Språkrådets direktør må lære seg varemerker

Ord­bø­ke­ne kan ikkje sen­su­re­rast”, skri­ver direk­tør i språk­rå­det, Åse Wet­ås, om vare­mer­ker. Hun viser først og fremst at hun ikke kan vare­mer­ker, og blir det pin­lig både for direk­tø­ren og Språk­rå­det når de går ut på den­ne måten. Vare­mer­ker er en form for språk­bruk som Språk­rå­det selv­sagt må ha solid kunn­skap om. Om ikke direk­tø­ren selv set­ter seg inn i det­te, bør det i alle fall være noen and­re i orga­ni­sa­sjo­nen som kan det, og som kan kva­li­tets­sik­re det som pub­li­se­res i direk­tø­rens navn.

Ord kan bru­kes som vare­mer­ker. NRK er regist­rert vare­mer­ke, uten at det har hind­ret noen i å skri­ve om NRK. Det sam­me er man­ge av NRKs kana­ler, og pro­gram­tit­ler som f.eks. «Trygde­kon­to­ret» og «Jule­nøt­ter». Hvis man har regist­rert eller inn­ar­bei­det et vare­mer­ke, gir det en ene­rett til å bru­ke det­te som kjenne­tegn i nærings­virk­som­het, for varer eller tje­nes­ter av sam­me eller lig­nen­de slag. Ved regist­re­ring er vare­mer­ke­ne regist­rert i uli­ke vare­klas­ser. At et ord er regist­rert som vare­mer­ke, er ikke i seg selv til hin­der for at and­re bru­ker ordet, så len­ge det ikke bru­kes som kjenne­tegn i nærings­virk­som­het for pro­duk­ter og tje­nes­ter av sam­me eller lig­nen­de slag. I et svar på NRK ytring nev­ner Tho­mas Gaar­der-Olsen TINE som eksem­pel. Q-mei­e­ri­ene kan ikke kal­le sine mei­eri­pro­duk­ter Tine. Men det har ingen betyd­ning for bru­ken av ordet i betyd­nin­gen å smel­te, en behol­der av tre, osv.

At NRK har vare­merke­re­gist­rert Trygde­kon­to­ret i bl.a. klas­sen for under­hold­ning, hind­rer det ingen i å bru­ke ordet i and­re sam­men­hen­ger. Fle­re kan regist­re­re og bru­ke det sam­me ordet som vare­mer­ke, så len­ge pro­duk­te­ne ikke kon­kur­re­rer med hver­and­re og det ikke er en fare for for­veks­ling. At NRK har regist­rert Jule­nøt­ter, vil ikke hind­re en leve­ran­dø­rer i å sel­ge en nøtte­blan­ding som de kal­ler Jule­nøt­ter.

Orklas regist­re­ring av «Seig­menn» er et av eksemp­le­ne som tas opp. I en annen NRK-artik­kel står det at Ork­la pro­du­ser­te sine seig­menn førs­te gang i 1965. Om min hukom­mel­se stem­mer, så skri­ver Kjell Auk­rust i boken ”Bror min” om hvor­dan hans bror kjøp­te 5-øres seig­menn, strek­te dem og del­te dem i to, for så å sel­ge hver halv­del for 3 øre styk­ket. Jeg hus­ker ikke når jeg les­te den boken, men jeg var i alle fall godt inn­for­stått med hva seig­menn var. Det er ikke nød­ven­dig å end­re det­te, selv om Ork­la har vare­merke­ret­tig­he­ter til ”seig­menn”. Dess­uten ble boken utgitt i 1960, fem år før Ork­la, i føl­ge NRK, begyn­te å pro­du­se­re seig­menn.

Språk­rå­det må gjer­ne mene at seig­menn bur­de ha vært nek­tet regist­re­ring som vare­mer­ke. Jeg er ikke uenig i det. Men det er ver­ken Språk­rå­det eller jeg som avgjør om en vare­merke­re­gist­re­ring er gyl­dig eller ikke, det avgjø­res av Patent­sty­ret, og i sis­te instans av dom­sto­le­ne. Det kunn­gjø­res når nye vare­mer­ker regist­re­res. Enhver, også Språk­rå­det, kan kom­me med inn­si­gel­ser mot regist­re­rin­ger, innen tre måne­der etter at regist­re­rin­gen er kunn­gjort. Men å angri­pe regist­re­rin­ger som har skjedd for len­ge siden, er mer kom­pli­sert.

