Rhinruten dag 6. 31. juli: Fra Rhinrute til vinrute

Den­ne kom­mer sent. Inter­net på mitt hotell i Col­mar fun­ger­te så dår­lig at jeg til slutt ga opp. Jeg fikk gans­ke enkelt ikke las­tet opp bil­der. Uten bil­der blir det­te for tørt.

Etter fro­kost gikk jeg ut for å fin­ne en geocache i Basel by. Basel by og land­om­rå­det rundt, er to uli­ke kan­to­ner. Jeg fant en rett ved hotel­let, så det var greit. Men så var det det­te med land­kan­to­net. Noen cacher er av uli­ke grun­ner mer attrak­ti­ve enn and­re. Hva som er attrak­tivt kan variere etter per­son­li­ge pre­fe­ran­ser. Noen els­ker å løse vans­ke­li­ge mys­te­ri­er. And­re liker cacher som det er vans­ke­lig å få tak i, f.eks. ved at man må klat­re høyt opp i et tre, i en fjell­vegg, en en bro, osv. Men gam­le cacher er attrak­ti­ve.

Geocaching star­tet i mai 2000. Da ble den førs­te geocachen lagt ut, et sted i USA. Sak­te, men sik­kert spred­te det seg. Like uten­for Basel by er det en cache som ble lagt ut i juli 2001. Den vil­le jeg gjer­ne ha. Jeg let­te etter den på vei inn til Basel i går. Men den lig­ger i en skog, og når det bey­gn­te å mørk­ne, ble det vans­ke­lig å fin­ne den. Så jeg ga opp. Det­te bidro selv­sagt til å for­sin­ke min ankomst til Basel ytter­li­ge­re. Jeg etter­lot baga­sjen på hotel­let, og syk­let til­ba­ke for å gjø­re et nytt for­søk. Mer­ke­lig nok var det enk­le­re å fin­ne den i dags­lys, så da fant jeg den.

Ikke over­ras­ken­de, så fant jeg en bed­re syk­kel­rute enn den jeg had­de syk­let inn i går.Det gikk en syk­kel­vei (og gang­vei) gjen­nom post­ter­mi­na­len. (Litt vans­ke­lig mot­lys her).

20160731122735_1

Hvis man skal lage monst­rø­se vei­er inn mot byen, er det i dt mins­te bra at man lager en syk­kel­vei under dem.

20160731122346

Det var en syk­kel­vei som stort sett gikk under tak inn til sen­trum.

20160731122541

Sveit­si­ke ban­ker har vært under hardt press i det sis­te. Men noen rekla­me­rer fort­satt for “pri­va­te ban­king”, som gjer­ne er bank­virk­som­het som skatte­myn­digh­ter ikke får inn­syn i.

20160731123334

Da jeg så den­ne, tenk­te jeg at det kan­skje sær­lig er de sto­re ban­ke­ne som har inter­na­sjo­nal virk­som­het, som kan pres­ses av myn­dig­he­ter i and­re land hvor de dri­ver virk­som­het, mens mind­re ban­ker som ikke ope­re­rer uten­for Sveits kan fort­set­te mer eller mind­re som før? Ellers er det­te med “pri­va­te ban­king” og skatte­pa­ra­di­ser pre­get av gan­skje mye inter­na­sjo­nal dob­belt­mo­ral. USA pres­ser and­re, f.eks. Sveits, men har selv f.eks. ano­ny­me aksjer i en del del­sta­ter, bl.a. Deal­wa­re. Strob­ri­tan­nia kla­ger på and­re, men er ikke vil­li­ge til å gjø­re noe med kanal­øy­ene og Gibral­tar.

Da jeg kom til­ba­ke til Basel, syk­let jeg rundt for å se litt mer av byen. Basel har også en hyg­ge­lig gam­le­by.

20160731123748

20160731141403

Klok­ken var blitt så man­ge, og det var så len­ge siden jeg had­de spist fro­kost, så jeg valg­te å spi­se lusnj i gam­le­byen — på en bjørne­res­tau­rant.

20160731124050

Som man­ge and­re sveit­sis­ke byer, er Basel en trikke­by. Jeg liker trikk, og er åpen­bart ikke ale­ne om det. Noen kan gjer­ne sit­te bak et skrive­bord og fin­ne ut at bus­ser er mer rasjo­nelt. Men folk bru­ker trik­ken, også folk som ikke bruk­te de bus­se­ne som ble erstat­tet av trik­ken. Trik­ker gir byer iden­ti­tet, noe bus­ser ikke gjø­re — i alle fall ikke and­re bus­ser en dob­belt­dek­ker­ne i Lon­don. Moder­ne byer sat­ser på trikk.

