Rhinruten dag 15, 8. august: En start, en slutt, en togreise og en ny start

Jeg star­ter med en start. Lør­dag 1. juli 2017 star­ter Tour de Fran­ce 2017 i Düs­sel­dorf. Førs­te etap­pe er en 13. km indi­vi­du­ell tempo­etap­pe inne i byen:

gd_2017_parcours01

Omtrent her star­ter de, og jeg antar at det mes­te av etap­pen på den­ne siden av elve  vil gå på den­ne vei­en, før de svin­ger inn i byen.

20160808124446

And­re etap­pe, søn­dag 2. juli, star­ter inne i byen. Men bare den delen som er inne byen, og en liten sløy­fe uten­for byen er offent­lig­gjort så langt.

gd_2017_parcours02

Düs­sel­dorf har så smått begynt å for­be­re­de seg til fes­ten nes­te som­mer.

20160808131134

Men hvor etap­pen fort­set­ter der­fra, er fore­lø­pig ikke kjent. Men vi kan spe­ku­le­re og håpe litt. Når TdF star­ter uten­for Frank­ri­ke, plei­er det gjer­ne å være tre etap­per uten­for Frank­ri­ke. Hvis man syk­ler inn i Frank­ri­ke, som man gans­ke sik­kert vil gjø­re i 2017 (men som de ikke gjor­de da det var start i Eng­land), skjer det van­lig­vis på den tred­je etap­pen.

Jeg antar at de vil hol­de seg i Tysk­land, og ikke syk­ler inn i Bel­gia, hvor TdF har vært man­ge gan­ger før. Skal man i ret­ning Frank­ri­ke er de to mest nær­lig­gen­de mulig­he­te­ne Mosel­da­len og Rhin­da­len. De lar seg sik­ker kom­bi­ne­re, Hvis man hol­der seg rundt Mosel­da­len på dag to, kan man leg­ge inn en Rhin­rute på dag tre og syk­le inn i Alsa­ce eller Lor­rai­ne. Hvis man øns­ker å vise flot­te TV-bil­der fra Tysk­land, noe man gans­ke sik­kert er inter­es­sert i fra tysk side, er Mosel­da­len og Rhin­da­len mel­lom Kob­lenz og Bin­gen noe man gjer­ne kan vise fram. Det vil gi meg en god anled­ning til å se nær­me­re på tysk vin, når den tid kom­mer. Men res­ten av det­te får ven­te til hele ruten blir offent­lig­gjort i okto­ber, og til som­mer­en 2017.

Litt musikk må vi ha i dag også. Robert Schu­mann er en kom­po­nist jeg for­bin­der med Düs­sel­dorf. Han var ikke født her, men det var her han avslut­tet sitt musi­kals­ke vir­ke på en tra­gisk måte. Robert Schu­mann var født i 1810, og var en av de frems­te tys­ke kom­po­nis­ter i høy­ro­man­tik­ken. Fami­li­en vil­le ha Robert bort fra hans alt­opplu­ken­de musikke­in­te­re­se, og send­te ham til Leip­zig for å stu­de­re jus. Hvis hen­sik­ten var å unn­gå at han skul­le bli dis­tra­hert av musik­ken, var ikke Leip­zig et sær­lig godt valg. Det var en vik­tig musikk­by. Her ledet Felix Mend­hel­son det berøm­te Gevant­haus-orkes­te­ret. Det sies at Robert Schu­mann ald­ri gikk på en enes­te juri­disk for­els­ning under sitt opp­hold i Leip­zig. Det er en del kom­po­nis­ter som var juris­ter. Peter Tchai­kovs­kij og Igor Stra­vinskij er to per­soner som ble tapt for jusen og i ste­det sat­set på  musik­ken — noe vi skal være gla­de for at de gjor­de.

