Les Vins du Tour de France 2016 — 16. etappe. Moirans-en-Montagne — Berne

Dagens etap­pe star­ter i Frank­ri­ke og ender i Sveits. At en colom­bia­ner vin­ner når de skal over le Grand Colom­bier er vel bare som det skal være. Men fort­satt har vi ikke sett noen seriø­se angrep på Chris Froo­me.

I dag er det spur­ter­nes sis­te mulig­het før Paris. Men dagens etap­pe sti­ger ca 50 meter fra det er to til det er en kilo­me­ter. Det er ikke vel­dig hard, men det er en drøy kilo­me­ter med ca 5% stig­ning. Det kan bli hardt for noen av spur­ter­ne på slut­ten av en etap­pe på 209 km. Kan­skje er det en avslut­ning som kan pas­se Alex­an­der Kristoff, Edvalg Boa­sson Hagen og Peter Sagan. Og nav­net Greg van Aver­ma­et duk­ker igjen opp i mitt hode. Dess­uten syk­ler Fabi­an Can­cel­la­ra hjem. Kan­skje hjem­leng­sel gir ham litt eks­tra fart?

TdF2016_16Vi star­ter i Jura, før vi kom­mer inn i den sveit­sis­ke regio­nen Neuchà­tel. Vin­om­rå­de­ne i Jura lig­ger i de vest­vend­te skrå­nin­ge­ne. Dagens etap­pe går len­ger øst. Ryt­ter­ne er nær­mest vin­om­rå­de­ne når de pas­se­rer Pont-du-Navoy etter ca 35 km, like før etap­pen begy­nen­ner å sti­ge (en ikke-kate­go­ri­sert stig­ning). Da er man mind­re enn 10  km fra vin­om­rå­de­ne.

Jeg skrev i går at vi ikke vil­le åpne noen flas­ker Jura-vin i år. Jeg var nok litt for rask der. Etter å ha sett nær­me­re på dagens etap­pe, ser jeg at vi er nær nok til å kun­ne ta med litt av den­ne vinen.

Vin­om­rå­det Jura strek­ker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Kart av DalG­obboM¿!i? , CC BY-SA 3.0.

Jura

Etap­pen er nær­mest omtrent midt på. Man kan pro­du­se­re Côte du Jura og Cré­mant du Jura i hele områ­det. Men det er også egne klas­si­fi­ser­te under­om­rå­der, slik at man også her har et hie­rar­ki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre bes­te områ­de­ne har egen AOP-sta­tus. Dis­se tre and­re er Arbois, Cha­teau Cha­lon og L’Etoile. Cha­teau Cha­lon og L’Etoile er omtrent der etap­pen er nær­mest, mens Arbois lig­ger len­ger nord.

Arbois var det førs­te områ­det som fikk AOC-sta­tus i Frank­ri­ke og er den størs­te av Jura-appel­la­tio­ne­ne. Det pro­du­se­res omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svens­ke ven­ner har for­talt at hvit­vin fra Arbois anbe­fa­les til jule- og påske­sild.

I Cha­teau-Cha­lon pro­du­se­res bare Vin-Jau­ne (gul vin) som lages av dru­en Sava­g­nin. Den­ne vinen skal lig­ge mer enn seks år på eike­fat, som ikke fyl­les helt opp. De får et  får et flor­lag på top­pen som beskyt­ter mot oksy­de­ring under den­ne lag­rin­gen. Vinen kan min­ne om en fih­no sher­ry. Jeg må bare inn­røm­me at Vin Jau­ne ikke er blant mine favo­rit­ter. Og jeg kan ta med at jeg ikke er så vel­dig glad i sher­ry hel­ler, siden jeg valg­te å smmen­lig­ne med den.

Vin Jau­ne tap­pes på spe­si­el­le flas­ker som kal­les Clave­lin og rom­mer 62 cl. Flaske­stør­rel­sen er visst­nok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lag­rin­gen, slik at det man van­lig­vis får på en 75cl flas­ke nå bare fyl­ler 62cl. Bres­se-kyl­ling og Vin Jau­ne er en lokal kom­bi­na­sjon. Selv vil­le jeg hel­ler ha valgt en rød- eller hvit­vin til kyl­ling. Eller kan­skje en rosé — det kom­mer litt an på været og tem­pe­ra­tu­ren. Bres­se-kyl­ling spi­ser jeg stort sett i Frank­ri­ke. Om jeg gril­ler en Bres­se-kyl­ling på ter­ras­sen en varm som­mer­et­ter­mid­dag, da er i alle fall ikke rødvin det som fris­ter. Da blir det hvit­vin eller rosé­vin.

