Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Boden­see og Lange­ar­gen er turist­ste­der. Det mer­kes blant annet på fro­kost­ti­de­ne på hotel­let. Her star­tet ikke fro­kost­ser­ve­rin­gen før 07.30. Det er tid­lig nok for meg, så det er ikke noe pro­blem. Men der man har for­ret­ninge­gjes­ter m.m., star­ter den gjer­ne tid­li­ge­re. På et av mine tid­li­ge­re hotel­ler ble jeg advart om at det var en grup­pe som had­de bestilt fro­kost mel­lom 06.00 og 06.30, og at det kun­ne bli gans­ke fullt i fro­kost­ro­memt på det tids­punk­tet. Jeg spur­te om det var en grup­pe japans­ke turis­ter, som plei­er å være svært så effek­ti­ve med å pres­se mye inn på hver dag. Men det var det ikke. Det var en grup­pe syk­lis­ter. Noen syk­lis­ter liker å star­te tid­lig. Jeg kan godt for­stå dem, men jeg fore­trek­ker en litt mer for­sik­tig start på dagen.

I dag er det Olsok, og alt­så min navne­dag. Den fei­res langs Boden­see, med en fer­ge over og til­ba­ke til Sveits.

Det ble ikke noen tog­tur i dag. Men det ble en liten båt­rei­se. Også i dag end­te jeg på litt i under­kant av 90 km.

_20160730_003332

_20160730_003404

Jeg star­tet med å gå en liten tur i Langen­ar­gen. At man skil­ter at et områ­det er for fot­gjen­ge­re ikke er til­latt for syk­lis­ter, er helt OK så lan­ge man kan syk­le et annet sted.

20160729095533

Jeg tar også med at man på hotel­let kun­ne leie elek­tri­fi­ser­te fat-bikes,  Det var ikke aktu­elt for meg, så jeg under­søk­te det ikke nær­me­re.

20160729095547

Jeg had­de blant annet pla­ner om å fin­ne en geocache. Det er bed­re å lete etter det om mor­ge­nen før man drar, eller om kvel­den etter at man kom­mer fram — om det ikke har blitt alt­for sent. Jeg had­de ingen cache i Baden-Würtem­berg. Det­te er en stor del­stat som jeg vil være inn­om fle­re gan­ger i løpet av turen. Men det er greit å få minst én. så jeg slip­per å ten­ke på at jeg må fin­ne en cache før jeg til slutt for­la­ter den­ne del­sta­ten.

Jeg had­de sett meg ut en cache ikke langt fra hotel­let. Jeg vur­der­te å lete etter den i går kveld, men tenk­te at det vil­le være bed­re å lete i dags­lys. Her ble jeg sur på cache­ei­er. Da jeg les­te den beskri­ven­de teks­ten, sto det at bus­ken hvor cachen had­de vært gjemt var hug­get ned, og at cachen var borte. Han skul­le kom­me med ny cache sene­re. Her skul­le han ha deak­ti­vert cachen, noe an ikke had­de gjort. Da had­de det ikke vært nød­ven­dig å lese den beskri­ven­de teks­ten for å fin­ne ut at cachen er mid­ler­ti­dig util­gjen­ge­lig. Jeg skal ikke påstå at jeg all­tid er så flink til å føl­ge opp mine egne cacher. Men her had­de han vært på ste­det, under­søkt og  end­ret teks­ten, men ikke deak­ti­vert. Det er nes­ten util­gi­ve­lig. Hel­dig­vis fant jeg en annen, flott cache ikke langt unna.

DSC_0226

Den var inne i et skap, som så ut som et kob­lings­skap, som man måt­te åpne for å fin­ne cachen, så helt syn­lig for uten­for­stå­en­de — gjer­ne kalt mugg­les i geocaching­ter­mi­no­lo­gi, var den ikke. Så jeg fikk log­get en cache i Baden-Würtem­berg. Det er greit med alt som er gjort.

Turen gikk langs nord­si­den av Boden­see. Tysk­land har dess­ver­re en del dår­li­ge gang- og syk­kel­vei­er som ser skil­tet som påbudt. Folk liker ikke at man føl­ger reg­le­ne, så det er man­ge som tuter hvis man hel­ler vel­ger kjøre­fel­tet.

20160729113454

Hel­dig­vis er det ikke påbudt å bru­ke gang- og syk­kel­vei­er i Nor­ge. For de som syk­ler for­te­re enn ca 20 km/t, anbe­fa­ler Sta­tens veg­ve­sen at man hel­ler bru­ker kjøre­fel­tet. Men det kom­mer selv­sagt an på tra­fik­ken og sitau­sjo­nen for­øv­rig.

Jeg kon­sta­ter­te at Nor­ge ikke er det enes­te lan­det hvor skil­te­ne har så liten skrift at det er umu­lig å lese dem på avstand. I ver­ste fall må gam­le menn fiske fram bril­le­ne for å kun­ne lese skil­te­ne. Slik skal det ikke være. Selv­sagt skal skil­te­ne ha en skrift­stør­rel­se som gjør dem lese­li­ge på rime­lig avstand, i van­lig syk­kel­fart. Det skal ikke være ned­ven­dig å stop­pe for å lese skilt. I Nor­ge er det så idio­tisk at man bru­ker stør­re bok­sta­ver når man skil­ter for fot­gjen­ge­re enn for syk­li­ser.

