Frankrike, Languedoc, Sykkelsport, Vin

Les Vins du Tour de France 2016 — 12. etappe. Montpellier — Mont Ventoux

Leave a comment

Den som hadde satset penger på at dagens etappe skulle bli et spurtoppgjør mellom Chris Froome og Peter Sagan, ville ha fått høye odds.

SIMG_7354_DxO

Chris Froom har i år vist seg som en komplett rytter. Vi visste at han kan klatre. Vi vet også at han kan kjøre gode tempetapper. I år har han også vist at han kan vinne nedover, og at han kan spurte. Nå tror jeg at mange av sammenlagtrytterne er bedre spurtere enn vi får inntrykk av. Men de sykler for å finne touren, ikke for å vinne etapper. Og da er det liten grunn til å løpe den risikoen det er å kaste seg inn i en massespurt. Hvordan de andre lagene kunne la et brudd med Chris Froome og Peter Sagan, hver med to hjelperyttere, få gå 15 km før mål, det er for meg uforståelig. De hadde kanksje ikke noe å svare med?

Så til dagens etappe. Dette er årets 14. julietappe, altså etappen på Frankrikes nasjonaldag. Det er den etappen alle franskmenn ønsker å vinne. Jeg har tenkt at vi vil kunne se Thibaut Pinot i angrep her. Nå vet vi at det ikke blir noen avslutning på Mont Ventoux. Det er meldt for mye vind. Ikke ville det bare blitt veldig hardt å sykle Mont Ventoux i kraftig motvind. Arrangørene ville også få problemer med det tekniske. Målgang blir ved Chalet Renard, omtrent der rytterne kommer ut av skogen. Dag Otto Lauritzen sa at etter hans vurdering er den første delen av Mont Ventoux den hardeste. Men klatringen blir nå 6 km kortere, og da blir den mindre hard. De som for flere dager siden har parkert bobilene sine langs bakken oppover mot Mont Ventoux, kommer nok til å bli skuffet.

TdF2016_12bbI Montpellier ligger vinmarkene helt inntil byen, så vi kan ta med vin fra start. Og vi finner ny vin helt til rytterne starter på selve klatringen opp mot Mont Ventoux.

Selv om ruten ut av byen ikke passerer rett forbi dette, starter jeg med Château Flaugergues. Det ligger helt inne til byen. Er man ikke altfor redd for å gå litt, vil jeg si at det ligger i gangavstand fra sentrum, og i alle fall i grei avstand med bysykkel. Eller man kan ta trikk no 1 til kjøpesenteret Odysseum, og derfra er det kort vei.

Chateau_de_flaugergues

De har en fin beliggenhet, en flott hage og god vin. Trenger man flere grunner til å besøke stedet?

Vi er fortsatt i Gres de Montpellier, som vi var i i går. Innenfor dette har vi området Mejanelle øst for Montpellier. Noen av vinene fra Château de Flaugergues er AOP Mejanelle.

Etappen fortsetter i retning Sommieres. På veien dit går etappen et sted mellom Saint-Drézery og Saint-Christol. Strengt tatt ser det ut som om den går gjennom Saint-Christol, men jeg tar med begge.

I Saint-Drézery ligger en av mine favoritter: Château Puech Haut. De har god vin, og det er et veldig hyggelig sted å besøke. Hva mer kan man håpe på hos en vinprodusent? Historien til Château Puech-Haut ligner på historien til mange andre gode produsenter i Languedoc: Entreprenørskap. Gérard Bru hadde bakgrunn fra forretninger. Etter at hans selskap var kjøpt av et større selskap, kjøpte han dette området. Det var da ingen vinproduksjon, men han var overbevist om at det var et område godt egnet for vinproduksjon, noe han fikk rett i.

Deres hovedprodukt er rødvin, og Languedoc er først og fremst er rødvinsområde. Men denne gangen vil jeg ta for meg litt hvitvin. Det var gjennom deres hvitvin jeg først oppdaget Château Puech Haut. Sannsynligvis fikk jeg den anbefalt på en restaurant, men jeg husker ikke mitt første møte med den vinen. Uansett: Den falt i smak, og den var litt annerledes enn mye av den andre hvitvinen vi drakk.

Deres hvitviner er for en stor del laget på druene Roussanne og Marsanne, som er to aromatiske druer som gir en tilsvarende aromatisk vin. Det er druer som brukes ganske mye i hvitvin i Languedoc og i Rhône.  Jeg liker slik aromatisk hvitvin. Prøv noen hvitviner laget med disse druene, som en avveksling fra Riesling, Chadonnay, Sauvignon Blanc og alle de vanlige hvitvinsdruene.