I Leip­zig fikk Robert Schu­mann piano­un­der­vis­ning av Fre­de­ric Wieck, som sa at han skul­le gjø­re Schu­mann til en piano­vir­tous. Robert Schu­mann øvde hardt. Jeg har sett litt uli­ke ver­sjo­ner av hvor­for han øvde slik. Noen sier det var Fre­de­ric Wieck som ga ham rigo­rø­se øvel­ser, and­re sier at Robert Schi­mann had­de laget et appa­rat for å styr­ke fin­ger­musk­le­ne og tre­ne fing­re­nes uav­hen­gig­het. Uan­sett var resul­ta­tet en sene­sjede­be­ten­nel­se som ble kro­nisk og som sat­te en stop­per for Robert Schu­manns kar­rie­re som pia­nist. Robert Schu­mann had­de syfi­lis. Det har vært anty­det at det var van­lig å behand­le det­te med kvikk­sølv, og at et av sym­pto­me­ne på kvikk­sølv­for­gift­ning er koor­di­na­sjons­pro­ble­mer — og at det­te skal ha vært en grunn til Robert Schu­manns inten­se øvel­ser. Om det er hold i det­te, eller om det er spe­ku­la­sjo­ner, vet jeg ikke. Jeg har også lest at han anta­ge­lig ble smit­tet av syfi­lis i stu­die­ti­den, men at den lå latent og først brøt ut da han ble eld­re, Ikke spør meg om sann­syn­li­ge syk­doms­for­løp, for det­te kan jeg ikke noe om. Men om det stem­mer, da vil­le man nep­pe ha star­tet behand­ling så tid­lig. Dess­uten: Paga­ni­ni fikk kivikk­sølv som behand­ling mot syfi­lis, og lite tyder på at han had­de sto­re koor­di­ne­rings­pro­ble­mer.

Robert Schu­mann for­els­ket seg i Fre­de­ric Wiecks dat­ter Cla­ra, som da var 16 år, Og hun i ham, Fre­de­riv Wieck var sterkt i mot det­te for­hol­det, og gjor­de alt for at de ikke skul­le tref­fes. Han sør­get også for at Cla­ra ikke had­de til­gang til penn og papir, så hun ikke skul­le kun­ne skri­ve til Robert. Men han lyk­tes ikke i å hind­re kon­takt. Da gam­le Wieck ikke vil­le gi sam­tyk­ke til at Cla­ra skul­le kun­ne gif­te seg med Robert, gikk hun til retts­li­ge skritt for å kun­ne gif­te seg uten hans sam­tyk­ke — det var ikke enkelt for kvin­ner å gif­te seg uten sin fars sam­tyk­ke den gan­gen.

Cla­ra Wieck, sene­re Cla­ra Schu­mann, var en av Euro­pas frems­te pinais­ter. Robert Schu­mann fulg­te hen­ne ofte på tur­neer, men had­de litt pro­ble­mer med å fin­ne seg til ret­te i rol­len som bare ekte­fel­len til pia­nis­ten. Schu­mann skrev mye for pia­no, og Cla­ra inklu­der­te ofte hans musikk i sine kon­sert­pro­gram­mer, selv om hun noen gan­ger syn­tes han skrev ufor­ståe­lig musikk — som hans Opus 16 Krei­s­le­ria­na, her fre­øført av Yuja Wang.

Cla­ra men­te at Roberts musikk for­tjen­te et stør­re for­mat, og opp­ford­ret ham til å kom­po­ne­re sym­fo­ni­er.

I 1850 fikk han stil­lin­gen som musikk­di­rek­tør i Düs­sel­dorf. Da han kom til Düs­sel­dorf ble han så betatt av Rhin­land­ska­pet, som ikke var så indu­stria­li­sert som nå, og kom­po­ner­te sin sym­fo­ni nr 3, Rhin­sym­fo­ni­en, som sin hyl­lest til det­te land­ska­pet.

Aprops Rhin­land­skap. Til de som er opp­tatt av å beskyt­te det nasjo­na­le og beskyt­te det mot “ska­de­lig” påvirk­ning uten­fra. Vi opp­fat­ter gjer­ne rein­len­der som noe erke­norsk. Men nav­net tyder på at man men­te den had­de en opp­rin­nel­se i Rhind­land. Det gjør den ikke. Den fin­nes i man­ge land under navn som indi­ke­rer skotsk opp­rin­nel­se. I Sve­ri­ge kal­les den Schot­tis. Egent­lig kom­mer den fra Bøh­men, i dagens Tsjek­kia. Kul­tu­ren utvik­les gjen­nom blant annet påvirk­ning uten­fra og import fre and­re kul­tu­rer.

