Rhinruten dag 11, 4. august. Langs Rhinen i regn

Och vem har sagt att just du kom till värl­den
för att få sols­ken och lycka på fär­den?

Det­te sier Evert Tau­ge i sin fine vise “Så län­ge sku­tan kan gå”. Det er en fin sang om at livet ikke all­tid er en sei­las i sol­skinn og med­vind. Men så len­ge det er liv er det håp.

Så län­ge sku­tan kan gå
så län­ge hjär­tat kan slå
så län­ge solen den glittrar på böljor­na blå

Og gjør det bes­te ut av situa­sjo­nen.

Kla­ra job­bet med glans,
gå iland någon­stans,
ta en kyss eller två i en yran­de dans!

Det måt­te kom­me. Jeg har vært på tur i ti dager. Det har vært en og annen lett regn­byge. Men stort sett har det vært sol og pent vær. Men det kun­ne selv­sagt ikke vare. I dag var det regn. Lett regn på mor­ge­ne, mer regn på etter­mid­da­gen og kvel­den, inn­til det let­tet litt omtrent da jeg kom fram.

Jeg er for­be­redt på regn. Jeg har med regn­jak­ke, regn­buk­se, regn­trekk til sko­ene og til syk­kel­hjel­men, samt Gore-Tex hanx­ker med fing­re. Så jeg kla­rer litt regn. Like­vel: Alt er mye bed­re når det er sol enn når det reg­ner.

Syk­ler man en del timer i regn, blir man våt uan­sett. Hvis man har regn­tøy som er helt tett, da blir det så mye kon­dens på inn­si­den at poen­get med regn­tøy nes­ten fal­ler hort. Har man regn­tøy som “pus­ter”, er det ald­ri helt tett. Og man får en kom­bi­na­sjon av regn fra utsi­den og kon­dens fra inn­si­den. Våt blir man uan­sett. Men så len­ge det ikke er kaldt, gjør det ikke så mye å bli litt våt. På star­ten av dagen var det slik at jeg ikke kun­ne bli helt enig med med selv i om jeg skul­le ta på regn­jak­ke eller ikke. Uten ble jeg litt våt, med ble det alt­for varmt. Etter­som time­ne gikk, var det ikke len­ger tvil om regn­jak­ken. Men res­ten av regn­tøy­et for­ble i syk­kel­ba­gen.

Ut fra Karls­ruhe gikk turen først for­bi slot­tet og gjen­nom slotts­par­ken.

_20160804_222451Siden fort­sat­te den gjen­nom sko­gen, eller kan­skje er det en park det også. Det er ikke all­tid så lett å vite hva som er hva.

20160804101030På den måten kom jeg gans­ke raskt ut av byen.

Når det ikke er egne syk­kel­vei­er eller syk­kel­felt langs and­re vei­er, går syk­kel­ru­te­ne gans­ke ofte gjen­nom bolig­om­rå­der.

20160804112610

Når jeg syk­ler sli­ke ste­der, går mine tan­ker til de hardt prø­ve­de beboer­ne i Ullern­vei­en i Oslo, som er så opp­tatt av å kun­ne par­ke­re bile­ne sine i gaten uten­for villa­ha­ge­ne sine, at de kla­ger over syk­lis­ter som syk­ler gjen­nom par­ke­rings­plas­sen i den tro at det fak­tisk er en vei.

Det har slått meg at når jeg syk­ler slik som jeg gjør, så ser man hvor mye man går glipp av. Jeg syk­ler inn i og gjen­nom gam­le, vel­hold­te byer og lands­byer, hvor jeg ikke kan ta meg tid til å stan­se. Hvis man kjø­rer bil, ser man ikke det­te. For i sli­ke byer og lands­byer er bil­kjø­ring stort sett bare til­latt for bebo­ere, vare­le­ve­ring og vis­se ser­vi­ice­tje­nes­ter. Bil­tu­ris­ter må kjø­re uten­om, men kan selv­sagt par­ke­re uten­for og gå inn. Ste­der hvor bare enkel­te hus er tatt vare på, men som har til­pas­set seg bilen, er uin­ter­es­san­te, så der stop­per man uan­sett ikke — med mind­re det er for å ta et bil­de for å vise hvor uin­ter­es­san­te de er.

