Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Heldigvis var det ingen alvorlige velt i går. For Chris Froome og Sky var det, ikke overraskende, kontroll, kontorll og kontroll. Den som har imponert meg mest i årets tour er Peter Sagan. Tre etappeseiere og suveren ledelse om den grønne poengtrøyen. Det er likevel hans arbeidsmoral og innsats for laget som får meg til å trekke han fram i dag. På 17. etappe onsdag kjørte han knallhardt for å hjelpe lagkamerat Rafal Majka til klatretrøyen, som han klarte. I går kjørte han like hardt i et hederlig forsøk på å hjelpe en annen lagkamerat, Roman Kreuziger til pallplass. Det lyktes ikke helt, men det ble en plass blant topp 10. Alberto Contador brøt tildlig. Likevel sitter Tinkoff igjen med poengtrøyen og klatretrøyen, og en blant de ti beste sammenlagt. Peter Sagan har mye av æren for lagets resultater. Det er ikke ofte man ser den grønne trøyen i front på harde fjelletapper, som hardt arbeidende hjelperytter for andre på laget. Peter Sagan har blitt valgt til supercombatif i årets Tour de France, som er vel fortjent.

<edit>Interessant artikkel i The Guardian om lagarbeidet i Sky: “Team Sky show power of the pack is key to Tour de France dominance”.</edit>

Nå gjenstår bare finalen og prestisjen ved å vinne avslutningsetappen på Champs-Élysées. Som vanlig starter man utenfor Paris. Den første delen inn til Paris er som en trivelig søndagstur. Skjønt det som er turtempo for disse syklistene er nok veldig fort for oss andre. Alvoret starter først når rytterne komme inn til Paris, hvor den avsluttende runden skal sykles åtte ganger. Værmeldingen sier lettskyet, pent vær med 26-27 grader. Det bli en fin dag i Paris, både for syklister, publikum og media. Det bildet som jeg har brukt som “vignettbilde” på denne serien i år, tok jeg i fjor, da jeg så avslutningen i Paris.

TdF2016_21

Startbyen er Chantilly. Chantilly betyr fløtekrem. Så det er fristende å si at dette er en skikkelig kremetappe. Du kan lese en kort versjon av historien om hvordan fløtekrem ble crème Chantilly i Frankrike, på Tour de Frances nettsider. Den konkluderer slik:

“Since then, crème Chantilly became the symbol of the tragic fate of the chef and took the name of a town in which it was not effectively created.”

Det er mye god vin i Paris. Men den er stort sett produsert andre steder. Det er faktisk en viss vinproduksjon i Paris. Det skal være 132 vinmarker i regionen Îles-de-France og ti i selve Paris.

Den mest kjent er den vinen som produseres på Montmartre.  Det produseres bare ca 1.700 flasker i året (á 0,5 l) og de er ikke i vanlig salg. Man kan kjøpe dem under den årlige vinfestivalen Fête des Vendanges de Montmartre (oktober). Vinen skal minne om Beaujolais Nouveau og koste ca 40€ pr flaske. Den er neppe verdt prisen. Jeg kan ikke tenke meg at det er noen grunn til å lete etter vin fra Montmartre for å markere avslutningen av Tour de France med mindre man er veldig glad i kuriositeter eller har et svært romantisk forhold til Montmartre.

SIMG_4748_DxO

Det produseres også noe vin i Belleville. Men vi styrer unna de rene kuriositeter.

Hvis man skal lete etter et kjent vinområde som kan sies å være Paris’ vinområde, må det bli Champagne. Det er omtrent 100 km fra Paris til Champagnehovedstaden Reims. Men vinmarkene i Champagne begynner ca 50 km fra Paris. Og er det noe som passer til en finale som denne, så er det champagne.

La oss gå tilbake til det elementære: Champagne er, i tillegg til å være et områd øst for Paris, en musserende vin laget i Champagne. Som betegnelse på vinen skriver champagne med liten c, mens navnet på området Champagne skrives med stor C. Det lages musserende vin mange steder, og mye av den er utmerket. Men de er ikke champagne. Jeg har til gode å smake en musserende vin fra et annet område som helt kan måle seg med en god champagne. Champagne er bedre, men om den er så mye bedre at den forsvarer prisforskjellen, det kan diskuteres.

