Frankrike, Languedoc, Sykkelsport, Vin

Les Vins du Tour de France 2016 — 11. etappe. Carcassonne — Montpellier

Leave a comment

Touren har vært innom Montpellier omtrent hvert annet år. Etappen er flat, og det pleier å ende med et spurtoppgjør. Går det etter planen, sykler jeg inn til Montpellier for å se på avslutningen.

TdF2016_11Vi skal gjennom Languedoc, det området i verden hvor det produseres mest vin. Her er det ikke noe problem å finne vin. Problemet blir å velge ut hvilke viner som skal tas med. Languedoc er “mitt” område i Frankrike, og når jeg er i området drikker jeg selvsagt vin herfra.

Vi starter i borgbyen Carcassonne, som er et av de stedene man må besøke om man er i området. Carcassonne er strategisk plassert der passasjen mellom Atlanterhavet og Middelhavet er på det smaleste. Her kunne man kreve toll på varer som passerte. Det var vel datidens form for bompenger.

WIMG_1110_RAW_DxO

Men vi holder oss til vin, selv om det er veldig mange muligheter for avsporing. Ut fra Carcassonne går etappen mot nordøst.

Etappen følger forkastningen mot Montagne Noir, som er den sydvestlige utløperen av Massif Central. Vi kommer inn i vinområdet Minervois. Det er et  ca 60 km langt og 20 km bredt, sydvendt amfi, og strekker seg fra Carcassonne  i vest omtrent til Nabonne i øst. Det ligger mellom 50 og ca 350 meter over havet. Det er først og fremst et rødvinsområde, men det produseres også noe hvitvin.

Området er delt inn i seks underområder, i tillegg til det egne området Minervois-La Liverne. Det første området vi kommer inn i etter å ha forlatt Carcassonne er Le Clamoux. Dette ligger ganske lavt, får mye sol og har et klart middelhavspreg. Her dyrkes det særlig Grenache og Carignan.

Litt lenger inn mot fjellet (Montagne Noir) er Les Côtes Noire. Etappen går for en del mellom Le Clamoux og Les Côtes Noir. Området drar fordel av å ligge høyt, og er også preget av atlanterhavsluften som kommer inn mellom Massif Central og Pyreneene. Jordsmonnet er preget av skifer. De dominerende druene er Syrah og Grenache, men her dyrkes også de hvite druene Marsanne og Rousanne.

Herfra kommer vi over i Minervois-La Liverne. Dette ligger i hjertet av Minervois, i det området som kalles Le Petit Causse, ved foten av Montagne Noir.  Det dyrkes særlig Carignan, men også Grenache, Mourvèdre og Syrah. Vinene er elegante, med et klart middelhavspreg. Det produseres også noe hvitvin, på Bourboulenc, Marsanne, Roussanne og Grenache blanc.

Lenger øst ligger Le Causse. Causse er betegnelsen på kalkplatåene som er vanlige i denne regionen. Her dyrkes særlig Grenache, Carignan og Syrah. Men det er også området for Muscat-de-Saint-Jean de Minervois. Det er en søt vin. Vinmarkene her ligger høyere enn de fleste andre dyrkingsområdene for Muscat. Det gir lenger modningstid, og dermed en mer kompleks smak.

Landbyen Minerve, regnes for en av Frankrikes vakreste landsbyer. Den ligger på en klippe der to elver renner sammen. Besøk den om du er på de kanter. I Tour de France utgaven av det franske sykkelmagasinet Vélo Magazine har de spurt syklisten Clément Koretzky, som er fra regionen, om hvor han ville ha valgt å stå dersom han var tilskuer. Hans svar; Minerve.

SIMG_3586_DxO_1

De to lavereliggende  områdene i Minervois, L’Argent Double og Les Serres, er vi ikke innom, så de hopper vi over denne gangen.

Det finnes ikke noen offisiell klassifisering av produsenter eller vinmarker innenfor AOP og AOP-village klassifiseringene i Languedoc. Men mange har forsøkt å sette opp ulike “Grand Crus” lister.  La Revue du Vin de France har forsøkt seg med en inndeling i første, andre og tredje crus, hadde de Minerveprodusenten Domaine Jean-Baptiste Senat blant produsentene i tredje crus. De har tidligere fremhevet L’Oustal Blanc i en lignende kåring, og fremhevet da særlig deres hvitvin Prima Donna.

SIMG_3825_DxO_1

Fra Minervois fortsetter vi inn i Saint-Chinian.

Rytterne passerer på veien til venstre, like etter den andre og siste kategoriserte stigningen (fjerde kategori). Bildet er tatt i midten av april. Vinrankene i Saint Chinian har nok vokst en god del til i dag.

SIMG_3833_DxO_1

La Revue du Vin de France fremhever Domaine Yannick Pelletier i sin kåring av Grand crus fra 2011. Når de dlere inn i tre crus, plasserer Mas Champart i andre crus. Andre produsenter som fremheves er Domaine Boire La Vitarelle, Domaine les Éminades og Domaine Canet-Valette.

