Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Hel­dig­vis var det ingen alvor­li­ge velt i går. For Chris Froo­me og Sky var det, ikke over­ras­ken­de, kon­troll, kon­torll og kon­troll. Den som har impo­nert meg mest i årets tour er Peter Sagan. Tre etappe­sei­ere og suve­ren ledel­se om den grøn­ne poeng­trøy­en. Det er like­vel hans arbeids­mo­ral og inn­sats for laget som får meg til å trek­ke han fram i dag. På 17. etap­pe ons­dag kjør­te han knall­hardt for å hjel­pe lag­ka­me­rat Rafal Maj­ka til klatre­trøy­en, som han klar­te. I går kjør­te han like hardt i et heder­lig for­søk på å hjel­pe en annen lag­ka­me­rat, Roman Kreu­zi­ger til pall­plass. Det lyk­tes ikke helt, men det ble en plass blant topp 10. Alber­to Con­ta­dor brøt til­d­lig. Like­vel sit­ter Tinkoff igjen med poeng­trøy­en og klatre­trøy­en, og en blant de ti bes­te sam­men­lagt. Peter Sagan har mye av æren for lagets resul­ta­ter. Det er ikke ofte man ser den grøn­ne trøy­en i front på har­de fjell­e­tap­per, som hardt arbei­den­de hjelpe­ryt­ter for and­re på laget. Peter Sagan har blitt valgt til super­com­ba­tif i årets Tour de Fran­ce, som er vel for­tjent.

<edit>Interessant artik­kel i The Guar­di­an om lag­ar­bei­det i Sky: “Team Sky show power of the pack is key to Tour de Fran­ce domi­nan­ce”.</edit>

Nå gjen­står bare fina­len og pre­sti­sjen ved å vin­ne avslut­nings­etap­pen på Champs-Élysé­es. Som van­lig star­ter man uten­for Paris. Den førs­te delen inn til Paris er som en tri­ve­lig søn­dags­tur. Skjønt det som er tur­tem­po for dis­se syk­lis­te­ne er nok vel­dig fort for oss and­re. Alvo­ret star­ter først når ryt­ter­ne kom­me inn til Paris, hvor den avslut­ten­de run­den skal syk­les åtte gan­ger. Vær­mel­din­gen sier lett­sky­et, pent vær med 26–27 gra­der. Det bli en fin dag i Paris, både for syk­lis­ter, pub­li­kum og media. Det bil­det som jeg har brukt som “vig­nett­bil­de” på den­ne seri­en i år, tok jeg i fjor, da jeg så avslut­nin­gen i Paris.

TdF2016_21

Start­byen er Chan­til­ly. Chan­til­ly betyr fløte­krem. Så det er fris­ten­de å si at det­te er en skik­ke­lig krem­e­tap­pe. Du kan lese en kort ver­sjon av his­to­ri­en om hvor­dan fløte­krem ble crè­me Chan­til­ly i Frank­ri­ke, på Tour de Fran­ces nett­si­der. Den kon­klu­de­rer slik:

Sin­ce then, crè­me Chan­til­ly beca­me the sym­bol of the tra­gic fate of the chef and took the name of a town in which it was not effec­tive­ly created.”

Det er mye god vin i Paris. Men den er stort sett pro­du­sert and­re ste­der. Det er fak­tisk en viss vin­pro­duk­sjon i Paris. Det skal være 132 vin­mar­ker i regio­nen Îles-de-Fran­ce og ti i selve Paris.

Den mest kjent er den vinen som pro­du­se­res på Mon­tmar­tre.  Det pro­du­se­res bare ca 1.700 flas­ker i året (á 0,5 l) og de er ikke i van­lig salg. Man kan kjø­pe dem under den årli­ge vin­fes­ti­va­len Fête des Ven­dan­ges de Mon­tmar­tre (okto­ber). Vinen skal min­ne om Beau­jo­lais Nouveau og kos­te ca 40€ pr flas­ke. Den er nep­pe verdt pri­sen. Jeg kan ikke ten­ke meg at det er noen grunn til å lete etter vin fra Mon­tmar­tre for å mar­ke­re avslut­nin­gen av Tour de Fran­ce med mind­re man er vel­dig glad i kurio­si­te­ter eller har et svært roman­tisk for­hold til Mon­tmar­tre.