Château Puech Haut har to hovedserier vin: Prestige og Tête de Belier. Tête de Belier er det værhodet som er vinens symbol, et hode i kalkstein som ble funnet i åkeren da denne ble opparbeidet. Av disse er Tête de Belier den beste (og dyreste). I tillegg produserer de noen andre viner.

Saint-Christol ligger syd for dagens etappe. Det er et steinete område, som også nyter godt av avkjølende vinder fra havet. Det produseres særlig rødvin av Mourvèdre.

Jeg er tilhenger av at man alltid skal servere vann, med eller uten bobler, til vin. Man drikker vin for smaken, vann for tørsten. I dag bør det bli vann med bobler, nærmere bestemt Perrier. Ikke lenge etter at rytterne har passert Somières, kommer de gjennom Vergèze, hvor Perriers kilde, og dermed også tapperi, befinner seg.

Omtrent her kommer vi inn i vinomrrådet Costières de Nîmes. Det ligger i overgangen mellom Languedoc og Rhône. Det er litt uklart hvor man skal plassere denne, hører den hjemme i Languedoc eller i Rhône? Noen steder, som i vinatlaset Grand Atlas des Vignoble de France, er den plassert under Languedoc, mens vinmonopolet har plassert området under Rhône. Spoler vi tiden en del år tilbake, hadde Languedoc et ganske dårlig rykte som vinområde. En gang var det fortjent. Det var et område hvor kvantitet var viktigere enn kvalitet. Rhône hadde en bedre klang hos det vindrikkende publikum. Kanskje ville man frigjøre seg fra det dårlige ryktet som Languedoc hadde, og heller komme inn under Rhône paraplyen?

Mye har forandret seg siden den gang. Languedoc har utviklet seg veldig mye, og her produseres det vin av meget godt kvalitet, fortsatt til en relativt rimelig pris. Dessverre bidrar en del vinskribenter til å opprettholde ryktet om Languedoc som et område bare for uinteressant billigvin. Skal jeg være ærlig, tror jeg det skyldes at de på grunn av områdets tidligere dårlige renomme, ikke har tatt seg bryet med å sette seg inn i hvordan det er i dag. Languedoc er Frankrikes mest dynamiske vinregion, og er i rivende utvikling. Som jeg nevnte i går, var jeg for en tid siden på en winemaker’s dinner med eieren av Domaines Paul Mas, Jean-Claude Mas. De produserer vin flere steder, i AOC Languedoc, og i Costieres de Nîmes. Vi fikk blant annet servert en utmerket Costieres de Nîmes. Jeg spurte ham om han mente at Costiere de Nîmes er Languedoc eller Rhône. Uten betenkningstid ga han et klart svar: Det er Languedoc.

Men på sine bannere, sier produsentene helt klart: Vallée du Rhône.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Før jeg forlater dette helt.

Vi kan holde oss til vinen, og den er den samme enten man kaller den Languedoc eller Rhône. Men plasseringen har en viss praktisk betydning når vi skal lete etter vinen eller informasjon om den. Uansett er det en vin produsert i overgangssonen mellom Languedoc og Rhône. Viner herfra kan ikke selges som Côte du Rhône, så på denne måten er det ikke likestilt med andre Rhône appelasjoner. Jeg leste et sed, jeg har glemt hvor, at Rhône er beskyttet av Aplpillene mot vind fra havet. Alpillene er et fjell eller en åsrygg som går øst-vest syd i Rhône.

converted PNM file

Om jeg skal være ærlig, skjønner jeg ikke helt poenget med akkurat dette. I det sydlige Rhône kan det være varmt, nesten for varmt. En litt nedkjølende vind fra havet vil bare gjøre godt, og skulle ikke være noe å beskytte seg mot. Jeg vil tro at det heller er vinområder syd for Alpillene som beskytes mot den kalde Mistralvinden fra nord, som kommer gjennom Rhônedalen, særlig om vinteren og våren. På denne tiden er vind fra havet tempererende. Costiére de Nîmes er uansett ikke beskyttet av Alpillene, men får avkjølende vind fra havet.

Etappen går gjennom Beaucaire og krysser derfra Rhônen over til Tarascon.

SIMG_6429_DxO

Etter at vi også har krysset elven Durance, relativt kort tid etter mellomsprinten, kommer vi til vindistriktet Luberon. Her produseres det mye rødvin med Middelhavspreg. Men det er også et av områdene i Rhône hvor det produseres ganske mye hvitvin, på druene Grenache blanc, Clairette, Vermentino og Rousanne.

Herfra dreier vi nordover til Ventoux, ved foten av Mont Ventoux. 85% av produksjonen er rødvin, men det produseres også noe rosé og litt hvitvin som omtales som “hemmelig”. For litt mer informasjon, se Decanter travel guide: Ventoux. Jeg synes at Ventoux bør være dagens vin.

Skjønt, det er 14. juli, som tilsier at vinen bør være Champagne.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.