Robert Schu­mann mak­tet ikke opp­ga­ven som musikk­di­rek­tør. Han var en dår­lig diri­gent, og had­de man­ge kon­flik­ter med musi­ker­ne i orkes­te­ret. Hans men­ta­le lidel­se ble ver­re. Den 27. febru­ar 1854 for­sø­ket han å begå selv­mord. Han kas­tet først gifte­rin­gen ut i Rhi­nen fra Rhin­bro­en (ikke den bro­en som er der i dag), og hop­pet selv etter. Han ble red­det av en båt­mann. Han ble lagt inn på et sinnsyke­asyl i Ende­nich, som i dag er en bydel i Bonn. Han døde i 1856, og man mener at det var hans syfi­lis som tok livet hans.

Mens Lud­wig van Beet­ho­ven fikk en vans­ke­lig start på sitt liv i Bonn, end­te Robert Schu­manns liv der på tra­gisk vis. Etter Roberts død flyt­tet Cla­ra til Bonn. Jeg nevn­te i går at jeg vand­ret på Bonns “Walk of fame” til Beet­ho­ven Haus. I til­legg til Lud­wig van Beet­ho­ven fin­ner vi også Cla­ra Schu­mann der.

20160807113134Etter Roberts død, bruk­te Cla­ra mye tid på å spre hans musikk, i stor grad sam­men med Johan­nes Brahms. For­hol­det mel­lom Robert og Cla­ra Schu­mann og Johan­nes Brahms er en inter­es­sant hit­o­rie. Men den får lig­ge nå.

Jeg har sagt fle­re gan­ger at jeg vil­le ta toget fra Düs­sel­dorf til et pas­sen­de sted i Neder­land for å kut­te ut en antatt mind­re inter­es­sant del av Rhi­nen, og for å få litt mer tid i Neder­land. Vide­re ned­over langs Rhi­nen vil­le jeg ha kom­met inn i Rhur­om­rå­det. Rhur er Tysk­lands kull- og stål­om­rå­de. Jeg vet ikke hvor stor akti­vi­tet det er i gru­ve­ne nå, eller om dis­se også, som så man­ge and­re ste­der, er ned­lagt. Rhur er også et av Euro­pas størs­te stor­by­om­rå­der. Det er ikke noen egent­lig stor­by der, men det er et klus­ter av byer som har vokst sam­men til et gans­ke sam­men­hen­gen­de byom­rå­de. Jeg har ikke noe imot stor­byer. Men jeg vil­le uan­sett ikke lagt en syk­kel­tur gjen­nom en stor­by. Dess­uten liker jeg ordent­lig stor­byer, ikke en klyn­ge av mind­re, sam­men­voks­te byer.

Jeg had­de sett meg ut Arn­hem som et mulig mål i Neder­land. Jeg vet ikke noe om byen og om den er noe inter­es­sant. Men den lig­ger pas­sen­de til langs ruten. Litt goog­ling etter tog­for­bin­del­se, gjor­de meg litt betenkt. Jeg fikk bare opp ICE-tog, hvor Arn­hem er et stopp på ruten til Amster­dam.. ICE (Inter­City­Ex­press) er Tysk­lands høy­has­tig­hets­tog. Tysk­land har i gans­ke liten grad byg­get ut høy­has­tig­hets­tog­lin­jer, slik man her gjort med TGV i Frank­ri­ke og høy­has­tig­hets­tog i en del and­re land. Dis­se toge­ne får der­for i gans­ke liten grad utnyt­tet sitt poten­sia­le i Tysk­land. Men hoved­po­en­get her er at ICE-tog ikke tar med syk­ler.

Jeg gikk bort til sta­sjo­nen, og fikk hjelp der til å fin­ne en pas­sen­de rute.. Damen i informasjons/billettluken ble litt for­vir­ret da jeg sa at jeg vil­le til Neder­land, og anty­det f.eks. Arn­hem.

