Frankrike, Sykkelsport, Vin, Øl

Les Vins du Tour de France 2016 — 2. etappe. Saint-Lô — Cherbourg-en-Cotentin

Leave a comment

Vi er fortsatt på vestkysten i Normandie, departementet Manche. I Frankrike kalles det vi kaller “Den engelske kanal” for La Manche. Det ville være helt utenkelig at franskmenn skulle kalle et sjøområde rett utenfor Frankrikes kyst for noe slikt som “Den engelske kanal”.

Mark Cavendish er i rute, og starter i gult. Men jeg tror ikke han får beholde den etter dagens etappe. I dag er et avslutning i motbakke. Ikke en vikrelig klatring, men for hard for de fleste typiske spirntere. Jeg vil også tro at det kan bli noen tidsdifferenser i dag.

TdF_2016_02

Vi starter med en øl, også i dag. Brasserie Eldorado ligger i Cherbourg. Det ser ut til å være en bryggeripub. Men jeg har ikke mye informasjon om dette.

Normandie er kjent for sin epleproduksjon. En del av den brukes til å produsere cider, en gjæret eplesaft. Jeg har kjøpt cider noen ganger tidligere når Touren har vært i dette området. Men etter å ha gitt cideren flere sjanser, må jeg bare konkludere med at cider ikke er min favorittdrikk. Men gi den en sjanse, selv om jeg ikke er særlig glad i den.

En del gjæret eplesaft destilleres til eplebrennevin, og det mest kjente eplebrennevinet er Calvados. Calvados er eplebrennevin laget i Calvados. Det deler skjebne med produkter som Champagne og Cognac, ved at mange bruker dem som generiske betegnelser. Men det er stedsegne produkter med opprinnelsesgaranti og kan bare produseres i nærmere angitte områder. I dag er det derfor tid for litt brennevin. Jeg er ingen stor brennevinsdrikker, men jeg setter pris på et glass Calvados en gang i blant. Men jeg drikker ikke brennevin om dagen, så det er noe som, i alle fall for meg, må vente til etter at etappen er avsluttet.

Kartet viser produksjonsområdene for Calvados.

Epler er ikke epler. Det dyrkes mer enn 200 ulike sorter i området, og det er ikke uvanlig at en calvadosprodusent bruker over 100 spesifiserte epletyper i sin produksjon. De kan være søte, syrlige eller bitre. Det kan vi også ha i bakhodet når vi skal smake hvitvin. Man refererer ofte til eplearoma, men det kan være så mangt. Det er forskjell mellom grønne epler som Granny Smith, hvis aroma vi ofte kan finne i Riesling, og gule epler som Golden, som vi kan finne i hvitvin laget på druen Chenin Blanc. Men det var et sidespor.

Det er tre ulike AOP-områder i Calvados. AOP calvados er den største, omfatter også underappellasjonene, om jeg har forstått det rett. De to andre er AOP calvados Pays d’Auge og AOP calvados Domfrontais.

Deler av dagens etappe går i området for AOP Calvados.

I AOP calvados Pays d’Auge er kravene strengere enn i AOP calvados. Det er blant annet krav om dobbel destillering i alembic pot stills, mens man i AOP calvados kan ha mer industriell destillasjon i singel kolonne.

I Domfrontais er det lang tradisjon for pæredyrking. AOP calvados Domfrontais skal inneholde minst 30% pære og den skal lagres i minst tre år på eikefat. Det sies å gi en speisielt fruktig calvados. Men jeg har ikke smakt denne og kan derfor ikke uttale meg om den.

Calvados skal lagres i minst to år på eikefat før den tappes og selges. Men ofte lagres den mye lenger. Mye calvados er blend fra flere årganger og sikkert flere produsenter. Hvis det angis alder skal det være alderen på den yngste calvadosen som angis. Man kan også bruke andre betegnelser som refererer til alder. Dette er:

  • “Fine”, “Trois étoiles ***”, “Trois pommes”— minst to år gammel.
  • “Vieux”, “Réserve”— minst tre år gammel.
  • “V.O.” “VO”, “Vieille Réserve”, “V.S.O.P.” “VSOP”— minst fire år gammel.
  • “Extra”, “X.O.” “XO”, “Napoléon”, “Hors d’Age” “Age Inconnu”— minst seks år gammel, men ofte mye eldre.

Fruktsmaken er mer fremtredende i en yngre calvados, mens en som har blitt lagret lenge får mer preg av en gammel brandy.

Man får også “singel” calvados. I spesielt gode år selges den med årgang.

Det lages mye eplebrennevin i verden. I Norge produseres eplebrennevin i Hardanger og i Lier (i tillegg er det sikkert en del uregistrert produksjon andre steder). Men dette er eplebrennevin, ikke Calvados.

En annen spesialitet er Pommeau. Dette er en drikk som lages ved at man blander eplejuice og Calvados. Den blandes til en alkoholstyrke på 17%. Den lagres så på eikefat i ca 30 måneder. Den drikkes som aperitif, til ost og til dessert. Man startet produksjon av dette en gang på 1970-tallet, inspirert av Pineau des Charentes, som er en blanding av cognac og druesaft. Kommersialisering av drikken startet i 1981. I 1991 fikk den AOP-status.

Mens vi er inne på epler: Man bør alltid kunne servere noe alkoholfritt til de som av en eller annen grunn ikke ønsker å drikke alkohol, og de bør få noe annet enn skummende sukkervann med kunstige smakstilsetninger. I Norge må vi lære oss å akseptere at mange ganske enkelt ikke ønsker å drikke alkohol. Man trenger ikke noen spesiell grunn for ikke å ville ha alkohol, som at man kjører, at man er gravid eller noe annet. Respekter folks valg!

I de senere år har det kommet mange gode epleprodukter. Jeg vil ikke her fremheve noen spesielle. Men sjekk dem ut. De kan være et utmerket alternativ til vin når man ikke vil ha alkohol.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.