Sveits, Sykkelsport, Vin

Les Vins du Tour de France 2016 — 17. etappe. Bern — Finhaut-Emosson

Leave a comment

Det var selvsagt frustrerende for en nordmann at Alexander Kristoff var ca 3 cm bak Peter Sagan da de krysset mållinjen. Men det er førstemann over linjen som vinner, og jeg unner Peter Sagan en seier fremfor sin 18. andreplass. Jeg så det på fransk TV. De utropte også Alexander Kristoff som vinner, inntil de så målfoto. Og Peter Sagan var sikker på at han hadde fått nok en andreplass. Men Kristoff på andre og Sondre Holst Enger på tredje, det er ikke dårlig uttelling. I andre idretter hvor det er stor internasjonal konkurranse, er man gjerne kjempefornøyd om en nordmann kvalifiserer seg til finalen.

Vi er fortsatt i Sveits. I dag vil rytterne få erfare noe av det som Sveits er kjent for: Fjell.

TdF2016_17Før vi legger ut på dagens etappe, vil jeg stoppe opp litt ved Fabian Cancellara. På fransk TV snakket man mye om Fabian Cancellaras interesse for vin, uten at man nevnte noen konkrete viner. De intervjuet ham etter målgang, og spurte hva slags vin han ville feire at det var ankomst i Berne på hans siste Tour. Han ville heller ha en belgisk øl til restitusjon. Vin fikk vente til senere. Selv om det ikke har mye med dagens etappe  å gjøre, tar jeg med dette bildet av en av hans sykler, som var utstilt i en sykklebutikk i Zürich, som jeg var innom for noen uker siden.

20160618151222

Mens gårsdagens etappe gikk i det sveitsiske lavlandet, skal vi nå gjennom de Sveitsiske alper. Høye fjell betyr at det blir vanskeligere å finne vin. De første 80 km går i kantonet Bern, som er en hvit flekk på kartet over vinproduserende områder i Sveits. Det er sikkert noen som proudserer vin i Bern også, men ikke noe av betyning. De vinproduserende områdene i Sveits fordeler seg slik:

Sveits_vinregioner

Det produseres vin rundt Geneve. Videre i Vaud, som er nord og øst for Lac Leman, Neuchatel som vi var innom i går, i Valais/Wallis langs Rhônen, i et kanton hvor de snakker italiens, i de tyskspråklige områdene i nord og øst. Her må vi modifisere noe, og sier i deler av det som er angitt som tysk sveits på kartet over, snakker de retoromansk og ikke tysk.

For oss har det ikke noen hensikt å lete etter vin før vi kommer inn i Vaud og Valais. Rytterne kommer inn i Vaud når de kommer ned fra den første tredjekategoritoppen. Men da er de fortsatt i fjellet, så det er lite vin å finne. Når sant skal sies, går ikke etappen gjennom noe særlig av vinmarkene i Vaud, om noen i det hele tatt.

Hvis syklistene hadde tatt til høyre, ned not Lac Leman, ville de ha kommet inn i noen vinområder nå de hadde begynt å nærme seg slutten på dalen, der elven renner ut i sjøen.

SIMG_5832_DxO

Men dette er nok en mer typisk vinmark i Vaud, i skråningen ned mot Lac Leman. Dette er fra et sted mellom Montreux og Lausanne, og et godt stykke fra dagens etappe.

SIMG_5948_DxO

Men etappen går innover i dalen og inn i Valais. Men heller ikke her i en særlig vinrik del av dette kantonet. Rytterne kommer ned i dalen i Aigle, og sykler så oppover dalen til Martigny, hvor dalen dreier omtrent 90 grader, og fortsetter mot øst.

20160621173415

Her er det mellomsprint, før rytterne forlater dalen for å klatre opp i fjellene. Som man kan se på bildet over, er det en vinmark oppe til høyre. Men for å finne vin av betydning, må vi følge dalen østover, fremfor å følge syklistene opp i fjellene. Det produseres mye vin i Valais-dalen.

SIMG_5774_DxO

SIMG_5779_DxO

SIMG_5782_DxO

De druene som dyrkes er de samme som vi var innom i går, og den vinen som produseres er ganske lik. Jeg klarer i alle fall ikke å peke på klare forskjeller. Jeg går derfor ikke nærmere inn på vin fra Vaud og denne delen av Valais.

