Håpløst om opphavsrett fra Heidi Nordby Lunde @vampus

Stor­tings­re­pre­sen­tant for Høy­re, Hei­di Nord­by Lun­de, også kjent som blog­ge­ren Vampus, har skre­vet en kro­nikk om “Kul­tur og fel­les­skap” i Dagens Nærings­liv 25. okto­ber 2016 (bak beta­lings­mur, dess­ver­re ikke på hen­nes blogg). I kro­nik­ken viser Nord­by Lun­de at hun har for­stått lite og kan enda mind­re om opp­havs­rett.

Inn­led­nin­gen er grei nok:

Opp­havs­ret­tig­he­ter er selve kjer­nen for et livs­kraf­tig kul­tur­liv, der ska­per­ne av musikk, film og lit­te­ra­tur gis mulig­het til å leve av inn­tek­te­ne av sine ska­per­verk. Eien­doms­ret­ten til eget verk, enten det er innen kul­tur eller i pri­vat nærings­liv skal stå sterkt. Hardt arbeid skal løn­ne seg, det sam­me skal krea­ti­vi­tet og nyska­ping. Opp­havs­ret­tig­he­ter skal sik­re at opp­havs­per­sonen kan leve av fruk­te­ne av sitt eget arbeid, og at ikke and­re kan utnyt­te hen­nes ska­per­kraft. Der­for er det vik­tig at opp­havs­ret­ten sik­res legi­ti­mi­tet og ver­nes om. ”

Det er ingen grunn til å være uenig i det. Men hen­nes løs­ning er at ret­tig­he­ter til alt som er skapt med støt­te fra det offent­li­ge, som er svært mye av norsk kul­tur, skal eks­pro­pri­e­res til fri utnyt­tel­se, uten veder­lag.

Hei­di Nord­by Lun­de går på try­net alle­re­de i sat­sen.

Et dår­lig eksem­pel er at foto­gra­fen som tok det førs­te bil­det av Stor­tin­get ikke kan hev­de at hans foto­gra­fi skal være det enes­te foto­gra­fi­et som kan bru­kes og kre­ve beta­ling for bru­ken. ”

Det er i alle fall ikke vans­ke­lig å være enig i at det er et dår­lig eksem­pel. Det er rent tøv. Hvem som helst kan ta bil­der av Stor­tin­get og et hvil­ket som helst annet bygg, enten det er offent­lig eller pri­vat. Opp­havs­ret­ten balan­se­rer opp­havs­man­nens inter­es­se i vern mot all­menn­he­tens til­gang til kunst og kul­tur. En bestem­mel­se som iva­re­tar en side ved det­te, er ånds­verk­lo­ven § 24, tred­je ledd:

Bygg­verk kan fritt avbil­des”

Jeg kan fritt avbil­de et offent­lig bygg som Stor­tin­get, uten å spør­re noen som helst om lov. Så kan man kan­skje dis­ku­te­re om Mari­an­ne Hes­kes “House of Com­mons” er et bygg­verk eller et kunst­verk, og der­med hvil­ke reg­ler som gjel­der for avbild­ning,

SFile646

Jeg kan også fritt avbil­de et pri­vat bygg, som det huset Sver­re Fehn teg­net for Ter­je Busk:

villa-busk

Det er dumt å åpne med eksemp­ler som er så dår­lig at de kun viser én ting, nem­lig at det­te har Hei­di Nord­by Lun­de ikke for­stått noe av. Vi kan også fritt gjen­gi matopp­skrif­ter, for å ta med noe som ofte anfø­res, men som Hei­di Nord­by Lun­de ikke nev­ner.