En annen spe­sia­li­tet i Jura er Vin-Pail­le. Det­te betyr “strå-vin”. Dru­ene, som kan være sava­g­nin, char­don­nay og poul­sard, ble tra­di­sjo­nelt tør­ket på strå­mat­ter innen­dørs i 2–3 måne­der. Van­net for­dam­per og dru­ene blir omtrent som rosi­ner, med vel­dig høyt suk­ker­inn­hold. Det­te gir en søt vin. I dag bru­kes gjer­ne and­re mate­ria­ler enn strå for å lage tørke­mat­ter for vinen, men ellers er pro­ses­sen den sam­me.

I L’Etoile dyr­kes mest Char­don­nay, men også noe Sava­g­nin og Poul­sard.

Cré­mant du Jura er en mus­se­ren­de vin med egen AOP-sta­tus. Den kan lages i hele det klas­si­fi­ser­te områ­det og alle fem drue­ty­per er til­latt. I den hvi­te må det være minst 50% Char­don­nay, mens det i rosé må være til sam­men minst 50% Pinot Noir og Poul­sard.

Den and­re “vinen” med egen AOP-sta­tus er Macvin du Jura. Jeg set­ter vin i anfør­sels­tegn, for man kan dis­ku­te­re om det­te er en vin. Det er en het­vin laget ved at drue­brenne­vin blan­des med drue­saft, som Pineau de Cha­ren­tes. Den er alt­så ikke laget ved van­lig drue­gjæ­ring. Jeg har ikke smakt akku­rat den­ne. Men jeg har til gode å sma­ke en slik saft-brenne­vins­blan­ding som jeg har likt.

Man lager rødvin på en lokal drue som heter Poul­sard (også kalt Plous­sard). Den bru­kes i Jura og i områ­det Bugey. Man bru­ker også Trousseau og Pinot Noir. De hvi­te dru­ene som benyt­tes er Char­don­nay og Sava­g­nin.

I Jura lager man osten Com­té. Det er en av mine favo­rit­ter, og en ost jeg spi­ser mye av når jeg er i Frank­ri­ke. For at den skal kun­ne kal­les Com­té AOP er det blant annet et krav om at den er laget av upas­teu­ri­sert melk fra kura­sene Mont­bé­li­arde eller fransk Sim­men­tal. De skal selv­føl­ge­lig ha bei­tet i bestem­te områ­der i Jura-fjel­le­ne, og det er krav til foret. Det kre­ves at man har minst en hek­tar beite­mark pr ku. Silo­for er ikke til­latt, for­di det gir dår­li­gere melke­kva­li­tet. Det er krav til pro­duk­sjons­pro­ses­sen og til lag­ring.

Jeg nev­ner det­te som en kon­trast til norsk mat­po­li­tikk, hvor slik kva­li­tets­tenk­nig synes totalt ukjent. Upas­teu­ri­sert melk gir bed­re ost. Den som vil kjen­ne for­skjell mel­lom ost laget på pas­teu­ri­sert og upas­teu­ri­sert melk, kan kjø­pe et styk­ke Brie, gjer­ne en fransk, og et styk­ke ordent­lig Brie, hvil­ket vil si Brie de Meaux, som er laget av upas­teu­ri­sert melk i områ­det mel­lom Paris og Champag­ne. I Nor­ge sen­der man poli­ti­et etter de som sat­ser på upas­teu­ri­sert melk. Men vi kan hel­dig­vis kjø­pe impor­ter­te oster som er laget av upas­teu­ri­sert melk. I Nor­ge blir Jarsl­berg­ost mar­keds­ført som Tines og Nor­ges stolt­het. Det er en hem­me­lig ingre­di­ens i osten, sier Tine i sin rekla­me. Det er ingen hem­me­li­ge ingre­di­en­ser i Com­té. Det er bare råvare­kva­li­tet, tra­di­sjon og godt hånd­verk. Indu­s­triost tren­ger kan­skje hem­me­li­ge kje­mi­ka­li­er. God hånd­verk­sost tren­ger ikke det. Norsk land­bruk vil gjer­ne gi inn­trykk av at de dri­ver i liten ska­la og der­for tren­ger him­mel­høye toll­mu­rer. Sam­ti­dig inves­te­rer de i et gigan­tisk indu­stri­mei­e­ri på Jæren hvor man kan pro­du­se­re fire oster i indu­stri­ell ska­la. Vil man ha små­skala­pro­duk­sjon med råva­rer fra bøn­der som dri­ver i vans­ke­li­ge fjell­om­rå­der, da skal man kjø­pe den frans­ke osten som nors­ke bøn­der og deres orga­ni­sa­sjo­ner vil sten­ge ute, ikke norsk indu­s­triost.

