Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Bodensee og Langeargen er turiststeder. Det merkes blant annet på frokosttidene på hotellet. Her startet ikke frokostserveringen før 07.30. Det er tidlig nok for meg, så det er ikke noe problem. Men der man har forretningegjester m.m., starter den gjerne tidligere. På et av mine tidligere hoteller ble jeg advart om at det var en gruppe som hadde bestilt frokost mellom 06.00 og 06.30, og at det kunne bli ganske fullt i frokostromemt på det tidspunktet. Jeg spurte om det var en gruppe japanske turister, som pleier å være svært så effektive med å presse mye inn på hver dag. Men det var det ikke. Det var en gruppe syklister. Noen syklister liker å starte tidlig. Jeg kan godt forstå dem, men jeg foretrekker en litt mer forsiktig start på dagen.

I dag er det Olsok, og altså min navnedag. Den feires langs Bodensee, med en ferge over og tilbake til Sveits.

Det ble ikke noen togtur i dag. Men det ble en liten båtreise. Også i dag endte jeg på litt i underkant av 90 km.

_20160730_003332

_20160730_003404

Jeg startet med å gå en liten tur i Langenargen. At man skilter at et området er for fotgjengere ikke er tillatt for syklister, er helt OK så lange man kan sykle et annet sted.

20160729095533

Jeg tar også med at man på hotellet kunne leie elektrifiserte fat-bikes,  Det var ikke aktuelt for meg, så jeg undersøkte det ikke nærmere.

20160729095547

Jeg hadde blant annet planer om å finne en geocache. Det er bedre å lete etter det om morgenen før man drar, eller om kvelden etter at man kommer fram — om det ikke har blitt altfor sent. Jeg hadde ingen cache i Baden-Würtemberg. Dette er en stor delstat som jeg vil være innom flere ganger i løpet av turen. Men det er greit å få minst én. så jeg slipper å tenke på at jeg må finne en cache før jeg til slutt forlater denne delstaten.

Jeg hadde sett meg ut en cache ikke langt fra hotellet. Jeg vurderte å lete etter den i går kveld, men tenkte at det ville være bedre å lete i dagslys. Her ble jeg sur på cacheeier. Da jeg leste den beskrivende teksten, sto det at busken hvor cachen hadde vært gjemt var hugget ned, og at cachen var borte. Han skulle komme med ny cache senere. Her skulle han ha deaktivert cachen, noe an ikke hadde gjort. Da hadde det ikke vært nødvendig å lese den beskrivende teksten for å finne ut at cachen er midlertidig utilgjengelig. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid er så flink til å følge opp mine egne cacher. Men her hadde han vært på stedet, undersøkt og  endret teksten, men ikke deaktivert. Det er nesten utilgivelig. Heldigvis fant jeg en annen, flott cache ikke langt unna.

DSC_0226

Den var inne i et skap, som så ut som et koblingsskap, som man måtte åpne for å finne cachen, så helt synlig for utenforstående — gjerne kalt muggles i geocachingterminologi, var den ikke. Så jeg fikk logget en cache i Baden-Würtemberg. Det er greit med alt som er gjort.

Turen gikk langs nordsiden av Bodensee. Tyskland har dessverre en del dårlige gang- og sykkelveier som ser skiltet som påbudt. Folk liker ikke at man følger reglene, så det er mange som tuter hvis man heller velger kjørefeltet.

20160729113454

Heldigvis er det ikke påbudt å bruke gang- og sykkelveier i Norge. For de som sykler fortere enn ca 20 km/t, anbefaler Statens vegvesen at man heller bruker kjørefeltet. Men det kommer selvsagt an på trafikken og sitausjonen forøvrig.

Jeg konstaterte at Norge ikke er det eneste landet hvor skiltene har så liten skrift at det er umulig å lese dem på avstand. I verste fall må gamle menn fiske fram brillene for å kunne lese skiltene. Slik skal det ikke være. Selvsagt skal skiltene ha en skriftstørrelse som gjør dem leselige på rimelig avstand, i vanlig sykkelfart. Det skal ikke være nedvendig å stoppe for å lese skilt. I Norge er det så idiotisk at man bruker større bokstaver når man skilter for fotgjengere enn for sykliser.