Hei­di Nord­by Lun­de viser til Digi­ut­val­gets inn­stil­ling fra 2013,  et utvalg som klart demon­strer­te at de had­de for­stått lite av opp­havs­ret­ten. Hvis jeg vil star­te en res­tau­rant som ser­ve­rer god og rime­lig mat, da hind­rer det den virk­som­he­ten og den verdi­ska­ping det­te vil­le ha ført til, at bøn­de­ne og fisker­ne kre­ver betalt for den maten jeg vil ser­ve­re. Så idio­tisk er argu­men­ta­sjon er Digi­ut­val­get, og Hei­di Nord­by Lun­de leg­ger seg på sam­me nivå. Det utval­get vil­le til­ba­ke til, som de selv frem­stil­te som modrne, var den løs­nin­gen som vi had­de på 15- og 1600-tal­let, hvor de som tryk­ket bøker fikk en form for beskyt­tel­se for sin inn­sats, mens de som skrev bøke­ne ikke fikk noe. De som yter krea­tiv inn­sats er, både iføl­ge Digi­ut­val­get og Hei­di Nord­by Lun­de ikke de som ska­per verk, men de som fin­ner måter for å dis­tri­bu­ere og utnyt­te verk and­re har skapt. Det er snyl­ter­ne, ikke ska­per­ne som er krea­ti­ve i deres ver­den.

Hei­di Nord­by Lun­de fort­set­ter:

Eksem­pel­vis kun­ne Goog­le Maps ald­ri blitt skapt i Nor­ge, da Sta­tens Kart­verk eier alle kart­data og skal ha pen­ger for å gi ut det som alle­re­de har blitt betalt for av skatte­be­ta­ler­ne.”

Hva med en liten fakta­sjekk, Hei­di Nor­by Lun­de. Jeg tror at tje­nes­ten Norgeskart.no fra Sta­tens kart­verk er eld­re enn Goog­le maps. Men akku­rat det får jeg ikke sjek­ket. Uan­sett er det et bed­re kart over Nor­ge enn Goog­le maps. Kart­ver­ket har gjort kart­data gra­tis til­gjen­ge­lig. De kun­ne ha vært litt tid­li­ge­re ute, men da de kom, kom de godt. Hun fort­set­ter:

Hvor­for skul­le ikke Turist­for­enin­gen få bru­ke data­ene til å lage en app for spen­nen­de turer i skog og mark uten å beta­le en gang til for det skatte­be­ta­ler­ne alle­re­de har betalt for?”

Det er mulig at Hei­di Nord­by Lun­de hol­der seg mest på Grü­ner­løk­ka, og ikke beve­ger seg sær­lig mye i skog og mark. Men den appen hun etter­ly­ser, har Turis­for­enin­gen laget for len­ge siden, med kart fra Kart­ver­ket. Den heter ut.no. TV2 har laget en kon­kur­re­ren­de app, i sam­ar­beid med blant and­re Ski­for­enin­gen og iNa­tur, som heter lommekjent.no. En pio­neer i å gjø­re offent­lig finan­sier­te data fritt til­gjen­ge­lig, er Meteoro­lo­gisk insti­tutt. Deres data er frie, og alle som måt­te øns­ke det kan utvik­le tje­nes­ter som gjør bruk av deres data.

En for­del med Kart­ver­kets tje­nes­ter, er at vi som bru­ke­re ikke blir over­vå­ket på sam­me måte som vi blir om vi bru­ker Goog­les tje­nes­ter. Goog­le er ikke en snill onkel som vil gi folk nyt­ti­ge tje­nes­ter. Det er en kom­mer­si­ell virk­som­het som har som mål å skaf­fe størst mulig inn­tek­ter til eier­ne i USA, og helst gjø­re det­te på en slik måte at man nes­ten ikke beta­ler skatt til land som Nor­ge. De gjør det ved å over­våke alt vi gjør på nett, for å bru­ke det­te til å mål­ret­te rekla­me til oss.

I Nor­ge gjø­res også lit­te­ra­tu­r­ar­ven til­gjen­ge­lig gjen­nom Nasjo­nal­bi­blio­te­kets tje­nes­te bokylla,no. Dagens ånds­verk­lov leg­ger til ret­te for at man kan etab­le­re sli­ke tje­nes­ter, og den er etab­lert med de nød­ven­di­ge avta­ler som sik­rer for­fat­te­re veder­lag for bru­ken.

Sto­re deler av kul­tur­li­vet er avhen­gig av til­skudd fra det offent­li­ge. Men det er ikke rik­tig å si at det er finan­siert av det offent­li­ge. Gjen­nom inn­kjøps­ord­nin­gen kjø­per Kul­tur­rå­det inn et visst antall bøker for å gjø­re dem gra­tis til­gjen­ge­lig for folk  gjen­nom biblio­te­ke­ne. Det at sta­ten ved Kul­tur­rå­det kjø­per rundt 1000 eksemp­la­rer av en bok for å gjø­re den til­gjen­ge­lig, mener Hei­di Nord­by Lun­de at det­te til­si­er at for­fat­te­ren der­med skal fra­tas ret­tig­he­te­ne til sitt verk? Hva med ret­tig­he­te­ne til de for­fat­te­re hvis bøker fal­ler uten­for inn­kjøps­ord­nin­gen, f.eks. det aller mes­te av norsk sak­pro­sa?

