Sykkeltur, Tyskland

Rhinruten dag 11, 4. august. Langs Rhinen i regn

Leave a comment

Och vem har sagt att just du kom till världen
för att få solsken och lycka på färden?

Dette sier Evert Tauge i sin fine vise “Så länge skutan kan gå”. Det er en fin sang om at livet ikke alltid er en seilas i solskinn og medvind. Men så lenge det er liv er det håp.

Så länge skutan kan gå
så länge hjärtat kan slå
så länge solen den glittrar på böljorna blå

Og gjør det beste ut av situasjonen.

Klara jobbet med glans,
gå iland någonstans,
ta en kyss eller två i en yrande dans!

Det måtte komme. Jeg har vært på tur i ti dager. Det har vært en og annen lett regnbyge. Men stort sett har det vært sol og pent vær. Men det kunne selvsagt ikke vare. I dag var det regn. Lett regn på morgene, mer regn på ettermiddagen og kvelden, inntil det lettet litt omtrent da jeg kom fram.

Jeg er forberedt på regn. Jeg har med regnjakke, regnbukse, regntrekk til skoene og til sykkelhjelmen, samt Gore-Tex hanxker med fingre. Så jeg klarer litt regn. Likevel: Alt er mye bedre når det er sol enn når det regner.

Sykler man en del timer i regn, blir man våt uansett. Hvis man har regntøy som er helt tett, da blir det så mye kondens på innsiden at poenget med regntøy nesten faller hort. Har man regntøy som “puster”, er det aldri helt tett. Og man får en kombinasjon av regn fra utsiden og kondens fra innsiden. Våt blir man uansett. Men så lenge det ikke er kaldt, gjør det ikke så mye å bli litt våt. På starten av dagen var det slik at jeg ikke kunne bli helt enig med med selv i om jeg skulle ta på regnjakke eller ikke. Uten ble jeg litt våt, med ble det altfor varmt. Ettersom timene gikk, var det ikke lenger tvil om regnjakken. Men resten av regntøyet forble i sykkelbagen.

Ut fra Karlsruhe gikk turen først forbi slottet og gjennom slottsparken.

_20160804_222451Siden fortsatte den gjennom skogen, eller kanskje er det en park det også. Det er ikke alltid så lett å vite hva som er hva.

20160804101030På den måten kom jeg ganske raskt ut av byen.

Når det ikke er egne sykkelveier eller sykkelfelt langs andre veier, går sykkelrutene ganske ofte gjennom boligområder.

20160804112610

Når jeg sykler slike steder, går mine tanker til de hardt prøvede beboerne i Ullernveien i Oslo, som er så opptatt av å kunne parkere bilene sine i gaten utenfor villahagene sine, at de klager over syklister som sykler gjennom parkeringsplassen i den tro at det faktisk er en vei.

Det har slått meg at når jeg sykler slik som jeg gjør, så ser man hvor mye man går glipp av. Jeg sykler inn i og gjennom gamle, velholdte byer og landsbyer, hvor jeg ikke kan ta meg tid til å stanse. Hvis man kjører bil, ser man ikke dette. For i slike byer og landsbyer er bilkjøring stort sett bare tillatt for beboere, varelevering og visse serviicetjenester. Bilturister må kjøre utenom, men kan selvsagt parkere utenfor og gå inn. Steder hvor bare enkelte hus er tatt vare på, men som har tilpasset seg bilen, er uinteressante, så der stopper man uansett ikke — med mindre det er for å ta et bilde for å vise hvor uinteressante de er.

20160804111705

Jeg har i stor grad navigert etter skilter, beskrivelsen av sykkelruten EuroVelo 15 og Google maps. Så langt har jeg for det meste brukt Google maps som kart, og ikke mye mer. Jeg har riktignok fått generet en rute, og har så sett på den fra tid til annen. I dag innså jeg at jeg igjern burde prøve navigeringsfunksjonen i Google maps. Man kan selvsagt se på kartet, og lese rutebeskrivelsen. Men for gamle menn, som ikke klarer å lese små skjermer uten å finne fram brillene, tar hvrt navigeirngsstopp en del tid.

