Store etapperitt vinnes i fjellene og på tempoetapper. Det er bare her man kan vinne nok tid til at det gir utslag av betydning. Med uhell kan man tape dem på alle etapper. Som Adam Yates sa etter gårsdagens etappe: “If you have a bad day, you can loose minutes.”
Men over til Dagens etappe. Det er en småkupert etappe på østsiden av Rhônedalen.
Mistralvinden blåser fortsatt i Rhônedalen. Det kan bli en utfordring i dag. Jeg syklet ned Rhônedalen for ca tre uker siden. Jeg fulgte i hovedsak ruten ViaRhona, som følger elven lenger vest enn dagens etappe. Jeg syklet Lyon — Valence og Valence — Avignon. Da var det også vind. Men jeg syklet sørover, og da hadde jeg vinden som medvind — eller “gode bein” som medvind gjerne oversettes til. Jeg vekslet mellom å sykle på høyre og venstrebredden av Rhônen. Jeg ville innom dagens startby, da det var en av byene i området som jeg ikke hadde besøkt før. Det ble bare en kort visitt for lunsj. Da jeg krysset Rhônen for å komme fra høyrebredden over på venstrebredden for å komme til Montélimar, var sidevinden ubehagelig kraftig. En sykkel som er lastet med 15 kg bagasje er litt vanskeligere å håndtere i kraftig sidevind enn en sykkel uten bagasje. Da jeg skulle inn til Montélimar, måtte jeg sykle et stykke nordover mot vinden. Det var tungt. Hvis rytterne får Mistralen imot, kan det bli en tung etappe. Og det vil være vanskeligere for et brudd å komme seg løs.
Vi skal gjennom den nordre delen av Rhônedalen. Etappen går litt øst for vinmarkene. Men ikke lenger unna enn at vi kan holde oss i disse vinmarkene. Startbyen Montélimar regnes som den nordlige avslutningen av det sydlige Rhône. Da jeg var i byen for knapt tre uker siden, hadde de allerede begynt å forberede seg til Tour de France festen. Jeg var litt overrasket ove rat de hadde utstyrt syklisten i gul trøye med ryggsekk.
Helt korrekt er det likevel ikke at Montélimar er den nordligste delen. Områdene ved Saint-Julien en Saint-Alban og Livron-sur-Drôme på hver sin side av Rhônen der elven Drôme renner ut i Rhônen regnes også til Côte-du-Rhône. Men det er små områder. Men jeg minner om den hvitvinen fra Ardeche, som jeg nevnte i går, som produseres på høyrebredden, omtrent på høyde med Montélimar.
Først når vi kommer til Valence, kommer vi igjen inn i klassifiserte vinområder. Men de fleste klassifiserte vinområdene ligger på høyrebredden, mens dagens etappe går et stykke inne i landet på venstrebredden. Jeg minner om det jeg skrev i går om at Rhônedalen er en riftdal, og at geologien er ulike på høyre og venstrebredden. Det er på Massif Central siden vi finner interssant vin.
Vi kan ta vinområdene i den nordre delen av Rhône. Vi starter ved Valence. Her finner vi lengst syd Saint-Péray. Her lages det hvitvin og (hvit) musserende vin, på druene marsanne og roussanne. Den musserende vinen lages med tradisjonell meteode, altså med annengang gjæring på flaske. Jeg tar igjen med en video fra KulTour, hvor de besøker Domaine Tunnel i Saint-Péray.
LItt lenger nord kommer vi til Cornas. Det er et område hvor det kun produseres rødvin, med 100% Syrah. Vanligvis kan det ikke lages endrueviner i disse klassifiserte områdene, så Cornas representerer et unntak.
På høyrebredden kommer vi så til Saint-Joseph. Rødvinen lages med Syrah som hoveddruen, som skal utgjøre minst 90% av vinen. Det er tillatt med inntil 10% marsanne og roussanne (hvite druer) i vinen. Hvitvin lages med marsanne og roussane. Marsanne utgjør omtrent 95% av de hvite druene.
På venstrebredden finner vi her Hermitage og Crozes-Hermitage. Hermitage, som skal ha minst 85% syrah, regnes som en maskulin vin. Den er kraftig, tanninrik og kan (og bør) lagres ganske lenge.
Hermitage omkranses av Crozes-Hermitage. Hermitage og Crozes-Hermigate ligger ved byen Tain-Hermitage, hvor vi også finner ganske eksklusive sjokoladeprodusenten ValRhona.
Det er interessant at de enenste klassifiserte vinområdene på Rhônens venstrebredd i dette området er Hermitage og Crozes-Hermitage. Dette er områder som geologisk hører til høyrebredden, men en forkastning har gjort elven går vest for området, og dermed har plassert det på venstrebredden.
Fortsetter vi nordover på høyrebredden, kommer vi inn i et område hvor Saint-Joseph og Condrieu overlapper, før det bare blir Condrieu.
I Condrieu produseres det kun hvitvin, av viognier. Jeg tar også med Château-Grillet, som er Frankrikes nest-minste appellasjon, i den nordre delen av Condrieu. Viognier er her på sitt beste, og viner laget av denne druen på sitt dyreste. Jeg liker viner av viognier til hvitt kjøtt. Men den anbefales også til kald og grillet hvit fisk, samt asiatisk mat.
Helt i nord, på høyde med Vienne, finner vi Côte-Rôtie. Her produseres det rødvin baset på Syrah, som skal utgjøre minst 80% av vinen.
Les vins du Tour de France 2016
- Det bør bli mye interessant vin til Tour de France 2016
- Innledning
- 1. etappe: Mont-Saint-Michel / Utah Beach Sainte-Marie-du-Mont
- 2. etappe: Saint-Lô -- Cherbourg-en-Cotentin
- 3. etappe: Granville -- Angers
- 4. etappe: Saumur -- Limoges
- 5. etappe. Limoges -- Le Lioran
- 6. etappe. Arpajon-sur-Cère -- Montauban
- 7. etappe. l’Isle-Jourdain — Lac de Payolle
- 8. etappe. Pau -- Bagnères-de-Luchon
- 9. etappe. Vielha val d'Aran -- Andorra Arcalis
- 10. etappe. Escaldes Endorgany -- Revel
- 11. etappe. Carcassonne -- Montpellier
- 12. etappe. Montpellier -- Mont Ventoux
- 13. etappe. Bourg-Saint-Andéol — La Caverne du Pont-d’Arc
- 14. etappe. Montélimar — Villars-les-Dombes Parc des Oiseaux
- 15. etappe. Bourg-en-Bresse — Culoz
- 16. etappe. Moirans-en-Montagne — Berne
- 17. etappe. Bern — Finhaut-Emosson
- 18. etappe. Sallanches — Megève
- 19. etappe. Albertville — Saint-Gervais Mont Blanc
- 20. etappe. Megève — Morzine-Avoriaz'
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.