Rhinruten: On the rail again

Tour de Fran­ce er over, og det er på tide å set­te kur­sen hjem­over. Også den­ne gan­gen går turen hjem del­vis med syk­kel. Jeg skif­ter en vokal fra turen ned­over, og skal nå syk­le langs Rhi­nen, i ste­det for Rhô­nen. Beg­ge elve­ne star­ter i De Sveit­sis­ke alper, og det er ikke mer enn ca tre mil mel­lom utgangs­punk­te­ne for dem. Ander­matt kan være et greit utgangs­punkt for beg­ge ture­ne, om man øns­ker å klat­re opp til og over hen­holds­vis Fur­ka­pas­set og Obe­ralp­pass. Jeg vel­ger å ta toget opp.

20160619131219

Elve­ne ren­ner i hver sin ret­ning. I mor­gen tar jeg toget til Obe­ralp­pass, hvor Rhi­nen begyn­ner. Eller den begyn­ner der oppe et sted. Man­ge bek­ker og små elver ren­ner sam­men til det som etter­hvert blir til Rhi­nen. Rhin­ru­ten er Euro­Ve­lo rute 15, og i Sveits er det nasjo­nal syk­kel­rute nr 2. I noen land øns­ker man syk­kel­tu­ris­ter vel­kom­men og leg­ger til ret­te for at man skal kun­ne syk­le. Nor­ge har mye å lære.

Da jeg syk­let fra Paris til Kiel i fjor, var det min førs­te lang­tur på syk­kel. Egent­lig var det min plan B. I utgangs­punk­tet had­de jeg pla­ner om å syk­le ViaR­ho­na fra Gene­ve til La Gran­de Mot­te, men syk­dom på for­som­mer­en hind­ret meg i å gjø­re det. Det var en for­len­get utga­ve av den turen jeg syk­let tid­li­ge­re i som­mer.

I fjor had­de jeg noe å bevi­se, i alle fall over­for meg selv: At jeg var i stand til å gjen­nom­føre en slik tur. Det tren­ger jeg ikke å bevi­se i år. I fjor føl­tes det litt som et neder­lag å ta toget for å hen­te inn for­sin­kel­se etter noen meka­nis­ke pro­ble­mer. I etter­tid tenk­te jeg at jeg med for­del kun­ne ha tatt toget på noen lan­ge og gans­ke kje­de­li­ge strek­nin­ger i Nord-Tysk­land. Men det ga mer­smak.

I år er jeg langt mer åpen for å ta toget på strek­nin­ger som kan vir­ke litt kje­de­li­ge å syk­le. Det enes­te pro­ble­met i så måte er at jeg ikke har fun­net noen lan­ge strek­nin­ger som vir­ker kje­de­li­ge. Så vi får se hva det blir til.

Det sies at det er et tegn på at man begy­nenr å bli gam­mel når man ang­rer på de syn­der man ikke har begått. Syn­der eller ei. Så len­ge vi unn­går å gjø­re de aller mest alvor­li­ge, nes­ten kata­stro­fa­le fei­le­ne i livet, så tåler vi noen bul­ker og skram­mer, og spor etter levd liv. Hvis vi vir­ke­lig ang­rer på noe, da er det ikke de dum­mhe­ter vi har begått, for det har de fles­te av oss gjort noen av. Vi ang­rer på at vi ikke grep mulig­he­ten den gan­gen vi had­de den, og gjor­de det som var mulig da, og som ikke er mulig len­ger. Nå hører det vel ikke til de sto­re syn­der å dra på syk­kel­tur. Men det er ingen grunn til å ven­te til man har pas­sert 60 med å leg­ge ut på sli­ke turer.

