Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Jeg våk­net alt­for tid­lig, slik jeg har en tendens til å gjø­re. Men jeg snud­de meg rundt, og sov­net anta­ge­lig igjen. I alle fall var klok­ken blitt vel­dig mye mer da jeg så på den igjen, og da var det på tide å stå opp og få en solid fro­kost. Det ble litt sent for jeg kom av går­de, langt sene­re enn når ambi­siø­se syk­lis­ter star­ter dagen. Men jeg er ikke så ambi­siøs på det­te områ­det. Det pas­ser meg gans­ke greit å ha en rolig start på dagen.

Også i Schaff­hau­sen fant jeg det som bør fin­nes ved env­her jern­bane­sta­sjon av noen stør­rel­se: En velo­sta­tion, med sik­ker syk­kel­par­ke­ring, syk­kel­ut­leie og syk­kel­ser­vi­de.

20160730113047

Og et kart med fore­slåt­te sykkle­tu­rer i byen.

20160730113203

I dag var det ingen tog eller fer­ger. Jeg end­te til slutt, litt sene­re enn jeg had­de tenkt, i Basel. Dagens etap­pe end­te på ca 128 km, som var litt len­ger enn jeg had­de tenkt at den skul­le bli. Jeg opp­da­get at min GPS-klok­ke had­de stop­pet å logge,så det er et hull mel­lom de to kar­te­ne.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten dag 6. 30. juli: Sis­te dagen i Sveits

Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Boden­see og Lange­ar­gen er turist­ste­der. Det mer­kes blant annet på fro­kost­ti­de­ne på hotel­let. Her star­tet ikke fro­kost­ser­ve­rin­gen før 07.30. Det er tid­lig nok for meg, så det er ikke noe pro­blem. Men der man har for­ret­ninge­gjes­ter m.m., star­ter den gjer­ne tid­li­ge­re. På et av mine tid­li­ge­re hotel­ler ble jeg advart om at det var en grup­pe som had­de bestilt fro­kost mel­lom 06.00 og 06.30, og at det kun­ne bli gans­ke fullt i fro­kost­ro­memt på det tids­punk­tet. Jeg spur­te om det var en grup­pe japans­ke turis­ter, som plei­er å være svært så effek­ti­ve med å pres­se mye inn på hver dag. Men det var det ikke. Det var en grup­pe syk­lis­ter. Noen syk­lis­ter liker å star­te tid­lig. Jeg kan godt for­stå dem, men jeg fore­trek­ker en litt mer for­sik­tig start på dagen.

I dag er det Olsok, og alt­så min navne­dag. Den fei­res langs Boden­see, med en fer­ge over og til­ba­ke til Sveits.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten dag 5. 29. juli: Til­ba­ke til Sveits

Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Hvor­for skal kir­ke­ne rige med klok­ke­ne tid­lig om mor­ge­nen? Man­ge kir­ker rin­ger time­slag med klok­ke­ne. Om de gjør det hele nat­ten, vet jeg ikke, for de våk­ner jeg van­lig­vis ikke av — hel­ler ikke her hvor tre kir­ker slår time­slag. Men at en av kir­ke­ne skal set­te i gang med kraf­tig og lang­va­rig rin­ging klok­ken 6 en tors­dag mor­gen, det er det vans­ke­li­ge­re å aksep­te­re.

20160727195641

En liten avspo­ring om time­slag. Uni­ver­si­te­tet i Upp­sa­la, som er et gam­melt uni­ver­si­tet, gjør krav på å være opp­ha­vet til det aka­de­mis­ke kvar­te­ret. (Det kan godt hen­de at and­re også gjør krav på det sam­me, jeg bare refe­re­rer hva folk ved Uiver­si­te­tet i Upp­sa­la har for­talt) Stu­dent­ne had­de ikke prak­tis­ke arm­bånds­ur, smart­te­le­fo­ner eller smart­klok­ker. De bod­de på stu­dent­hjem, eller nasjo­ner som det heter i Upp­sa­la, gans­ke nær uni­ver­si­te­tet. Når kir­ke­ne slo time­slag, viss­te de at nå had­de de et kvar­ter til fore­les­ning­ne begyn­te.

