Rhinruten dag 10. 3. august: Farvel til Frankrike for denne gang

Det gjor­de godt med en hvile­dag. Jeg had­de ingen pro­ble­mer med å kom­me i gang, og det gikk gans­ke fort  Dagens etap­pe fra Stras­bourg til Karls­ruhe ble på 99,9 km.

_20160803_233627

Jeg syn­tes ikke jeg kun­ne for­la­te Stras­bourg uten i det mins­te å svin­ge bort­om de euro­pe­is­ke insti­tu­sjo­ne­ne. Jeg star­tet med Euro­pa­par­la­men­tet.

20160803104240

Det har “hele tiden” lig­get i Stras­bourg, mens de fles­te and­re EU-inti­tu­sjo­ne­ne lig­ger i Brus­sel. Nå har EU-par­la­men­tet også byg­get seg et hus i Brus­sel, gans­ke sik­kert til Frank­ri­kes sto­re erg­rel­se. Det er lett å for­stå. Det er ikke lett å se noen sak­lig grunn til at hele EU-appa­ra­tet skal for­flyt­te seg til Stras­bourg når par­la­men­tet møtes. Det er sik­kert bra for fly­sel­ska­per, samt hotel­ler og rstau­ran­ter i Stras­bourg. Men her er det nasjo­nal pre­sti­sje og dis­trikts­po­li­tikk. Og som vi kjen­ner så alt­ofr godt fra Nor­ge: Det trum­fer all for­nuft. Vi kan bare min­ne om at en av grun­ne­ne til at for­sø­ket på å fusjo­ne­re Tele­nor og Telia i sin tid, var nasjo­nal pre­sti­sje og dis­trikts­po­li­tikk: Hvor skul­le hoved­kon­to­ret lig­ge? Det var, i alle fall ikke fra norsk side, noen vur­de­rin­ger av hva som var den for­ret­nings­mes­sig bes­te løs­nin­gen for det fusjo­ner­te sel­ska­pet.

Jeg fort­sat­te så til Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len.

20160803105223

Den­ne dom­sto­len som har vært så frei­dig å døm­me Nor­ge i noen saker. For når det gjel­der men­neske­ret­tig­he­ter er vi ver­dens­mest­re, og vi er like rene på det­te områ­det som Nor­ge er når det gjel­der doping i idrett. At en dom­mer fra Asr­ba­jan skul­le kun­ne være med på å døm­me Nor­ge for brudd på men­neske­ret­tig­he­ter gjor­de at sys­te­met var i kri­se. Var det ikke omtrent det Trond Gis­ke sa?

Uten­for dom­sto­len var det man­ge pla­ka­ter som sik­kert gjel­der saker fra pla­kat­klistrer­nes hjem­land. Jeg håper og tror at sli­ke pla­ka­ter ikke påvir­ker dom­sto­len. Men de ret­ter seg nok uan­sett først og fremst til hjem­li­ge poli­ti­ke­re.

20160803105300

20160803105308

Til slutt var det Euro­pa­rå­det, hvor Tor­bjørn Jag­land er gene­ral­sek­re­tær.

20160803110000

Etter å ha sett på, om enn bare fra utsi­den, dis­se insti­tu­sjo­ne­ne, pas­set det å fin­ne igjen den euro­pe­is­ke syk­kel­ru­ten Euro­Ve­lo 15, omtrent her.

20160803111246

Ut fra Stras­bourg var det for det mes­te god syk­kel­vei­gjen­nom skog.

20160803114255

Men den er ikke all­tid så godt mer­ket som den bør være. Det er frust­re­ren­de nåer man kom­mer til et vei­de­le, og det ikke er skil­tet hvor man skla vide­re. Man kan ta fram et kart, eller sjek­ke posi­sjon m.m. på Goog­le maps Men for oss som ikke len­ger er helt unge, betyr det at vi må stop­pe, ta fram bril­ler og så begyn­ne å under­sø­ke om vi er på rett kurs. Det tar tide, og er frust­re­ren­de når det er noe man må gjø­re gans­ke ofte.

Len­ger nord var det veks­len­de syk­kel­felt, syk­kel­vei og “blan­det tra­fikk”, hvil­ket i prak­si vil si at det ikke er noen til­rette­leg­ging.

Jeg har moret meg litt over en del staeds­navn, uten at jeg har nevnt alle. Men her var det helt flatt og ikke noen dal. Det er sik­kert noen hun­der, men jeg så ingen da jeg syk­let gjen­nom.

20160803130106

Jeg lurer på hvor stor reg­ning den­ne kom­mu­nen vil få der­som Ger­hard Hei­berg & Co skul­le kom­me på dis­se kan­ter.
20160803122200

Da jeg kom til den sis­te lil­le byen eller lands­byen før jeg forlt Frank­ri­ke, Lau­ter­bourg, tenk­te jeg at jeg fikk ta meg meg et par geocacheir som avslut­ning på det­te Frank­ri­ke­opp­hol­det. Det ble greit fun­net, og det var ikke noe spe­si­elt med dem. Men det brak­te meg inn i sen­trum av Later­bourg, og ble min­net om noe som jeg egetn­lig skul­le­ha nevnt for len­ge siden, men som jeg all­tid har glemt.