20160804111705

Jeg har i stor grad navi­gert etter skil­ter, beskri­vel­sen av syk­kel­ru­ten Euro­Ve­lo 15 og Goog­le maps. Så langt har jeg for det mes­te brukt Goog­le maps som kart, og ikke mye mer. Jeg har rik­tig­nok fått gene­ret en rute, og har så sett på den fra tid til annen. I dag inn­så jeg at jeg igjern bur­de prø­ve navi­ge­rings­funk­sjo­nen i Goog­le maps. Man kan selv­sagt se på kar­tet, og lese rute­be­skri­vel­sen. Men for gam­le menn, som ikke kla­rer å lese små skjer­mer uten å fin­ne fram bril­le­ne, tar hvrt navigeirngs­stopp en del tid.

I dag hen­tet jeg fram et par øre­prop­per og plug­get inn i tele­fo­nen for å bli guidet av Goog­le. Da ble jeg for­talt når jeg skul­le ta til høy­re, til venst­re og til­sva­ren­de, uten å måt­te fin­ne fram bril­ler og se på skjer­men. Det er verdt å nev­ne at Goog­le adva­rer om at syk­kel­na­vi­ge­rin­gen fort­satt er på beta­sta­di­et, og da må man reg­ne med at ikke alt er helt som det bør være, fore­lø­pig.

Goog­le synes å navi­ge­re emtrent som min far plei­de å gjø­re da han la opp ruter. Det som så kor­test ut på kar­tet, ble valgt. Det var gjer­ne ikke den bes­te ruten, og langt fra den rasks­te. Men den så best ut. For ham var det et stort pre­sti­sje­ne­der­lag å inn­røm­me at den ruten han had­de lagt opp kan­skje ikke var den bes­te, så snu og kjø­re til­ba­ke for å ta en annen vei, det vil­le han ikke. Det ble i ste­det man­ge rare vei­er for å kom­me fram på et vis, men den ruten han had­de plan­lagt. Hel­dig­vis har jeg i alle fall ikke noen pro­ble­mer med å erkjen­ne når jeg har valgt en dum rute, og så snu og dra til­ba­ke til et sted å navi­ge­re fra.

Hvis det er skil­tet (sykkel)vei til ste­det du skal, eller til et sted på vei­en dit, så følg skil­te­ne selv om Goog­le vil ha deg et annet sted. Når Goog­le vil ha deg en annen vei, så synes det enten å være for­di Goog­le ikke er helt opp­da­tert når det gjel­der syk­kel­vei­er, eller for­di Goo­gel har fun­net en “snar­vei” eller noe annet“lurt”, som ser bed­re ut på kar­tet. Det betyr også at man må sjek­ke om de ste­de­ne som er angitt på skil­te­ne, lig­ger på ruten dit man skal. Hvis man skal syk­le langt, er det gjer­ne ikke skil­tet til bestem­mel­ses­ste­det, men til et sted under­veis. Skal man hol­de seg til skil­te­ne, må man fin­ne ut om det ste­det som det skil­tes til er på den ruten man skal syk­le, eller ikke.

Fra tid til annen bom­mer rman uan­sett. Noen gan­ger sier Goog­le “ta til venst­re”, og det er man­ge muli­ge vei­er til venst­re som kom­mer tett på hver­and­re, da kan man lett vel­ge feil. Den tel­ler også avkjø­rin­ger i rund­kjø­rin­ger på en annen måte enn hva jeg gjør. Når Goog­le sier at man skal ta and­re avkjø­rion­ger, er det gjen­re den avkjø­rin­gen som jeg vil reg­ne som den førs­te avkjø­r­o­in­gen. Slikt kan det bl feil av.