Tra­di­sjo­nen var at skrev man klok­ken 12, viss­te alle at man egent­lig men­te 12.15. Jeg har blitt for­talt at for en del år til­ba­ke men­te man at det­te var en gans­ke menings­løs tra­di­sjon. Men uni­ver­si­te­te­ne i Stock­holm og Upp­sa­la skil­te lag da skul­le kvit­te seg med det aka­de­mis­ke kvar­te­ret, utan at jeg hus­ker hvem som gikk hvil­ken vei. Det ene begyn­te å angi tiden til 12.15 (slik man van­lig­vis gjør ved uni­ver­si­te­te­ne i Nor­ge), det and­re beholdt tids­an­gi­vel­sen, men gikk over til at man fak­tisk star­tet på annon­sert tids­punkt, atlså f.eks. 12.00.

Hvis poen­get med å ta toget bare had­de vært å spa­re mot­bak­ker, kun­ne jeg ha nøyd meg med å ta toget til Gais, hvor jeg måt­te byt­te tog. Opp til Gais var det bratt.Jeg opp­da­get at jeg had­de glemt å stop­pe min GPS da jeg gikk på toget (den er kor­ri­gert nå). Men den vis­te at togets stig­ning var gjen­nom­snitt­lig 10% den førs­te kilo­me­te­ren.

Men fra Gais til Appen­zell var det dels flatt, dels gikk det ned­over. Så jeg kun­ne ha tril­let lett ned­over fra Gais til Appen­zell. Men det  viss­te jeg ikke da jeg kjøp­te tog­bil­lett. Dess­uten, som jeg sa i går, jeg synes sli­ke tog er mor­som­me.

20160728122118

En utford­ring med Webcam­cacher er at webka­me­ra­et må vir­ke når man er der. Noe av pro­ble­met med sli­ke cacher, og en grunn til at man ikke len­ger til­la­ter at de opp­ret­tes, er dår­lig opp­fø­ling fra cache­ei­ere. Når kame­ra­et ikke vir­ker, noe cachei­er van­lig­vis ikke har herre­døm­me over, log­get folk med bil­de av seg selv på ste­det. Sli­ke log­ger skul­le ha vært slet­tet. Skal man log­ge en webcam­cahe som fun­net, må man ha lag­ret bil­de av seg selv fra webka­me­ra­et. Det hol­der ikke å ta en sel­fie der kame­ra­et der. når det ikke vir­ker.

Da jeg kom til Appen­zell, måt­te jeg til min sto­re skuf­fel­se kon­sta­te­re at kame­ra­et ikke vir­ket. Da jeg gikk inn på nett­si­den for kame­ra­et, stod det en beskjed om det at det vil­le være ute av drift i minst en dag. Og da var det utgjort at den­ne dagen var akku­rat den dagen jeg var der. Men helt resul­tat­løs var turen ikke. Jeg fikk en tur med et mor­somt tog og jeg fikk se Appen­zell,  Og jeg kun­ne ikke dra der­fra uten å ha fun­net minst én annen cache, Jeg had­de også fun­net og log­gen en cache ved tog­byt­te i Gais, og det ga meg cacher i to kan­to­ner hvor jeg ikke had­de noen cache fra før.

Appen­zell er en fin, liten by. Det er ikke noe ski­om­rå­de, i alle fall ikke et ski­om­rå­de som kan kon­kur­re­re med de mer kjen­te ski­om­rå­de­ne i de sveit­sis­ke alper. Det betyr at byen ikke har blitt øde­lagt av sto­re, styg­ge hotel­ler og lei­lig­hets­kom­plek­ser.

Det gam­le sen­trum er som en kli­sje av en svei­tisk alpe­by, med sveit­sik gjøku­r­ar­ki­tek­tur. Det er nes­ten som man ven­ter på det skal kom­me en gjøk ut av et vin­du og si Ko-Ko.

