Skal Norge tross alt være glade for FrP?

Kan vi få en Trump i Nor­ge, var et spørs­mål i “Poli­tisk kvar­ter”. Sva­ret er enkelt. Vi had­de Anders Lan­ge, en poli­tisk klovn som plut­se­lig fikk en taler­stol, etter len­ge å ha vært hen­vist til hunde­hu­set. Hel­dig­vis var medie­vir­ke­lig­he­ten den gan­gen en annen, så han fikk begren­se­de medie­fla­ter å leke seg på, selv om han viss­te å utnyt­te de han had­de.

En av de som lot seg begeist­re av Anders Lan­ge, var suk­ker­di­rek­tør Carl Ivar Hagen. Ingen kan fra­ta Carl I Hagen æren for å ha byg­get FrP opp fra et lite tulle­par­ti til et stort tulle­par­ti. Carl I Hagen viss­te hvor­dan han skul­le sel­ge suk­ker, og det fort­sat­te han med da han ble poli­ti­ker.

Carl I Hagen had­de en god evne til å iden­ti­fi­se­re og utnyt­te grum­se­te under­strøm­mer nede i folk­dy­pet. Han var flink til å utnyt­te media, og klar­te en stund å spil­ler offerrol­len. Han fikk sta­dig sto­re medie­opp­slag om at han og FrP ikke slapp til i media.

Men med tiden ble hans nar­cis­sis­tis­ke jeg mer og mer tyde­lig. Det var åpen­bart at Carl I Hagen ver­ken var opp­tatt av FrP eller av Nor­ge. Carl I Hagen var bare opp­tatt av Carl I Hagen, akku­rat som Donald Trump bare er opp­tatt av Donald Trump, og FrP var hans mid­del for å få opp­merk­som­het rundt sin egen per­son. Det ble sær­de­les tyde­lig etter at han gikk av som parti­le­der, og åpen­bart sav­net rampe­ly­set og medie­opp­merk­som­he­ten rundt egen per­son. Han har for­søkt seg i sta­dig nye rol­ler, som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo, eldre­ge­ne­ral og nå som gruppe­le­der for FrP i Oslo bysty­re. Og media spør sta­dig Carl I Hagen om hva han mener om det­te og hint, uten at det har noen som helst inter­es­se for and­re enn Carl I Hagen. Han byg­get opp FrP, og har i den sene­re tid bidratt sterkt til å rive det ned — noe jeg på ingen måte bekla­ger. Nå er det Oslo­po­li­tik­ken som er Carl I Hagens are­na, og ingen ste­der gjør FrP det dår­li­ge­re enn i Oslo.

<edit>Carl I Hagen gir seg ikke, men det­te så jeg ikke kom­me, iflg Dagens Nærings­liv:

Carl I. Hagen sav­ner seg selv – igjen. Oslo Frp har fått beskjed om at han er vil­lig til å ta fjerde­plas­sen på stor­tings­lis­ten.”

Nå er ikke fjerde­plass akku­rat et sik­kert man­dat. FrP har i dag fire repre­sen­tan­ter i Oslo bysty­re, og en Oslo­re­pre­sen­tant på Stor­tin­get. Så sann­syn­lig­he­ten for at Carl I Hagen igjen skal kom­me på Stor­tin­get, er hel­dig­vis ikke sær­lig stor.</edit>

Sam­men­lig­net med par­ti­er som f.eks. Sve­ri­ge­de­mo­kra­te­ne og and­re høyre­fa­scis­tis­ke par­ti­er frem­står FrP som gans­ke mode­ra­te. De har blitt tem­met gjen­nom man­ge års del­ta­kel­se i sty­re og stell på kom­mu­nalt og fyl­kes­kom­mu­nalt nivå, nå også med tre års del­ta­kel­se i regje­rin­gen. Ikke noe vir­ker så disi­pli­ne­ren­de som ansvar.

Siv Jen­sen og and­re i FrP-ledel­sen for­sø­ker som best de kan å få folk til å tro at de ikke sit­ter i regje­ring. I alle fall er ikke FrP (med)ansvarlig for regje­rings poli­tikk. Det er oppo­si­sjo­nen, ikke regje­rin­gen som har ansva­ret — om man skal tro FrPs reto­rikk. De tror de skal vin­ne stem­mer på å være i oppo­si­sjon til seg selv.