Jeg en litt krong­le­te rute, først til en by i Neder­land som heter Ven­lo. Der var det tog­byt­te og tog til Nij­me­gen, med nytt byt­te for tog til Arn­hem. Jeg sa at det ikke var så vik­tig å dra til Arn­hem, og at det holdt å dra til Nij­me­gen. Jeg tror ikke damen ble noe mind­re for­vir­ret av det. Men jeg fikk mine bil­let­ter som gjaldt for hele dagen. Det gikk tog hver time.

Etter å ha sjek­ket tog­for­bin­del­se­ne og kjøpt bil­lett, syk­let jeg til der hvor Tour de Fran­ce star­ter i 2017, og litt rundt i Düs­sel­dorf. Ja, jeg fant to geocacher også, en webcam og en van­lig. Jeg syk­let så til­ba­ke til hotel­let og hen­tet baga­sjen, kjøp­te en sand­wich på jern­ba­nen (som jeg spis­te på toget som dagens lunsj), og gikk på toget. Det var slut­ten på mitt Tysk­lands­opp­hold for den­ne gan­gen.

Det er en del neder­landsk ord jeg liker, som f.eks. “instap­pen” om obord­stig­ning på fly. Og som her, “stopt­rein” for lokal­tog som stop­per på alle sta­sjo­ner.

_20160808_225640

En liten prak­tisk detalj der det er satt av plass til syk­ler: Et sik­ker­hets­bel­te som hol­der syk­ke­len på plass.

20160808162119

På toget til Ven­lo ble jeg inn­hen­tet av vir­ke­lig­he­ten uten­for den bob­len jeg har befun­net meg i den sis­te tiden: Utsatt prø­ve, alt­så utsatt eksa­men. Det var ikke jeg som skul­le opp til eksa­men. Men de treng­te en eksa­mens­opp­ga­ve. Anta­ge­lig­vis skul­le de ha hatt den for fle­re dager siden, men de måt­te ha den i dag. Jeg var blitt vars­let om det­te før, og viss­te at det kom. Jeg hus­ket ikke date­on, men viss­te at det var før jeg kom hjem. Jeg had­de tenkt en del på en muliig eksa­mens­opp­ga­ve. Men om kvel­de­ne var jeg rett og slett for trøtt til å skri­ve den fer­dig.

Jeg had­de ikke plan­lagt hva jeg skul­le gjø­re når jeg kom fram til Nij­me­gen. Jeg had­de tatt på en syk­kel­shorts som under­buk­se under en lang­buk­se før jeg dro, slik at jeg lett skul­le kun­ne “skif­te” til syk­kel­tøy og kom­me vide­re. Nå bestem­te jeg meg for å stop­pe i Nij­me­gen, og gjø­re fer­dig eksa­mens­opp­ga­ven og få den sendt, før jeg gjor­de noe annet.

Når jeg er på rei­se, leser jeg ikke så ofte e-post til min UiO-kon­to. Jeg betrak­ter ikke det som min pri­mæ­re epost­kon­to, og prø­ver å begren­se bru­ken av den til slikt som direk­te gjel­der UiO. Det er fle­re grun­ner til det. Tid­li­ge­re had­de jeg min UiO-kon­to som en av fle­re epost­kon­ti som jeg hen­tet epost til i den van­li­ge epostap­pen på tele­fo­nen.  UiO gikk for en tid til­ba­ke over til Micro­soft Exchan­ge. Jeg skal ikke mene noe om det nå. Men da jeg skul­le set­te opp epost­ko­nit på en ny tele­fon, og vil­le set­te opp UiO-kon­to­en som en van­lig IMAP-kon­to, fikk jeg beskjed om at UiO/USIT vil­le kjø­re et instal­la­sjons­skript på min tele­fon. Det var Avbryt med en gang. Jeg har dår­lig erfa­ring med sli­ke skript. Det er noe som star­tet for len­ge siden, jeg tror det var rundt 1990. Jeg had­de kjøpt en ny PC hjem­me. Jeg vil­le mon­te­re diskom­rå­de på UIO-ser­ve­ren, slik at jeg kun­ne arbei­de mot det hjem­me­fra (med opp­ringt sam­band, sene­re ISDN-ruter). Da jeg skul­le mon­te­re det­te, star­tet et skript fra UiO. Det ble ikke sagt noe om hva det skrip­tet vil­le gjø­re. Resul­ta­tet var blant annet at maski­nen ikke len­ger kun­ne fun­ge­re i et nett­verk hjem­me, med den kon­se­kvens at det ikke var mulg å dele en skri­ver. Det var umu­lig å få ryd­det opp i det på en grei måte. For meg var det mye vik­ti­ge­re å kun­ne dele en skri­ver, enn å kun­ne mon­te­re et diskom­rå­de. Det var som om jeg had­de fått virus på maski­nen. Det var bare en ting å gjø­re: For­ma­te­re dis­ken og instal­le­re alt på nytt. Det to en del timer, og jeg var gans­ke for­ban­net på USIT. Det som jeg var mest for­ban­net på, var arro­gan­sen. Vi dum­me og uvi­ten­de bru­ke­re har ikke behov for eller godt av å få vite hva som skjer, så de bare gjør det uten å si hva de gjør, hvor­for eller hvil­ke kon­se­kven­ser det har.