Goog­le rekalk­u­le­re rda en rute. Om jeg hus­ker rett (ingen garan­ti), gjor­de ikke Goog­le det sist jeg bruk­te navi­ga­sjon­funk­sjo­nen. Da bare vis­te den ruten som opp­rin­ne­lig var kalk­u­lert. Uan­sett: Goog­le er gans­ke treg når det gjel­der å fin­ne ny rute. Noen gan­ger får man bare beskje om å syk­le mot nord, sør-øst eller en annen ret­ning­san­gi­vel­se — som om det hjel­per noe. Jeg vet ikke hivl­ken ret­ning som er nord-vest på et eller annet til­fel­dig sted. Men da har Goog­le ennå ikke ruk­ket å bereg­ne ny rute.

Jeg vet ikke om den­ne kjøre­sko­len, som jeg pas­ser­te på vei­en inn mot Mann­heim, lærer folk å syk­le. Men med en slik rekla­me bør de i alle fall lære vor­den­de bilis­ter til å ta hen­syn til syk­lis­ter.

20160804125145

På vei­en inn mot Mann­heim, så jeg også den­ne Mam­ma­bi­len.
20160804140218

Fort­satt på vei­en inn mot Mann­heim. Jeg vet ikke om det­te er et nytt McDo­nald kon­sept, hvor de sat­ser på å tje­ne pen­ger både på å fete opp folk, og på å trim­me dem etter­på. Det blir omtrent som advo­ka­ter: I gode tider tje­ner man på å stif­te sel­ska­per, på å orga­ni­se­re opp­kjøp og fusjo­ner, m.m. I dår­li­ge tider tje­ner man pen­ger på å lage perm­i­te­rings­ord­nin­ger, ned­ba­man­nin­ger og på å slå sel­ska­pe­ne kon­kurs. En vinn-vinn situa­sjon for advo­ka­ene.

20160804151238

Da jeg star­tet på dagens etap­pe, var jeg usik­ker på hvor langt jeg skul­le ta sik­te på å syk­le. Men jeg skul­le i alle fall til Mann­heim. Folk for­bin­der byer med så mye. Jeg for­bin­der Mann­heim med musikk .På and­re halv­del av 1700-tal­let had­de Mann­heim Euro­pas bes­te orkes­ter, ledet av diri­gen­ten og kom­po­nis­ten Johann Sta­mitz, men også av Xaver Rich­ter og Chris­ti­an Can­na­bich og en del and­re. Man­ge den gang nye orkes­ter­tek­nik­ker ble utvik­let i Mann­heim. Mozart beøk­te Mann­heim fle­re gan­ger, på sine uli­ke rei­ser. Han kun­ne ten­ke seg å slå seg ned her. Men hans far, som men­te at Wolf­gangs vik­tigs­te opp­ga­ve i livet var å tje­ne pen­ger til sin far, men­te at det­te ikke var noe bli­ven­de, sted. Paris og Lon­don, det var der man kun­ne tje­ne sto­re pen­ger, ikke i en utkant som Mann­heim. Rundt 1800 flyt­tet hoff­et til Mun­chen, og orkes­te­ret ble slått sam­men med orkes­te­ret i Mun­chen, Men det ble ald­ri det sam­me, og det betyd­de slut­ten på en epo­ke som betyd­de svært mye i utiv­klin­gen av euro­pe­isk musikk.

I Mann­heim møt­te Mozart den unge sopra­nen Aloy­sia Weber, som han ble svært for­els­ket i. Men Alyoia vil­le ikke ha Wolf­gang Mozart. Så han måt­te ta til tak­ke med søs­te­ren, Con­stan­ce i ste­det.

Jeg vet ikke sik­kert, men jeg antar at orkes­te­ret holdt til i barokk­pa­las­set i Mann­heim, et av Euro­pas sto­re palas­ser. Om jeg har for­stått det rett, er Uni­ver­si­te­tet i Mann­heim nå i den­ne byg­nin­gen.

20160804154500

Jeg var litt usik­ker på hvor langt jeg skul­le ta sik­te på å syk­le da jeg star­tet dagen. Jeg skul­le i alle fall til Mann­heim. Men dit var det bare drøye 60 km. Jeg var i Mann­heim rundt kl. 14, og stop­pet for en litt sen lunsj. Men bort­sett fra orkes­te­ret som for­svant for over 200 år siden, og Mozarts besøk der, viss­te jeg ingen ting om Mann­heim. Selv om jeg sik­kert kun­ne ha fun­net noe inter­es­sant der.

