I dag kom jeg til reisens mål, der Rhinen renner ut i havet ved Hoek van Holland. Men turen er ikke slutt. Jeg må fortsatt komme meg til Amsterdam. Mer om dette senere. Man blir visst litt mentalt skadet av å holde på som dette, for jeg griper meg selv i å tenke at det ble bare 78,4 km, som egentlig er en ganske bra dagsetappe.
Jeg fant i løpet av dagen ut at Google-damen er humørsyk. Uansett hvor tålmodig jeg var med henne, nektet un å snakke til meg. Det var bare kling-klang lyder.
Våre kjære Øer synes å ha stigende popularitet. I Frankrike er det vledig glade i å bytte ut Oer med Øer i alt som har noen slags tilknytning til Norge. Vi ser Nørvege eller Nørge, Fjørd, osv. Det blir riktig komisk når “energidrikken” Monster har blitt til Mønster, og det er ikke bare i Frankrike. I dag morges traff jeg på denne damen i frokostsalen på hotellet.
Hun hadde ikke noen annen grunn til å ha kjøpt T-skjorten enn at hun fant den i en butikk og likte den. Og det er jo egentlig ikke noen dårlig grunn.
Jeg syklet en liten runde i Rotterdam, før jeg syklet videre langs Rhinen. Jeg synes det er morsomt når man forsøker ny arkitektur i byer, så lenge det ikke er typisk kjøpesenterarkitektur. Jeg tror det kan være en utfording å møblere disse i Rotterdam.
Her var det en som hadde montert et Chris Frrome-sete på sykkleen.
Rotterdam hadde ikke glemt at de hadde vært Tour de France-by.
På vei ut av byen, passerte jeg dette stedet:
Min umiddelbare reakasjon var: Kan det være en geocache her? I så fall må jeg finne den. Det var en cache der, og jeg fant den. Jeg kjente vaffelduften helt opp på sykkelveien, da jeg stoppet for å sjekke om det var cacher her. Det var før de var åpnet, så jeg smakte ikke på none vafler. Kankskje sto de og stekte opp vafler til de skulle åpne om ikke så lenge?
Det er stor skipstrafikk inn til Rotterdam. Jeg synes at en del av kanalbåtene har fått navn som tyder på at noen drømte om noe større, noe med de syv hav.
Dt går ganske store skip opp Rhinen til Rotterdam, uten at jeg vet noe om hvor store skip som kan gå her.
Her er det også mer moderne vindmøller enn de vi finner i Kinderdijk, og som vi forbinder med turistversjonen av Nederland.
Men de virkelig store skipene er nok litt lenger syd, i Europort, som i alle fall er Europas største oljehavn.
Her var også raden av “giraffer”, som vi gjerne ser ved havnebyer.
Motvinden økt, jo nærmere havet jeg kom. Om supplert med tilstrekkelig motvind, kan selv nederlandske bakker blir ganske seige. Så jeg trengte sikkert denne oppmuntringen, selv om den nok ikke var skrevet for meg.
Det var greit å bli minnet om at jeg var på rett vei, selv om det ikke vær særlig vanskelig å navigere her.
Her begynner jeg å nærme meg målet.
Her er jeg ved reisens mål, der Rhinen renner ut i havet.
Jeg hadde tenkt en del på om jeg kunne finne noe musikk som kunne passe når jeg kom ut hit. En ting var i alle fall sikkert: Det skulle ikke bli Rune Rudberg. Jeg tenkte også på Ulf Lundells “ôppna landskap”. Men jeg skulle jo ikke bosette meg her. Jeg tenkte også på Edvard Fliflet Bræin. Hans “Ut mot havet”, burde kunne passe. Men jeg endte med Claude Debussy“La Mer”.
Men turen var ikke slutt. Jeg må videre til Amsterdam, før jeg kan sette meg på flyet hjem. Jeg satte kursen mot Haag og Leiden. Det var ca 40 km fra Hoek van Holland. Jeg satte kursen nordover langs kysten, og håpet at jeg skulle få vinden mer bakfra. Men det ble sidevind som i alle fall kjentes ut til å komme mer skrått forfra enn skrått bakfra.
Noen vil sikkert mene at landskapet er like ensformig som det jeg har beskrevet tidligere. Men jeg liker bedre kystlandskap enn flatt bondeland. Jeg vet at det er en smaksak, men jeg synes nå det.