20160731123645

I resep­sjo­nen på hotel­let var det dame som snak­ket norsk. Da hun opp­da­get at jeg var fra Nor­ge, vil­le hun gjer­ne snak­ke norsk. Hun kom fra Tysk­land, nær­me­re bestemt Mün­chen. Hun had­de arbei­det to år på Hur­tig­ruta, og det var da hun lær­te seg norsk. Dess­ver­re glem­te jeg å spp­ør­re hvilekn båt hun had­de vært på.

Da jeg star­tet turen for en uke siden, tok jeg toget fra Montpel­li­er til Mul­house, der­fra til Basel og vide­re til Bern, som var førs­te over­nat­tings­stopp på turen. I dag luk­ker jeg den sveit­sis­ke sir­ke­len. Skjønt egent­lig gjor­de jeg vel det i går, da jeg kom til Basel. Men i dag for­seg­let jeg den ved å syk­le fra Basel til Mul­house (egent­lig litt i utkant­en) og vide­re til Col­mar.

20160731173120

Jeg har sat­set på å gjø­re vann til vin, i alle fall i den for­stand at jeg har for­latt elven og har syk­let inn i vin­om­rå­de­ne i Alsa­ce. Skjønt det er fort­satt vann i syk­kel­flas­ke­ne mine, og jeg har ingen øns­ker om at det skal for­vand­les til vin. Jeg føl­ger nå sånn omtrent Route des vins d’Alsace, og ikke Rhin­ru­ten. Det vil si at sann­he­ten hel­ler er at jeg nå har kom­met til vin­ru­en, uten at jeg har fått fulgt den noe sær­lig.

Når sant skal sies, så har jeg sett mer nyhøs­te­de korn­åkre, hvor stor­ken så ut til å fin­ne mat, og umo­den mais enn vin­mar­ker, så langt i Alsa­ce.

20160731191426

Pla­nen min var å syk­le inn til vin­ru­ten omtrent der den star­ter i Thann, og føl­ge den­ne til Col­mar. Men da jeg kom til Mul­house inn­så jeg at det ikke vil­le være tid til det, så jeg end­ret rute for å få en noe kor­te­re vei til Col­mar — det var i alle fall inten­sjo­nen.

Et sted på vei­en til Mul­house lur­te jeg på om syk­ke­len min kun­ne ha blitt omgjort til en “port key”, og jeg var blitt tele­por­tert til Trøn­de­lag, da jeg kom til ste­det Bar­ten­heim.

20160731153941
Men råd­hu­set i Bar­ten­heim min­net ikke sær­lig mye om trøn­dersk bygge­skikk.

20160731160634

Jeg må inn­røm­me at jeg vet mye mind­re om Alsa­ce enn jeg bur­de vite. Frank­ri­ke har gjen­nom­ført en reform av den admin­stra­ti­ve inn­de­lin­gen. Frank­ri­ke er delt inn i regio­ner. Dis­se er igjen inn­delt i depar­te­men­ter, og innen­for dis­se er det kom­mu­ner — man­ge kom­muer. Det er også kan­to­ner, som så vidt jeg har for­stått er valg­kret­ser ved nasjo­na­le valg. Jeg har gjort enkel­te for­søk på å fin­ne ut av arbeids­for­de­lin­gen mel­lom de uli­ke admi­ni­stra­ti­ve nivå­ene, men uten sær­lig hell.

Refor­men har bestått i å slå sam­men regio­er. Med virk­ning fra 1. janu­ar 2016 er regio­nen Alsa­ce slått ammen med Lor­rai­ne og Champag­ne-Arden­ne, og den nye regio­nen har det mid­ler­ti­di­ge nav­net Alsa­ce-Champag­ne-Arden­ne-Lor­rai­ne. Navn skal fast­set­tes innen 1. okoto­ber, og Grand Est er visst det som lig­ger best an til å vin­ne. Kan­skje er det slik at folk i gans­ke liten grad iden­ti­fi­se­rer seg med regio­nen, og man har fore­tatt sam­men­slå­ing på det­te nivå­et for­di det ikke vil­le vek­ke alt­for mye mot­stand. Om man iden­ti­fi­se­rer seg med noe, er det kank­sje hel­ler nav­net enn det geo­gra­fis­ke områ­det. Der­med var det kan­skje tak­tisk smart å ved­ta sam­men­slå­ing først, og utset­te navne­val­get.

