Rhinruten dag 12, 5. august. Restitusjon i Rheingau

Det førs­te jeg måt­te få gjort etter fro­kost, var å få den ver­ste møk­ka av syk­ke­len.  Dess­uten vil­le jeg få byt­tet kje­det. Jeg had­de syk­ke­len inn­om et verk­sted i La Gran­de Mot­te for en sjekk før jeg star­tet på turen. De sa at kej­det var slitt og bur­de byt­tes. Men de had­de ikke kje­de for 11-girs kas­sett, så de kun­ne ikke byt­te det. Det er over 900 km siden, og på gårs­da­gens våte tur, syn­tes jeg å mer­ke at det var slitt. Og våt sand og gjør­me blir sli­pepas­ta i ale beve­ge­li­ge deler, som f.eks. et kje­de. Så jeg tok turen til byens Rad­haus.

20160805113413

Her var det også et sta­tiv og litt verk­tøy til selv­hjlep, om man skul­le tren­ge det.

20160805113439

Jeg fikk først en bøt­te vann og en klut, slik at jeg kun­ne få av det ver­ste på syk­ke­len. De had­de selv­føl­ge­lig ikke tid til å skif­te kje­det. Men man tar seg gjer­ne tid til folk på rei­se. Så de gjor­de det like­vel.

Jeg kjøp­te også et par nye hans­ker. De jeg har brukt til nå var fort­satt våte, og lite fris­ten­de å bru­ke den­ne dagen. Sko­ene var også fort­satt våte. Jeg had­de rul­let sam­men et hånd­kle og put­tet ende­ne ned i hver sin sko. Hånk­kle­det så ikke ut da jeg tok det ut av sko­ene. I det hele tatt så badet og de en gang hvi­te hånd­kær­ne ikke ut etter at jeg had­de jeg først had­de dusjet selv, og der­et­ter dusjet syk­kel­ves­ke­ne.

Et par eks­tra hans­ker, det kan man all­tids få med seg, selv om man for­sø­ker å begren­se baga­sjen til et mini­mum. Men et ekt­ra par sko? Nei, det går bare ikke.

Det er man­ge løp, ikke minst triat­lon, men navn etter menn som jern­mann, norse­man, stål­mann, strå­mann og hva de heter alle sam­men. I Rhein­gau er er det Ries­ling­man som gjel­der.

_20160805_222053

Til­ba­ke til Rad­haus. Jeg els­ker ord­spill, og jeg måt­te for­tel­le dem om Dap­per i Oslo, som har kalt sitt syk­kel­verk­sted Kranke­haus, som jeg synes er et geni­alt navn.

Alt det­te bidro til å for­sin­ke star­ten. Og når sant skal sies, så had­de jeg ikke bår­hast med å kmme i gang. Jeg had­de ingen sto­re ambi­sjo­ner for dagen. Jeg had­de sett fram til den­ne etap­pen helt siden jeg begyn­te å plan­leg­ge turen: Syk­le gjen­nom Rhein­gau, hvor man lager noen av Tysk­lands bes­te viner. Det var nok med­vir­ken­de til at jeg valg­te et så ambi­siøst mål som Mainz i går. Da var jeg nes­ten i Rhein­gau. Det var bare å kom­me seg over elven, så var jeg der.

20160805153349

Rhi­nen har her blitt gans­ke stor, og det er en bety­de­lig skips­tra­fikk her.

20160805124150

Jeg er ingen sei­ler. Men jeg ten­ker at å sei­le på en elv, hvor det kan være trangt, vin­de­ne kan skif­te og det kan være sterk strøm, det må være en utford­ring.

20160805124210

Vann­stan­den i Rhi­nen så ut til å være høy.

20160805180756

Jeg la i vei i et svært så beda­ge­lig tem­po. Det ble en resti­tu­sjons­etap­pe på 47,5 km. Det gikk så beda­ge­lig at jeg kna­pt fikk syk­let meg varm.

_20160806_095426

Jeg stus­set litt da jeg så det­te skil­tet.

20160805151423

Det kan vel stem­me at det kan være omtrent 444 km dit. Men hvor­for skil­ter man dit midt i Rhein­gau?

Førs­te stopp på turen var Klos­ter Eber­bach. 20160805161402Klost­re­ne har hatt vle­dig mye å si for vin­u­tvi­lin­gen i Euro­pa. Det var frans­ke mun­ker som had­de med seg vin­stok­ker og  begyn­te å pro­du­se­re vin i klos­ter Eber­bach.  Jeg var litt over­ras­ket over at Pinot Noir har en len­ger his­to­rie enn Rise­ling i Rhei­gau, Men i dag er det Ries­ling som domi­ne­rer.

20160805155704

Som i alle vin­pro­du­se­ren­de områ­der, vrim­ler det av ste­der hvor man kan sma­ke og kjø­pe vin.