Jeg kom så til Leiden. Her holdt de på utbedre en allerede utmerket sykkelinfrastruktur, balant annet ved å legge sykkeveiene under hovedveien slik at det ikke blir kryssing i plan, og ved å lage store sykkelparkeringer.
Men helt ferdig med Rhinen var jeg visst ikke liekvel. Rembrandt var fra Leiden. Han het Rembrandt van Rijn, eller egentlig het han Rembrandt Harmenszoon van Rijn. Jeg vet ikke når slike “fra”-navn gikk over fra å være en slags stedstilknytning og ikke et egentlig navn. Leonardo da Vinci het Leonardo og var fra Vinci, men han het ikke da Vinci. Renessansekomponister Josquin des Préz het Josquin og var fra Préz. Men han het ikke des Prés. Antageligvis het Rembrand va Rijn, siden hans barn også hadde det navnet. Men dette har jeg ikke undersøkt grundig.
Så da er det kanskje en Rhin-tilknytning? Det går en Oude Rijn, altså Gammel Rijn gjennm Leiden. En kort strekning er det også en Neuwe Rijn. Det er en utløper fra Rhinen. Som nevnt i går er det mange elver som renner sammen og splittes opp i dette deltaområdet. Så det å vite hvor Rhinen egentlig ender, blir nesten likev vanskelig som å avgjøre hvor den begynner. Når vi er inne på Rembrandt, må vi ta med et av hans bilder. Nattevakten er så kjent, så jeg velger et annet: Dr. Nicolaes Tulps anatomiforelesning.
Leiden er en trivelig by. Kanaler og sykler finner man i de fleste nederlandske byer.
Jeg spiste på et sted som heter “Meatcave”. Som navnet tilsier, er det ikke en vegetarrestaurant. Opplegget er at de har en meny, og det er det man får.
Her er kommen i aksjon.
Her er et inntrykk p veien fra restauranten tilbake til hotelet.
Herfra til Amsterdam er det ca 45 km, hvilket vil si ca to timer sykling hvis man sykler effektivt og velger korteste vei. Det kommer jeg sikkert ikke til å gjøre. Men en omvei innom Haarlem for å finne en webcamcahe, og sikkert noen omveier og stopp til, bør det likevel ikke ta rmer enn 3-4 timer. Jeg har endret hotellbestillingen i Amsterdam, slik at jeg kommer torsdag og drar lørdag. Jeg skal nok klare en dag i Amsterdam. Men egentlig skulle jeg helst ha endret flyet hjem, slik at jeg kunne fly hjem fredag. Men flybilletten min tar seg ikke endre.
Rhinruten
- Rhinruten: Dag 1. 25. juli. On the rail again
- Rhinruten. Dag 2. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor
- Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog
- Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee
- Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits
- Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits
- Rhinruten dag 7. 31 juli: Fra Rhinruten til vinruten
- Rhieruten dag 8, 1. august: Véloroute du vignoble
- Rhinruten dag 9, 2. august: Hviledag i Strasbourg
- Rhinruten dag 10. 3. august: Farvel til Frankrike for denne gang
- Rhinruten dag 11, 4. august. Langs Rhinen i regn
- Rhinruten dag 12, 5. august. Restitusjon i Rheingau
- Rhinruten dag 13, 6. august: Mittelrhein, blant historiske og mytiske damer.
- Rhinruten dag 14, 7. august. Kjedelig landskap, men fin musikk
- Rhinruten dag 15, 8. august: En start, en slutt, en togreise og en ny start
- Rhinruten dag 16. 9. august. Flatt og sykkelvennlig, men litt kjedelig landskap
- Rhinruten dag 17, 10. august: Reisens mål, havet
- Rhinruten dag 18, 11. august: Fremme (nesten)
Sykkelturer
- Interrail med Brompton 2019. Hjemreise
- 2019. På interrail med en Brompton. Del I
- Bikerail 2018 II: Hjemreise, Montpellier -- Kiel (Oslo)
- Bikerail 2018 I. Med sykkel på interrail. Utreise: Oslo -- La Grande Motte (Montpellier)
- Rhinruten 2016
- ViaRhona 2016
- ReTour de France: Paris -- Kiel 2015