20160728111134

Hvis man vil ha hag­egno­mer, har de et stort utvalg her. Jeg har inn­trykk av at sveit­se­re er gla­de i hag­egno­mer. Jeg har sett gans­ke man­ge i uli­ke hager i Sveits.

20160728111454

Jeg kon­sta­ter­te at de også har et lokalt bryg­ge­ri. Men når jeg syk­ler, drik­ker jeg ikke øl, i alle fall ikke annet enn alko­hol­fritt øl, før jeg er fer­dig med dagens etap­pe. Så det ølet fikk bli usmakt.

20160728121836

Det gikk med en del tid til utfluk­ten til Appen­zell, så jeg kom egent­lig gans­ke sent i gang med dagens syk­kel­tur. Den end­te på litt i under­kant av 80 km.

_20160728_233342

Ned valg­te jeg en rute som var skil­tet til Alt­stät­ten. Det var en helt annen rute enn den jeg had­de plan­lagt, men det var helt greit.  Noe av det man har gjort man­ge ste­der i Sveits, er at når det har blitt byg­get ny vei, da er den gam­le lagt til ret­te for syk­ling. Det betyr ikke nød­ven­dig­vis at det er for­budt å kjø­re bil der. Man må bare iverk­set­te til­tak som begren­ser bil­kjø­ring, så som lav farts­gren­se, kan­skje and­re farts­be­gren­sen­de til­tak (det er van­lig­vis ikke til­strek­ke­lig å bare set­te opp skilt, de bryr ikke bilis­te­ne seg om.

20160728123055

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten, dag 4, 28. juli. Til Boden­see

Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Jeg tok mun­nen for full da jeg i går skrev at nå var det slutt på tog for en stund.

Det ble en gans­ke sen start på dagen. Det var en lang dag i går, og det ble sent før jeg var i seng. Selv om jeg våk­net tid­lig, unød­ven­dig tid­lig om jeg skal være ærlig, så føl­te jeg ingen trang til å stå opp. Jeg ble lig­gen­de en stund i håp om å sove litt til, men jeg tror ikke jeg sov­net. Una­sett ble det en sen fro­kost.

Det var ikke til­fel­dig at jeg had­de valgt Chur, og der­for var det litt synd at jeg had­de sett så lite av den. Hotel­let mitt var uten­for sen­trum, og det var greit nok. Jeg måt­te gå inn til sen­trum i går for å fin­ne en res­tau­rant som fort­satt ser­ver­te mat da jeg had­de fått dusjet og var klar for en sen mid­dag. Men mye var det ikke jeg fikk sett av sen­trum. Jeg etter­lot baga­sjen på hotel­let, og dro ut på lokal syk­kel­tur.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten. Dag 3, 27. juli: Til­bake­tog gir mer tog

Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

I dag var i alle fall fore­lø­pig sis­te trans­port­strek­ning med tog. Rik­tig­nok var førs­te halv­del av dagen på tog, men så ble det syk­kel.

_20160727_095526

I Sveits skal man reser­ver plass for syk­kel på Inter­City tog. Da jeg opp­da­get at førs­te strek­ning, Bern — Brig var et Inter­City tog, for­søk­te jeg å reser­ve­re. Men på nett­si­de­ne sto det at man ikke kun­ne reser­ve­re plass for syk­kel på det toget. Det var en uklar og tve­ty­dig mel­ding. Det kun­ne bety at man på det­te kun­ne ta med syk­ke­len, og håpe at man fant plass til den der det var satt av plass til syk­ler. Eller det kun­ne bety at alle syk­kel­plas­se­ne var bort­be­stilt. Jeg tok sjan­sen på det førs­te, syk­let til sta­sjo­nen og sat­te syk­ke­len på toget. Det var i alle fall ingen som spur­te om jeg had­de reser­vert og tru­et med å kas­te meg av. Jeg kom til Brig med syk­ke­len. Men jeg had­de sjek­ket at det var mulig å rei­se en annen vei en snau time sene­re, på tog som ikke var Inter­City tog.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten. 26. juli. En syk­kel­tu­rist krys­ser sitt spor