Siden det­te har jeg ald­ri mon­tert noe diskom­rå­det på UIO-ser­ver. De er uan­sett så gjer­ri­ge på lag­rings­plass at det er gans­ke uin­ter­es­sant å bru­ke den tje­nes­ten. Jeg har fått krang­let meg til 30 Gb, i ste­det for de sed­van­li­ge 10 Gb. Det er lat­ter­lig lite, og mind­re enn hva man­ge kom­mer­si­el­le aktø­rer til­byr “gra­tis”. Selv har jeg 1 Tb i Drop­box, og bru­ker det når jeg har behov for å ha til­gang til doku­men­ter fra fle­re ste­der (og det er ikke sen­si­ti­ve doku­men­ter der). De få gan­ge­ne jeg har behov for å hen­te eller lag­re doku­men­ter på UiO-ser­ve­ren, kla­rer jeg meg len­ge med FTP.

Under sterk tvil sa jeg ja til å kjø­re instal­la­sjons­skript for Exchan­ge på min hjem­me-PC. Jeg ang­ret fort. Som van­lig var det ikke noe infor­ma­sjon . Resul­ta­tet ble bl.a. at jeg ikke len­ger kun­ne si ja til at nett­le­se­ren hus­ke pass­ord. Jeg vet at man skal være for­sik­tig med det. Men når en nett­avis eller en annen lig­nen­de tje­nes­te kre­ver pålog­ging, da betrak­ter seg det ikke som en sik­ker­hets­ri­si­ko at pass­or­det er lag­ret i nett­le­se­ren.

Da det ble spørs­mål om å kjø­re instal­la­sjons­skript på tele­fo­nen var det blankt nei, og jeg har siden ikke for­søkt å instal­le­re epost­ko­nen fra UiO på noen enhe­ter. Had­de jeg fått til­delt en tele­fon med et UiO-opp­sett, så had­de jeg aksep­tert det, akku­rat som jeg aksep­te­rer at det er et UiO-opp­sett på PCen på mitt kon­tor. Men min hjem­me-PC, min bær­ba­re PC, min tele­fon og mitt nett­brett, det er mine pri­va­te enhe­ter. Jeg har kjøpt og betalt dem selv, og beta­ler abon­nemne­ter selv. UiO beta­ler ikke fem øre. Og da har de hel­ler ikke noe med å blan­de seg inn i hvor­dan de er satt opp. Dess­uten ar spam-fil­tre­rin­gen ved UiO dår­lig, så jeg får vel­dig mye mer spam til min UiO-adres­se enn til and­re e-post­kon­ti. Når jeg er på rei­se sjek­ker jeg gans­ke jevn­lig e-post til min pri­mær­kon­to, i alle fall fle­re gan­ger om dagen. For UiO-kon­to­en er jeg hen­vist til web­mail, som er en lite mobil­venn­lig løs­ning. Den kon­to­en sjek­ke rjeg mer spo­ra­disk. Det kan gå dager mel­lom hver gang jeg sjek­ker den e-pos­ten. Men nok om USIT og UiO, og inn igjen i bob­len.,

Jeg rus­let en tur i Nij­me­gen, blant annet for å se om jeg fant et sted hvor det var fris­ten­de å spi­se mid­dag. Men jeg fant ikke noe som fris­tet. Tross alt er ingen byer vel­dig spen­nen­de en man­dag kveld. Så jeg gikk til­ba­ke til hotel­let, og spis­te der.