Men jeg had­de lyst til å kom­me et styk­ke vide­re. Alter­na­ti­ve­ne var Worms eller Mainz. Jeg viss­te ikke stort om noen av dis­se byene hel­ler. Jeg hus­ket at det var noe om Mar­tin Luther og Worms, men ikke hva. Ved litt goog­ling har jeg fun­net ut at det var ved riks­da­gen i Worms i 1521 at Mar­tin Luther ble kjent fred­løs. Men jeg er ikke så sik­ker på om det er noe som gjør byen inter­es­sant i dag. Jeg end­te på Mainz. Det betød at det vil­le bli en lang dagsetap­pe, et sted mel­lom 140 og 150 km. Men jeg viss­te jo at jeg kun­ne kla­re det. Da jeg for­lot Mann­heim var klok­ken rundt 16. Det som sto igjen å syk­le var noe len­ger enn den etap­pen jeg had­de fra vin­sma­king i Alsa­ce til Stras­bourg på man­dag. Men så star­tet jeg også omtrent to timer tid­li­ge­re.

Det ble 147,8 km.

_20160805_005611

I Tysk­land byg­ges det “syk­kelsks­press­vei­er” mel­lom byene, for at fler skal vel­ge syk­kel. “Syk­kelsks­press­vei” er et gans­ke uklart begrep. Men i Tysk­land er det stort sett syk­kel­vei­er som går i egne trasé­er og ikke føl­ger “bil­vei”. Det­te er bra, for da slip­per man støy­en fra bil­tra­fik­ken. Men det­te er ikke på langt nær fer­dig. Det­te, som er under arbeid, er på vei­en ut fra Mann­heim, nord­over.

20160804161928

Litt len­ger borte var syk­kel­vei­en så ufer­dig, at den var stengt. Men de var i det mins­te så sym­pa­tis­ke at de skil­tet omkjø­rings­vei for syklsi­ter. Det er ikke noe vi er vant til å se i Nor­ge!

20160804162358

Etter den­ne omkjø­rin­gen gjor­de jeg noen nye erfa­rin­ger med å navi­ge­re med Goog­le maps. Jeg fikk beskjed om å ta and­re avkjø­ring ut fra en rund­kjø­ring, og det gjor­de jeg. Det vil si: Jeg tok det som jeg reg­ner for and­re avkjø­ring, som åpen­bart ikke var det sam­me som Goog­le men­te. Så her kom jeg feil. Selv om Goog­le kan være gans­ke treg med å bereg­ne ny rute, kun­ne de i det mins­te gans­ke raskt ha gikk beskjed om at her har du bom­met og er ute av kurs. I fjor navi­ger­te jeg med Stra­va. Den har en alarm som gans­ke raskt for­tel­ler at du er ute av kurs. Men den gjør lite for å lede deg til­ba­ke på rett vei. Dess­uten er Stra­va slik, i alle fall var den det i fjort, at du bare kan navi­ge­re etter en rute som er defi­nert på for­hånd. Du kan ikke angi i Stra­va at du skal fra der du er til Hotel X i Y, når man står der ute et eller annet sted.

Jeg fikk mis­tan­ke om at noe ikke stem­te, og så på kar­tet. Da kun­ne jeg kon­sta­te­re at jeg var et styk­ke ute av kurs. På skjer­men sto det at Goog­le kalk­ul­sert nye rute, men det var ingen dame­stem­me som sa noe om hvor jeg skul­le syk­le. Jeg fant en rute som vil­le brin­ge meg inn på den vei­en jeg skul­le ha vært på. Da jeg kom til det krys­set hvor jeg kom inn på rik­tig vei, had­de jeg ven­tet at Goog­les dame­stem­me skul­le tre i funk­sjon. Men Goog­le-damen var like taus. Jeg ba Goog­le om å bereg­ne en ny rute fra det ste­det hvor jeg sto, til det hotel­let hvor jeg had­de bestilt rom i Mainz. Men ikke noe skjed­de. Så fikk jeg en feil­mel­ding om at jeg ikke had­de nett, og jeg for­sto ikke hvor­for jeg ikke skul­le ha nett der. Jeg så nær­me­re på tele­fo­nen, og opp­da­get at den var hav­net i flight mode. Hvor­dan det har skjedd, vet jeg ikke. Kan­skje var det noen vann­drå­per som had­de akti­vert noen kon­trol­ler — jeg vet ikke. Av med flight mode, og jeg kun­ne igjen føl­ge Goog­le-damen.