Nå har jeg tatt toget til Bern i Sveits. Hvor­for Bern? Jeg skal igjen opp i De Sveit­sis­ke alper, og jeg må vel­ge et utgangs­punkt for å ta toget opp i fjel­let. Jeg var i Zürich og Gene­ve for noen uker siden. Basel skal jeg inn­om på min syk­kel­tur, og jeg har vært noen gan­ger i Basel før. Bern har jeg ikke vært i før, og den­ne artik­ke­len i Aften­pos­ten tid­li­ge­re i år, gjor­de at jeg fikk lyst til å besø­ke byen.

Jeg rei­ser med tog. Jeg har ikke under­søkt om jeg kun­ne ha valgt fly. Jeg liker å rei­se med tog. Jeg må inn­røm­me at det er den vik­tigs­te grun­nen til at jeg vel­ger tog når det er et reelt alter­na­tiv. At tog er miljø­venn­lig, er en bonus. Akku­rat som det er en bonus at syk­ling er miljø­venn­lig. Men det er nok ikke det som sty­rer mitt valg. Når det er sagt: God miljø­po­li­tikk er å gjø­re miljø­venn­li­ge alter­na­ti­ver attrak­ti­ve, som ved å sat­se på tog frem­for fly og motor­vei­er. Og ved å sat­se på syk­kel og kol­lek­tiv­trans­port frem­for bil. Tog er rei­se, fly er bare trans­port.

Min rute star­tet den­ne gan­gen med TGV fra Montpel­li­er til Mul­house. De har relat­vt nylig begynt å ta med syk­kel, som ikke er demon­tert og pak­ket inn, på TGV. Men fore­løig ikke på alle. Men på det­te toget, som gikk fra Montpel­li­er til Stras­bourg og Lux­em­burg, kun­ne man ta med syk­kel.

Så vel­dig god er ikke til­rette­leg­gin­gen for å ta med syk­kel på dis­se toge­ne. Så len­ge det var bare min syk­kel, var det ikke noe pro­blem. Men så kom det en til.

20160725121126

Og enda to til. 20160725134248

Egent­lig var det tre til. Men en sto i gan­gen uten­for med sin syk­kel. Man må bestil­le plass til syk­kel på TGV. Det had­de jeg gjort. Det kos­ter 10€. Om det var bestilt plass til de fire and­re syk­le­ne, spur­te jeg ikke om. I så fall reser­ve­rer de tli fle­re syk­ler enn det er plass til. Fire syk­ler var minst en for mye her.

En betjent, og der­med også bevok­tet syk­kel­par­ke­ring hører med på enhver ordent­lig jern­bane­sta­sjon, som her i Mul­house. De er gjer­ne kom­bi­nert med syk­kel­ut­leie og/eller syk­kel­verk­sted.

20160725151821

Fra Mul­house tok jeg et region­tog til Basel. Her var det bed­re plass til syk­ler, og her var det ikke nød­ven­dig å reser­ve­re — og det kos­ter ikke noe å ha med syk­ke­len på sli­ke tog. Det var satt av plass til syk­ler på beg­ge sider i den­ne vog­nen. Det var bare min syk­kel, men det var god plass til 6, på mind­re are­al enn det som var satt av til syk­ler på TGVen.

20160725154605

Basel er en inter­na­sjo­nal jern­bane­sta­sjon der Frank­ri­ke, Sveits og Tysk­land møtes. Det er en fransk, en tysk og en sveit­sik ter­mi­nal på den jern­bane­sta­sjo­nen. Vi kom inn på den frans­ke. Den for­mel­le grense­pas­se­rin­gen er på sta­sjo­nen, hvor det er toll og even­tu­ell grense­kon­troll. Jeg så ikke noe til noen av dele­ne, selv om det var opp­slag på sta­sjo­nen i Mul­house om skjer­pet grense­kon­troll.

20160725161345

20160725161627

Og her kan man kom­me til­ba­ke til Frank­ri­ke igjen.