SIMG_4748_DxO

Det pro­du­se­res også noe vin i Bel­le­vil­le. Men vi sty­rer unna de rene kurio­si­te­ter.

Hvis man skal lete etter et kjent vin­om­rå­de som kan sies å være Paris’ vin­om­rå­de, må det bli Champag­ne. Det er omtrent 100 km fra Paris til Champagne­ho­ved­sta­den Reims. Men vin­mar­ke­ne i Champag­ne begyn­ner ca 50 km fra Paris. Og er det noe som pas­ser til en fina­le som den­ne, så er det champag­ne.

La oss gå til­ba­ke til det ele­men­tæ­re: Champag­ne er, i til­legg til å være et områd øst for Paris, en mus­se­ren­de vin laget i Champag­ne. Som beteg­nel­se på vinen skri­ver champag­ne med liten c, mens nav­net på områ­det Champag­ne skri­ves med stor C. Det lages mus­se­ren­de vin man­ge ste­der, og mye av den er utmer­ket. Men de er ikke champag­ne. Jeg har til gode å sma­ke en mus­se­ren­de vin fra et annet områ­de som helt kan måle seg med en god champag­ne. Champag­ne er bed­re, men om den er så mye bed­re at den for­sva­rer pris­for­skjel­len, det kan dis­ku­te­res.

Champag­ne lages av tre uli­ke dru­er: Den hvi­te Char­don­nay, og de røde Pinot Noir og Pinot Meuni­er. Selv om det er to røde og en hvit drue, lages all champag­ne (nes­ten), som en hvit vin. Det vil si at mos­ten gjæ­rer uten skall­kon­takt.

Av his­to­ris­ke grun­ner er også noen and­re dru­er til­latt, men de betyr lite i prak­sis. Champag­ne lages som en stil­le vin, og den blir ofte lag­ret len­ge på fat, med gjær­res­ter i fatet. Det gir en viss gjær­smak, eller smak av gjær­bakst om man fore­trek­ker å si det slik. Nystekt brød, brioche, det er ofte aro­ma­er som for­bin­des med champag­ne.

Mye champag­ne sel­ges som merke­vare, hvor det er et mål at den all­tid skal sma­ke mest mulig likt. Man blan­der viner fra for­skjel­li­ge områ­der, for­skjel­li­ge dru­er og uli­ke årgan­ger, for å få fram den sma­ken man vil ha. En del champagne­hus dyr­ker det mes­te av sine dru­er selv, mens man­ge også kjø­per dru­er fra uav­hen­gi­ge drue­pro­du­sen­ter. Mye går også til koope­ra­ti­ver, og en del bru­kes i “bil­lig” champag­ne (alt er real­tivt), som vi i liten grad ser i Nor­ge. I frans­ke og engels­ke super­mar­ke­der kan man fin­ne mye av den. Det er ekte champag­ne, men den er ikke nød­ven­dig­vis bed­re enn en god mus­se­ren­de vin pro­du­sert and­re ste­der.

Når man har laget en cuvée ved å blan­de uli­ke viner, tap­pes vinen på flas­ker. Den til­set­tes litt drue­saft, slik at den gjæ­rer på nytt, på flas­ken. Det er den­ne andre­gangs­gjæ­rin­gen som dan­ner CO2, som løses opp i vinen og blir til kull­syre. Når andre­gangs­gjæ­rin­gen er fer­dig, blir flas­ken sak­te snudd og dreid, slik at den til slutt blir stå­en­de på hodet. Man viser gjer­ne bil­der av brett hvor champagne­flas­ke­ne står, hvor en per­son hver dag drei­er flas­ke­ne en halv omtre­ning, sam­ti­dig som de ven­des mer og mer ver­ti­kalt.

S184-1988-3243

Hel­dig­vis har man utvik­let mer rasjo­nel­le meto­der for å gjø­re det­te, og den­ne helt manu­el­le meto­den bru­kes bare på den aller bes­te champag­nen.

