Frank Rossavik tryner om sykkel

Aften­pos­tens uten­riks­kom­men­ta­tor har prøvd seg med en kom­men­tar om hjem­li­ge for­hold, nem­lig om folk som syk­ler i Oslo. Som Sven Egil Omdal treff­sik­kert skri­ver på Twit­ter:

Noen gan­ger blir en uten­riks­kom­men­ta­tor så lei mang­len­de respons at han går løs på syk­lis­te­ne bare for å kjen­ne at han lever.”

Syk­lis­ter er “Pes­ten på to hjul”, skri­ver Frank Ross­a­vik, og beve­ger seg rett ned på kom­men­tar­feil­nivå. Han slen­ger ut påstan­der, uten noen form for fakta­sjekk. Det var ikke en utred­ning, skri­ver Frank Ross­a­vik. Det var en kom­men­tar. Han er kom­men­ta­tor i Aften­pos­ten. Er det slik han skri­ver sine kom­men­ta­rer? Blås ut, uten fakta­sjekk? For det er vel hel­ler ikke utred­nin­ger han skri­ver om uten­riks­po­li­tikk?

Frank Ross­a­vik for­sva­rer seg med det som mob­be­re all­tid for­sø­ker å for­sva­re seg med: Har dere ikke humo­ris­tisk sans? Tåler dere ikke en spøk? Du har ingen frem­tid som humo­rist, Frank Ross­a­vik. Jeg er ikke i stand til å fin­ne noe som kan har vært ment som en mor­som­het i kom­men­ta­ren. Det er ikke en gang dår­li­ge vit­ser à la Pål Tho­re­sen. Men kan­skje Frank Ross­a­vik mener at å het­se syk­lis­ter er mor­somt uan­sett? Det­te er “humor” godt under nivå­et der homo­ha­te­re for­tel­ler dår­li­ge homse­vit­ser.

Sans for humor, her­under selv­iro­ni, er nok omtrent like utbredt hos folk som syk­ler som i befolk­nin­gen ellers. Prø­ver man å være mor­som bør man inn­se at man har mis­lyk­kes når folk ikke synes det er mor­somt. Når “humo­ren” er basert på for­dom­mer, da skal man ikke ta applaus fra de som har de sam­me for­dom­me­ne som tegn på at man har lyk­kes. Hets er sjel­den mor­somt, uan­sett hvem den går ut over. Den som slen­ger ut het­sen­de kom­men­ta­rer må reg­ne medå få svar på til­ta­le.  Det tror jeg fak­tisk at Frank Ross­a­vik er intel­li­gent nok ti å for­stå.

Nylig had­de Dagens Nærings­liv en treff­sik­ker stai­re­ar­tik­kel om Tour de Finan­ce syk­lis­te­ne, med tit­te­len “El-syk­kel er sim­pelt­hen juks”.  Man­ge som syk­ler har ledd godt av den, ikke minst typis­ke Tour de Finan­ce-syk­lis­ter. Man må bare ha litt mer intel­li­gent humor enn Frank Ross­a­viks pest-kom­men­tar.

Om seg selv som tra­fi­kant, skri­ver Frank Ross­a­vik:

Jeg solg­te min sis­te bil i 1992. Siden har jeg vært fot­gjen­ger og bru­ker av kol­lek­tiv­til­bud.”

Når Frank Ross­a­vik solg­te sin sis­te syk­kel, om han har hatt noen,  det sier han ikke noe om. Han fort­set­ter:

Selv når jeg ten­ker hardt etter, kan jeg ikke kom­me på ett til­fel­le der en bilist har vært til sje­nan­se, i alle fall ikke i Nor­ge.”

Enten har Frank Ross­a­vik dår­lig gang­syn, dår­lig obser­va­sjons­evne eller dår­lig hukom­mel­se. Og han leser åpen­bart ikke sin egen avis. 2. sep­tem­ber kun­ne vi nem­lig lese føl­gen­de i Aften­pos­ten: “Ned­slå­en­de resul­ta­ter etter aksjon skole­start — over 1400 bilis­ter ble tatt”.