Rhinruten: On the rail again

Tour de Fran­ce er over, og det er på tide å set­te kur­sen hjem­over. Også den­ne gan­gen går turen hjem del­vis med syk­kel. Jeg skif­ter en vokal fra turen ned­over, og skal nå syk­le langs Rhi­nen, i ste­det for Rhô­nen. Beg­ge elve­ne star­ter i De Sveit­sis­ke alper, og det er ikke mer enn ca tre mil mel­lom utgangs­punk­te­ne for dem. Ander­matt kan være et greit utgangs­punkt for beg­ge ture­ne, om man øns­ker å klat­re opp til og over hen­holds­vis Fur­ka­pas­set og Obe­ralp­pass. Jeg vel­ger å ta toget opp.

20160619131219

Elve­ne ren­ner i hver sin ret­ning. I mor­gen tar jeg toget til Obe­ralp­pass, hvor Rhi­nen begyn­ner. Eller den begyn­ner der oppe et sted. Man­ge bek­ker og små elver ren­ner sam­men til det som etter­hvert blir til Rhi­nen. Rhin­ru­ten er Euro­Ve­lo rute 15, og i Sveits er det nasjo­nal syk­kel­rute nr 2. I noen land øns­ker man syk­kel­tu­ris­ter vel­kom­men og leg­ger til ret­te for at man skal kun­ne syk­le. Nor­ge har mye å lære.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten: On the rail again

Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Hel­dig­vis var det ingen alvor­li­ge velt i går. For Chris Froo­me og Sky var det, ikke over­ras­ken­de, kon­troll, kon­torll og kon­troll. Den som har impo­nert meg mest i årets tour er Peter Sagan. Tre etappe­sei­ere og suve­ren ledel­se om den grøn­ne poeng­trøy­en. Det er like­vel hans arbeids­mo­ral og inn­sats for laget som får meg til å trek­ke han fram i dag. På 17. etap­pe ons­dag kjør­te han knall­hardt for å hjel­pe lag­ka­me­rat Rafal Maj­ka til klatre­trøy­en, som han klar­te. I går kjør­te han like hardt i et heder­lig for­søk på å hjel­pe en annen lag­ka­me­rat, Roman Kreu­zi­ger til pall­plass. Det lyk­tes ikke helt, men det ble en plass blant topp 10. Alber­to Con­ta­dor brøt til­d­lig. Like­vel sit­ter Tinkoff igjen med poeng­trøy­en og klatre­trøy­en, og en blant de ti bes­te sam­men­lagt. Peter Sagan har mye av æren for lagets resul­ta­ter. Det er ikke ofte man ser den grøn­ne trøy­en i front på har­de fjell­e­tap­per, som hardt arbei­den­de hjelpe­ryt­ter for and­re på laget. Peter Sagan har blitt valgt til super­com­ba­tif i årets Tour de Fran­ce, som er vel for­tjent.

<edit>Interessant artik­kel i The Guar­di­an om lag­ar­bei­det i Sky: “Team Sky show power of the pack is key to Tour de Fran­ce domi­nan­ce”.</edit>

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2016 — 21. etap­pe. Fina­le: Chan­til­ly — Paris Champs-Élysé­es

Les Vins du Tour de France 2016 — 20. etappe. Megève — Morzine-Avoriaz

I dag skal alt som ikke alt er avgjort, skal avgjø­res. Søn­da­gens etap­pe er para­de og spur­ter­nes kamp om å vin­ne på Champs Éllysé­es. Chris Froo­me vin­ner, om han unn­går alvor­lig uhell. Ingen kan fra­ta Peter Sagan den grøn­ne trøy­en, så han tren­ger bare å kom­me seg tli mål i Paris. Rafal Maj­ka synes å ha et solid grep om klatre­trøy­en, uten at jeg har reg­net på om noen i alle fall i teori­en kan true den. Louis Mein­tjes tok et halvt minutt på Adam Yates på gårs­da­gens etap­pe. Så Adam Yates ledel­se på ca to minut­ter i kam­pen om den hvi­te ung­doms­trøye, er nok ikke betryg­gen­de. Det skil­ler ca tre og et halvt minutt mel­lom and­re og tien­de mann i sam­men­dra­get, så kam­pen om pall­plas­se­ne er fort­satt gans­ke åpen.

