Rhinruten dag 18, 11. august: Fremme (nesten)

Når det er grått, kjø­lig og det reg­ner, har fro­kos­ten en tendens til å bli eks­tra lang. Kank­sje er det på tide å opp­da­te­re seg om hva som har skjedd i ver­den, og lese noen nett­avi­ser? Med en kropp som begyn­ner å bli sli­ten etter 1.300 km på syk­kel, er det ikke vel­dig fris­ten­de å leg­ge ut på syk­kel­tur i regn­væ­ret. Alt er mye bed­re når det er fint vær og sol. Men som van­lig er den berøm­me­li­ge “dør­stokk­mila” den tyngs­te, også når man skal  ut og syk­le i regn­væ­ret. Hvis man er kledd for regn, er det ikke så ille så len­ge det ikke reg­ner alt­for mye.

Min erfa­ring er at det går greit i 3–4 timer. Er det len­ger enn det, blir man våt uan­sett. Skal man syk­le en kort dis­tan­se, kan man ha regn­tøy som er helt tett. Men syk­ler man len­ger, blir man våt fra inn­si­den når ikke noe fuk­tig­het slip­per gjen­nom.

Men det var sis­te etap­pe til Amster­dam, og den var gans­ke kort, ca 45+ km om jeg had­de valgt kor­tes­te vei. Men det gjor­de jeg ikke. Med en omvei om Hofd­dorp for en gam­mel cache og Haar­lem for en webcam­cache, end­te jeg på ca 60 km.

_20160811_200140

Vel viten­de om at det var en real­tivt kort etap­pe og at jeg had­de god tid, ble det et gans­ke beda­ge­lig tem­po. Det ble nær­mest en resti­tu­sjons­etap­pe.

Jeg har vært inn­om det før. Neder­land er et flott land å syk­le i. Her tas folk som syk­ler på alvor. Jeg sier “folk som syk­ler”, ikke “syk­lis­ter”. Det fin­nes nes­ten ikke “sylis­ter” i Neder­land. Folk bare syk­ler for­di det er den bes­te måten å for­flyt­te seg på når man skal fra A til B. Når til­rette­leg­gin­gen er god, blir det end­ra bed­re å vel­ge syk­kel. Her er det syk­kelvei­er. Man fin­ner bas­tar­den gang- og syk­kel­vei også her. Men det er ikke mye av den. Vei­ene er byg­get for å gi god frem­kom­me­lig­het, ikke bare for å sør­ge for at folk som syk­ler ikke kom­mer i vei­en for bilis­te­ne. Som var grun­nen til at man på 1970-tal­let i noen grad star­tet å byg­ge gang- og syk­kel­vei­er i Nor­ge. Syk­kel­vei­en lages i sti­gen­de grad slik at det er “plan­frie” kryss. (De er selv­sagt ikke “plan­frie”. De tblir egent­lig mer plan når det er to plan.) Det er egne lys for syk­lis­ter i de fles­te lys­kryss. Det er gjer­ne en kna­pp man må tryk­ke på, som fot­gjen­ger­kna­pper hjem­me. Men det er også sen­so­rer som opp­fat­ter at det kom­mer syk­lis­ter. Ofte har lyset skif­tet til grønt før man rek­ker å tryk­ke på kna­ppen.  Prio­ri­te­ring av folk som syk­ler og fot­gjen­ge­re i lys­kryss (hvor kort tide det går flør man får grønt), sier mye om hvor­dan dis­se tra­fi­nat­grup­per preio­ri­te­res. Men må kut­te ut tan­ken på “grønn bøl­ge” for bilis­ter, i alle fall i byene. La de stå i kø, og slipp fot­gjen­ge­re og syklsi­ter fram!

