Rhinruten dag 13, 6. august: Mittelrhein, blant historiske og mytiske damer

Jeg diskuterte sykkelruter med hotellverten i Rüdesheim. Han anbefalte ruten til Koblenz, på Rhinens venstrebredd. Jeg fulgte hans råd, og skal komme tilbake til at det er en anbefaling jeg gjenre skriver under på. Til Koblenz var drøyt 60 km, og jeg kunne godt tenke meg å komme litt lenger. Men til Bonn, som jeg hadde sett meg som neste stoppested, syntes jeg der var for langt. Jeg var i alle fall ikke klar for en slik etappe. Hotellverten sa at det mellom Koblenz og Bonn i stor grad er industriområder, og at det ikke er noe fint å sykle der. Jeg tok hans ord for det. Så jeg konkluderte etterhvert med at jeg ville sykle til Koblenz, og ta toget derfra til Bonn, hvilket jeg gjorde. Det ble i alt 77,2 km km sykling.

Men først var det noen mekaniske problemer som måtte fikses. Det var en ulyd i bakhjulet. Jeg hadde forsøkt flere ganger å se hva det kunne være, men fant ikke noe på de første forsøkene. Mot slutten så jeg at det som så ut til å være det som holder bremseskiven bak på plass, var løs. Jeg forsøket å kjenne på om jeg kunne få den på plass. Men jeg hadde akkurat syklet ned en ganske lang og bratt bakke, så bremseskiven var glovarm. Umulig å gjøre noe da. Desuten var jeg nesten fremme ved hotellet, så jeg fortsatte dit. Men å sykle videre med tvilsomme bremser, med løse deler, det tiltalte meg ikke.

Etter litt googling fant jeg ut at det var et sykkelverksted bare et par hundre meter fra hotellet. Så jeg startet der.

Da jeg ble møtt av disse, tenkte jeg at jeg måtte ha kommet til et hyggelig sted.

Jeg møtte en hyggelig mann, som gjerne kunne se på dette. Som han sa: Han skulle først stille en diagnose, og så se om han kunne fikse det.

Den ene delen av det som i alle fall på engelsk heter “Centre lock”, det som holder bremseskiven på plass, var løs. Han mente at den nok hadde vært løs en stund, for gjengene var helt slitt vekk. Det nyttet ikke bare å skru den på plass. Han sa med en litt bekymret mine at han ikke trodde han hadde en slik del til det navet som det er i mitt hjul. Men han lette gjennom sine skuffer, og til slutt fant han en del av rett type. Så bremseskiven ble festet. Det tok ikke så lang tid. Ikke var det avskrekkende dyrt heller. Delen kostet 15€, og han tok 10€ for jobben, altså 25€. Jeg kunne sykle videre. Ulyden var borte, og alt var i orden.

Jeg måtte over på andre siden av Rhinen. Her var det ingen bro, så jeg måtte ta ferge.

På turen over så jeg igjen på vinmarkene i Rheingau, blant annet Rüdesheimer Rottland. En av vinene jeg hadde smakt dagen før hos Balthasar Ress var laget på druer fra denne vinmarken. Det var en vin merkt GG, Grosse Gelage, hvilket ville se at den var laget av druer fra de beste delene av Rüdesheimer Rottland.

På andre siden av Rhinen, er Bingen.

Her møtte jeg min historiske dame. Skjønt hun døde for snart 850 år siden, så jeg møtte henne ikke i bokstavelig forstadn Men jeg kom i alle fall til stedet hun forbindes med: Hildegard von Bingen. Hildegard von Bingen var abedisse i benedictinerklosteret Kloster Rupertsberg ved Bingen. Hun er en meget interessant person. Hun skrev mye, om mysitikk, religion, musikk, etikk og kosmpolgi. Og hun komponerte musikk. Det overrasker vel ikke at det var gjennom hennes musikk jeg ble kjent med henne. Hun er en av middelalderkomponistene med flest kjente komposisjoner. Men jeg vil ikke gå i detaljer her.

Fra BIngen og videre neover langs Rhinen, kommer vi inn i det som er den flotteste delen av Rhinslandskapet. Denne delen er på UNESCOs verdensarvliste. Det er fin sykkelvei som stort sett går ganske nær Rhinen.

Det er romantiske byer og landsbyer, og vinmarker.

Jeg har nevnt det før, men det kan gjentas. Det er ganske stor skipstrafikk på Rhinen. Særlig i denne delen er det mange turistbåter i tillegg til frakteskip. Når strømmen er så stri at den går som et stryk inne ved land, forstår man at de som seiler oppover har en del å kjmpe mot.

Noen av båtene kan være ganske store.

Disse, som padlet i en gummibåt, ville nok fått problemer om de hadde forsøkt seg mot strømmen.

Noen av båtene er lastet tung, med lite fribord, eller egentlig ikke fribord i det hele tatt. De regner nok ikke med store bølger på Rhinen.

Jeg stoppet i Bacharach for å se på byen.

Det var navnet som fascinerte meg. Det er også en av de romantiske middelalderlandsbyene man finner mange av her. Det eneste minus er at de tillater bilkjøring i hovedgaten.

Da er det bedre med gamle damer med rullator.

Bilkjøring burde være unødvendig, og burde i alle fall ha vært sterkt begrenset, når det går en vei rett forbi. Nå kan bilister fristes til å ta en tur gjennom sentrum, i stedet for å holde seg på hovedveien. Folk klager over at syklister sykler fort. Men bilister (og motorsyklister) synes gjerne at de kjører veldig sakte om de kjører 30 km/t, også i ganske trange bygater. De fleste som sykler synes det er fort å sykle 30 km/t, og svært få, om noen, sykler så fort inne i bygatene. Det er riktignok noen som er ut av stand til å bedømme syklisters hastigheter som påstår at de sykler mye fortere. Biltrafikk og motorsykkeltrafikk ødelegger sjarmen i slike byer.