Yannick Pelletier representerer noe av det som gjør Languedoc så interessant. Etter å ha studert vin ved universitetet, kjøpte han som 29-åring et titalls hektar vinmark, og leverte sin første vin som 30-åring. Unge, ambisiøse folk kan fortsatt kjøpe vinmark til en overkommelig pris, og leverer godt resultat. Yannick Pelletier er ikke den eneste med et slikt resultat, men ikke mange klarer å nå det nivået han har nådd.

Utsikt over byen Saint-Chinian.

SIMG_3838_DxO_1

Etter Saint Chinian setter rytterne kursen mot kysten. Vi legger inn neste drikkepause ved Pezenas, der det er en mellomsprint.

Pezenas er komedieforfatteren Molières by. Molière var født i Paris. Men han reiste med den liten teatertroppen ” l’Illustre Théâtre” i Languedoc, og i Pzeneas ble han godt mottatt, og hvor han og teatertroppen ble lenge. Bildet under er fra Molières teater i Pezanas.

SIMG_2783_DxO

Men vi skal ikke dvele lenge ved teater, i alle fall ikke når det er så mye vin å velge blant.

I sin kåring av Les Grandes Crus du Languedoc fra 2011, fremhever La Revue du Vin de France fire produsenter fra Pézenas:

  • Domaine la Garance
  • Domaine les Aurelles. I inndelingen i tre gands crus, plasserer La Revue du Vin de France disse i andre cru.
  • Prieuré Saint-Jean de Béban.
  • Domaine le Conete des Floris Carbonifère

Rytterne fortsetter gjennom Montagnac. Her finner vi produsenten Paul Mas. Det er en stor produsent som har vinmarker mange steder i Languedoc, også i Pezanas, som vi nettopp var innom. I tillegg til viner under navnet Paul Mas, produserer de også vinserien Arrogant Frog. De produserer også vin i Costieres de Nîmes, som vi kommer til i morgen. Jeg tar med Paul Mas fordi de produserer et bredt utvalg av utmerket vin i flere distrikter i Languedoc, og fordi jeg hadde gleden av å møte eieren Jean-Claude Mas under en winemakers dinner hos Bølge og Moi i Oslo for ikke lenge siden, hvor vi fikk smake mange av deres viner.

SIMG_3422_DxO

Selv om problemet i dette området er et luksusproblem av typen det er alt for mye vin, hva skal vi velge bort, så tar jeg likevel en liten avstikker, ca 7 km mot nordøst. Der finner vi Domaine Peyre Rose. De er klassifisert i andre crus i La Revue du Vin de France’ klassifisering. Dette er en av ganske mange vingårder i regionen som drives av en kvinne. De vinproduserende damene har laget sin egen forening, Vinifilles, altså vinjentene.

Men ikke alle vinjentene er medlemmer, blant annet ikke Marlène Soria, som driver Domaine Peyre Rose. I tillegg til at de lager utmerket vin, gjør historien bak Domaine Peyre Rose at jeg gjerne vil ha det med. Marlène Soria var eiendomsmegler, og hadde eiendommen til salgs for en klient. Hun likte eiendommen godt, og det endte med at hun kjøpte den selv. Hun startet med vinproduksjon nærmest på hobbybasis, til familie og venner. Men ryktene om hennes utmerkede vin spredte seg. Hun forlot eiendomsbransjen, og gikk over til vinproduksjon på heltid. Hennes viner er med på nesten alle kåringer jeg har sett over de beste rødvinene fra Languedoc (jeg har aldri sett noen hvitviner eller rosévner fra Peyre Rose). Dessverre er Domaine Peyre Rose en produsent som vanligvis ikke tar imot besøkende. De står ganske høyt oppe på listen over vinprodusenter jeg har lyst til å besøke.

Tilbake til dagens etappe. Rytterne fortsetter forbi Abbaye de Valmagne. Dette er et kloster fra 1257, og om jeg har forstått det rett er klosteret fortsatt i virksomhet. Men det som interesserer oss er at det i denne bygningen,  klassifisert som historisk monument, produseres det vin, det brygges øl og det er en restaurant. Det er i det tatt mange grunner til å ta en stopp her.

Vi er nå bare 35 km fra mål. Etappene inn til Montpellier har ofte endt med et spurtoppgjør, og nå er tiden så absolutt inne for at spurterne og deres lag må finne sine posisjoner i feltet. I Montpellier går vinmarkene omtrent til bygrensen. Vinmarkene ligger i gangavstand fra målområdet.

Vi kommer inn i området Gres de Montpellier, som omkranser Montpellier. Det betyr noe slikt som Montpelliers grus. Det er et område som ligger lavt, og hvor det kan bli ganske varmt. Men som samtidig nyter godt av litt kjølende luft fra havet. Den siste strekningen før mål, før vi kommer inn i litt urbaniserte områder, er underområdet Saint-Georges d’Orques. Jeg er ikke helt sikker på hva navnet betyr. Men det får meg alltid til å tenke på Orkene i Ringenes herre, og på orken til Oda Rygh.

Jeg avslutter her med det bilde noen av de siste vinmarkene rytterne vil passere får de går i mål. Her ligger det et stort kaffebrenneri plassert i eller rett ved siden av vinmarken. Vin og kaffe, det kan være godt når man endelig er i mål.

SIMG_4360_DxO

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.