20160729114257

Stort sett gikk turen på fine syk­kel­vei­er eller gang- og syk­kel­vei­er nær sjø­en. Som noen sik­kert har opp­da­get, er jeg inter­es­sert i vin. Her er noen vin­mar­ker på tysk side av Boden­see. Jeg vet ikke så vel­dig mye om den­ne vinen, eller hva slags dru­er som dyr­kes her.

20160729125118

Jeg tok fer­je  over Boden­see fra Meer­ens­burg til Kon­stanz. Det går man­ge båter på Boden­see. Man må ikke hop­pe på den førs­te og bes­te, for da hav­ner man på sight­see­ing. Det er sik­kert fint, men ikke hvis man fak­tisk skul­le et annet sted.

20160729131810

I går kal­te jeg noen av den sveit­sis­ke arki­tek­tu­ren for gjøku­r­ar­ki­tek­tur. VI har den i Tysk­land også.

20160729132051

Fer­jen fra meeres­brug til Kon­stanz er en van­lig fer­je, uten noe utpre­get turist­preg. Noe av det som er fint mer fer­jer, er at man gjer­ne kan kjøp litt mat ombord. Jeg spis­te dagens lunsj her.

20160729132413

Da vi kom i land på and­re siden, var det kom­pres­sor­pu­mer, og jeg benyt­tet anled­nin­gen til å sjek­ke og etter­fyl­le luft. Et sym­pa­tisk trekk.

20160729134709

Det var også drikke­vann, slik at man både kun­ne sluk­ke tørs­ten og etter­fyl­le syk­kel­flas­ke­ne. Men det glem­te jeg å ta bil­de av.

Det­te huset, ikke Kon­stanz, er kan­skje det huset som til nå i ster­kest grad har gikk gjøku­ras­so­sia­sjo­ner.

20160729140403

Ved inn­far­ten til man­ge tys­ke byer og lands­byer har jeg sett skilt som det­te:

20160729135936

For meg vir­ker det litt under­lig at man det man synes det er vik­tigst å infor­me­re til­rei­sen­de om, er når uli­ke kirke­sam­funn har guds­tje­nes­te.

Kon­stanz er i Tysk­land, men det var ikke lang vei til Sveits, og en sveit­sik grense­kon­troll — som hel­ler ikke den­ne gan­gen brød seg om en syk­list.

20160729142749

Da jeg kom over til Sveits, var jeg kan­skje litt for opp­tatt av å fin­ne en geocache i et nytt kan­ton. Jeg pluk­ket ut en cache og navi­ger­te i ret­ning av denn (jeg fant den ikke). Da jeg sjek­ket kar­tet litt bed­re, så jeg at det­te oså had­de tatt meg i feil ret­ning. Jeg måt­te fin­ne til­ba­ke til min rute. Igjen var det syk­kel­vei­er, eller gang- og syk­kel­vei­er. Som regel er de asfal­tert. Men noen gan­ger er det grus­vei. Det er helt greit så len­ge den har god kva­li­tet — i alle fall for oss som syk­ler på en cyclocross syk­kel.

20160729154711

Jeg fant en cache, og kun­ne log­ge et funn i kan­to­net Thür­gau. Jeg fant fak­tisk to. Jeg fant også en i kan­to­net Schaff­hau­se, så det ble to nye kan­to­ner den­ne dagen, i til­legg til en ny del­stat i Tysk­land. Det er egent­lig ikke dår­lig når det å fin­ne geocacher tross alt bare er sekun­dært mål.

Byene langs Boden­see ser ut som alpe­byer spredd ut langs kys­ten av sjø­en.

20160729170828

Det er all­tid irri­te­ren­de, og risi­ka­belt, med sys­tem­skif­ter som inne­bæ­rer at man som syk­list må krys­se kjøre­fel­te­ne. Men her had­de de laget en tra­fikk­øy i midt­en, som gjor­de at man som syk­list kun­ne kon­sen­tre­re seg om et kjøre­felt om gan­gen. Skal det først være den­ne type sys­tem­skif­te, var en slik rabatt tross alt en gasnek god løs­ning.

20160729184556

20160729184600

Det fin­nes man­ge enkla­ver i uli­ke land i Euro­pa. Øyer i et land, som til­hø­rer et annet land. I fjor var jeg inn­om Bar­le Her­tog, som ikke bare er en øy, men en hel beg­lisk skjær­gård inne i Neder­land. Det er en tysk enkla­ve inne i Sveits.

_20160730_003750

Et lite styk­ke Tysk­land som er omgitt av Sveits på alle kan­ter. Jeg lurer all­tid på hvor­dan et slikt land­om­rå­de kan ha blitt gjen­glemt. Jeg har ikke fått satt meg inn i his­to­ri­en bak den tys­ke enkla­ven Büs­lin­gen. Jeg måt­te selv­sagt inn­om den­ne, og helst fin­ne en cache der — som den den er en del av del­sta­ten Baden-Würtem­berg.