Man vet hvor bile­ne er, nem­lig i vei­ba­nen. ”

Eller de er par­kert i syk­kel­felt, som den­ne pre­mie­idio­ten av en bilist som pres­ter­te å par­ke­re i syk­kel­felt på en måte som gjor­de at han sam­ti­dig sper­ret inn­kjø­rin­gen til det par­ke­rings­hu­set hvor han bur­de ha stått.

SIMG_9536_DxO

SIMG_9538_DxO

Eller de kjø­rer i syk­kel­vei­en langs Frog­ner­stran­den, Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, for­di de lever i den vill­fa­rel­se at kom­bi­na­sjo­ne­ne av å være bil- og båt­ei­er fri­tar dem mot for­bu­det mot å kjø­re bil på syk­kel­vei­er.

WIMG_3812_DxO

Fin­nes det en til­syne­la­ten­de ledig plass, tar bilis­te­ne den straks i bruk til par­ke­ring. Som her ved Hjort­nes, hvor de bidrar til å hind­re sik­ten i en fra før dår­lig utfor­met rund­kjø­ring.

SIMG_9527_DxO

Siden Frank Ross­a­vik ikke syk­ler, og tyde­lig­vis ikke er sær­lig obser­vant når han beve­ger seg rundt i byen, har han kan­skje ikke lagt mer­ke til alle bilis­te­ne som tar seg til ret­te på områ­der som er for­be­holdt syk­len­de. Men jeg over­ras­ket at han som fot­gjen­ger til­syne­la­ten­de ald­ri har støtt på en bil som er par­kert på for­tau­et, som kjø­rer ulov­lig i en gågate eller til­sva­ren­de.

De stan­ser all­tid for rødt lys. ”

For syk­lis­ter er rødt lys, i føl­ge Frank Ross­a­vik

til­syne­la­ten­de bare et for­slag.”

En liten obser­va­sjon fra sist lør­dag: Jeg var ute på en kort syk­kel­tur. Jeg skul­le krys­se Lil­le­aker­vei­en for å fort­set­te Bestum­vei­en mot Skøy­en. Mens jeg sto med min syk­kel og ven­tet på grønt lys, ras­te tre av dis­se bilis­te­ne som all­tid stan­ser for rødt lys, over på knall­rødt lys.

For man­ge syk­lis­ter syk­ler på  rødt lys. Det er ingen grunn til å for­sva­re det. Men når Frank Ross­a­vik hev­der at bilis­ter all­tid stan­ser, da er det igjen grunn til å trek­ke hans gang­syn og obser­va­sjons­evne i tvil. Man kan stil­le seg ved de aller fles­te lys­kryss, og se at når lyset skif­ter til gult, er det man­ge bilis­ter som gir gass og raser over krys­set på rødt lys, frem­for å stan­se. Som bilist har jeg opp­lev­de at folk kjø­rer for­bi og krys­ser på rødt, etter at jeg selv har stan­set på rødt lys. Den­ne for­men for rødlys­kjø­ring er far­lig, i mot­set­ning til den typis­ke rødlys­syk­list som brem­ser opp, ser at det er klart og så syk­ler på rødt.

Frank Ross­a­vik må ha et naivt for­hold til poli­ti­et og det nors­ke sam­fun­net når han skri­ver:

Bile­ne har dess­uten num­mer­skilt. En fot­gjen­ger kan, om det trengs, for­føl­ge et over­tramp.”

Når tok poli­ti­et sist noe slikt på alvor, med mind­re bilis­ten har kjørt på og ska­det eller drept en fot­gjen­ger, og så har stuk­ket av?

Som kjent er til­rette­leg­ging og regel­verk dår­lig, og Ross­a­vik har et poeng når han skri­ver:

Man­ge syk­lis­ter, der­imot, durer frem over­alt, på for­tau, i gåga­ter, på syk­kel­vei og bil­vei – ofte med lyn­ras­ke skif­ter. ”

Det fin­nes rik­tig­nok ikke noe som heter bil­vei, men Ross­a­vik fakta­sjek­ker ikke. Så han syn­ser, basert på hvor­dan han tror det er.