Champagne lages av tre ulike druer: Den hvite Chardonnay, og de røde Pinot Noir og Pinot Meunier. Selv om det er to røde og en hvit drue, lages all champagne (nesten), som en hvit vin. Det vil si at mosten gjærer uten skallkontakt.

Av historiske grunner er også noen andre druer tillatt, men de betyr lite i praksis. Champagne lages som en stille vin, og den blir ofte lagret lenge på fat, med gjærrester i fatet. Det gir en viss gjærsmak, eller smak av gjærbakst om man foretrekker å si det slik. Nystekt brød, brioche, det er ofte aromaer som forbindes med champagne.

Mye champagne selges som merkevare, hvor det er et mål at den alltid skal smake mest mulig likt. Man blander viner fra forskjellige områder, forskjellige druer og ulike årganger, for å få fram den smaken man vil ha. En del champagnehus dyrker det meste av sine druer selv, mens mange også kjøper druer fra uavhengige drueprodusenter. Mye går også til kooperativer, og en del brukes i “billig” champagne (alt er realtivt), som vi i liten grad ser i Norge. I franske og engelske supermarkeder kan man finne mye av den. Det er ekte champagne, men den er ikke nødvendigvis bedre enn en god musserende vin produsert andre steder.

Når man har laget en cuvée ved å blande ulike viner, tappes vinen på flasker. Den tilsettes litt druesaft, slik at den gjærer på nytt, på flasken. Det er denne andregangsgjæringen som danner CO2, som løses opp i vinen og blir til kullsyre. Når andregangsgjæringen er ferdig, blir flasken sakte snudd og dreid, slik at den til slutt blir stående på hodet. Man viser gjerne bilder av brett hvor champagneflaskene står, hvor en person hver dag dreier flaskene en halv omtrening, samtidig som de vendes mer og mer vertikalt.

S184-1988-3243

Heldigvis har man utviklet mer rasjonelle metoder for å gjøre dette, og denne helt manuelle metoden brukes bare på den aller beste champagnen.

S185-1988-3244

Når alt bunnfallet etter denne operasjonen har samlet seg i halsen, fryses det som er øverst (eller nederst, om man vil) i halsen. Flaskene åpnes, og denne proppen skytes ut av flasken. Flaskene blir så etterfylt med litt vin, før den korkes på nytt og er klar for å sendes ut på markedet.

Da mange champagner lages ved å blande vin fra ulike årganger, selges den vanligvis ikke med angitt årgang. Bare i ekstra gode år, produseres det årgangschampagne, vintage champagne.

De fleste champagnene er laget med en blanding av de tre tillatte druene. Men man kan også lage den men en enkelt, eller to druer. Champagne som er merket “Blanc de blancs”, hvit av hvite, er laget utelukkende med hvite druer. Og siden chardonnay er den eneste hvite druen, vil en blanc de blancs champage være laget med 100% chardonnay. Dette gir gjerne en frisk champagne med mye syre.

Man kan også lage champagne bare med svarte druer. Denne betegnes “blanc de noirs”, hvit av svarte. Om det bare står “blanc de noirs”, kan den være laget av Pinot Noir, Pinot Meunier eller en blanding av de to. Vanligvis vil det være Pinot Noir, men sikker kan man ikke være dersom det ikke er angitt. En bland de noirs har gjerne en tydelig smak av røde bær, og ikke like markert syre som en blanc de blancs. Men de fleste champagner er laget med en blanding av både hvite og svarte druer.

Her som ellers er noen vinmarker bedre enn andre. Den beste champagnen lages med druer fra de beste vinmarkene.

Jeg sa at nesten all champagne lages som hvit vin. Men det finnes også rosa champagne. Vanligvis lages rosévin på svarte druer, og har skallkkontakt kort tid, før skallet siles fra. Den får da litt farge fra skallet. Rosa champagne lages vanligvis ved at en hvit vin tilsettes litt rødvin. Så det er en rosa hvitvin, ikke en rosévin.

