bak­ker liker jeg. Men frem­for bare å føl­ge elven, had­de vi blitt sendt ut på denen omvei­en.

_20160628_004921

Og ikke minst ga den en stig­ning opp til drøyt 260 meter, i tid­vis gans­ke brat­te bak­ker. De kun­ne jeg godt a vært for­uten. Had­de jeg vist hvor­dan den­ne mid­ler­ti­di­ge trasé­en er, had­de jeg fort­satt rett fram på tra­fik­kert vei.

_20160628_011323

Jeg kom til et kryss hvor det var skil­tet syk­kel­vei rett fram til Oran­ge langs høyre­bred­den, og i alle fall et syk­kel­skilt til Mon­tè­li­mar til venst­re over elven. Jeg had­de tenkt meg over til Mon­tè­li­mar, som er en av de byene i områ­det som jeg ikke har vært i tid­li­ge­re, og det var på tide å spi­se lunsj. Jeg vil­le ikke gjen­ta for­ri­ge dags tab­be, som gjor­de at det ble mer en (for meg) tid­lig mid­dag enn en vel­dig sen lunsj.

Jeg nevn­te vind fra nord inn­led­nings­vis. De gan­ge­ne jeg krys­set Rhô­nen fikk jeg den fra siden, og den var så kraf­tig at det var ube­ha­ge­lig å syk­le, Med kraf­tig side­vin er det eks­tra skum­melt når man pas­se­res av sto­re biler. Man kom­pen­se­rer for vin­den ved å sty­re litt mot den, Når man hav­ner i le av en stor, pas­se­ren­de bil, føles det som om man blir truk­ket mot bilen for­di det ikke len­ger er noe vind som man sty­rer mot. I ste­det sty­rer man mot den pas­se­ren­de bilen.

Bro­en krys­set litt syd for Mon­tè­li­mar, så jeg måt­te syk­le mot nord for å kom­me inn til sen­trum. Da fikk jeg vin­den imot, og kjen­te at jeg ikke had­de kom­met langt om det had­de vært slik mot­vind hele vei­en.

Mon­tè­li­mar var pyn­tet til at 14, etap­pe i Tour de Fran­ce star­ter der 16. juli. Jeg var litt over­ras­ket over at de had­de utst­ryt syk­lis­ten i gul trøye med rygg­sekk. Og selv om det kan være mye knall og fall i spur­te­ne, tror jeg ikke de får ryt­te­re med ambi­sjo­ner om å vin­ne grønn trøye til å bru­ke den­ne type hjelm.

20160627132930

20160627132956

Etap­pen går nord­over fra Mon­té­li­mar, litt len­ger øst enn der jeg syk­let, slik at de får litt mer kupert ter­reng. Den er 201 km lang. Om de får en til­sva­ren­de vind fra nord som jeg had­de, kan det bli inter­es­sant.

Ten­ker man vin, og det kla­rer ikke jeg å la være å ten­ke på når jeg er i et vin­om­rå­de som Rhô­ne­da­len. Rhô­ne deles gjer­ne inn i den nord­lig og den syd­li­ge delen. Det nord­lig Rhô­ne avslut­tes ved Val­n­ce. Mon­tè­li­mar er den nord­li­ge  avslut­nin­gen på den syd­li­ge delen av Rhô­ne. I områ­det rundt Valen­ce er det mer frukt­dyr­king enn vin­pro­duk­sjon.

Litt syd for Mon­tè­li­mar kom­mer vi inn i det områ­det som tid­li­ge­re het Coteaux de Tra­ca­s­tin.  Men folk for­bandt nav­net Tri­cas­tin først og fremst med atom­kraft­ver­ket som lig­ger der, hvor det har vært noen pro­ble­mer med utslipp, Det er ikke de asso­sia­sjo­ne­ne man vil ha til et navn for mar­keds­fø­ring av vin. Så det har nå skif­tet navn til Grig­nan-Les Adhe­mar . Det er litt kjø­li­ge­re, jo len­ger nord man kom­mer. Grig­nan-Les Adhe­mar er det nord­ligs­te områ­det hvor man kan dyr­ke dru­en Gre­nache, en drue som vil ha mye var­me.

20160627173607

Det dyr­kes mye fers­ken og apri­ko­ser. Apri­ko­se­ne er mod­ne på den­ne tiden, fers­ken kom­mer litt sene­re.