Etap­pen fort­set­ter inn i Sveits. Ryt­ter­ne skal da gjen­nom et gam­melt smug­ler­om­rå­de. Myn­dig­he­ter har i alle år finan­siert sine kri­ger og and­re akti­vi­te­ter med toll og and­re skat­ter og avgif­ter, de har beskyt­tet hjem­me­pro­duk­sjo­nen og de har vil­let hind­re at stra­te­gis­ke pro­duk­ter har blitt solgt ut av lan­det. Mye som var skatt­lagt i Frank­ri­ke var langt bil­li­ge­re i Sveits, så som tobakk, kryd­der, klok­ke­de­ler, tøy­er og mye annet. Det­te ble smug­let inn i Frank­ri­ke, og det ufrem­kom­me­li­ge grense­om­rå­det i Jurafjel­le­ne var et eldo­ra­do for smug­le­re. Men tra­fik­ken gikk også den and­re vei­en. I Fran­che-Com­té pro­du­se­res salt, som var en stra­te­gisk og etter­trak­tet vare som man ikke øns­ket at skul­le bli solgt ut av lan­det. Det ble smug­let til Sveits.

80% av den sveit­sis­ke vinen dyr­kes visst­nok i den fransk­ta­len­de delen av Sveits. I det områ­det vi er i vir­ker Lac Léman eller Gen­fer­sjø­en som et stort varme­ma­ga­sin som gir et gans­ke mildt kli­ma. Skjønt da jeg var i Gene­ve i begyn­nel­sen av febru­ar i 2012, bidro den­ne sjø­en til å gjø­re det eks­tra surt. Men rundt -10 gra­der og vind inn fra sjø­en beve­get man seg ikke uten­dørs mer enn høyst nød­ven­dig. Det­te er et bil­de fra Gene­ve akku­rat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke pla­ge oss selv med kal­de vin­ter­da­ger. Om som­mer­en bidrar sli­ke sjø­er til at det ikke blir for varmt. Da jeg var i Gene­ve for noen uker siden, var tem­pe­ra­tu­ren langt mer beha­ge­lig.

Det er vak­kert når vin­ran­ke­ne går helt ned til sjø­en, og Mont Blanc tro­ner i bak­grun­nen.

20160622192406

Ryt­ter­ne skal syk­le gjen­nom det som vel er det mest kjen­te sveit­sis­ke vin­om­rå­det, Neucha­tel. Det var den førs­te sveit­sis­ke vinen jeg hør­te om og smak­te. En gang for gans­ke len­ge siden les­te jeg at det ide­el­le om man skul­le ha fon­due var Neucha­tel både i og til fon­due­gry­ten. Det måt­te jeg prø­ve. Men det er len­ge siden, og mine smaks­re­fe­ran­ser var den gang real­tivt begren­set. Det var omtrent på de tider hvor jeg beyn­te å inter­es­se­re meg for hva som var i flas­ken, og ikke fullt så mye om hva den kos­tet. Så om det er det­te som gir den ide­el­le fon­due, tør jeg ikke si.

Det hev­des at vin­pro­duk­sjo­nen her star­tet i 998, da Abbey Bevaix begyn­te å pro­du­se­re vin. Men hva som var den direk­te for­an­led­nin­gen til at man star­tet er det fle­re teori­er om.

Den mest van­li­ge dru­en i det­te områ­det er Chasse­las. Det sies at høs­tings­ut­byt­tet er alt for stort, og at det der­for ikke lages sær­lig inter­es­sant vin. Men enkel­te pro­du­sen­ter lager inter­es­sant vin. Det mes­te av vinen blir druk­ket lokalt.

Det dyr­kes sta­dig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kal­ler Dôle, som i føl­ge Jan­cis Robin­son er en blan­ding av Pinot Noir og Gamay. En vin som noen hev­der er flagg­ski­pet i Neucha­tel er en rosé laget på Pinot Noir som kal­les Oeil-de-Per­dix. Men jeg kjen­ner den bare av omta­le.

Som jeg har sagt noen gan­ger, vil jeg gjer­ne ha lokal vin når jeg er i et vin­pro­du­se­ren­de områ­de. Så når jeg er i Sveits, da drik­ker jeg sveit­sisk vin (eller sveit­sisk øl). Men jeg har ennå ikke fun­net noen sveit­sisk vin som det er verdt å lete etter uten­for lan­det. Det er kank­sje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av pro­duk­sjo­nen, som eks­por­te­res. Skjønt Jan­cis Robin­son skri­ver at det fin­nes små pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer god kva­li­tet, først og fremst av rødvin, men at lite av den­ne vinen kom­mer ut på det van­li­ge mar­ke­det. Dess­uten: Jeg synes sveit­sisk vin er over­pri­set. Man får mye mer for pen­ge­ne om man kjø­per vin fra and­re land.

Etter den­ne etap­pen er det hvile­dag. For noen av oss kan det kan­skje bety å ta fri fra TV, og kom­me oss ut på syk­kel.

Aften­pos­ten had­de tid­li­ge­re i år en artik­kel med tit­te­len “Bern er Sen­tral-Euro­pas Kar­de­mom­me­by.” (Du må anta­ge­lig­vis være abon­nent for å kun­ne lese den.) Basert på den artik­ke­len, ser ikke Bern ut til å være det ver­ste ste­det å til­brin­ge en hvile­dag.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email