I går var det dra­maitkk med fle­re velt og en del ryt­te­re som måt­te bry­te på grunn av ska­der. I dag kan det bli mer av det sam­me. Etap­pen i dag er omtrent like kort, eller lang, alt etter som man ser det, som i går. Det er omtrent like mye opp og ned Men i dag er det ikke avslut­ning på topp, men etter en ned­kjø­ring fra den sis­te top­pen. Vær­mel­din­gen sier at være vil bli omtrent som i går. Hvis vei­en er våt og glatt, og det står om en pall­plass, da kan den site utfor­kjø­rin­gen ned til Morzi­ne bli far­lig.

TdF2016_20Det­te er hel­ler ikke et vin­om­rå­de, mer enn det vi har vært i de sis­te dage­ne. Og når sant skal sies, så har vi egent­lig vært i det sam­me områ­de. Men som jeg har sagt noen gan­ger, hen­der det vi fin­ner vin nede i dale­ne.

Når ryt­ter­ne kom­mer ned i dalen etter den førs­te av de to første­ka­te­go­risti­nin­ge­ne, og begyn­ner klatrnin­gen mot den nes­te, syk­ler de gjen­nom Côte d’Arve. Arve er den elven som ren­ner gjen­nom dalen, og ut i Lac Leman litt øst for Gene­ve.

Côte d’Arve er en syd­vendt skrå­ning som får mykje lys og mykje var­me, og som gjør det mulig å dyr­ke vin akku­rat her. Det pro­du­se­res mest mus­se­ren­de vin, bl.a. med den loka­le dru­en Grin­get, sam­men med la mon­deu­se blan­che, la gros­se rous­set­te og le bon blanc. Det bes­te områ­det er Ayze. Kar­tet over dagens etap­pe er ikke detal­jert nok til at jeg kan se om den går gjen­nom det­te områ­det eller ikke. Men de er i alle fall ikke langt borte. Den mus­se­ren­de vinen her­fra kal­les ofte champag­ne savoy­ard, med det er selv­føl­ge­lig ikke en beteg­nel­sen pro­du­sen­te­ne får lov til å bru­ke. I områ­det lages også noe van­lig hvit­vin. Men pro­duk­sjo­nen er liten.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2016 — 19. etappe. Albertville — Saint-Gervais Mont Blanc

En ny makt­de­mon­stra­sjon av Chris Froo­me. Han har et sterkt lag. Men på tempo­etap­pen er han ale­ne.

Nå er det Alpe­ne og fjell. Det er en høy­ka­te­go­ri, to første­ka­te­go­ri­er og en andre­ka­te­go­ri, med avslut­ning på top­pen av en første­ka­te­go­ri. Vi vil se angrep i dag, men det vil nok være de som lig­ger bak Chris Froo­me som angri­per hver­and­re, og Chris Froo­me vil kon­trol­le­re det hele.

Det er en rela­tivt kort etap­pe, 146 km. Med mye som står på spill kan det bli mye action og høy fart, noe som kan gi pro­ble­mer for noen av de sprin­ter­ne som fort­satt er med. Tid­gren­sen kan bli gans­ke kan­pp på sli­ke etap­per.

TdF2016_19

Vin er ikke det førs­te vi teker på når det gjel­der Alpe­ne. Men litt drik­ke skal vi kla­re å fin­ne, også langs den­ne etap­pen. Dagens etap­pe star­ter i Albert­vil­le, og går der­fra mot nord­vest, inn i fjel­le­ne. Ryt­ter­ne star­ter med en ikke klas­si­fi­sert stig­ning opp til Col­let de Tamié, på 960 meter. Det er egent­lig litt over­ras­ken­de at den­ne stig­nin­gen ikke er klas­si­fi­sert. Ut fra pro­fi­len ser den ut til å være hard nok til at den kan for­tje­ne en klas­si­fi­se­ring, f.eks. and­re kate­go­ri. Men jeg har ikke vært der, og vet ikke hvor­dan den er i vir­ke­lig­he­ten.