På hotel­let mitt i Rüdes­heim var det et blad om syk­kel­tu­ris­me. Her fant jeg det­te:

_20160809_001235

Jeg har len­ge vært frust­rert over kje­de­lig øl i Neder­land, ikke minst de gan­ge­ne Tour de Fran­ce og Giro d’Italia har star­tet der. Heine­ken og and­re indu­stri­bryg­ge­ri­er har fått en for domi­ne­ren­de posi­sjon med sitt kje­de­li­ge indu­stri­øl, Men også her begyn­ner det å kom­me mikro­bryg­ge­ri­er som kan by på noe mer inter­es­sant. Neder­land hen­ger litt etter på det­te områ­det. Men ting skjer. Mercu­re-hotel­le­ne ser­ve­rer nå lokalt øl i sine hotel­ler, og pre­sen­te­rer bryg­ge­ri­ene og ølet i den­ne trykk­sa­ken. Inter­es­sant!.

Her i Nij­me­gen had­de de Edel­hert fra bryg­ge­ri­et Het Hert. Det var et utmer­ket øl, og langt bed­re enn det typis­ke indu­stri­ø­let.

20160808204318

Men nus­gjer­rig som jeg er når det gjel­der slikt, spur­te jeg om de had­de noe annet lokalt øl. Jeg fikk det sva­ret man så alt­for ofte får i Neder­land: Vi har bel­gisk øl.

Vi er i Neder­land. Så vei­en under sta­sjons­om­rå­det had­de selv­føl­ge­lig syk­kel­vei med for­tau, på beg­ge sider.

20160808194137

Og en stor syk­kel­par­ke­ring ved jern­ban­sets­aj­so­nen.

20160808162748

Neder­land reg­nes som et av de tryg­ges­te lan­de­ne å syk­le i. God til­rette­leg­ging og at and­re tra­fi­kan­ter er vant til og respek­te­rer syk­lis­ter som en del av tra­fikk­bil­det, sør­ger for det­te. Like­vel: Påfal­len­de man­ge syk­ler har ikke for­brem­se. Vel er det flatt her, men jeg vil­le ald­ri følt meg trygg på en slik syk­kel. Også på syk­kel gjel­der at det er for­hju­let som har størst bremse­ef­fekt når man brem­ser og tyngde­pun­tet sky­ves for­over. Når man har øre­prop­per og blik­ket stivt fes­tet på skjer­men på mobil­te­le­fo­nen, da vir­ker det ikke sær­lig sik­kert etter min vur­de­ring.

20160808202619

Butik­ker som det­te fin­ner man nep­pe man­ge and­re ste­der enn i Neder­land:

20160808200854

Jeg lur­te litt på om det var kjøre­sti­len til sjå­fø­ren det gjaldt, når den bus­sen var mer­ket Berg en Dal.

20160808201142

Når jeg ser slikt som det­te, da ten­ker jeg gjer­ne: Tenk om det­te had­de vært biler. Da had­de man vir­ke­lig hatt et par­ke­rings­pro­blem.

20160808203551

Hvor jeg drar i mor­gen (eller i dag), har jeg ennå ikke bestemt meg for. Det blir star­ten i Neder­land. Neder­land er ikke så stort. Det er 122 km å syk­le her­fra tli Amster­dam, Hvis man øns­ker, er det fullt mulig å syk­le dit på en dag. Men det øns­ker jeg ikke. Jeg har tre hele syk­kel­da­ger, før jeg skal være i Amster­dam i løpet av fre­da­gen. Jeg drar vel i ret­ning Rot­ter­dam, og syk­ler så næme­re sjø­en i ret­ning Amster­dam. Jeg vil prø­ve å kom­me til Amster­dam rela­tivt tid­lig på fre­da­gen, for å ha litt tid der. Og skul­le det kni­pe, går det all­tid et tog.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email