I mitt “hjem­me­om­rå­de” i Frank­ri­ke har også regio­ne­ne blitt sam­men­slått. Lan­gue­doc-Rous­sil­lon ble slått sam­men med Midi-Pyri­né­es. Jeg had­de ikke inn­trykk av at selve sam­men­slå­in­gen vak­te så mye debatt og fol­ke­lig enga­sje­ment. Det var mye dis­ku­sjon og drag­kamp om hoved­sta­den, prefec­tu­re, i den nye regio­nen skul­le være Montpel­li­er eller Tou­lou­se.. Det ble Tou­lou­se. Og det var mye dis­ku­sjon om hva nav­net på den nye rgio­nen skul­le bli. Det ble Occi­tai­ne, som er et inter­es­sant navne­valg som det kun­ne ha vært sagt en del om, men det hører ikke hjem­me her.

Om jeg skal være ærlig, mener jeg at Frank­ri­ke hel­ler tren­ger en kom­mune­re­form. Frank­ri­ke har 36.000 kom­mu­ner, som vis­snok er fler enn res­ta­en av EU til­sam­men. Ca 20.000 kom­mu­ner har fær­re enn 500 inn­byg­ge­re. Noen har fær­re enn 10, og det fin­nes visst­nok kom­mu­ner hvor det ikke bor noen. Hva som er en hen­sikts­mes­sig kom­mune­stør­rel­se avhen­ger av hvil­ke opp­ga­ver kom­mu­nen har. Når sta­dig fle­re og stør­re opp­ga­ver har blitt lagt til kom­mu­ne­ne, som i Nor­ge, må de ha en viss stør­rel­se for å kun­ne utfø­re dis­se opp­ga­ve­ne på en god måte. En kom­mu­ne med noen titalls inn­byg­ge­re kan vasnek­lig ta hånd om sko­le, pri­mær­helse­tje­nes­te, eldre­om­sorg, barne­vern osv. Men som sagt har jeg ikke klart å fin­ne ut av opp­gave­for­de­lin­gen mel­lom de uiike admi­ni­stra­ti­ve nivå­ene i Frank­ri­ke. Og anta­ge­lig­vis iden­ti­fi­se­rer folk seg mer med sin kom­u­ne enn med sin region, slik at det vil være poli­tisk vans­ke­li­ge­re å slå sam­men kom­mu­ner.

Men til­ba­ke til Alsa­ce. Jeg for­bin­der Alsa­ce først og fremst med vin.  Alsa­ce har vært kjent for sin hvit­vin siden mid­del­al­de­ren. Det er et områ­de som Tysk­land og Frank­ri­ke har kri­get om i noen hund­re år. Fra 1871 til 1919 var det en del av Tysk­land, sam­men med deler av Lor­rai­ne, under lan­vent Elsass-Lothrin­gen. Da jeg gikk på sko­len var det Elsass-Lothrin­gen vi lær­te om, i den grad vi lær­te noe om det­te områ­det i det hele tatt.

Områ­det har en slags fransk-tysk blan­dings­kul­tur. I sto­re deler av områ­det ble det snak­ket tysk, eller i alle fall uli­ke ger­mans­ke dia­lek­ter, som det­te språk­k­ar­tet om språk i områ­det på midt­en av 1800-tal­let viser (hen­tet fra Wiki­pe­dia). Noe kart over dagens dia­lek­ter har jeg ikke fun­net, i alle fall ikke fore­lø­pig.

Alsace-Lorraine_Dialects

Bar­ten­heim er et eksem­pel på et av vel­dig man­ge steds­navn som slut­ter på -heim. Uten at jeg nå har under­søkt det­te, reg­ner jeg med at det er opp­rin­ne­lig tys­ke navn, og at -heim betyr omtrent det sam­me som på norsk, som i barte­byen Trond­heim. Og som det­te ste­det, som må være der Pulver­hek­Sa kom­mer fra.

20160731183640

Enkel­te ste­der var det to steds­navn på skil­te­ne. Et ene som jeg antar er et opp­rin­ne­lig tysk navn, sam­men med et annet som i alle fall ikke  så sær­lig fransk ut. Men hvor det and­re sted­nav­net kom­mer fra, og språ­ket, vet jeg ikke.

20160731194636

Jeg mer­ket meg også at man på skil­te­ne i stor grad bruk­te nav­net Elsass, alt­så det tys­ke nav­net på områ­det. Akku­rat det over­ras­ket meg noe.

20160731182529

Instal­la­sjo­ner som det­te tyder på at Alsa­ce må ha hatt en gruve­virk­som­het. Men den har jeg ikke klart å fin­ne ut noe mer om.

20160731182933

For­fal­let run­det anleg­get tyder også på at det­te er his­to­rie, og at det er liten akti­vi­tet i gru­ve­ne.

20160731182952

Områ­det ga saao­sia­sjo­ner til det omdet som syk­kel­in­ter­es­ser­te for­bin­der med Rou­baix, som Aren­berg m.fl, som lig­ger et styk­ke sør for Rou­baix, hvor jeg syk­let i fjor som­mer. Det er også et områ­de med mye ned­lagt gruve­virk­som­het, og man­ge ste­der er pre­get av for­fall.