Poli­ti­ker­ne har fått det som de har bedt om. Ved siden av Island, er Nor­ge så vidt jeg vet det enes­te lan­det i Euro­pa hvor det gene­relt er til­latt å syk­le på for­tau­et. Det er en typisk poli­ti­ker­løs­ning: Man for­sø­ker å vri seg unna et pro­blem ved å sky­ve det over på en sva­ke­re grup­pe. Mang­len­de til­rette­leg­ging for å kun­ne syk­le, ble for­søkt “løst” ved å bestem­me at man kun­ne syk­le på for­tau­et.

Da Oslo ble van­styrt av et H/FrP-byråd, med FrP som ansvar­lig for sam­ferd­sel, var det slik de vil­le ha det. Davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd fra FfP, Peter N Myh­re, sa føl­gen­de i et inter­vju med Aften­pos­ten 29. sep­tem­ber 2004:

[Innen­for Ring 1] går sam­ferd­sels­by­råd Peter N. Myh­re inn for at syk­lis­tene skal kjø­re på for­tauet eller i vei­ba­nen, ikke i eget syk­kel­felt. — Stra­te­gien er at vi ikke skal lage så man­ge syk­kel­fel­ter i sen­trum. Vi sat­ser på blan­det tra­fikk, og mer­ker ikke opp for­di det er såpass lite plass. Man får bare fin­ne seg til ret­te som best man kan.”

Det davæ­ren­de byrå­det fikk det slik sam­ferd­sels­by­rå­den øns­ket: Folk syk­ler på for­tau­et og syk­lis­ter fin­ner seg til ret­te som best de kan. De som har over­tatt etter H/FrP-byrå­det har hatt en meget kre­ven­de opp­ga­ve med å ret­te opp skade­virk­nin­ge­ne. Hel­dig­vis har det begynt å skje noe.

Vi kan leg­ge til at også poli­ti­et ofte opp­for­der til å syk­le på for­tau­et. Det­te til tross for at det kun er til­latt å syk­le på for­tau når det ikke er til sje­nan­se for fot­gjen­ge­re, og pas­se­ring av fot­gjen­ge­re skal skje i til­nær­met gang­fart. I sine kom­men­ta­rer til tra­fikk­reg­le­nes bestem­mel­se om syk­ling på for­tau, skri­ver Sta­tens veg­ve­sen (s. 86):

Fra før er syk­ling på for­tau og de and­re områ­dene som er for­be­holdt gåen­de bare til­latt når gang­tra­fik­ken er liten. Av den grunn vil slik syk­ling i bystrøk ofte være ute­luk­ket [min uth].”

H/FrP-byrå­det baser­te seg på at folk skul­le syk­le ulov­lig, frem­for å leg­ge til ret­te for syk­ling. Det har blitt slik det­te byrå­det øns­ket og la opp til, og det er et pro­blem som bare lar seg løse ved at det lages en syk­kel­in­fra­struk­tur som er så god at syk­ling på for­tau­et over­flø­dig­gjø­res.

Når folk vel­ger å syk­le på for­tau­et også der hvor det er en form for syk­kel­til­rette­leg­ging, sier det bare en ting: Til­rette­leg­gin­gen for syk­ling er for dår­lig. Frank Ross­a­vik skri­ver:

Verst er det kan­skje med syk­lis­ter som bru­ker for­tau­et selv om det er avmer­ket syk­kel­felt i vei­ba­nen. Det skjer hele tiden i Kirke­vei­en på Major­stu­en, nær der jeg bor.”

Som sagt tror jeg ikke at Frank Ross­a­vik har syk­let, i alle fall ikke på vel­dig man­ge år, og defi­ni­tivt ikke i Kirke­vei­en. Syk­kel­fel­te­ne i Kirke­vei­en er ubru­ke­li­ge, og en hån mot folk som syk­ler. Det er for det mes­te sma­le­re enn en meter, hvil­ket er alt­for smalt.