20160725161739

Fra Basel til Bern var det en tred­je løs­ning for plas­se­ring av syk­ler på toget. Det er enk­le­re å få syk­ke­len på plass enn når man løf­te den opp og hen­ge den på en krok. Men den tar mer plass. Og her kon­kur­re­rer syl­ke­ne om plas­sen med barne­vog­ner og annet.

20160725162447

Tog og syk­kel er en utmer­ket kom­bi­na­sjon, når det bare er lagt til ret­te for at man kan ta med syk­kel på toget. Jeg har begynt å leke med tan­ken på Bike­rail, å kom­bi­ne­re Inter­Rail og syk­kel. Inter­Rail åpnet Euro­pa for oss som var unge på 1970-tal­let. Bil­li­ge fly fan­tes ikke, så å fly var helt ute­luk­ket, i alle fall alt annet enn char­ter­tu­rer. Tre som­mere reis­te jeg rundt i Euro­pa med tog. Jeg har man­ge gode tog­min­ner. Men det må uan­sett bli en annen som­mer.

Årets tur er omtrent like lang som fjor­årets, ca 1350 km. Rhi­nen ren­ner ut i Nord­sjø­en ved Rot­ter­dam. Jeg har fly hjem fra Amster­dam, så om jeg føl­ger Rhi­nen helt til Nord­sjø­en, eller om jeg leg­ger om kur­sen i ret­ning Amster­dam litt tid­li­ge­re, får jeg se på når jeg kom­mer til Neder­land. I fjor had­de jeg satt av to uker, i år har jeg satt av tre, så jeg vil ha litt bed­re tid. Det bør kun­ne bli tid til en hvile­dag eller tre under­veis, gjer­ne i områ­der som kan by på god vin og annet inter­es­sant.

Hvis jeg skal dra på stor­by­fe­rie, blir det nep­pe til en by i Sveits. Zürich, Gene­ve og Basel er pene og ordent­li­ge, med tri­ve­li­ge områ­der i de gam­le byde­le­ne. Men sjar­me­ren­de er de ikke. Skul­le jeg bru­ke noen ferie­da­ger i en Sveit­sisk stor­by, måt­te det bli Bern. Gam­le­byen i Bern er et områ­de hvor det er tri­ve­lig å opp­hol­de seg.

20160725205224

De to jen­te­ne til høy­re spil­te blant annet Mozart og Vival­di. Det har blitt så man­ge gate­mu­si­ke­re, og van­lig­vis går jeg bare for­bi. Men noen gan­ger er det verdt å lyt­te til, i alle fall noen minut­ter. Når jeg stop­per opp og lyt­ter, og kan­skje også tar et bil­de eller to, da skal de selv­sagt også få litt pen­ger i kas­sen.

20160725205153

Apro­pos gate­mu­si­ke­re. Det for­tel­les at den domi­ne­ren­de opera­kom­po­nis­ten i Fran­kike i førs­te halv­del av 1800-tal­let, Mayerbe­er (dati­dens And­rew Lloyd Web­ber) ble irri­tert på en som spil­te lire­kas­se uten­for vin­du­et hans. Han ba sin tje­ner om å til­by ham to to franc for å gå et annet sted. Til Mayerbe­ers sto­re over­ras­kel­se, kom tje­ne­te­ren til­ba­ke og sa at han avslo til­bu­det. Til­by ham fire franc hvis han hel­ler spil­ler under vin­du­et hos Ros­sini. Tje­ne­ren retur­ner­te nok en gang med ufor­ret­tet sak, og kun­ne for­tel­le føl­gen­de: Han sier at Ros­sini alle­re­de har betalt ham åtte franc for at han skal spil­le under ditt vin­du.

Jeg lur­te litt på hva slags folk­for­sam­ling det var på and­re siden av den­ne por­ten, da jeg så det­te.

20160725205846

Det var turis­ter som tok bil­der.

20160725210013

Jeg har slut­tet å late som om jeg ikke er turist, men rei­sen­de, når jeg er turist. Så jeg måt­te selv­sagt også ta bil­der av det som dis­se tok bil­der av.