Det gis støt­te til en del tea­te­re, orkes­te­re og Den nors­ke ope­ra. Men dis­se insti­tu­sjo­ne­ne frem­fø­rer and­res verk, de ska­per dem ikke. Mener Hei­di Nord­by Lun­de at siden Det nors­ke tea­te­ret får stats­støt­te, så skal Jon Fos­se fra­tas ret­tig­he­te­ne til sine skue­spill?

Jeg skul­le gjer­ne visst hvil­ke kunst­ne­re som har opp­levd at and­re kunst­ne­res ret­tig­he­ter har vært et stort pro­blem for deres egen ska­pen­de virk­som­het — et så stort pro­blem at de vil opp­gi sine egne ret­tig­he­ter for å få til­gang til verk and­re har ret­tig­he­ter til.

Hei­di Nord­by Lun­de skri­ver:

For å gi kul­tur­ar­bei­de­re mulig­het til å byg­ge kapi­tal og leve av sin krea­ti­vi­tet kan vi gi dem ret­tig­he­ter til det de har pro­du­sert i en begren­sa peri­ode.”

Det er for så vidt prin­sip­pet i dag. Nå er et ånds­verk ver­net i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Jeg tror ikke man vil fin­ne man­ge som ikke mener at det er for len­ge. Til Dagens Nærings­liv sier Hei­di Nord­by Lun­de sam­me dag som kro­nik­ken ble offent­lig­gjort, at verk bør være til­gjen­ge­lig for alle etter fem år.

Er det bare kunst­ner­ne den popu­lis­tis­ke høyre­po­li­ti­ke­ren Hei­di Nord­by Lun­de vil til livs? Hvis noen har brukt sin krea­ti­vi­tet og ener­gi på å ska­pe lit­te­ra­tur og musikk som folk fort­satt er inter­es­sert i, frem­for å sat­se på aksjer og eien­dom, hvor­for skal de fra­tas det de har skapt etter fem år? Er det høyre­po­li­tikk at eien­doms­rett opp­hø­rer etter fem år?

Popu­lis­ten Hei­di Nord­by Lun­de sier:

Men har du for eksem­pel liv­nært deg som artist gjen­nom offent­lig støt­te de sis­te 20 åre­ne, er det på tide at du kla­rer å sel­ge musik­ken din på egen hånd. ”

Våre sym­foni­or­kes­te­re spil­ler stort sett musikk av kom­po­nis­ter som har vært døde i mer enn 70 år. Opp­havs­ret­ten betyr lite eller ingen ting for den delen av musikk­li­vet, i prak­sis den delen som får mest offent­lig støt­te.

Hvis ikke er det rett og rime­lig at skatte­be­ta­ler­ne som har betalt for pro­duk­sjo­nen også skal kun­ne bru­ke den fritt etter fem år, mener Lun­de.”

Hvil­ken pro­duk­sjon snak­ker du om, Hei­di Nord­by Lun­de? Om Oslo­fil­har­mo­ni­en spil­ler Sibe­li­us, Ben­ja­min Brit­ten eller Dmi­tri Scho­sta­kovitsj beta­les det et veder­lag for å spil­le musik­ken, men ikke om de spil­ler Mozart, Beet­ho­ven eller Grieg. Jeg tror ikke det­te sty­rer reper­toar­val­get, og det er nok også en gans­ke ube­ty­de­lig del av kost­na­de­ne ved å dri­ve et slikt orkes­ter.

