Les Vins du Tour de France 2016 — 19. etappe. Albertville — Saint-Gervais Mont Blanc

En ny makt­de­mon­stra­sjon av Chris Froo­me. Han har et sterkt lag. Men på tempo­etap­pen er han ale­ne.

Nå er det Alpe­ne og fjell. Det er en høy­ka­te­go­ri, to første­ka­te­go­ri­er og en andre­ka­te­go­ri, med avslut­ning på top­pen av en første­ka­te­go­ri. Vi vil se angrep i dag, men det vil nok være de som lig­ger bak Chris Froo­me som angri­per hver­and­re, og Chris Froo­me vil kon­trol­le­re det hele.

Det er en rela­tivt kort etap­pe, 146 km. Med mye som står på spill kan det bli mye action og høy fart, noe som kan gi pro­ble­mer for noen av de sprin­ter­ne som fort­satt er med. Tid­gren­sen kan bli gans­ke kan­pp på sli­ke etap­per.

TdF2016_19

Vin er ikke det førs­te vi teker på når det gjel­der Alpe­ne. Men litt drik­ke skal vi kla­re å fin­ne, også langs den­ne etap­pen. Dagens etap­pe star­ter i Albert­vil­le, og går der­fra mot nord­vest, inn i fjel­le­ne. Ryt­ter­ne star­ter med en ikke klas­si­fi­sert stig­ning opp til Col­let de Tamié, på 960 meter. Det er egent­lig litt over­ras­ken­de at den­ne stig­nin­gen ikke er klas­si­fi­sert. Ut fra pro­fi­len ser den ut til å være hard nok til at den kan for­tje­ne en klas­si­fi­se­ring, f.eks. and­re kate­go­ri. Men jeg har ikke vært der, og vet ikke hvor­dan den er i vir­ke­lig­he­ten.

Vi kan ikke føl­ge syk­lis­te­ne opp i fjel­le­ne om vi skal fin­ne vin. Vi må rei­se ned­over dalen Val­lée du Gré­sivau­dan, i ret­ning syd­vest. Her fin­ner vi en del vin, som for­trinns­vis dyr­kes i de syd­vend­te skrå­nin­ge­ne på dalens nord­side.

Vi skal den­ne gan­gen ha vin fra områ­det Savoie. Men vi er bare inn­om en liten del av Savoie.

20160624111016

Kar­tet neden­for viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alber­vil­le er vide­re opp­over dalen mot høy­re.

I en artik­kel om Savoie i det frans­ke vin­bla­det La Revue du Vins de Fran­ce skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligs­te områ­de­ne å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus. Det er fire AOP-områ­der, 23  crus og 23 drue­sor­ter. Pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god og de bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge.

Vi kom­mer først inn i vin­om­rå­det Com­be de Savoie. Som så man­ge vin­om­rå­der i fjel­le­ne er også det­te en syd­vendt skrå­ning (eller kan­skje hel­ler syd-øst) som får mye sol og der­med gir grunn­lag for vin­pro­duk­sjon. Fort­set­ter man litt len­ger ned dalen kom­mer man til Clu­se de Cham­bé­ry.

I Com­be de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deu­se. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges.

Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i er klas­si­fi­sert som Rous­set­te de Savoie og Vin de Savoie. Rous­set­te er en hvit drue og Rou­set­te de Savoie kan, som Vin de Savoie, pro­du­se­res i alle klas­si­fi­ser­te områ­der i Savoie — om jeg har for­stått det rett. Det er fire crus som kan set­te kom­mune­nav­net etter hoved­be­teg­nel­sen, som vi så kom­mer til. Det førs­te er Saint-Jean-de-la-Por­te. Her lages i hoved­sak rødvin på Mon­deu­se. Det nes­te er Cru­et, hvor det lages hvit­vin på Jaquè­re, Char­don­nay og Rous­set­te. Men det lages også rødvin på Mon­deu­se og Gamay. Vi kom­mer så til Arbin, som synes å være det bes­te rødvins­om­rå­det. Igjen er det Mon­deu­se som domi­ne­rer. Det sis­te er Mon­tme­li­an. Her dyr­kes noe Jaquè­re og Rous­set­te, men urbai­se­rin­gen har spist seg inn på det områ­det.