Sveits er et firespråklig land, med de offisielle språkene tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Valais er, i likhet med Bern, et tospråklig kanton med tysk og fransk. På tysk heter kantonet Wallis. Jeg bruker det franske navnet Valais. Min fransk er bedre enn min tysk. Språkgrensen er i Sierre, omtrent 40 km oppover dalen fra Martigny, hvor rytterne tar av opp i fjellene. Så langt opp er det fransk som dominerer. Derfra og videre oppover dalen er det tysk som gjelder. Vi kommer til å ta en avstikker oppover til tyskrpåklige områder, selv om rytterne ikke skal dit.

Ca 80 km oppover dalen fra Martigny kommer vi til en liten by med det litt morsomme navnet Visp. Derfra kan vi svinge sydover, inn en sidedal og opp i fjellet. Herfra kan vi ta oss opp til Visperterminen, hvor vi finner det som sies å være Europas høyestliggende vinmarker.

SIMG_5740_DxO

Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget det. Om jeg skulle ha gjettet, ville jeg ha ventet å finne Europas høyestliggende vinmarker i et varmere og mer sydlig land, som f.eks. på høyslettene i Spania, og ikke i De sveitsiske alper. Og som jeg kommer tilbake til, stemmer nok min gjetning. På terrasserte vinmarker i de sydvendte skråningene dyrkes det her vindruer i opptil 1150 meters høyde.

SIMG_5744_DxO

Jeg var der tidligere i sommer. Det er en ganske hard klatring om man skal sykle opp dit. Hvis man skal helt opp til landsbyen Visperterminen, som ligger et stykke høyere enn vinmarkene, er det 842 meter stigning fordelt på 9,6 km. Det gir en gjennomsnittlig stigningsprosent på 8,8, omtrent det samme som Mont Ventoux. Og det er over 15% på det brateste. Der det er harde bakker, er det alltid noen som sykler.

SIMG_5751_DxO

Jeg er en overvektig, 61 år gammel tursyklist, og jeg hadde satt personlig rekord i klatring dagen før, og var ikke klart for en hard klatring som avslutning på dagens etappe. Det var helt uaktuelt for meg å sykle opp med 15 kg bagsje på sykkelen. Men Sveits har godt et godt utbygd kollektivnett med tog og buss, også i ganske avsides strøk. Heldigvis tar de sveitsiske Postbussene med sykler.

20160620164336

Så jeg tok bussen opp, med bagasje og sykkel. Jeg var oppe relativt sent på ettermiddagen, og konkluderte med at jeg kunne bli til dagen etter. Jeg plukket fram mitt nettbrett, og søkte etter hotell, og fant et godt tilbud på Hotel Rothorn, ikke langt fra der jeg sto. Jeg hadde et stort rom med veranda og en fantastisk utsikt, og det var en hyggelig dame som drev hotellet.

20160620174128

SIMG_5729_DxO

Skulle man ta en tur til Visperterminen, kan jeg trygt anbefale Hotel Rothorn.

Vinen lages av druen Heida. Det er en aromatisk drue, visstnok en traminer. Den gir en aromatisk hvitvin. Selv skulle jeg ha ønsket den litt tørrere. Er man interessert i vin, er dette en vin man bør smake om muligheten byr seg. Men det er ikke en vin det er verdt å anstrenge seg mye for å finne, om man ikke er i området.

SIMG_5730_DxOMen er det så de høyestliggende vinmarkene? Man skal alltid ta slikt som markedsføres som høyeste, laveste, største, osv med en viss klype salt. Jeg holder meg til den informasjonen sveitserne selv gir, og da var det kanskje ikke de høyste vinmarkene likevel. Men det er verdt å smake på vinen likevel, og jeg synes det var verdt turen opp dit.

  • På Kanariøyene er det vinmarker opp til 1600 meter.
  • På Kypros er det vinmarker opp til 1500 meter ved Limasol, og opp til 1250 meter næt Paphos.
  • I Spania skal det være vinmarker opp til 1300 i fjellene ved Granade.
  • I Valée d’Aosta, i de Italienske alper, skal det være vinmarker opp til 1225 meter.
  • Verdens høyestliggende vinmarker er, fortsatt ifølge sveitserne, ved foten av Andesfjellene i Argentina, hvor vinmarken El Arenal ligger på ca 3.000 meter.

I morgen er vi tilbake i Frankrike for en kort bakketempo i Alpene. Der blir det ikke lett å finne vin.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.