20160729114257

Stort sett gikk turen på fine sykkelveier eller gang- og sykkelveier nær sjøen. Som noen sikkert har oppdaget, er jeg interessert i vin. Her er noen vinmarker på tysk side av Bodensee. Jeg vet ikke så veldig mye om denne vinen, eller hva slags druer som dyrkes her.

20160729125118

Jeg tok ferje  over Bodensee fra Meerensburg til Konstanz. Det går mange båter på Bodensee. Man må ikke hoppe på den første og beste, for da havner man på sightseeing. Det er sikkert fint, men ikke hvis man faktisk skulle et annet sted.

20160729131810

I går kalte jeg noen av den sveitsiske arkitekturen for gjøkurarkitektur. VI har den i Tyskland også.

20160729132051

Ferjen fra meeresbrug til Konstanz er en vanlig ferje, uten noe utpreget turistpreg. Noe av det som er fint mer ferjer, er at man gjerne kan kjøp litt mat ombord. Jeg spiste dagens lunsj her.

20160729132413

Da vi kom i land på andre siden, var det kompressorpumer, og jeg benyttet anledningen til å sjekke og etterfylle luft. Et sympatisk trekk.

20160729134709

Det var også drikkevann, slik at man både kunne slukke tørsten og etterfylle sykkelflaskene. Men det glemte jeg å ta bilde av.

Dette huset, ikke Konstanz, er kanskje det huset som til nå i sterkest grad har gikk gjøkurassosiasjoner.

20160729140403

Ved innfarten til mange tyske byer og landsbyer har jeg sett skilt som dette:

20160729135936

For meg virker det litt underlig at man det man synes det er viktigst å informere tilreisende om, er når ulike kirkesamfunn har gudstjeneste.

Konstanz er i Tyskland, men det var ikke lang vei til Sveits, og en sveitsik grensekontroll — som heller ikke denne gangen brød seg om en syklist.

20160729142749

Da jeg kom over til Sveits, var jeg kanskje litt for opptatt av å finne en geocache i et nytt kanton. Jeg plukket ut en cache og navigerte i retning av denn (jeg fant den ikke). Da jeg sjekket kartet litt bedre, så jeg at dette oså hadde tatt meg i feil retning. Jeg måtte finne tilbake til min rute. Igjen var det sykkelveier, eller gang- og sykkelveier. Som regel er de asfaltert. Men noen ganger er det grusvei. Det er helt greit så lenge den har god kvalitet — i alle fall for oss som sykler på en cyclocross sykkel.

20160729154711

Jeg fant en cache, og kunne logge et funn i kantonet Thürgau. Jeg fant faktisk to. Jeg fant også en i kantonet Schaffhause, så det ble to nye kantoner denne dagen, i tillegg til en ny delstat i Tyskland. Det er egentlig ikke dårlig når det å finne geocacher tross alt bare er sekundært mål.

Byene langs Bodensee ser ut som alpebyer spredd ut langs kysten av sjøen.

20160729170828

Det er alltid irriterende, og risikabelt, med systemskifter som innebærer at man som syklist må krysse kjørefeltene. Men her hadde de laget en trafikkøy i midten, som gjorde at man som syklist kunne konsentrere seg om et kjørefelt om gangen. Skal det først være denne type systemskifte, var en slik rabatt tross alt en gasnek god løsning.

20160729184556

20160729184600

Det finnes mange enklaver i ulike land i Europa. Øyer i et land, som tilhører et annet land. I fjor var jeg innom Barle Hertog, som ikke bare er en øy, men en hel beglisk skjærgård inne i Nederland. Det er en tysk enklave inne i Sveits.

_20160730_003750

Et lite stykke Tyskland som er omgitt av Sveits på alle kanter. Jeg lurer alltid på hvordan et slikt landområde kan ha blitt gjenglemt. Jeg har ikke fått satt meg inn i historien bak den tyske enklaven Büslingen. Jeg måtte selvsagt innom denne, og helst finne en cache der — som den den er en del av delstaten Baden-Würtemberg.