S185-1988-3244

Når alt bunn­fal­let etter den­ne ope­ra­sjo­nen har sam­let seg i hal­sen, fry­ses det som er øverst (eller nederst, om man vil) i hal­sen. Flas­ke­ne åpnes, og den­ne prop­pen sky­tes ut av flas­ken. Flas­ke­ne blir så etter­fylt med litt vin, før den kor­kes på nytt og er klar for å sen­des ut på mar­ke­det.

Da man­ge champag­ner lages ved å blan­de vin fra uli­ke årgan­ger, sel­ges den van­lig­vis ikke med angitt årgang. Bare i eks­tra gode år, pro­du­se­res det årgangs­champag­ne, vin­ta­ge champag­ne.

De fles­te champag­ne­ne er laget med en blan­ding av de tre til­lat­te dru­ene. Men man kan også lage den men en enkelt, eller to dru­er. Champag­ne som er mer­ket “Blanc de blancs”, hvit av hvi­te, er laget ute­luk­ken­de med hvi­te dru­er. Og siden char­don­nay er den enes­te hvi­te dru­en, vil en blanc de blancs champa­ge være laget med 100% char­don­nay. Det­te gir gjer­ne en frisk champag­ne med mye syre.

Man kan også lage champag­ne bare med svar­te dru­er. Den­ne beteg­nes “blanc de noirs”, hvit av svar­te. Om det bare står “blanc de noirs”, kan den være laget av Pinot Noir, Pinot Meuni­er eller en blan­ding av de to. Van­lig­vis vil det være Pinot Noir, men sik­ker kan man ikke være der­som det ikke er angitt. En bland de noirs har gjer­ne en tyde­lig smak av røde bær, og ikke like mar­kert syre som en blanc de blancs. Men de fles­te champag­ner er laget med en blan­ding av både hvi­te og svar­te dru­er.

Her som ellers er noen vin­mar­ker bed­re enn and­re. Den bes­te champag­nen lages med dru­er fra de bes­te vin­mar­ke­ne.

Jeg sa at nes­ten all champag­ne lages som hvit vin. Men det fin­nes også rosa champag­ne. Van­lig­vis lages rosé­vin på svar­te dru­er, og har skallkkon­takt kort tid, før skal­let siles fra. Den får da litt far­ge fra skal­let. Rosa champag­ne lages van­lig­vis ved at en hvit vin til­set­tes litt rødvin. Så det er en rosa hvit­vin, ikke en rosé­vin.

Om jeg skal være ærlig, så er jeg ikke så vel­dig glad i rosa champag­ne. Jeg fore­trek­ker den hvi­te. Jeg har én gang smakt en rosa champag­ne laget slik man lager rosé­vin, og det er den bes­te rosa champag­nen jeg har smakt. Det er en rosa champag­ne fra Jaques­son. Men den er snart his­to­rie. Jaques­son pro­du­se­rer sin vin med dru­er fra egne vin­mar­ker. Et år had­de de pro­ble­mer med sin Pinot Noir. Den var angre­pet av sopp, mugg eller noe annet, jeg hus­ker ikke pre­sist. Det­te var uten­på skal­let. De valg­te da å sile fra skal­le­ne, for ikke å risi­ke­re å ska­de vinen. De laget den­ne som en blanc de noirs, i ste­det for en rosé. Om den ikke holdt den stan­dar­den de kre­ver i sin egen vin, vil­le de sel­ge den til noe som pro­du­se­rer “bil­lig­champag­ne”. Vinen ble utmer­ket, og alle hos Jaques­son var eni­ge om at den­ne blanc de noirs var bed­re enn deres rosé, og da drop­pet de rosé til for­del for blanc de noirs. De blir ikke pro­du­sert ny rosé på den­ne måten hose Jaques­son.

Vær­mel­din­gen for Paris sier lett­sky­et, pent vær, med 26–27 gra­der. På en slik dag vil­le jeg ha valgt en blanc de blancs. Jeg vil­le ha valgt en fra en mind­re pro­du­sent, frem­for en fra et av de sto­re champagne­hu­se­ne. De gir van­lig­vis bed­re valu­ta for pen­ge­ne. Champag­ne er en utmer­ket mat­vin, og pas­ser stort sett til alt. Men da vil­le jeg valgt en champag­ne med en del svar­te dru­er, en stan­dard­champag­ne — men gjer­ne fra en liten pro­du­sent.