20160805184619

Med mind­re man har vel­dig god tid, eller bare har som mål å drik­ke mest mulig vin gra­tis, bør man gjø­re litt for­ar­beid for å vite hvem man skal besø­ke og hvem man skal dra for­bi. Det had­de ikke jeg gjort, og da gjor­de jeg som i Alsa­ce: Jeg stakk inn­om noen av de jeg kjen­te til fra før. Og den førs­te var som sagt klos­ter Eber­bach.

Hos klos­ter Eber­bach måt­te man beta­le 0,50€ for hver vin man smak­te på, så len­ge man ikke kjøp­te noe. Jeg synes det er et bra sys­tem. Jeg kan ikke kjø­pe en kas­se vin og ta med på syk­ke­len. Men når jeg er inn­om en pro­du­sent og sma­ker, så føler jeg et visst press for at jeg også bør kjø­pe noe. Da er det bed­re å beta­le for den vinen man sma­ker på, så kan man gå med god sam­vit­tig­het uten å kjøpt noe. Damen som ser­ver­te meg vin,  under­stre­ket at hvis jeg kom til­ba­ke en annen gang og had­de ked kvit­te­rin­gen, vil­le de trek­ke det fra på reg­nin­gen. Jeg vet ikke når jeg nes­te gang kom­mer til­ba­ke hit. Og jeg har helt sik­kert rotet bort den kvit­te­rin­gen innen den tid.

Ellers har jeg gjer­ne for­talt at jeg ikke kan kjø­pe noe, for­di jeg ikke kan ta med vin på syk­kel­tur, før jeg har begynt å gå gjen­nom lis­te­ne og si hvil­ke viner jeg gjer­ne vil sma­ke på. Stort sett sier de at det ikke er noe pro­blem, i alle fall har de sagt det de jeg har vært inn­om. Da har jeg advart dem, og synes jeg kan gå etter sma­kin­gen uten å kjø­pe noe som helst.

Jeg synes det er vans­ke­lig å få over­sikt over tysk vin. De har ikke intro­du­sert et klas­si­fi­se­rings­sytem teil­sva­ren­de det frans­ke AOP og det ita­li­nens­ke DOC-sys­te­met.  Det er ikke lett å for­stå det som står på eti­ket­te­ne. Nes­te år star­ter Tour de Fran­ce i Düs­sel­dorf. Det er bare åpnings­etap­pen og det som skal syk­les inne i Düs­sel­dorf som start på etap­pe 2 som er offent­lig­gjort. Hvor de fort­set­ter fra Düs­sel­dorf, vet jeg ikke. Men jeg håper de skal ned Mosel- eller Rhin­da­len, slik at jeg får et påskudd til å gjø­re meg mer kjent med sysk vin

Tysk vin ble gjer­ne klas­si­fi­sert etter hvor mye suk­ker det var i mos­ten. Det ble pro­du­sert mye halv­tørr vin. Da det gikk av moten, og folk hel­ler vil­le ha tør­re viner, for­svant tysk vin ut på side­lin­jen. Vi som ikke len­ger er helt unge, har druk­ket en del halv­tørr tysk hvit­vin av varien­de kva­li­tet.

Egent­lig er ikke det­te et helt dumt sys­tem. I Tysk­land er man på nord­gren­sen for hvor det er mulig å pro­du­se­re vin — i alle fall før den glo­ba­le opp­var­min­gen end­rer på alt det­te. I Tysk­land har det vært en utford­ring å få dru­ene til­strek­ke­lig mod­ne, og alt­så til­strekek­lig med suk­ker i dru­ene. Para­dok­salt nok gjor­de det­te at man pro­du­ser­te man­ge hlav­tør­re viner, og ikke tør­re viner. Alko­hol har en viss sød­me. Det sma­ker ikke akku­rat søtt, men balan­se­rer blant annet syre, og gir vinen en viss fyl­de. Med lite suk­ker i dru­ene, ble alko­holrp­sen­ten lav. Hvis man lot vinen gjæ­re helt ut, slik at det ikke var noe suk­ker igjen, da ble det en tynn, spin­kel og sur vin, for­di det var for lite alko­hol til å balan­ser syren og til å gi fyl­de til vinen.

Nå har man lært å lage god, tørr vin i Tysk­land. Jeg er usik­ker på om de til­set­ter suk­ker, det som i Frank­ri­ke kal­les chap­ta­li­se­ring. Det høres litt para­dok­salt ut. Men for å få en god tørr vin, må det være nok suk­ker i mos­ten. Den må gjæ­re til den har en til­strek­ke­lig alko­hol­pro­sent til å balan­se­re syren i vinen.