20160725210029

20160725210032

20160725210055

Bern er kjent for sine arka­der. Det sies at man kan gå tørr gjen­nom det mes­te av (gamle)byen, uan­sett hvor mye det måt­te reg­ne.

20160725212340

Bern lig­ger på en høy­de der alven Aare gjør en sving. Det er et eksem­pel på meand­re­ring, og viser hva vann kan gjø­re om det bare får hol­de på len­ge nok.

Det er bratt fra elven og opp til høy­den hvor byen lig­ger. Nede langs elven lig­ger den en bydel som heter Mat­te, det er i alle fall den den heter syd-øst for Alt­stadt.

20160725212742

20160725212918

20160725213223

Det var på tide å gå til­ba­ke gjen­nom Alt­stadt og retur­ne­re til hotel­let. I løpet av den tiden jeg gikk rundt der, var timen blitt blå.

20160725214319

Jeg bor på et hotell som heter Ibis Style. Jeg har ofte valgt Ibis-hotel­ler. Det er bud­sjett­kje­den til Accor. De har Ibis, Ibis Style som er litt mer fancy, og Ibis bud­get som er litt enk­le­re. En gans­ke enkel stan­dard hol­der len­ge når man bare skal ha et sted å ta en dusj, en seng å sove i og fro­kost, før man fort­set­ter vide­re. På sli­ke kje­de­ho­tel­ler vet man stort sett hva man får, på godt og vondt. Man kan sik­ker fin­ne mer sjar­me­ren­de og sik­kert rime­li­ge­re hotel­ler. Men hvis man ikke har gjort godt for­ar­beid, eller fått anbe­ta­lin­ger fra folk man sto­ler på, kan slke hotel­ler by på både posi­ti­ve og neg­a­ti­ve over­ras­kel­ser.

Et til­bak­ven­nen­de irri­ta­sjons­mo­ment, og det gjel­der nes­te uan­sett hvor dyre hotel­le­ne er, er at det er for få stikkon­tak­ter til alt som skal lades opp. Det­te hotel­let har over­ras­ken­de man­ge stikkon­tak­ter. Det er minst seks kon­tak­ter av den sveit­sis­ke typen (hvor mor­der­ne støpsel for dob­belt­iso­lert utstyr, som lade­re typisk er) fun­ge­rer. I til­legg er det en van­lig, euro­pe­isk stikkotn­takt, samt to USB-lade­ut­tak. Legg til at man når som helst kan gå og hen­te kaf­fe gra­tis, og at jeg fikk et dags­kort for kol­lek­tiv­tra­fikk, gyl­dig både på ankomst- og avreise­dag. Det blir noen pluss­po­eng til Ibis Style i Bern.

I mor­gen star­ter den egent­li­ge turen hvor jeg begyn­ner å syk­le. I dag har jeg bare syk­let et par kilo­me­ter fra sta­sjo­nen til hotel­let, som inklu­de­rer noen eks­tra run­der for­di noen gater er sper­ret på grunn av vei­ar­beid (nye trikke­skin­ner?), slik at det var vans­ke­lig å fin­ne fram til hotel­let. Jeg viss­te at det lå inne i der et sted, men ikke hvor­dan jeg kom meg inn i det kvar­ta­let. Men også i mor­gen til­brin­ger jeg førs­te halv­del av dagen på toget.

Siden jeg er i Sveits og har kom­met hit med tog, kan det pas­se å ta inn litt sveit­sisk tog­mu­sikk. Den sveit­sis­ke kom­po­nis­ter Artur Honeg­ger var tog­en­tu­sai­ast. I hans kom­po­si­sjon “Paci­fic 231” (som er beteg­nel­sen på et damp­lo­ko­mo­tiv), por­tret­te­rer han toget gjen­nom musik­ken.

Rhinruten

Sykkelturer

 

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email