I dag hentet jeg fram et par ørepropper og plugget inn i telefonen for å bli guidet av Google. Da ble jeg fortalt når jeg skulle ta til høyre, til venstre og tilsvarende, uten å måtte finne fram briller og se på skjermen. Det er verdt å nevne at Google advarer om at sykkelnavigeringen fortsatt er på betastadiet, og da må man regne med at ikke alt er helt som det bør være, foreløpig.

Google synes å navigere emtrent som min far pleide å gjøre da han la opp ruter. Det som så kortest ut på kartet, ble valgt. Det var gjerne ikke den beste ruten, og langt fra den raskste. Men den så best ut. For ham var det et stort prestisjenederlag å innrømme at den ruten han hadde lagt opp kanskje ikke var den beste, så snu og kjøre tilbake for å ta en annen vei, det ville han ikke. Det ble i stedet mange rare veier for å komme fram på et vis, men den ruten han hadde planlagt. Heldigvis har jeg i alle fall ikke noen problemer med å erkjenne når jeg har valgt en dum rute, og så snu og dra tilbake til et sted å navigere fra.

Hvis det er skiltet (sykkel)vei til stedet du skal, eller til et sted på veien dit, så følg skiltene selv om Google vil ha deg et annet sted. Når Google vil ha deg en annen vei, så synes det enten å være fordi Google ikke er helt oppdatert når det gjelder sykkelveier, eller fordi Googel har funnet en “snarvei” eller noe annet”lurt”, som ser bedre ut på kartet. Det betyr også at man må sjekke om de stedene som er angitt på skiltene, ligger på ruten dit man skal. Hvis man skal sykle langt, er det gjerne ikke skiltet til bestemmelsesstedet, men til et sted underveis. Skal man holde seg til skiltene, må man finne ut om det stedet som det skiltes til er på den ruten man skal sykle, eller ikke.

Fra tid til annen bommer rman uansett. Noen ganger sier Google “ta til venstre”, og det er mange mulige veier til venstre som kommer tett på hverandre, da kan man lett velge feil. Den teller også avkjøringer i rundkjøringer på en annen måte enn hva jeg gjør. Når Google sier at man skal ta andre avkjørionger, er det gjenre den avkjøringen som jeg vil regne som den første avkjøroingen. Slikt kan det bl feil av.

Google rekalkulere rda en rute. Om jeg husker rett (ingen garanti), gjorde ikke Google det sist jeg brukte navigasjonfunksjonen. Da bare viste den ruten som opprinnelig var kalkulert. Uansett: Google er ganske treg når det gjelder å finne ny rute. Noen ganger får man bare beskje om å sykle mot nord, sør-øst eller en annen retningsangivelse — som om det hjelper noe. Jeg vet ikke hivlken retning som er nord-vest på et eller annet tilfeldig sted. Men da har Google ennå ikke rukket å beregne ny rute.

Jeg vet ikke om denne kjøreskolen, som jeg passerte på veien inn mot Mannheim, lærer folk å sykle. Men med en slik reklame bør de i alle fall lære vordende bilister til å ta hensyn til syklister.

20160804125145

På veien inn mot Mannheim, så jeg også denne Mammabilen.
20160804140218

Fortsatt på veien inn mot Mannheim. Jeg vet ikke om dette er et nytt McDonald konsept, hvor de satser på å tjene penger både på å fete opp folk, og på å trimme dem etterpå. Det blir omtrent som advokater: I gode tider tjener man på å stifte selskaper, på å organisere oppkjøp og fusjoner, m.m. I dårlige tider tjener man penger på å lage permiteringsordninger, nedbamanninger og på å slå selskapene konkurs. En vinn-vinn situasjon for advokaene.