Vi som kan­skje har et litt trau­ma­tisk for­hold til halv­tørr tysk hvit­vin, bør kan­skje revur­de­re det­te noe. Noen gan­ger pas­ser en halv­tørr vin helt utmer­ket. Kryd­der tar ut fruk­tig­he­ten i vinen. I møte med sterkt kryd­ret mat, vil en tørr vin som regel fla­te helt ut, og bare sma­ke spin­kelt og surt. Så til sushi og annen asia­tisk mat, kan en halv­tørr tysk hvit­vin være akku­rat det ret­te val­get. Til norsk jule­mat kan en slik vin også fun­ge­re godt, selv om jeg selv synes øl pas­ser bed­re til slik mat. Og skal du først ha vin til den type mat, er det en vin som slår det mes­te: Champag­ne.

Mitt nes­te vin­be­søk var hos Bal­t­ha­sar Ress, som er en utme­ket pro­du­sent i Rhein­gau.

20160805174830

Jeg har vært på en sma­king av deres viner i Oslo. Jeg tror det må være omtrent fem år siden.

Jeg smak­te mest på ries­ling­vi­ner. Men jeg smak­te også på to Pinot Noir, og en oran­ge­vin. Jeg synes deres Pinot Noir var utmer­ket, uten at jeg kom­men­te­rer den noe nær­me­re.

En oran­sje­vin er en vin laget som i en rødvins­pro­sess, alt­så gjæ­ring med skall, men på hvi­te dru­er. Jeg har tid­li­ge­re smakt ita­li­ensk organ­sje­vin, en Stop­pa Age­no 2006, Jeg har omtalt den her Jeg var mildt sagt måte­lig begeist­ret for den. Den ita­li­ens­ke vinen var laget på Pinot gris. Bal­t­haar Ress lager også en oran­sje­vin. Men den er laget på pinot blanc, ikke pinot gris. Det kan hen­de at det er for­skjell på hvor len­ge de to vine­ne har fått utvik­le seg med skal­let, men  de detal­je­ne har jeg ikke. Bal­t­ha­sar Ress’ oran­sje­vin er langt lyse­re i far­gen. Jeg vil si den er mer gul enn oran­sje.  For sam­men­lig­ning hen­tet jeg fram bili­det av Stop­pa Age­no 2006. Bal­t­ha­sar Ress til venst­re, Stop­pa Age­no til høy­er. Stop­pa Age­no er mer oran­sje, og trek­ker nes­ten mot rødt

_20160806_080253WIMG_6112_DxO

 

 

 

 

 

 

 

Den ita­lis­nes­ke Stop­pa Age­no er etter min vur­de­ring mer inter­es­sant enn god. Men den fra Bal­t­ha­sar Ress lik­te jeg. Vin­mono­po­let har, eller har i alle fall hatt noen oran­sje­vi­ner. Men de er ikke let­te å fin­ne, for det er ikke en egen kate­go­ri i Vin­mono­po­lets sys­te­ma­tikk. Noen har blitt klas­si­fi­sert som hvit­vin, and­re som rosé. Det sis­te bare basert på far­gen, ikke på vini­fi­ka­sjons­pro­sess eller smak.

Men det var hvit ries­ling jeg var kom­met for å sma­ke. Jeg fikk smakt meg gjen­nom noen viner.

20160805173407

Jeg skrev oven­for at jeg synes tysk vin er uover­sikt­lig og for­vir­ren­de. Man bør kjen­ne pro­du­sent, områ­de og vin­mark. Det kan min­ne litt om Bur­gund, men i Bur­gund er områ­der og vin­mar­ker klas­si­fi­sert. På de bes­te vine­ne er det gjer­ne vin­mar­ken som er frem­he­vet. En Roma­née Con­ti, en av ver­dens dyres­te viner, har Roma­née Con­ti som “over­skrift”, og som kom­mer pro­du­sen­ten gjer­ne under. I Tysk­land må man ofte lese langt ned på eti­ket­ten før man ser at det f.eks. er en Erbach-Mar­co­brun­nen.

Erbach_marcobrunnen er en liten vin­mark som lig­ger mel­lom lands­by­ene Erbach og Maro­brun­nen.

20160805165042

Det var en av de mest kjen­te vin­mar­ke­ne til Klos­ter Eber­bach. Det er et lite områ­de på 7,05 hek­tar, mel­lom vei­en og jern­bane­lin­jen. Det er en syd­vendt skrå­ning som hel­ler 5 gra­der. Det er syv pro­du­sen­ter som har par­sel­ler i Erbach-Mar­co­brun­nen. Bal­t­haza Ress er en av dem. Men den sto ikke på lis­ten over viner man kun­ne sma­ke den­ne gangn. Skjønt da jeg smak­te en del av deres viner i Oslo, var den­ne med.  Vine­ne ble pre­sen­tert av en bar­noes­se, hvis navn jeg ikke hus­ker. Men hun har sik­kert Ress til etter­navn, fra sin mann Chris­ti­an Ress. Hun sa at det bare var to måter man kun­ne skaf­fe seg noe vin­mark i Erbach-Mar­co­brun­nen: Enten ved å arve den, eller ved å gif­te seg til den. Det var ald­ri noe til salgs. Hun sa at hun had­de gjort det sis­te, og jeg antok at hun da også had­de gif­tet seg til sin baro­nesse­tit­tel. Men det skal sies at hun ikke bruk­te den tit­te­len i pre­sen­ta­sjo­nen av seg selv, det var det de som intro­du­ser­te hen­ne som gjor­de.