WIMG_3270_DxO

Syk­ler man i et syk­kel­felt tror man­ge bilis­ter og bussjå­fø­rer at man ikke tren­ger å hol­de avstand ved pas­se­ring av syk­lis­ter. Det tror også to sam­ferd­sels­mi­nis­te­re, der­iblant nåvæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik Olsen, og et stor­tings­fler­tall beste­ån­de av de syk­kel­fiendt­li­ge par­ti­ene FrP, Høy­re, Arbei­der­par­ti­et og Sen­ter­par­ti­et. Førs­te gang saken var oppe i Stor­tin­get, stem­te også SV sam­men med syk­kel­fien­de­ne, noe jeg ikke har til­gitt dem. Dis­se par­ti­ene tror åpen­bart at en malt strek i vei­en har en magisk beskyt­ten­de virk­ning, noe alle som syk­ler vet at den ikke har.

I Kirke­vei­en har man som syk­list i prak­sis to valg­mu­lig­he­ter:  Enten syk­ler man på for­tau­et, eller så syk­ler man i kjøre­fel­tet — som vel er det som Ross­a­vik feil­ak­tig kal­ler “bil­vei­en”, og da så langt ute i kjøre­fel­tet at bilis­ter som vil for­bi tvin­ges til å skif­te kjøre­felt. Da må man være for­be­redt på tuting og annen tra­kas­se­ring fra Ross­a­viks lov­ly­di­ge ven­ner, bilis­te­ne. Man­ge som syk­ler liker ikke å ha en aggres­siv og tuten­de bilist på bak­hju­let, og vel­ger for­tau­et. Har man valgt syk­kel­fel­tet og blitt skvi­set av en buss én gang, da gjør man ikke det fle­re gan­ger.

Det er mulig Frank Ross­a­viks kom­men­ta­rer om reli­gion, og om Amster­dam og Køben­havn er det som var ment å være humo­ris­tisk.

Dilem­ma­et er at bed­re til­rette­leg­ging betyr fle­re syk­lis­ter. Da kan syk­lis­men i Oslo begyn­ne å nær­me seg den i Amster­dam og Køben­havn. Det­te er byer jeg besøk­te mye før, men prø­ver å unn­gå nå. Selv om syk­list­kul­tu­ren nok er hak­ket bed­re der, ska­per de sto­re meng­de­ne nye pro­ble­mer.”

I som­mer var jeg på syk­kel­tur, som end­te i Amster­dam. Jeg kom til Amster­dam slik at jeg had­de én hel dag før jeg skul­le syk­le til fly­plas­sen og fly hjem. Etter ca 1350 km på syk­kel, var det helt greit med en dag hvor jeg ikke syk­let. Etter å ha syk­let til hotel­let, lot jeg syk­ke­len være par­kert der til jeg skul­le syk­le til fly­plas­sen, og gikk rundt i Amster­dam en etter­mid­dag og kveld, og en hel dag. Selv om syk­kel van­lig­vis er best når man skal beve­ge seg rundt i en by, er det like­vel bed­re å gå hvis man skal se og bli kjent i en by, når avstan­de­ne ikke er for lan­ge.

Det er mage tåpe­li­ge turis­ter i byer som Amster­dam og Køben­havn som ikke har for­stått at syk­kel­vei­er og syk­kel­sti­er er til å syk­le i, og ikke er for fot­gjen­ge­re. I den etter hvert så kjen­te syk­kel­vei­en gjen­nom Rij­ks­mu­se­um vir­rer turis­ter rundt i syk­kel­vei­en som hode­løse høns, til tross for at det er bre­de for­tau på beg­ge sider av syk­kel­vei­en.

SDSC_0335

Det er å be om pro­ble­mer. Hvis man hol­der seg på for­tau­et, og ser seg for når man skal krys­se en syk­kel­vei eller en syk­kel­sti, da er det helt utmer­ket å være fot­gjen­ger i Amster­dam.

 

Print Friendly, PDF & Email