Les Vins du Tour de France 2016 — 15. etappe. Bourg-en-Bresse — Culoz

Mark Caven­dish er vir­ke­lig til­ba­ke. I mot­vind har han nok en viss for­del av at han er så liten. Han kan lig­ge helt i le bak and­re syk­lis­ter, og fan­ger hel­ler ikke så mye vind når han går ut til siden. Mar­cel Kit­tel var sur.  Men han skif­tet lin­je vel så mye som Mark Caven­dish, så han had­de ikke noe å kla­ge over. Og som van­lig er Peter Sagan der oppe og sam­ler poeng.

Men i dag er det ikke mye å hen­te for sprin­ter­ne. Det­te er en etap­pe for fjell­gei­ter. Men noen bør for­sø­ke å angri­pe Chris Froo­me.

TdF2016_15I dag kan vi star­te med å vel­ge mat. Etap­pen star­ter i Bres­se, som er kjent for sin kyl­ling. Bres­se-kyl­lin­gen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens bes­te. Så dagens hoved­rett kan gjer­ne være kyl­ling.

Frank­ri­ke har en lang tra­di­sjon for kva­li­tets­ten­king når det gjel­der mat. Bres­se-kyl­ling fôres ikke opp på impor­tert, bra­si­li­ansk soya. Det er stren­ge krav til fôr, til plass, osv. Slikt gir resul­ta­ter. I Nor­ge ten­ker man ikke slik. Man prø­ver å lure folk til å tro at man har kva­li­tet bare for­di den er norsk — men den går i alle fall ikke jeg på. Jeg har spist mye fransk mat av langt bed­re kva­li­tet enn den vi er vant med å få i Nor­ge. Det betyr ikke at all fransk mat har topp­kva­li­tet. Men det er et utvalg som gir meg som for­bru­ker mulig­het til å vel­ge hva jeg vil ha og hva jeg vil beta­le for. Hel­dig­vis har det kom­met noen kva­li­tets­le­ve­ran­dø­rer av kyl­ling i Nor­ge også. De kos­ter mer. Kva­li­tet kos­ter. Men det gir oss som for­bru­ke­re et valg, og vi er ikke hevist til å vel­ge mel­lom stan­dar­di­sert sam­virke­pro­dukt og stan­dar­di­sert sam­virke­pro­dukt.

Vi er i den syd­li­ge enden av Juramas­si­vet. Men skal vi fin­ne Jura-vin, må vi litt len­ger nord. Så den vinen åpner vi ikke i år. Bort­sett fra når man er oppe og besø­ker noen top­per, går hele etap­pen gjen­nom det gans­ke ukjen­te vin­om­rå­det Bugey, mel­lom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klas­si­fi­ka­sjon i 2011. Bugey har ofte et geo­gra­fisk navn etter Bugey. Start­byen Bourg-en-Bres­se lig­ger rett uten­for det øvers­te, venst­re hjør­net.  Mål­byen Culoz lig­ger ute til høy­re, omtrent der den grøn­ne mar­ke­rin­gen slut­ter omtrent midt på.

Bugey

Vi kan star­te med de vinen som bare  Bugey, om som kan pro­du­se­res i hele områ­det. Her pro­du­se­res hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé mus­se­ren­de og pereln­de vin.

Hvit­vi­nen skal lages med mini­mum 70% char­don­nay. I til­legg kan man bru­ke dru­ene alli­goté, altes­se, jacquè­re, mon­deu­se blan­che og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mon­deu­se noire og pinot noir.

Rosé­vin skal ha til sam­men minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kri­te­ri­ene at gamay skal være hvit juice, hvil­ket må bety at det ikke skal være skall­kon­takt med den­ne dru­en. Det betyr at all far­gen må kom­me fra piont noir. I til­legg kan man ha mon­deu­se noire, pinot gris og poul­sard. Jeg kjen­ner ikke pro­ses­sen som benyt­tes ved pro­duk­sjon av den­ne  den­ne vinen.

Hvit mus­se­ren­de skal ha til sam­men minst 70% av char­don­nay, jacquè­re og molet­te. I til­legg kan man ha ali­goté, altes­se, gamay noir (hvit juice), mon­deu­se blan­che, mon­deu­se noire, pinot gris, pinot noir og poul­sard.

Mus­se­ren­de og per­len­de vin skal lages med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke, og den skal lig­ge minst ni måe­der på gjær­res­te­ne (sur lie).

Som nevnt kan man også noen ste­der set­te til et geo­gra­fisk navn etter Bugey.  Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i, er Bugey-Cer­don. Hvis jeg har for­ståt det­te rett, noe jeg ikke garan­te­rer, så fører et kjø­lig kli­ma og lan­ge vin­tre til at gjæ­rin­gen stop­per, og annen­gangs­gjæ­rin­gen skjer på vår­en uten at vinen tap­pes om. Vinen skal mer­kes “Met­hode Ancest­ra­le”. Det er en alko­hol­svak mus­se­ren­de vin.

For de and­re geo­gra­fis­ke områ­de­ne gjel­der først og fremst noe stren­ge­re krav når det gjel­der dru­er, med fær­re til­lat­te til­leggs­dru­er.

I områ­det Rous­set­te du Bugey lages hvit­vin på dru­en Altes­se, eller Rous­set­te som den kal­les lokalt. Det­te er en drue jeg sær­lig for­bin­der med Savoie, og områ­det for den­ne i Bugey er områ­det som gren­ser mot Savoie.

Det er ikke lett å fin­ne vin fra Bugey uten­for områ­det, og om jeg skal være ærlig er det hel­ler ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Char­don­nay, Gamay og Pinot Noir, det er dru­er som dyr­kes man­ge ste­der og som gir bed­re vin and­re ste­der. Når dis­se er hoved­dru­ene, får ikke vinen en stedegen karak­ter. Rous­set­te du Bugey kan har mer sær­preg. Men jeg må erkjen­ne at den har jeg ikke smakt. Men Rous­set­te pro­du­sert i Savoie er en god og inter­es­sant vin.

Jeg var i det­te områ­det for noen uker siden, da jeg syk­let langs Rhô­nen. Mål­byen Culoz had­de alle­re­de pyn­tet seg til fes­ten. Alle­re­de der vei­en tar av inn mot byen ble vi min­net om hva som skul­le skje.

20160624125609

På vei­en inn mot byen hed­ret man gam­le syk­kel­hel­ter.

20160624130012

Etap­pen er inn­om Culoz to gan­ger. Først når de kom­mer ned fra Grand Colom­bier, og skal pas­se­re mål­lin­jen for førs­te gang.

20160624130606

Her skal åpen­bart mål­gan­gen være.

20160624130747

Res­tau­ran­ten hvor jeg spis­te lunsj var stol­te av at Nai­ro Quin­ta­na had­de spist der.

20160624142440

Så får vi se om det har gitt ham noe eks­tra opp til Grand Colom­bier.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email