Det er fot­gjen­ge­re i syk­kel­vei­er. På lan­det, der det ikke er for­tau, er det helt greit. De vet at de er på syk­kel­vei, og de flyt­ter seg om nød­ven­dig når det kom­mer noen på syk­kel. Ingen blir sure om man plin­ger. At det er syk­kel­vei, ikke gang- og syk­kel­vei, sier noe om prio­ri­te­rin­ger. Det­te er først og fremst syk­lis­te­nes områ­de. Fot­gjen­ge­re går på syk­lis­te­nes pre­mis­ser. I Nor­ge, kla­rer ikke ansvar­li­ge myn­dige­ter å si Syk­kel, punk­te­um, og si at det­te er for folk som syk­ler. Det blir altid syk­kel + et eller annet, gjene slik at vi som syk­ler er prio­ri­tert etter et eller annet. I Nor­ge er det til og med avsagt en håp­løs dom om at man syk­ler på en gang- og syk­kel­vei som om det er gang­vei, alt­så at fot­gjen­ge­re ikke behø­ver å ta hen­syn til at de deler vei­en med folk som syk­ler.

I byene er det gjer­ne “syk­kel­prio­ri­ter­te gater”. De er ikke bil­frie. Men bilen er “gjest”. Det er en løs­ning som ikke fun­ge­rer i Nor­ge, og som nep­pe vil kun­ne fun­ge­re på en god del år. Nors­ke bil­ster tror fort­satt at de eier vei­en, også om den er syk­kel­prio­ri­tert. Nors­ke bilis­ter føl­ger ikke tra­fikk­reg­le­ne og bryr seg ikke om skil­ting. Man kan bare ta en tur i Torggt i Oslo for å se hvor­dan det­te ikke fun­ge­rer.

Det er ikke bare fot­gjen­ger i syk­kel­vei­en. Det kan også være noen sær­de­les fritt­gå­en­de høner, som syn­tes å tri­ves i sel­skap med noen litt fjer­ne slekt­nin­ger.

20160811120933
20160811120929

Jeg syk­let også for­bi en del sau­er. Noen gam­ger måt­te jeg tråk­le meg mel­lom dem. Men i regn­vær blir det ikke ofte man stop­per for å hen­te fram kame­ra­et og ta bil­der.

Når det gjel­der musikk er det en sang som all­tid duk­ker opp i mitt hode når det gjel­der Amster­dam: Jaques Brel “Amster­dam”. Jeg har rik­tig­nok ingen pla­ner om å opp­søke det Amster­dam som han syn­ger om, men det er en flott sang. Her i en utga­ve som er teks­tet både på fransk og engelsk, slik at det blir litt let­te­re å få meg seg hva han syn­ger om.

Jeg har kom­met til syk­kel­byen Amster­dam.

20160811184904

Jeg tar også med trik­ken i Amster­dam. Frem­tids­ret­te­de byer sat­ser på syk­kel og trikk.

_20160811_200233

Det er ikke så vel­dig mye å beret­te fra turen hit. Pak­ken  med bagen for å sen­de syk­ke­len på fly­et, som jeg send­te hit for å slip­pe å ha den i baga­sjen, var på hotel­let. Så da er alt under kon­troll. Nå skal jeg til­brin­ge en dag her.  Som jeg skrev i går, skul­le jeg øns­ke at jeg kun­ne booke om fly­bil­let­ten slik at jeg kun­ne ha reist hjem i mor­gen. Jeg har syk­let ale­ne, og har ikke sett fami­li­en på snart tre uker. En viss hjem­lenge­sel begyn­ner å gjø­re seg gjel­den­de. Og når sant skal sies, er jeg glad for at jeg ikke skal ut på en ny, lang etap­pe i mor­gen.

Det gjen­står rik­tig­nok å syk­le til fly­plas­sen på lør­dag. Men det er en kort tur, ca 17 km, og nep­pe noe å for­tel­le om. Så jeg lar den­ne his­to­ri­en slut­te her. For­men har blitt langt bed­re etter ca 1.000 km syk­ling i juni, og 1.300 km i juli/august. Skal man tro Stra­va, som gir tall for “fit­ness” og “fresh­ness” skå­rer jeg høy­ere på “fit­ness” enn jeg noen gang har gjort, Men også vel­dig mye mer på “fati­gue”. Deres tall for form er fit­ness minus fati­gue, så for­min­dek­sen er godt nede på den neg­a­ti­ve siden. Nå ser jeg fram til å kom­me hjem til noen hvile­da­ger og let­te resti­tu­sjons­tu­rer.

Rhinruten

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email