Om jeg skal være ærlig, så er jeg ikke så veldig glad i rosa champagne. Jeg foretrekker den hvite. Jeg har én gang smakt en rosa champagne laget slik man lager rosévin, og det er den beste rosa champagnen jeg har smakt. Det er en rosa champagne fra Jaquesson. Men den er snart historie. Jaquesson produserer sin vin med druer fra egne vinmarker. Et år hadde de problemer med sin Pinot Noir. Den var angrepet av sopp, mugg eller noe annet, jeg husker ikke presist. Dette var utenpå skallet. De valgte da å sile fra skallene, for ikke å risikere å skade vinen. De laget denne som en blanc de noirs, i stedet for en rosé. Om den ikke holdt den standarden de krever i sin egen vin, ville de selge den til noe som produserer “billigchampagne”. Vinen ble utmerket, og alle hos Jaquesson var enige om at denne blanc de noirs var bedre enn deres rosé, og da droppet de rosé til fordel for blanc de noirs. De blir ikke produsert ny rosé på denne måten hose Jaquesson.

Værmeldingen for Paris sier lettskyet, pent vær, med 26-27 grader. På en slik dag ville jeg ha valgt en blanc de blancs. Jeg ville ha valgt en fra en mindre produsent, fremfor en fra et av de store champagnehusene. De gir vanligvis bedre valuta for pengene. Champagne er en utmerket matvin, og passer stort sett til alt. Men da ville jeg valgt en champagne med en del svarte druer, en standardchampagne — men gjerne fra en liten produsent.

Etter at vi kjøpe en lelighet i Frankrike for 11 år siden, har jeg stort sett fulgt Tour de France på fransk TV. Jeg synes at TV2 gjør en veldig god jobb med sin dekning av Tour de France og annen sykkelsport. Men Tour de France i Frankrike blir litt som når det er Ski-VM i Oslo. Ingen andre TV-selskaper bruker like mye ressurser på å dekke selve rittet, og alt annet som skjer rundt rittet. En sentral person i disse sendingene har vært Gerard Holtz, doyen i fransk sportsjournalistikk. I år var hans siste Tour de France for fransk TV. Han har blitt hedret på mange måter ved avslutningen av årets tour, og det har vært flere kavalkader med hans innslag. Selv syntes han nok at det kunne bli litt vel mye. Under gårsdagens sending grep Tour-sjefen, Christian Prudhome mikrofonen hans, takket for innsatsen og overrakte ham en gul trøye signert av veldig mange prominente sykkelpersoner. Da de intervjuet Chris Froome i studiosendinge Vélo club etter gårsdagens etappe, avsluttet Chris Froome med å ta fram en gul trøye som gave til Gerard Holtz. Vi er nok ikke den eneste som kommer til å savne Gerard under Tour de France 2017, og sikkert i noen år etter det også.

Etter finalen er det igjen min tur til å sette meg på sykkelen. Planen er å sykle langs Rhinen, fra der den starter i De sveitsiske alper, til der den renner ut i Nordjøen i Nederland, og så fly hjem fra Amsterdam.  Jeg tar toget fra Montpellier til Bern, overnatter i Bern og tar toget derfra til Oberalppass, hvor Rhinen starter. Derfra går turen gjennom Sveits, Lichtenstein, Østerrike, Tyskland, tilbake til Sveits, til Frankrike, Tyskland og Nederland. Turen vil i hovedsak følge rute EuroVelo 15.

Jeg vil blant annet sykle gjennom Düsseldorf, hvor Tour de France 2017 starter. Vi vet ikke så mye om den ennå.  Vi vet at Tour de France 2017 starter 1. juli med en 13 km tempoetappe i Düsseldorf. Om det er å regne for en prolog, eller om den er litt for langt til å regnes som prolog (noen opererer med en grense der, men den kjenner jeg ikke, og jeg synes ikke den er viktig), vet jeg ikke. Andre etapper starter i Düsseldorf, med ni kilometer inne i byen. Jeg antar at det er defileringen, og at den relle starten på andre etappe er når de forlater byen. Men hvor de da skal, det er ikke offentliggjort. Når Tour de France starter i et annet land enn Frankrike, har det gjerne vært to etapper i startlandet, og så har man syklet inn i Frankrike i løpet av den tredje etappen. Jeg vil gjette på at man skal sykle opp Rhin- eller Moseldalen, før man sykler over til Frankrike i Alsace eller Lorraine. Men dette får vi vite når ruten presenteres i oktober.

Jeg skal i alle fall sørge for å få tatt noen bilder i Düsseldorf, som jeg kan bruke når vi skal smake tysk vin og kanksje litt tysk øl sommeren 2017. Vi ses.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.