Vi kan ikke føl­ge syk­lis­te­ne opp i fjel­le­ne om vi skal fin­ne vin. Vi må rei­se ned­over dalen Val­lée du Gré­sivau­dan, i ret­ning syd­vest. Her fin­ner vi en del vin, som for­trinns­vis dyr­kes i de syd­vend­te skrå­nin­ge­ne på dalens nord­side.

Vi skal den­ne gan­gen ha vin fra områ­det Savoie. Men vi er bare inn­om en liten del av Savoie.

20160624111016

Kar­tet neden­for viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alber­vil­le er vide­re opp­over dalen mot høy­re.

I en artik­kel om Savoie i det frans­ke vin­bla­det La Revue du Vins de Fran­ce skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligs­te områ­de­ne å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus. Det er fire AOP-områ­der, 23  crus og 23 drue­sor­ter. Pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god og de bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge.

Vi kom­mer først inn i vin­om­rå­det Com­be de Savoie. Som så man­ge vin­om­rå­der i fjel­le­ne er også det­te en syd­vendt skrå­ning (eller kan­skje hel­ler syd-øst) som får mye sol og der­med gir grunn­lag for vin­pro­duk­sjon. Fort­set­ter man litt len­ger ned dalen kom­mer man til Clu­se de Cham­bé­ry.

I Com­be de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deu­se. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges.

Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i er klas­si­fi­sert som Rous­set­te de Savoie og Vin de Savoie. Rous­set­te er en hvit drue og Rou­set­te de Savoie kan, som Vin de Savoie, pro­du­se­res i alle klas­si­fi­ser­te områ­der i Savoie — om jeg har for­stått det rett. Det er fire crus som kan set­te kom­mune­nav­net etter hoved­be­teg­nel­sen, som vi så kom­mer til. Det førs­te er Saint-Jean-de-la-Por­te. Her lages i hoved­sak rødvin på Mon­deu­se. Det nes­te er Cru­et, hvor det lages hvit­vin på Jaquè­re, Char­don­nay og Rous­set­te. Men det lages også rødvin på Mon­deu­se og Gamay. Vi kom­mer så til Arbin, som synes å være det bes­te rødvins­om­rå­det. Igjen er det Mon­deu­se som domi­ne­rer. Det sis­te er Mon­tme­li­an. Her dyr­kes noe Jaquè­re og Rous­set­te, men urbai­se­rin­gen har spist seg inn på det områ­det.

For­set­ter vi vide­re ned­over dalen og drei­er nord­over, kom­mer vi til Clu­se de Cham­bé­ry. Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen. Den førs­te vinen jeg smak­te fra Savoie, var en Chig­nin. Den ga vir­ke­lig asso­sia­sjo­ner til friskt fjell.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å set­te tal­le­ne i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Pro­duk­sjo­nen er liten, og det mes­te drik­kes lokalt — ikke minst av turis­ter. Jeg har druk­ket mer hvit en rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er under­vur­dert. Prøv den om du får en mulig­het.

Siden mål­byen heter Saint-Ger­vais de Mont Blanc, og etap­pen beskri­ves som rundt Mont Blanc, tar jeg med litt øl til slutt. Bras­se­rie Mont Blanc har eksis­tert i 180 år. Når man bryg­ger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som beteg­nes Sais­son, som i alle fall bryg­ges av fle­re bel­gis­ke bryg­ge­ri­er, var et øl man bryg­get på vår­en mens det ennå var kjø­lig nok til å bryg­ge øl, og som skul­le ha hold­bar­het så det kun­ne opp­be­va­res til man kun­ne gjen­opp­ta bryg­gin­gen på høs­ten. Her, ved foten av Mont Blanc, bruk­te man tid­li­ge­re is fra fjel­le­ne for å hol­de brygge­kjel­ler­ne kjø­li­ge.