For­set­ter vi vide­re ned­over dalen og drei­er nord­over, kom­mer vi til Clu­se de Cham­bé­ry. Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen. Den førs­te vinen jeg smak­te fra Savoie, var en Chig­nin. Den ga vir­ke­lig asso­sia­sjo­ner til friskt fjell.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å set­te tal­le­ne i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Pro­duk­sjo­nen er liten, og det mes­te drik­kes lokalt — ikke minst av turis­ter. Jeg har druk­ket mer hvit en rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er under­vur­dert. Prøv den om du får en mulig­het.

Siden mål­byen heter Saint-Ger­vais de Mont Blanc, og etap­pen beskri­ves som rundt Mont Blanc, tar jeg med litt øl til slutt. Bras­se­rie Mont Blanc har eksis­tert i 180 år. Når man bryg­ger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som beteg­nes Sais­son, som i alle fall bryg­ges av fle­re bel­gis­ke bryg­ge­ri­er, var et øl man bryg­get på vår­en mens det ennå var kjø­lig nok til å bryg­ge øl, og som skul­le ha hold­bar­het så det kun­ne opp­be­va­res til man kun­ne gjen­opp­ta bryg­gin­gen på høs­ten. Her, ved foten av Mont Blanc, bruk­te man tid­li­ge­re is fra fjel­le­ne for å hol­de brygge­kjel­ler­ne kjø­li­ge.

WIMG_9071_DxOBryg­ge­ri­et lig­ger i Cham­be­ry. Men van­net som ølet bryg­ges på kom­mer fra fjel­le­ne. Vi kan star­te med deres La Blon­de. Som nav­net sier er det et blon­de øl, et lyst, over­gjæ­ret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrus­smak, og ga meg asso­sia­sjo­ner til mark­jord­bær. Førs­te gang jeg drakk det lik­te jeg det vel­dig godt, uten at jeg har noen kla­re smaks­min­ner. Etter nes­te møte ble jeg noe mer for­be­hol­den. Per­son­lig synes jeg ølet tip­per litt for mye over i det søte, og det kun­ne hatt litt mer bit­ter­het.

WIMG_9091_DxODe har vide­re en La Rous­se. Det­te er et kobb­er­far­get øl med litt smak av kara­mell og frukt. Det­te er et øl jeg liker.

Deres La Blan­che er et lyst hvete­øl. Jeg synes det er et friskt og godt biè­re blan­che. Men jeg må sam­ti­dig inn­røm­me at den­ne ølty­pen ikke er mitt favo­ritt­øl.

WIMG_0426_DxODe bryg­ger også to mer spe­si­el­le øl: La Vio­let­te og La Ver­te.

La Vio­let­te er i utgangs­punk­tet en blon­de, men den er smak­satt med tytte­bær og fio­ler. Jeg må vel inn­røm­me at den­ne ikke hav­net blant min­ne favo­rit­ter. Det har frut­smak, men ikke den frisk­het man fin­ner f.eks. hos Linde­manns lam­bic-øl med eple eller bringe­bær — som beg­ge er gode som­mer­drik­ker, selv om de ikke sma­ker så vel­dig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et gans­ke spe­si­elt drik­ke er deres La Ver­te (den grøn­ne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sik­ker på hvor­dan det er laget. Førs­te gang jeg fant det i en butikk­hyl­le, syn­tes jeg det vir­ket så sært at det bare måt­te sma­kes. Et grønt øl! Nå kan det nok dis­ku­te­res om det­te er øl eller om det er noe annet. Men det spil­ler ikke så stor rol­le.

Når jeg kjø­per under­lig drik­ke som jeg ikke vet noe om, er jeg for­be­redt på at det kan være mer “inter­es­sant” enn godt, og det har hendt at jeg har helt ut meste­par­ten av flas­ken etter å ha smakt på inn­hol­det. Sam­ti­dig har jeg lært meg at man bør gi slikt drik­ke to sjan­ser. Førs­te gang man sma­ker det, har man en for­vent­ning om at det i alle fall skal min­ne om hvor­dan øl van­lig­vis sma­ker. Når det ikke gjør det, blir man skuf­fet. Så må man null­stil­le seg, og sma­ke det uten for­vent­nin­ger om at det skal sma­ke øl. Det er en frisk, kull­syre- og alko­hol­hol­dig urte­drikk. Det­te er av de mer­ke­li­ge øl som jeg fak­tisk har kjøpt på nytt fle­re gan­ger, etter at jeg førs­te gang kjøp­te det av ren nys­gjer­rig­het. Men jeg fore­trek­ker mer tra­di­sjo­nelt øl.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email