Jeg spiste også lunsj i Bacharach. Som sagt var det navnet som jeg først festet med ved. Burt Bacharack er født i New Orleans, men jeg vil tro at navnet kommer herfra, selv om jeg ikke har undersøkt det spørsmålet. Man må kunne si at Burt Bacharach har hatt mer enn bare en måtelig suksess med det han har holdt på med. På spørsmål om hva, av alt han har gjort, var mest stolt av, svarte han omtrent slik: “En av mine sanger [“Baby, It’s You”] er med på det første albumet til The Beatles, Det er ikke mangs som kan si det!”

LItt lenger nede langs elven, kommer vi til en av de mytiske damene, Lorelei, som sto på Lorelei-klippen, og lokket menn som seilte på elven med sin blendende skjønnhet og forførende sang.

Jeg syklet forbi Loreleiklippen. Jeg så nok en del damer da jeg passerte området, ikke minst blant de mange turistene. Men jeg så ingen som var blendende vakre, og jeg hørte heller ikke noen forførende sang. Så Lorelei var nok ikke der.

Jeg tar med en annen myte, som også har en viss tilknytning til Lorelei, om enn ikke til vakre og forførende kvinner. I Køln skal det ha levd noen alver, gnomer eller hva men velger å kalle dem, som ble kalt Heinzelmännchen. De hjelp folk i Køln med å gjøre arbeidet deres, blant annet skal de ha hjulpet til med å bygge Kølnerdomen. Takket være Heinzelmännchen kunne folk i Køln være late. Men de arbeidet bare om natten, og ville ikke bli sett av mennesker. Men en skredderkone var nysgjerrig. Hun strødde erter utover gulvet i skredderverkstedet. Heinzelmennene falt, det ble bråk, og skredderkonen fikk se dem. Da forsvant Heinzelmännchen, og siden har folk i Køln måttet gjøre alt arbeidet selv. Myten vil ha det til at de flyttet inn i noen grotter i Loreleiklippen.

Men det er flere mytiske damer. Jeg kan ikke huske at stedet er presist angitt, men jeg antar at det er i dette området Rhingullet var og Rhinsøstrene holdt til, disse man kjenner fra Das Rheingold, den første av de fire operaene som utgjør Richard Wagners Ringen.

Som det ofte er, ble landskapet mindre interessant da jeg begynte å nærme meg Koblenz, og det ble stadig mer forstadsbebyggelse. Koblenz er byen hvor elvene Mosel og Rhinen løper sammen.

Der er det et, etter min mening stort og imponerende, men ikke særlig pent monument. Det gir meg assosiasjoner til Victor Emanuel-monumentet i Roma, populært kalt “skrivemaskinen”.

Jeg har planer om å komme med noen oppsummerende kommentarer til sommerens sykkelruter når jeg er vel hjemme etter sommerens sykling. Men det er ikke tvil om at de to siste etappene jeg har syklet varmt kan anbefales hvis man vil ha en ikke altfor ambisøs sykkeltur. Til sammen vil det bli ca 100 km, stort sett på gode sykkelveier. Da vil man kunne smake mye god vin i Rheingau, og man vil sykle gjennom den flotteste delen av Rhinlandskapet. Underveis er det mange romantiske Rhinbyer og Rhinlandsbyer hvor man kan stoppe.

Som nevnt innledningsvis, valgte jeg å holde meg til det hotellverten i Rüdesheim sa om strekningen mellom Koblenz og Bonn. Så jeg valgte å ta toget fra Koblenz til Bonn.

Hva jeg gjør i morgen, har jeg ikke hlet bestemt meg for. En grunn til at jeg har valgt å stoppe i Bonn, er at det er Ludvig van Beethovens fødeby. Så jeg må ta meg en tur innom Beethovenhaus før jeg drar videre. Videre har jeg tenkt å stoppe i Køln og i Dusseldorf. I Dusseldorf er det start i Tour de France 2017. Så hovedhensikten med å dra innom der, er å ta noen bilder som jeg kan bruke når jeg skriver vinblogg om Tour de France 2017. Jeg har vurdert å ta tog fra Dusseldorf til et passende sted i Nederland.

Fra Bonn til Køln er det ca 29 km ifølge Google maps. Fra Køln til Dusseldorf er det ca 40 km. Det vil si at det er 69 km herfra til Dusseldorf. Det bør normalt ta et sted mellom tre og fire timer å sykle for meg, men jeg må legge til tid til noen stopp underveis. Om jeg velger å dra videre fra Dusseldorf allerede søndag kveld, eller om jeg venter til mandsg formiddag, kommer an på når jeg er framme, på hvor lang tid det tar å ta bilder til et lite billedarkiv, og selvfølgelig av togtidene. Men det betyr at jeg senest i løpet av mandagen bør være i Nederland, hvilket betyr at jeg vil ha 4-5 dager til å sykle i Nederland.

M	T	W	T	F	S	S
1	2	3	4	5	6	7
8	9	10	11	12	13	14
15	16	17	18	19	20	21
22	23	24	25	26	27	28
29	30	31

Olav Torvunds blogg

Rhinruten dag 13, 6. august: Mittelrhein, blant historiske og mytiske damer

Rhinruten

Sykkelturer

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.