Johan­nes­berg er et kjent vin­om­rå­de og Schloss Johan­nes­berg en kjent pro­du­sent i Rhein­gau. Visst­nok var det har man, ved en til­fel­dig­het, opp­da­get “edel­råte”, som egent­lig er en mugg­sopp, som per­fo­re­rer skal­let slik at mye av van­net for­dam­per. Man får da en drue som begyn­ner å lig­ne på en rosin, med svært kon­sen­trert smak og sød­me. Det er slik man lager de sto­re, søte vine­ne som Beer­e­naus­le­se og Trockenbe­er­e­naus­le­se.

20160805190839

Jeg ble litt over­ras­ket da jeg fant champagne­pro­du­sen­ten Bol­lin­ger her. Jeg mener også at jeg syk­let for­bi Mumm, men der stop­pet jeg ikke for å ta bil­de.

20160805191524

Jeg under­søk­te det ikke. Men jeg antar at de pro­du­se­rer sekt, som det drik­kes mye av i Tysk­land. Uan­sett om det er et kjent champ­gne­hus som står bak, så er det som pro­du­se­res her ikke champag­ne.

Jeg trod­de at det var en EU-bestem­mel­se som for­byr tobakks­re­kla­me. Men det gjel­der åpen­bart ikke i Tysk­land.

20160804125702

Jeg er så vant at det ikke rekla­me­res for slikt, og jeg rea­ge­rer når jeg ser at man kan lage glans­bilde­frem­stil­lin­ger av røy­king. Marl­bo­ro­man­nen døde av lunge­kreft, og tok på slut­ten av sitt liv sterk avstand fra det han had­de vært med på. I Tysk­land er det også siga­rett­auto­ma­ter på gate­ne, så noen form for alders­kon­troll med hvem som kjø­per siga­ret­ter, er ikke mulig.

20160804152948

Jeg had­de helt fra mor­ge­nen at det­te skul­le bli en gans­ke kort og rolig etap­pe. Men jeg had­de ikke tenkt på hvor lang eller hvor kort. Men på etter­mid­da­gen var det tid å bestem­me seg, og bestil­le et hotell. Jeg tok sik­te på Rüdes­heim. Da jeg fant et hotell som het “Hotel zum Bären” var det ingen tvil om at det var der jeg skul­le bestil­le.

20160805194213

Når det dess­uten står et slikt mer­ke på døren, da vet man at man har fun­net et bra sted når man er på syk­kel­tur.

20160805194300

Det lig­ger ofte noen bla­der på hotell­rom, som gjes­te­ne kan under­hol­de seg med. På mitt rom lå det­te bladet:

20160805200434

Jeg var kom­met på rett sted.

Hvor turen går vide­re, har jeg ikke bestemt meg for. Det vil si. Jeg vet at jeg har tenkt å for­flyt­te med over til Rhi­nens venstre­bredd. I det­te områ­det er det ikke bro­er over Rhi­nen, så jeg må ta en fer­ge. Jeg skal syk­le langs Rhi­nen, og har valgt ut noen ste­der jeg skal inn­om under­veis. Rhein­gau var et slikt sted. Lore­lei kom­mer jeg til å syk­le for­bi i dag . Kan­skje under­sø­ker jeg om det er mulig med en liten båt­tur der, og håper på at skip­pe­ren ikke lar seg lok­ke av Lore­leis sang.

Men hvor langt? Igjen har det blitt mor­gen og fro­kost­tid innen det­te gjø­res fer­dig, så det er spørs­mål om hvor langt jeg skal i dag. Jeg kon­sta­ter­te at det ikker er mer enn litt over 60 km til Kob­lenz, hvor Mosel ren­ner sam­men med Rhi­nen. Det er på lis­ten over ste­der som må besø­kes,  Nes­te sted som jeg har mer­ket meg, som jeg har lyst til å besø­ke, er Bonn. Jeg er ikke så inter­es­sert i Bonn for­di det var hoved­stad i Vest-Tysk­land, men for­di det er Lud­vig van Beet­ho­vens føde­by. Men det blir langt, for langt å syk­le til Bonn i dag. Så jeg hav­ner vel et eller annet sted mel­lom Kob­lenz og Bonn.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email