WIMG_9071_DxOBryg­ge­ri­et lig­ger i Cham­be­ry. Men van­net som ølet bryg­ges på kom­mer fra fjel­le­ne. Vi kan star­te med deres La Blon­de. Som nav­net sier er det et blon­de øl, et lyst, over­gjæ­ret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrus­smak, og ga meg asso­sia­sjo­ner til mark­jord­bær. Førs­te gang jeg drakk det lik­te jeg det vel­dig godt, uten at jeg har noen kla­re smaks­min­ner. Etter nes­te møte ble jeg noe mer for­be­hol­den. Per­son­lig synes jeg ølet tip­per litt for mye over i det søte, og det kun­ne hatt litt mer bit­ter­het.

WIMG_9091_DxODe har vide­re en La Rous­se. Det­te er et kobb­er­far­get øl med litt smak av kara­mell og frukt. Det­te er et øl jeg liker.

Deres La Blan­che er et lyst hvete­øl. Jeg synes det er et friskt og godt biè­re blan­che. Men jeg må sam­ti­dig inn­røm­me at den­ne ølty­pen ikke er mitt favo­ritt­øl.

WIMG_0426_DxODe bryg­ger også to mer spe­si­el­le øl: La Vio­let­te og La Ver­te.

La Vio­let­te er i utgangs­punk­tet en blon­de, men den er smak­satt med tytte­bær og fio­ler. Jeg må vel inn­røm­me at den­ne ikke hav­net blant min­ne favo­rit­ter. Det har frut­smak, men ikke den frisk­het man fin­ner f.eks. hos Linde­manns lam­bic-øl med eple eller bringe­bær — som beg­ge er gode som­mer­drik­ker, selv om de ikke sma­ker så vel­dig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et gans­ke spe­si­elt drik­ke er deres La Ver­te (den grøn­ne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sik­ker på hvor­dan det er laget. Førs­te gang jeg fant det i en butikk­hyl­le, syn­tes jeg det vir­ket så sært at det bare måt­te sma­kes. Et grønt øl! Nå kan det nok dis­ku­te­res om det­te er øl eller om det er noe annet. Men det spil­ler ikke så stor rol­le.

Når jeg kjø­per under­lig drik­ke som jeg ikke vet noe om, er jeg for­be­redt på at det kan være mer “inter­es­sant” enn godt, og det har hendt at jeg har helt ut meste­par­ten av flas­ken etter å ha smakt på inn­hol­det. Sam­ti­dig har jeg lært meg at man bør gi slikt drik­ke to sjan­ser. Førs­te gang man sma­ker det, har man en for­vent­ning om at det i alle fall skal min­ne om hvor­dan øl van­lig­vis sma­ker. Når det ikke gjør det, blir man skuf­fet. Så må man null­stil­le seg, og sma­ke det uten for­vent­nin­ger om at det skal sma­ke øl. Det er en frisk, kull­syre- og alko­hol­hol­dig urte­drikk. Det­te er av de mer­ke­li­ge øl som jeg fak­tisk har kjøpt på nytt fle­re gan­ger, etter at jeg førs­te gang kjøp­te det av ren nys­gjer­rig­het. Men jeg fore­trek­ker mer tra­di­sjo­nelt øl.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2016 — 18. etappe. Sallanches — Megève

Fort­satt har ingen klart å set­te inn et ordent­lig angrep mot Chris Froo­me og hans hjel­pe­re i Sky. Hasn tid­li­ge­re, tro­fas­te hjel­per Richie Por­te gjor­de et for­søk mot slut­ten. Chris Froo­me var den enes­te som fulg­te. Nai­ro Quin­ta­na og Bauke Molle­ma tap­te rundt et halv­mi­nutt. Det ser ut til at det bare er uhell som kan fra­ta Chris Froo­me sie­ren i år.