Det duk­ker sta­dig opp nye tulle­par­ti­er på den ytters­te høy­re fløy. Men det er ikke mye plass til høy­re for FrP. Så det blir ikke mer enn noen mar­gi­na­le pip fra frust­rer­te, og ofte eks­klu­der­te FrP-poli­ti­ke­re. Jeg plei­er å øns­ke sli­ke par­ti­er vel­kom­men, for det enes­te de opp­når er å stje­le noen vel­ge­re fra FrP. Jeg set­ter pris på alt som ska­der FrP.

Vi kan selv­sagt ikke føle oss tryg­ge, og må være på vakt. Hvis den høyre­po­pu­lis­tis­ke fascis­men skal få opp­slut­ning i Nor­ge, slik vi ser at den har fått i and­re land, tren­ger den ster­ke og karis­ma­tis­ke lede­re. I Nor­ge har visst­nok noen for­søkt å få Chris­ti­an Tybring-Gjed­de inn i en leder­rol­le for et nytt høyre­po­pu­lis­tisk par­ti. Jeg kla­rer ikke å se for meg at han skal kun­ne bli en karis­ma­tisk leder med bred fol­ke­lig appell. Eller kan noen se for seg en per­son erke­tul­lin­gen Ulf Leir­stein som leder for noe som helst med bred appell? Par­ti­ets nye ynd­ling, Syl­vi List­haug, har først og fremst frem­stått som en tom­tøn­ne som brå­ker mye. Noen blir sik­kert til­truk­ket av rom­lin­gen, uten å bry seg om at den mang­ler inn­hold. Men for­hå­pent­lig­vis ikke vel­dig man­ge.

Hel­dig­vis har vi ikke sto­re, mar­gi­na­li­ser­te grup­per i Nor­ge. Det nors­ke folk har gjen­nom­gå­en­de god utdan­nel­se og høy yrkes­del­ta­kel­se. Lang­va­rig arbeids­løs­het for sto­re grup­per, som vi ser i man­ge land, har vi til nå hel­dig­vis slup­pet unna i Nor­ge. Dum­het og uvi­ten­het er en vik­tig del av rekrut­te­rings­grunn­la­get for høyre­po­pu­lis­te­ne. Vi har det i Nor­ge også, men kan­skje ikke i like stor grad som i USA og en del euro­pe­is­ke land.

De mar­gi­na­li­ser­te grup­pe­ne i Nor­ge er for en stor del inn­vand­re­re. Det er en grup­pe man ikke kla­rer å mobi­li­se­re ved å gjø­re inn­vand­rings­mot­stand til fane­sak. Noen føler sine posi­sjo­ner tru­et av inn­vand­re­re. Men når det kom­mer til styk­ket, bryr de fles­te seg ikke om det er rume­ne­re eller nord­menn som tøm­mer søp­pe­let, hvis det bare blir tømt. I ste­det for at folk har kom­met til Nor­ge og tatt over job­ber, har vi hel­ler flyt­tet job­be­ne ut av lan­det. Det opp­le­ver de fles­te nord­menn først og fremst i form av bil­li­ge­re varer og tje­nes­ter, noe de fles­te set­ter pris på. Ingen bryr seg om hvor­dan kine­sis­ke arbei­de­re har det, så len­ger vi kan kjø­pe iPhone til en rime­lig pris.

Jeg håper at FrPs ned­gang vil fort­set­te. Jeg ser gjer­ne at det blir regje­rings­kri­se nå i høst. Da kan FrP gå inn i den rol­len som tid­li­ge­re har vært for­be­holdt diver­se par­ti­er på ytters­te venstre­side: Man for­sø­ker å hol­de fanen ren, uten at den blir plet­tet av kom­pro­mis­ser og alt det and­re som all­tid føl­ger med makt og ansvar. Det er bed­re med en ren avmakt frem­for å få mak­tens og ansva­rets møkk på fing­re­ne. Jeg tror ikke FrP vil tje­ne på det, hvis de tross alt vil ha med seg his­to­ri­en som et mis­lyk­ket regje­rings­par­ti­et.

Når vi ser på utvik­lin­gen i land vi trad­s­jo­nelt har likt å sam­men­lig­ne oss med, skal vi tross alt være gla­de for at det mes­te av plas­sen på ytre høy­re fløy alle­re­de er opp­tatt av FrP.

Print Friendly, PDF & Email