20160804151238

Da jeg startet på dagens etappe, var jeg usikker på hvor langt jeg skulle ta sikte på å sykle. Men jeg skulle i alle fall til Mannheim. Folk forbinder byer med så mye. Jeg forbinder Mannheim med musikk .På andre halvdel av 1700-tallet hadde Mannheim Europas beste orkester, ledet av dirigenten og komponisten Johann Stamitz, men også av Xaver Richter og Christian Cannabich og en del andre. Mange den gang nye orkesterteknikker ble utviklet i Mannheim. Mozart beøkte Mannheim flere ganger, på sine ulike reiser. Han kunne tenke seg å slå seg ned her. Men hans far, som mente at Wolfgangs viktigste oppgave i livet var å tjene penger til sin far, mente at dette ikke var noe blivende, sted. Paris og London, det var der man kunne tjene store penger, ikke i en utkant som Mannheim. Rundt 1800 flyttet hoffet til Munchen, og orkesteret ble slått sammen med orkesteret i Munchen, Men det ble aldri det samme, og det betydde slutten på en epoke som betydde svært mye i utivklingen av europeisk musikk.

I Mannheim møtte Mozart den unge sopranen Aloysia Weber, som han ble svært forelsket i. Men Alyoia ville ikke ha Wolfgang Mozart. Så han måtte ta til takke med søsteren, Constance i stedet.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg antar at orkesteret holdt til i barokkpalasset i Mannheim, et av Europas store palasser. Om jeg har forstått det rett, er Universitetet i Mannheim nå i denne bygningen.

20160804154500

Jeg var litt usikker på hvor langt jeg skulle ta sikte på å sykle da jeg startet dagen. Jeg skulle i alle fall til Mannheim. Men dit var det bare drøye 60 km. Jeg var i Mannheim rundt kl. 14, og stoppet for en litt sen lunsj. Men bortsett fra orkesteret som forsvant for over 200 år siden, og Mozarts besøk der, visste jeg ingen ting om Mannheim. Selv om jeg sikkert kunne ha funnet noe interessant der.

Men jeg hadde lyst til å komme et stykke videre. Alternativene var Worms eller Mainz. Jeg visste ikke stort om noen av disse byene heller. Jeg husket at det var noe om Martin Luther og Worms, men ikke hva. Ved litt googling har jeg funnet ut at det var ved riksdagen i Worms i 1521 at Martin Luther ble kjent fredløs. Men jeg er ikke så sikker på om det er noe som gjør byen interessant i dag. Jeg endte på Mainz. Det betød at det ville bli en lang dagsetappe, et sted mellom 140 og 150 km. Men jeg visste jo at jeg kunne klare det. Da jeg forlot Mannheim var klokken rundt 16. Det som sto igjen å sykle var noe lenger enn den etappen jeg hadde fra vinsmaking i Alsace til Strasbourg på mandag. Men så startet jeg også omtrent to timer tidligere.

Det ble 147,8 km.

_20160805_005611

I Tyskland bygges det “sykkelskspressveier” mellom byene, for at fler skal velge sykkel. “Sykkelskspressvei” er et ganske uklart begrep. Men i Tyskland er det stort sett sykkelveier som går i egne traséer og ikke følger “bilvei”. Dette er bra, for da slipper man støyen fra biltrafikken. Men dette er ikke på langt nær ferdig. Dette, som er under arbeid, er på veien ut fra Mannheim, nordover.

20160804161928

Litt lenger borte var sykkelveien så uferdig, at den var stengt. Men de var i det minste så sympatiske at de skiltet omkjøringsvei for syklsiter. Det er ikke noe vi er vant til å se i Norge!

20160804162358

Etter denne omkjøringen gjorde jeg noen nye erfaringer med å navigere med Google maps. Jeg fikk beskjed om å ta andre avkjøring ut fra en rundkjøring, og det gjorde jeg. Det vil si: Jeg tok det som jeg regner for andre avkjøring, som åpenbart ikke var det samme som Google mente. Så her kom jeg feil. Selv om Google kan være ganske treg med å beregne ny rute, kunne de i det minste ganske raskt ha gikk beskjed om at her har du bommet og er ute av kurs. I fjor navigerte jeg med Strava. Den har en alarm som ganske raskt forteller at du er ute av kurs. Men den gjør lite for å lede deg tilbake på rett vei. Dessuten er Strava slik, i alle fall var den det i fjort, at du bare kan navigere etter en rute som er definert på forhånd. Du kan ikke angi i Strava at du skal fra der du er til Hotel X i Y, når man står der ute et eller annet sted.