For å komme dit,  måtte jeg krysse Rhinen, som jeg gjorde ved byen Diessenhofen.

20160729190646

Her var det en gammeldags trebro.

20160729191236

Da jeg hadde krysset elven, fikk jeg beskjed om at nå var jeg i Tyskland.

20160729191334

Her er Diessenhof sett fra tysk side.

20160729192005

20160729191342

Jeg tar også med noen vinranker fra denne delen av Tyskland. Vi er ved Rhinen, med det er ikke herfra den kjente Rhinskvinen kommer fra. Den skal vi komme tilbake til senere på turen.

20160729192421

Det er ingen tilfeldighet at det er de kjente områdene som har blitt kjente områder. Det er gjerne der man har de beste forutsetnigner for å dyrke god vin, og det er herfra vi får den beste vinen. Men det man ofte ser, er at noen ambisiøse vinprodusenter får fram utmerket vin i mindre kjente områder. De når ofte ikke ut, og vinen er ofte vanskelig å oppdage.

Etter en kort stund i Tyskland, kom jeg igjen over i Sveits. Men her var ikke grensen markert på noen måte. Men jeg antok at når alle bilene som var parkert på gården jeg passerte hadde sveitsiske skilter, da jeg var jeg kommet inn i Sveits.

Det var heller ikke markert da jeg kom inn i den tyske enklaven, og dermed over till Tyskland igjen. Men jeg hadde satt navigering til en geocache i denne enklaven, så da jeg kom dit (jeg hoppet riktignok over den første), visste jeg at jeg var kommet inn i den tyske enklaven.

Jeg tok en liten avstikker ned til elven. Det var fint her nede, og klart et sted som fortjener en goecache. Her kom det en passasjerbåt.

20160729194708

Men det var for mye folk til at jeg kunne lete etter en geocahe hvor jeg ikke hadde klare hint om plasseringen. Så etter å ha sett litt på elven, dro jeg videre og fant til slutt en caceh. Den var gjemt inne i en telefonkiosk. Men det var tydelig at ikke mange bruker telefonkioskerlenger,  for det var mye spindelvev der inne. Det sier kanskje litt om enklavens usikre selvbilde at det var en telefonkiosk fra Swisscom og tysk Telekom rett ved siden av hverandre,

20160729200114

Da jeg kom ut av Büslingen, var det i alle fall et skilt som ønsket velkommen tilbake.

20160729201748

Da jeg så meg tilbake, var det et skilt som sa at man kom inn i Tyskland.

20160729201915

Så dette må ha vært grensen. Det var ikke noe som fortalte at jeg var kommet inn i Sveits.

Det var mye folk og liv langs Rhinen da jeg syklet mot mitt bestemmelsessted, Schaffhausen. Da jeg passerte et creperie, og kjente duften av nystekte pannekaker, var det litt tungt for en sliten og sulten syklist. Men jeg klarte å fortsette, uten å legge inn et pannekakestopp.

Jeg ante ingen ting om Schaffhausen. Jeg valgte det ut fordi det syntes å være et passende måt for dagens etappe. Det er en hyggelig by, med et bilfritt gågateområde.

Jeg har tatt inn på Best Western Banhof hotell. Tidligere bodde jeg ganske ofte på Best Western hoteller, som vanligvis er helt OK mellomklassehoteller. De har ikke det samme forutsigbare kjdepreget som f.eks. Ibis. For Best Western er en kjede av “uavhengige” hoteller, ikke hoteller eid av kjeden — om jeg har forstått det rett.

En detalj jeg satte pris på: En av stikkontaktene var merket “Permanent”, og jeg måtte selvsagt teste at den fungerte slik jeg håpet. Da jeg tok ut nøkkelkortet, og strømmen ble kuttet etter en kort sdund, var det fortsatt strøm i denne kontakten. Så her kunne jeg sette det som skulle lades til lading, før jeg gikk ut for å spise middag. Og de hadde ladestrøm. Da slapp jeg å forsøke å lure systemet. Alle hoteller bør ha (minst) en slik stikkontakt.

DSC_0138

Rhinruten

Sykkelturer