Utover etter­mid­da­gen begyn­te det å reg­ne mer og mer. Jeg nøy­de meg med å ha på regn­jak­ken, uten å ta på mer regn­tøy. Jeg var like­vel så våt at det ikke spil­te noen rol­le. Men jeg begyn­te nok å ang­re litt på at jeg had­de lagt opp en så ambi­siøs dagsetap­pe.

Jeg pas­ser­te et sted som åpen­bart var et sam­lings­sted for syk­lis­ter, eller i alle fall et sted hvor man­ge kom på syk­kel. Man skal hus­ke at de fels­te som syk­ler ikke er syk­lis­ter. De bare syk­ler for­di de skal et sted, og syk­ke­len er mest prak­tisk.

20160804165941

På det­te ste­det er det vik­tig å hus­ke hvor man er, og ikke minst hvor man skal. Kan­skje også hvem man er.

20160804185909

Også inn mot Maniz had­de man gjort ruten “idyl­lisk” ved å leg­ge den på en grus­vei langs Rhi­nen. Men en dår­lig grus­vei, hvor kan­skje den engels­ke beteg­nel­sen “dirt road” er det som pas­ser best, i regn­vær, er ikke på noen måte idyl­lisk.

20160804202159

Bei­na blir også vel­dig idyl­lis­ke av å syk­le på en slik vei.

20160804213119

Da jeg kom inn mot Mainz, let­tet været noe, og jeg fikk en påmin­nel­se om at det nok fan­tes en sol der ute, et eller annet sted.

20160804210547

Det var ikke bare bei­na som var “idyl­lis­ke” da jeg kom fram til hotel­let. Hel­dig­vis er Ortlieb syk­kel­bag­ger vann­tet­te, så inn­hol­det i bage­ne var tørt. Men bage­ne så ikke ut, og de var kna­pt til å ta i. Så hver bag måt­te få en omgang i dusjen (bare på utsi­den), slik at det ikke føles for ekkelt å ta i dem når jeg rei­ser vide­re.

Syk­ke­len ser hel­ler ikke ut. Men jeg kun­ne ikke godt ta med en ‚møk­ke­te syk­kel opp på rom­met og inn i dusjen. Den står i syk­kel­par­ke­rin­gen i hotel­lets gara­sje, så hvor­dan jeg skal får gjort noe med den, får jeg fin­ne ut av i mor­gen.

I mor­gen kom­mer jeg inn i et områ­det hvor de lager noen av Tysk­lands bes­te viner, så da må nok far­ten bli langt lave­re enn i dag.

I dag er det tors­dag, eller i alle fall var det det da jeg syk­let dagens etap­pe,. Jeg skal være i Amster­dam iøpet av fre­dag i nes­te uke, og jeg flyr hjem fra Amster­dam på lør­da­gen. Det betyr at det er åtte syk­kel­da­ger igjen. Jeg lik­te meg i Neder­land da jeg syk­let der i fjor, og jeg kan ten­ke med å ha litt tid i Neder­land. Det er litt far­lig å si det når jeg ikke har vært der. Men jeg tror at jeg har sett det mest inter­es­san­te av Rhin­land­ska­pet, før delta­om­rå­det i Zee­land i Neder­land, når jeg har pasert Düs­sel­dorf.  Så kan­skje leg­ger jeg inn en form for hvile­dag på et tog mel­lom Düs­sel­dorf og Arn­hem, eller et annet pas­sen­de sted i Neder­land, for å spa­re inn litt tid.

Rhinruten

Sykkelturer

 

 

Print Friendly, PDF & Email