Etter at vi kjø­pe en lelig­het i Frank­ri­ke for 11 år siden, har jeg stort sett fulgt Tour de Fran­ce på fransk TV. Jeg synes at TV2 gjør en vel­dig god jobb med sin dek­ning av Tour de Fran­ce og annen syk­kel­sport. Men Tour de Fran­ce i Frank­ri­ke blir litt som når det er Ski-VM i Oslo. Ingen and­re TV-sel­ska­per bru­ker like mye res­sur­ser på å dek­ke selve rit­tet, og alt annet som skjer rundt rit­tet. En sen­tral per­son i dis­se sen­din­ge­ne har vært Gerard Holtz, doy­en i fransk sports­jour­na­lis­tikk. I år var hans sis­te Tour de Fran­ce for fransk TV. Han har blitt hed­ret på man­ge måter ved avslut­nin­gen av årets tour, og det har vært fle­re kaval­ka­der med hans inn­slag. Selv syn­tes han nok at det kun­ne bli litt vel mye. Under gårs­da­gens sen­ding grep Tour-sje­fen, Chris­ti­an Prud­home mik­ro­fo­nen hans, tak­ket for inn­sat­sen og over­rak­te ham en gul trøye sig­nert av vel­dig man­ge pro­mi­nen­te syk­kel­per­soner. Da de inter­vju­et Chris Froo­me i stu­dio­sen­din­ge Vélo club etter gårs­da­gens etap­pe, avslut­tet Chris Froo­me med å ta fram en gul trøye som gave til Gerard Holtz. Vi er nok ikke den enes­te som kom­mer til å sav­ne Gerard under Tour de Fran­ce 2017, og sik­kert i noen år etter det også.

Etter fina­len er det igjen min tur til å set­te meg på syk­ke­len. Pla­nen er å syk­le langs Rhi­nen, fra der den star­ter i De sveit­sis­ke alper, til der den ren­ner ut i Nord­jø­en i Neder­land, og så fly hjem fra Amster­dam.  Jeg tar toget fra Montpel­li­er til Bern, over­nat­ter i Bern og tar toget der­fra til Obe­ralp­pass, hvor Rhi­nen star­ter. Der­fra går turen gjen­nom Sveits, Lich­ten­stein, Øster­rike, Tysk­land, til­ba­ke til Sveits, til Frank­ri­ke, Tysk­land og Neder­land. Turen vil i hoved­sak føl­ge rute Euro­Ve­lo 15.

Jeg vil blant annet syk­le gjen­nom Düs­sel­dorf, hvor Tour de Fran­ce 2017 star­ter. Vi vet ikke så mye om den ennå.  Vi vet at Tour de Fran­ce 2017 star­ter 1. juli med en 13 km tempo­etap­pe i Düs­sel­dorf. Om det er å reg­ne for en pro­log, eller om den er litt for langt til å reg­nes som pro­log (noen ope­re­rer med en gren­se der, men den kjen­ner jeg ikke, og jeg synes ikke den er vik­tig), vet jeg ikke. And­re etap­per star­ter i Düs­sel­dorf, med ni kilo­me­ter inne i byen. Jeg antar at det er defi­le­rin­gen, og at den rel­le star­ten på and­re etap­pe er når de for­la­ter byen. Men hvor de da skal, det er ikke offent­lig­gjort. Når Tour de Fran­ce star­ter i et annet land enn Frank­ri­ke, har det gjer­ne vært to etap­per i start­lan­det, og så har man syk­let inn i Frank­ri­ke i løpet av den tred­je etap­pen. Jeg vil gjet­te på at man skal syk­le opp Rhin- eller Mosel­da­len, før man syk­ler over til Frank­ri­ke i Alsa­ce eller Lor­rai­ne. Men det­te får vi vite når ruten pre­sen­te­res i okto­ber.

Jeg skal i alle fall sør­ge for å få tatt noen bil­der i Düs­sel­dorf, som jeg kan bru­ke når vi skal sma­ke tysk vin og kank­sje litt tysk øl som­mer­en 2017. Vi ses.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email