Da jeg begyn­te å nær­me meg Col­mar, mis­tet jeg ruten min. Det vil si: Den vei­en som var skil­tet til Col­mar ble ledet inn på en motor­vei, hvor det ikke er lov å syk­le. Det var omtrent som det jeg opp­lev­de på vei fra Châte­u­nuf-du-Pape til Avig­non tid­li­ge­re i som­mer, bort sett fra at jeg den­ne gan­gen mis­tet ruten mye len­ger fra mål­byen.

Rik­tig­nok var detn en på en måte litt under­lig motor­vei, da det var til­latt å kjø­re med land­bruks­red­ska­per.

20160731200847

Men jeg vil­le ikke defi­ne­re min syk­kel som land­bruks­red­skap, Så jeg måt­te fin­ne en alter­na­tiv rute. Det var ikke så enkelt. Men Goog­le maps kom meg til unn­set­ning, selv om det også ga sine utford­rin­ger. Jeg fant en vei over et jor­de. Den var selv­sagt ikke skil­tet. Den førs­te delen var det en smal, men asfal­tert og helt OK vei. Men siden end­ret den seg til en traktor/kjerrevei over jor­det. Her begyn­te også vei­ene å gi meg vis­se Rou­baix-asso­sia­sjo­ner, selv om det bare var all­min­ne­lig kjerre­vei, og ikke had­de de bro­stei­ne­ne som syk­lis­te­ne møter i Paris-Rou­baix, og som jeg fikk prøvd meg litt på i fjor som­mer.

20160731203106

Vei­en ledet inn i sko­gen. Etter­hvert vis­te Goog­le at jeg var ute av kurs. Men hvor jeg skul­le ha tatt av, vet jeg ikke. For jeg had­de ikke sett noen and­re vei­er. Det var rik­tig­nok noen smal sti­er inn i sko­gen noen ste­der, sti­er som dess­uten var skil­tet med for­bud mot å syk­le. Men ikke noe av det som min­net om vei tok meg til­bke til der jeg skul­le ha vært. Til slutt måt­te jeg for­sø­ke meg på en slik sti, som i alle fall gikk i rik­tig ret­ning. Det had­de reg­net litt i løpet av dagen, men hel­dig­vis ikke så mye. Like­el fra sti­en til tider våt og gjør­me­te, samt smal med tet­te bus­ker på beg­ge sider. Det­te ble en sti­syk­ling med baga­sje som jeg helst skul­le ha slup­pet. Jeg var i alle fall glad jeg had­de en cyclocross syk­kel, og ikke lande­veis­syk­kel. Men på noen sti­strek­nin­ger bur­de jeg hel­ler hat fat bike.

Da jeg ende­lig kom ut på vei igjen, var det igjen utford­rin­gen om å kom­me i rik­tig ret­ning uten å hav­ne på motor­vei. Til slutt fant jeg, ved Goog­les hjelp, en gang og syk­kel­vei, over et jor­de og gjen­nom sko­gen langs en elv. Her had­de jeg en følel­se av nes­ten hele tiden å syk­le gjen­nom en mygg­sverm. Skjønt jeg stop­pet ikke opp for å under­sø­ke hva slags insek­ter det var. Det var ikke skil­tet, så jeg måt­te bare sto­le på at Goog­le ledet meg på rett vei, noe de også gjor­de. Det had­de ikke gått fort over jor­det og gjen­nom sko­gen, og det ble litt fram og til­ba­ke før jeg ende­lig fant vei­en. Men det hen­der at øns­ket om å kom­me fram blir ster­ke enn sli­ten­he­ten. Så da jeg ende­lig kom inn på det som så ut til å være rett vei, gikk det gns­ke fort, i alle fall for­te­re enn hva jeg van­lig­vis syk­ler sli­ke ste­der. Jeg kom fram til slutt. Men mel­lom 1,5 og 2 timer sene­re enn jeg bur­de ha kom­met fram ut fra avstan­den, der­som jeg had­de fun­net en ok vei hvor det var lov å syk­le.

Når jeg ser på kar­tet over hvor jeg syk­let, fin­ner jeg fort­satt ikke ut hvor­dan jeg bur­de ha syk­let. Noen sma­le, hvi­te stri­per som vises, er noen av de gans­ke ufre­kom­me­li­ge sti­ene.

Dagens etap­pe ble len­ger, 110,1 km, og tok mye len­ger tid enn jeg had­de reg­net med.

_20160801_084433

Rhinruten

Sykkelturer

 

 

Print Friendly, PDF & Email