20160627173548

Jeg sat­te kur­sen syd-syd­øst, som tok meg i ret­ning elven. Jeg håpet på å fin­ne igjen den syk­kel­vei­en som var skil­tet til Oran­ge, fra der jeg sving­te av til Monè­li­mar. Jeg fant den ikke igjen, men krys­set over til høyre­bred­den, siden det var på den siden den gikk, og nett­si­de­ne ga inn­trykk av at det var her den skul­le gå. Men den­ne strek­nin­gen var beskre­vet som ikke rea­li­sert. På den annen side har det fle­re gan­ger vist seg at pro­ble­met ikke er at syk­kel­vei­ene ikke er fer­di­ge, men at net­ti­si­de­ne ikke er opp­da­tert. Jeg fant ikke syk­kel­vei­en. Men kar­tet vis­te noen små vei­er langs elven, som godt kun­ne være der syk­kel­vei­en skul­le gå. Så jeg valg­te dem. Jeg hav­net da på en slags vin­rute.

20160627180643

Vi kan ta litt av det ele­men­tæ­re med viner fra Rhô­ne. Alle pro­du­sen­ter innen­for Rhô­ne kan sel­ge sin vin som Côte du Rhô­ne, som er den laves­te klas­si­fi­se­rin­gen i et hie­rar­ki av AOP-viner.  Men kan man sel­ge sin vin som Côte Rotie, Hermi­ta­ge eller Cha­te­auneuf-du-Pape, da sel­ger man den selv­føl­ge­lig ikke som Côte du Rhô­ne.

På nivå­et over Côte du Rhô­ne, fin­ner vi Côte du Rône Vil­la­ge. Den kan pro­du­se­res i vis­se avgren­se­de områ­der, og kra­ve­ne til pro­duk­sjo­nen blir stren­ge­re, jo høy­ere opp i hie­rar­ki­et man kom­mer.

20160627180856

Man­ge leve­rer sine dru­er til koope­ra­ti­ver. Hvis alle dru­ene har omtrent sam­me kva­li­tet, kan det være OK. Men her blir dine dru­er blan­det med nabo­ens dru­er, og vini­fiert sam­men med dem. Det sies gjer­ne at en god vin star­ter i vin­mar­ken. Pro­du­sen­ter som sat­ser på topp­kva­li­tet fra drue til vin, vini­fi­erer selv og leve­rer ikke til koope­ra­ti­ver.

Jeg syn­tes det­te var et gans­ke mor­somt navn på en vin­pro­du­sent. Natt­slot­tet til dame­ne, eller noe i den ret­ning.

20160627175031

På nivå­et over Côte du Rhone Vil­la­ge, er det noen Vil­la­ge-områ­der som kan leg­ge til kom­mune­nav­net.  Over dis­se fin­ner vi de områ­de­ne som har eget AOP. Jeg nevnt blant annet Côte Rotie og Hermi­ta­ge, og vi kan f.eks. ta med Cha­te­auneuf-du-Pape, Gigon­das, Lirac, Tavel osv. På det­te niåvet er alle like, men noen er like­re enn and­re. Hermi­ta­ge reg­nes for en langt fine­re vin enn Cro­zes-Hermi­ta­ge, som et eksem­pel.

Rhô­ne er mest kjent for sine rødvi­ner. I nord domi­ne­rer Syrah, som opp­rin­ne­lig kom­mer her­fra. Den dyr­kes i man­ge land, og kal­les gjer­ne Shi­raz uten­for Frank­ri­ke. Det er en drue som gir fast struk­tur til vinen. I den syd­li­ge delen dyr­kes mye Gre­nache, som er den domi­ne­ren­de dru­en i Cha­te­auneuf-du-Pape. Den gir blant annet fyl­de og alko­hol. I Frank­ri­ke pro­du­se­res i liten grad end­rue­vi­ner på AOP-nivå. Det kre­ves gjer­ne fle­re typer dru­er i vinen. Jeg synes en 100% Gre­nache­vin blir litt kon­tur­løs og får et visst syl­te­tøy­preg. Men sam­men med Syrah, gir den utmer­ke­de resul­ta­ter,

Selv om Rhô­ne er mest kjent for sine rødvi­ner, lager de også utmer­ke­de hvit­vi­ner. Jeg har alle­re­de nevnt Viogi­ner fra Cond­rieu. Men hvit Hermi­ta­ge og hvit Cha­te­auneuf-du-Pape kan være utmer­ket. De lages typisk med dru­ene Rous­san­ne og Mar­san­ne, som gir aro­ma­tis­ke viner med et visst kryd­der- eller urte­preg. Det sies at hvit Hermi­ta­ge og hvit Cha­te­auneuf-du-Pape enten må drik­kes unge, eller gans­ke gam­le — ikke noe midt i mel­lom. Det sies at det går en slags dvale når de er rundt to år gam­le, hvor vune­ne luk­ker seg. Så åpner de seg og får et nytt liv når de er ca ti år gam­le. Jeg har druk­ket for lite gam­mel hvit Rhô­ne­vin til å ha noen egen mening om det­te.