Jeg fikk mistanke om at noe ikke stemte, og så på kartet. Da kunne jeg konstatere at jeg var et stykke ute av kurs. På skjermen sto det at Google kalkulsert nye rute, men det var ingen damestemme som sa noe om hvor jeg skulle sykle. Jeg fant en rute som ville bringe meg inn på den veien jeg skulle ha vært på. Da jeg kom til det krysset hvor jeg kom inn på riktig vei, hadde jeg ventet at Googles damestemme skulle tre i funksjon. Men Google-damen var like taus. Jeg ba Google om å beregne en ny rute fra det stedet hvor jeg sto, til det hotellet hvor jeg hadde bestilt rom i Mainz. Men ikke noe skjedde. Så fikk jeg en feilmelding om at jeg ikke hadde nett, og jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke skulle ha nett der. Jeg så nærmere på telefonen, og oppdaget at den var havnet i flight mode. Hvordan det har skjedd, vet jeg ikke. Kanskje var det noen vanndråper som hadde aktivert noen kontroller — jeg vet ikke. Av med flight mode, og jeg kunne igjen følge Google-damen.

Utover ettermiddagen begynte det å regne mer og mer. Jeg nøyde meg med å ha på regnjakken, uten å ta på mer regntøy. Jeg var likevel så våt at det ikke spilte noen rolle. Men jeg begynte nok å angre litt på at jeg hadde lagt opp en så ambisiøs dagsetappe.

Jeg passerte et sted som åpenbart var et samlingssted for syklister, eller i alle fall et sted hvor mange kom på sykkel. Man skal huske at de felste som sykler ikke er syklister. De bare sykler fordi de skal et sted, og sykkelen er mest praktisk.

20160804165941

På dette stedet er det viktig å huske hvor man er, og ikke minst hvor man skal. Kanskje også hvem man er.

20160804185909

Også inn mot Maniz hadde man gjort ruten “idyllisk” ved å legge den på en grusvei langs Rhinen. Men en dårlig grusvei, hvor kanskje den engelske betegnelsen “dirt road” er det som passer best, i regnvær, er ikke på noen måte idyllisk.

20160804202159

Beina blir også veldig idylliske av å sykle på en slik vei.

20160804213119

Da jeg kom inn mot Mainz, lettet været noe, og jeg fikk en påminnelse om at det nok fantes en sol der ute, et eller annet sted.

20160804210547

Det var ikke bare beina som var “idylliske” da jeg kom fram til hotellet. Heldigvis er Ortlieb sykkelbagger vanntette, så innholdet i bagene var tørt. Men bagene så ikke ut, og de var knapt til å ta i. Så hver bag måtte få en omgang i dusjen (bare på utsiden), slik at det ikke føles for ekkelt å ta i dem når jeg reiser videre.

Sykkelen ser heller ikke ut. Men jeg kunne ikke godt ta med en ,møkkete sykkel opp på rommet og inn i dusjen. Den står i sykkelparkeringen i hotellets garasje, så hvordan jeg skal får gjort noe med den, får jeg finne ut av i morgen.

I morgen kommer jeg inn i et området hvor de lager noen av Tysklands beste viner, så da må nok farten bli langt lavere enn i dag.

I dag er det torsdag, eller i alle fall var det det da jeg syklet dagens etappe,. Jeg skal være i Amsterdam iøpet av fredag i neste uke, og jeg flyr hjem fra Amsterdam på lørdagen. Det betyr at det er åtte sykkeldager igjen. Jeg likte meg i Nederland da jeg syklet der i fjor, og jeg kan tenke med å ha litt tid i Nederland. Det er litt farlig å si det når jeg ikke har vært der. Men jeg tror at jeg har sett det mest interessante av Rhinlandskapet, før deltaområdet i Zeeland i Nederland, når jeg har pasert Düsseldorf.  Så kanskje legger jeg inn en form for hviledag på et tog mellom Düsseldorf og Arnhem, eller et annet passende sted i Nederland, for å spare inn litt tid.

Rhinruten

Sykkelturer