Vi er til­ba­ke i Frank­ri­ke, med noe som er gans­ke uvan­lig i Tour de Fran­ce: En bakke­tem­po. Den er 17 km. For å ha noe å sam­men­lig­ne med, så jeg på resul­ta­te­ne fra 15. etap­pe i årets Giro d’Italia, som var en 10 km bakke­tem­po. Dif­fe­ran­sen mel­lom de 10 førs­te var et drøyt minutt. Kan­skje kan vi se for oss at dif­fe­ran­se­ne blir omtrent det dob­belte på dagens etap­pe. Det er i alle fall tid å tje­ne og tid å tape her, for de som har noen form for ambi­i­sjo­ner i sam­men­dra­get. Men noen vil prø­ve seg på etappe­sei­er. Tom Dumou­lin er et navn som duk­ker opp i mitt hode. For de fles­te ryt­ter­ne vil det nok bare være et spørs­mål om å gjen­nom­føre innen­for tids­gren­sen og bru­ke minst mulig ener­gi. Som eksem­pel liger Peter Sagen ca 2 timer og 28 minut­ter etter Chris Froo­me. Han sam­ler poeng, tiden betyr ikke noe. Om han skul­le tape ytter­li­ge­re noen minut­ter på dagens etap­pe, så spil­ler det ingen rol­le.

TdF2016_18Jeg må star­te med å gå til­ba­ke til gårs­da­gen. Det var mer vin­ran­ker enn hva jeg had­de ven­tet å se under ned­kjø­rin­gen fra Col des Mos­ses til Aig­le. Her måt­te jeg gå til­ba­ke og under­sø­ke litt mer, hjul­pet av kom­men­ta­rer på Fransk TV. Ryt­ter­ne kom ned i dalen der den har åpnet seg opp mot Lac Leman, og hvor det er vin­om­rå­der i kan­to­net Vaud. Det­te er områ­det Chab­lais, som har en egen AOC-klas­si­fi­se­ring. Sta­tu­sen for den sveit­sis­ke vink­las­si­fi­se­rin­gen er noe uklar for meg, så jeg er litt usik­ker på hva AOC-klas­si­fi­se­rin­gen inne­bæ­rer her. Siden områ­det lig­ger i en dal i nord-syd ret­ning, omgitt av høye fjell, får Chab­lais rela­tivt lite sol, som gir en vin med gans­ke høy syre.

Til dagens etap­pe er det svært vans­ke­lig å fin­ne vin. Vi er i den delen av De frans­ke alper hvor det pro­du­se­res minst vin. I fjel­le­ne pro­du­se­res det van­lig­vis ikke vin. Vi fin­ner noen gan­ger vin i syd­vend­te skrå­nin­ger nede i dale­ne. Men her fin­ner vi ikke stort at av det hel­ler.

Hvis vi er vel­vil­li­ge, kan vi lete etter den IGP-klas­si­fi­ser­te Vin des Allob­ro­ges. Ordet allob­ro­ges er visst­nok gal­lisk, og skal bety “de som kom­mer fra et annet sted”. Det pro­du­se­res fle­re typer vin, men er rek­ke for­skjel­li­ge dru­er. Den sies å være fruk­tig og tørr, men et inn­slag av urter i sma­ken.

Det er omtrent så mye jeg har klart å fin­ne. Skal man fin­ne ut mer, må man anta­ge­lig­vis på opp­da­gel­ses­rei­se i områ­det. Vi kan leg­ge til at vin pro­du­sert i eller i nær­he­ten av turist­om­rå­der, stort sett drik­kes lokalt av lokal­be­folk­nin­gen og turis­ter. Lite sel­ges ut av områ­det.

Med så lite vin i glas­set, kan vi kan­skje ta litt musikk. En sang­tit­tel som duk­ket opp i mitt hode da jeg tenk­te på hvor­dan Sky-laget syk­ler i årets Tour, er “Ghost Riders in the Sky”. Den mest kjen­te inn­spil­lin­gen er anta­ge­lig med John­ny Cash fra 1979. Men jeg har valgt å hen­te inn ori­gi­nal­inn­spi­lin­gen med Burl Ives fra 1949. The Ghost Riders har nok ikke mye med syk­kel å gjø­re. Det er de vi i Nor­ge kal­ler Åsgårds­rei­en.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.