Jeg var kom­met så langt at jeg måt­te bestem­me meg for hvor jeg skul­le dra. Det var bare å inn­se at jeg ikke kom hjem. Og jeg kun­ne ikke dra noe len­ger hel­ler, for da vil­le jeg kom­me inn i sonen for at “når er det bare .…igjen”, og det er for dumt å ta inn på et hotell når det er så kort igjen.  Val­get sto mel­lom Oran­ge og Avig­non. Jeg var på høyre­bred­den, og både Oran­ge og Avig­non lig­ger på venstre­bred­den. Jeg måt­te alt­så krys­se elven. Fra der jeg valg­te å krys­se, var det kor­test til Oran­ge. På den annen side. Det vil­le være i feil ret­ning. Dess­uten: Jeg har vært i Oran­ge gans­ke man­ge gan­ger. Ste­det har én attrak­sjon. Det er et gam­melt, romersk tea­ter. Den bes­te måten å opp­le­ve det på, er selv­sagt ved å se en fore­stil­ling eller en kon­sert. Det er en musikk­fes­ti­val hver som­mer, og vi har pleid å rei­se dit en gang i løpet av som­mer­en for å se en ope­ra. Det får vi ikke til i år, men det kom­mer fle­re som­mere. Å sit­te i et uten­dørs amfi med 9.000 per­soner i “salen”, hvor musik­ken bærer godt uten bruk av mik­ro­fo­ner og for­ster­ke­re, et er en opp­le­vel­se.

Jeg valg­te Avig­non og la turen gjen­nom Cha­te­auneuf-du-Pape.

20160627193235

Dis­se dru­ene skal bli til Cha­te­auneuf-du-Pape vin når de blir mod­ne.

20160627193333

Cha­po­ti­er er en stor, utmer­ket pro­du­sent i Rhô­ne, som pro­du­se­rer vin man­ge ste­der, også i Cha­te­auneuf-du-Pape.

20160627193550

Cha­teau de Gar­di­ne er en utmer­ket pro­du­sent her­fra. En annen toppro­du­sent er Fami­lie Per­rin, men de så jeg ikke noe til.

20160627194149

Det­te er kan­skje en kom­bi­na­sjon som man­ge vil fin­ne inter­es­sant.

20160627195947

Men selv fore­trek­ker jeg en rød, søt des­sert­vin til sjo­ko­la­de, enten Maury (som Mas Amiel), eller Ban­juls, beg­ge fra den vest­li­ge delen av Lan­gue­doc, og laget i alle fall i alll hoved­sak på Gre­nache. Jeg kjen­ner ikke til noen sli­ke viner, pro­du­sert i Cha­te­auneuf-du-Pape. Men det er man­ge viner her­fra jeg ikke kjen­ner, så kan­skje fin­nes det også.

Jeg fort­satt mot Avig­non. Da jeg kom til ste­det Sor­gues, ble jeg møtt av det­te.

20160627200628

Dene enes­te vei­en som var skil­tet til Avig­non, var en motor­vei hvor det er for­budt å syk­le. Jeg fant en annen vei, men det tok ikke lang tid før det duk­ket opp igjen. Jeg hav­net også inne på en motor­vei et lite styk­ke. De grøn­ne skil­te­ne betyr ikke nød­ven­dig­vis at de er motor­vei. Og skil­tet som vis­te at det var motor­vei (klas­se B), kom først da jeg had­de pas­sert point of no return, omtrent som skilt som vars­ler tun­nel med syk­kel­for­bud i Nor­ge. Det var fak­tisk vans­ke­lig å fin­ne en vei hvor det var lov å syk­le inn til Avig­non når man kom fra den­ne kan­ten. Man var klemt mel­lom jern­bane­lin­jer og motor­vei, og jeg bruk­te gans­ke lang tid før jeg end­leig kom meg inn til byen. Jeg har ald­ri opp­levd noe lig­nen­de i noen annen by. Selv om det går motor­vei inn, plei­er det ikke å være vans­ke­lig å fin­ne and­re, klart skil­te­de vei­er. Jeg var mildt sagt for­ban­net. Jeg send­te en sint epost til byens myn­gig­he­ter, hvor jeg at at det­te vår dår­lig og uak­sep­ta­belt, og lur­te på om de ikke øns­ket besø­ken­de som ikke kom­mer med bil? Det bør en så trang, gam­mel by som Avig­non abso­lutt gjø­re.

Jeg føl­te ikke for å dan­se på bro­en da jeg ende­lig kom fram. På den annen side: Det har jeg gjort før.

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email