Bom­pen­ger er ikke noe som er av ny dato. Vel­dig man­ge gam­le byer har et tårn med en prt der man kom­mer inn i byen., Det var der man ble avkrevd toll for å få slip­pe inn i byen. Nå var vel det helst toll på det man måt­te ha med av varer„ og ikke beta­ling bare for å slip­pe inn i byen.

20160803160128

Her­fra var det kort vei til gren­sen, og den var i alle fall mar­kert med et skilt.

20160803163345

Og noe skal man bru­ke alle de gam­le grense­sta­sjo­ne­ne til.

20160803163459

Jeg har en lis­te over inter­es­san­te geocacher langs turen. Den er ikke vel­dig lang. Som jeg sik­kert har skre­vet før, man man gjø­re noen prio­ri­te­rin­ger. Drar man på cache­tur med syk­kel, blir resul­ta­tet lett t halve tiden går til å syk­le, mens halve tiden går til å lete etter cacher. Det har ikke jeg tid til, så ambi­sjo­na­ni­vå­et når det gjel­der geocaching er gans­ke lavt. Men en slik inter­es­sant cache lå gans­ke kort etter gren­sen til Tysk­land. Nok en gang var det en gam­mel cache, fra 2001. Den lå inne en en liten skog. De tid­li­ge cache­ne ble gjer­ne plas­sert sli­ke ste­der. Urban caching er av nyere dato, uten t jeg kjen­ner det så veld­dig godt. Jeg har ikke holdt på med det­te len­ger enn siden 2009.

Jeg syk­let inn på noe som var en mel­lom­ting mel­lom kjerre­vei og sti. Den var til tider gans­ke bløt og gjør­me­te, og slett ikke god å syk­le. Men det var lyst. Og jeg gjor­de det helt fri­vil­lig. Det var ikke Goog­le som had­de lurt meg inn i ulendt ter­reng.

Den sis­te strek­nin­gen var en avstik­ker som var helt usyklbar. Så jeg sat­te fra meg syk­ke­len og gikk res­ten. Jeg var på ingen måte ale­ne. Det må ha vært en mil­lion blod­tørs­ti­ge mygg som bare ven­tet på å kun­ne suge blod av noen som kom inn på deres ter­rio­to­ri­um. Så snart jeg­ge fun­net cachen og sig­nert log­gen, gikk jeg raskt til­ba­ke til syk­ke­len, og syk­let så fort for­hol­de­ne til­lot ut av den­ne mygge­sko­gen. Og hel­dig­vis ble syk­kel­for­hol­de­ne snart bed­re, slik at det var greit å syk­le inn i Karls­ruhe.

Inne i Karls­ruhe var det også en inter­es­sant cache:En webcam­cache. Da jeg kom inn på plas­sen hvor den er, ble det igjen en skuf­fel­se. Kame­ra­et vir­ket. Men det var bygge­ar­bei­der, som gjor­de at alt man kun­ne se var et inn­gjer­det anleggs­om­rå­de. Jeg sjek­ket inn på mitt hotell som lå like ved siden av. Jeg tenk­te at jeg fikk gransek bil­de­ne litt mer, og se om det var mulig å sni­ke seg inn på bil­det et sted. Det vis­te det seg å være. Men på det bil­det jeg så da jeg kom, var lyset slik at den hvi­te byg­ning i bak­grun­nen ble helt brent ut. Først da solen ikke len­ger skin­te på det­te, så jeg at her gikk det an å plas­se­re seg, hvil­ket jeg også gjor­de. Så der­med kun­ne jeg log­ge den cachen også.

Jeg har vært noen turer inn­om tra­fikk­re­gu­le­ring. Er er utgngs­punk­tet at gåga­ter er for fot­gjen­ge­re, og det er helt greit at folk som syk­ler hen­vi­ses til å vel­ge and­re vei­er fin­nes.

20160803221851

20160803203718

Råd­hus­ga­ten i Oslo bur­de vært en slik syk­kel­ga­te hvor det ikke er tvil om at syk­lis­ter er prio­ri­tert, sevl om den ikke er helt stengt for annen tra­fikk.

I Nor­ge kla­rer man ikke en gang å bli kvitt  bile­ne. I alle fall i Oslo har vi en bak­stre­versk han­dels­stand som ikke inn­ser at folk tri­ves best i bil­frie områ­der, at der forlk opp­hol­der seg der de tri­ves, og at det er der de gjør sine inn­kjøp.

Dess­uten blir regu­le­rin­ger sabo­tert av poi­i­t­ei­et, som ikke gid­der å hånd­heve. Når det ikke hånd­he­ves, da lærer bilis­te­ne fort at det ikke er noe å bry seg om, noe man ser tyde­lig i Gren­sen og Torggt i Oslo. På den måten bidrar poli­teit til å under­gra­ve respek­ten for tra­fikk­reg­le­ne.

Da jeg kom til­ba­ke ill hotel­let spur­te man­nen i resep­sjo­nen meg om jeg skul­le rei­se i mor­gen. Han spur­te om jeg skul­le sør­over eller nord­over, og gikk i gang med for­kla­rin­ger om vei­ar­bei­der og trfikk­pro­ble­mer. Da jeg sa at jeg skul­le syk­le, sva­te han bare: Ja, det er det bes­te. Da er det ingen pro­ble­mer.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email