ViaRhona dag 11. 28. juni — Fremme!

Det var nok tross alt bra at jeg ikke syk­let len­ger i går. Jeg våk­net en gang sist natt med kram­pe i beg­ge leg­ge­ne. Det var nok krop­pen som ga beskjed om at det var nok. Da den had­de slup­pet taket, sov jeg len­ger enn jeg har pleid å gjø­re. Jeg skul­le jo ikke så langt, “bare” ca 85 km. Jeg mer­ker at jeg har blitt litt sprø her, når jeg ten­ker på 85 km som en kort dagsetap­pe.

Da jeg våk­net, føl­te jeg meg ikke sul­ten. Det var et dår­lig tegn. Jeg had­de ikke mat­lyst til fro­kost. Det var også et dår­lig tegn. Også det­te var vel et var­sel fra krop­pen om at det fikk hol­de. Det er ikke lurt å star­te på tom mage, selv om etap­pen ikke er av de lengs­te. Så jeg spis­te fro­kost, men det ble ikke mer enn halv­par­ten av det jeg plei­er å spi­se. Det ble en treg start, og for­men var ikke god. Jeg føl­te meg kvart­kvalm, om man kan si det slik.

Con­ti­nue read­ing ViaR­ho­na dag 11. 28. juni — Frem­me!