For å kom­me dit,  måt­te jeg krys­se Rhi­nen, som jeg gjor­de ved byen Dies­s­en­ho­fen.

20160729190646

Her var det en gam­mel­dags tre­bro.

20160729191236

Da jeg had­de krys­set elven, fikk jeg beskjed om at nå var jeg i Tysk­land.

20160729191334

Her er Dies­s­en­hof sett fra tysk side.

20160729192005

20160729191342

Jeg tar også med noen vin­ran­ker fra den­ne delen av Tysk­land. Vi er ved Rhi­nen, med det er ikke her­fra den kjen­te Rhinsk­vi­nen kom­mer fra. Den skal vi kom­me til­ba­ke til sene­re på turen.

20160729192421

Det er ingen til­fel­dig­het at det er de kjen­te områ­de­ne som har blitt kjen­te områ­der. Det er gjer­ne der man har de bes­te for­ut­set­nig­ner for å dyr­ke god vin, og det er her­fra vi får den bes­te vinen. Men det man ofte ser, er at noen ambi­siø­se vin­pro­du­sen­ter får fram utmer­ket vin i mind­re kjen­te områ­der. De når ofte ikke ut, og vinen er ofte vans­ke­lig å opp­da­ge.

Etter en kort stund i Tysk­land, kom jeg igjen over i Sveits. Men her var ikke gren­sen mar­kert på noen måte. Men jeg antok at når alle bile­ne som var par­kert på går­den jeg pas­ser­te had­de sveit­sis­ke skil­ter, da jeg var jeg kom­met inn i Sveits.

Det var hel­ler ikke mar­kert da jeg kom inn i den tys­ke enkla­ven, og der­med over till Tysk­land igjen. Men jeg had­de satt navi­ge­ring til en geocache i den­ne enkla­ven, så da jeg kom dit (jeg hop­pet rik­tig­nok over den førs­te), viss­te jeg at jeg var kom­met inn i den tys­ke enkla­ven.

Jeg tok en liten avstik­ker ned til elven. Det var fint her nede, og klart et sted som for­tje­ner en goecache. Her kom det en pas­sa­sjer­båt.

20160729194708

Men det var for mye folk til at jeg kun­ne lete etter en geocahe hvor jeg ikke had­de kla­re hint om plas­se­rin­gen. Så etter å ha sett litt på elven, dro jeg vide­re og fant til slutt en caceh. Den var gjemt inne i en tele­fon­kiosk. Men det var tyde­lig at ikke man­ge bru­ker tele­fon­kios­ker­len­ger,  for det var mye spin­del­vev der inne. Det sier kan­skje litt om enkla­vens usik­re selv­bil­de at det var en tele­fon­kiosk fra Swis­scom og tysk Tele­kom rett ved siden av hver­and­re,

20160729200114

Da jeg kom ut av Büs­lin­gen, var det i alle fall et skilt som øns­ket vel­kom­men til­ba­ke.

20160729201748

Da jeg så meg til­ba­ke, var det et skilt som sa at man kom inn i Tysk­land.

20160729201915

Så det­te må ha vært gren­sen. Det var ikke noe som for­tal­te at jeg var kom­met inn i Sveits.

Det var mye folk og liv langs Rhi­nen da jeg syk­let mot mitt bestem­mel­ses­sted, Schaff­hau­sen. Da jeg pas­ser­te et cre­pe­rie, og kjen­te duf­t­en av nystek­te panne­ka­ker, var det litt tungt for en sli­ten og sul­ten syk­list. Men jeg klar­te å fort­set­te, uten å leg­ge inn et panne­kake­stopp.

Jeg ante ingen ting om Schaff­hau­sen. Jeg valg­te det ut for­di det syn­tes å være et pas­sen­de måt for dagens etap­pe. Det er en hyg­ge­lig by, med et bil­fritt gågate­om­rå­de.

Jeg har tatt inn på Best Western Ban­hof hotell. Tid­li­ge­re bod­de jeg gans­ke ofte på Best Western hotel­ler, som van­lig­vis er helt OK mel­lom­klasse­ho­tel­ler. De har ikke det sam­me for­ut­sig­ba­re kjde­pre­get som f.eks. Ibis. For Best Western er en kje­de av “uav­hen­gi­ge” hotel­ler, ikke hotel­ler eid av kje­den — om jeg har for­stått det rett.

En detalj jeg sat­te pris på: En av stikkon­tak­te­ne var mer­ket “Perm­a­nent”, og jeg måt­te selv­sagt tes­te at den fun­ger­te slik jeg håpet. Da jeg tok ut nøk­kel­kor­tet, og strøm­men ble kut­tet etter en kort sdund, var det fort­satt strøm i den­ne kon­tak­ten. Så her kun­ne jeg set­te det som skul­le lades til lading, før jeg gikk ut for å spi­se mid­dag. Og de had­de lade­strøm. Da slapp jeg å for­sø­ke å lure sys­te­met. Alle hotel­ler bør ha (minst) en slik stikkon­takt.

DSC_0138

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email