At man skal ha ret­tig­he­te­ne til sitt verk i hele sin leve­tid, mener jeg må være et abso­lutt mini­mum. Så kan man dis­ku­te­re hvor len­ge arvin­ge­ne skal kun­ne nyt­te godt av det­te, og even­tu­elt kun­ne kon­trol­le­re utnyt­tel­sen av ver­ket. Men jeg ser ikke hvor­for det skal være rime­lig at arvin­ge­ne etter en kunst­ner skal fra­tas arven, enn at arvin­ge­ne etter en eien­doms­in­ves­tor skal fra­tas arven. 100% arve­av­gift for den som arver kunst­ne­re, hvis størs­te for­mue er de verk de skap­te, er det­te noe du mener Høy­re skal gå inn for, Hei­di Lun­de Nord­by?

Det er ikke uvan­lig at kunst­ne­re ikke blir aner­kjent før de har holdt på i man­ge år, og at det da gjer­ne er deres ung­doms­verk som blir popu­læ­re. Igor Stra­vinskij var gans­ke frust­rert over at folk bare var opp­tatt av “Ild­fug­len” og “Vår­of­fe­ret”, og ikke av all den musik­ken han kom­po­ner­te etter dis­se ver­ke­ne. Stra­vinskij døde i 1971. “Vår­of­fe­ret” had­de pre­miere i 1913. Etter Hei­di Lun­de Nord­bys for­slag vil­le han ikke ha fått veder­lag for frem­fø­rin­ger eller inn­spil­lin­ger av den­ne musik­ken etter 1918. Jeg synes det had­de vært uri­me­lig.

Hvis noen har skapt musikk eller lit­te­ra­tur som folk fort­satt er inter­es­sert i også en del år etter at den ble skapt, da er det også bare rime­lig at folk beta­ler for å få til­gang. Hvis noen synes det er så lite verdt at man ikke vil beta­le et rime­lig veder­lag, da for­tje­ner de hel­ler ikke å få til­gang til ver­ket.

Før Nor­ge skal kun­ne mal­trak­te­re opp­havs­ret­ten i tråd med Hei­di Lun­de Nord­bys øns­ker, må vi først ut av EØS. Vi må også gå ut av Bern­kon­ven­sjo­nen. Og skul­le Nor­ge ensi­dig redu­se­re det opp­havs­retts­li­ge ver­net, må man reg­ne med at det vil bli slutt på for­lags­virk­som­het i Nor­ge. Et norsk verk vil da ikke ha vern i and­re land. Men gis det først ut i et annet land, vil ver­ket i and­re med­lems­land i Bern­kon­ven­sjo­nen anses som hjem­me­hø­ren­de i det lan­det. Så vi vil kun­ne se at nors­ke for­lag etab­le­rer seg i våre nabo­land, og betje­ne det nors­ke mar­ke­det fra and­re land — for å hind­re a man minster det opp­havs­retts­li­ge ver­net i res­ten av ver­den.

Også kunst­ne­re tren­ger pen­ger til hus­leie, mat, klær, rødvin og and­re nød­ven­dig­he­ter. Det blir ikke noen pen­ger av kredi­te­ring, Hei­di Nord­by Lun­de. Du har blitt kredi­tert man­ge gan­ger. Du bør set­te et eksem­pel ved å si fra deg din stor­tings­lønn, finan­siert av det offent­li­ge, og f.eks. la den gå til fat­ti­ge kunst­ne­re. Så kan du klip­pe ut en stor bun­ke kredi­te­re­rin­ger og ta den med deg nes­te gang du skal gå på en cafe på Grü­ner­løk­ka, og prø­ve å beta­le for din kaffe­lat­te med dis­se kredi­te­rin­ge­ne. Det er ikke let­te­re for kunst­ne­re å leve at et kjent navn ale­ne, enn det er for poli­ti­ke­re og blog­ge­re.

Hvor­for ikke ta det et steg len­ger: Alt som er finan­siert av eller har fått støt­te fra det offent­li­ge skal folk kun­ne bru­ke fritt. Det kan omfat­te Stor­tings­byg­nin­gen, Slot­tet og and­re offent­li­ge bygg, fly­plas­ser, nærings­vir­som­het som har fått støt­te fra Inno­va­sjon Nor­ge og dets for­gjen­ge­re, alle bonde­går­der, osv. Alle som har fått bidrag i form av en offent­lig finan­siert infras­ruk­tur som de har nyt­te av, bør også gi fra seg eien­doms­ret­ten veder­lag etter fem år. Det vil­le være god høyre­po­li­tikk!

Print Friendly, PDF & Email