For at et ord skal kun­ne være ver­net som vare­mer­ke, må det være dis­tinkt. Det må være egnet til å skil­le det­te pro­duk­tet fra and­re, til­sva­ren­de pro­duk­ter. Etter vare­merke­lo­ven § 14, annet ledd, bok­stav b, kan man ikke regist­re­re ord som i almin­ne­lig språk­bruk eller etter lojal og etab­lert for­ret­nings­skikk utgjør sed­van­li­ge beteg­nel­ser for varen eller tje­nes­ten Gene­ris­ke beteg­nel­ser kan ikke regist­re­res som vare­mer­ke. Ingen kan regist­re­re vare­mer­ket ”Syk­kel”, i alle fall ikke som et vare­mer­ke for syk­ler. Det sik­res­te er rene fan­ta­si­navn, og det bes­te er fan­ta­si­navn som man lett asso­si­e­rer med pro­duk­tet eller tje­nes­ten – som for eksem­pel ”potet­gull”.

Et dis­tinkt vare­mer­ke kan med tiden bli en gene­risk beteg­nel­se på en type pro­duk­ter, og mis­ter da sitt sær­preg eller sin dis­tink­ti­vi­tet. Man sier da at vare­mer­ket er dege­ne­rert. Det er man­ge eksemp­ler på sli­ke dege­ne­rer­te vare­mer­ker. Noen kjen­te er pri­mus, ter­mos og heroin. Når vare­mer­ket er dege­ne­rert, fal­ler ver­net bort. Alle kan kal­le sine iso­ler­te flas­ker for ter­mos, selv om det opp­rin­ne­lig var et ver­net vare­mer­ke. Jeg vil anta at seig­mann også er dege­ne­rert.

Man­ge vare­mer­ke­ei­ere øns­ker å ver­ne sitt vare­mer­ke mot dege­ne­re­ring, og beskyt­te ene­ret­ten. Det var det­te Maarud for­søk­te med ”potet­gull”, en sak Maarud til nå har tapt i alle instan­ser hvor den har vært oppe. Om jeg har for­stått ord­bok­pro­duk­sjon rett, så tas ord inn i ord­bø­ke­ne først når det er doku­men­tert at det har blitt en del av (skrift)språket. Hvis vare­mer­ket tas inn i ord­bø­ke­ne, er det en klar indi­ka­sjon på at vare­mer­ket er dege­ne­rert, og kan for­ster­ke pro­ses­sen. Der­for er det for­ståe­lig, og helt legi­timt at de som vil beskyt­te sine vare­mer­ker, for­sø­ker å hind­re at orde­ne tas inn i ord­bø­ke­ne.

Hvis et vare­mer­ke begyn­ner å opp­tre i verbform, er det en klar indi­ka­sjon på dege­ne­re­ring. Goog­le kan slik sett være i fare­so­nen, slik det er van­lig å bru­ke ver­bet å goog­le, om det å søke etter infor­ma­sjon på net­tet. DNBs vare­merke­re­gist­rer­te beta­ling­tje­nes­te Vipps har stø kurs mot dege­ne­ring. DNB hjel­per godt til selv, når de bru­ker ver­bet å vipp­se i sin egen mar­keds­fø­ring. Anta­ge­lig gjør de det­te med gans­ke åpne øyne. Sann­syn­lig­vis får de en stør­re mar­keds­fø­rings­ef­fekt ved at deres tje­nes­te på den­ne måten blir beteg­nel­sen på den­ne type beta­lings­tje­nes­ter og DNBs tje­nes­te blir refe­ran­sen, enn om de for­sø­ker å beskyt­te vare­mer­ket.

I vare­merke­lo­ven § 11 står det at man ved utgi­vel­se av lek­si­kon, hånd­bok, lære­bok eller lig­nen­de skrift av fag­lig inn­hold, har plikt til, etter krav fra vare­merke­inne­ha­ve­ren, å sør­ge for at det frem­går at ordet er beskyt­tet som vare­mer­ke ved regist­re­ring. Man må kun­ne anta at det også gjel­der ord­bø­ker. Det er til­strek­ke­lig at vare­mer­ket gjen­gis sam­men med sym­bo­let ® på en tyde­lig måte. Seig­menn er et regist­rert vare­mer­ke, så her må man skri­ve seig­menn®. Man kan godt argu­men­te­re for at regist­re­ring bur­de ha vært nek­tet. Men regist­re­rin­gen står, og da bør det ikke være vel­dig kre­ven­de for Språk­rå­det å hen­ge sym­bo­let ® på ordet seig­menn®.  Noen vil kun­ne mene at det er en nyt­tig til­leggs­in­for­ma­sjon om en ord­bok på den­ne måten opp­ly­ser at ordet er regist­rert som vare­mer­ke.

Potet­gull er også regist­rert som vare­mer­ke, men det pågår det en tvist. Alle retts­in­stan­ser som har behand­let spørs­må­let så langt, har kom­met til at regist­re­rin­gen er ugyl­dig og at ordet potet­gull ikke len­ger er ver­net. Men saken er ennå ikke fer­dig behand­let. Jeg vil tro at NRKs vare­mer­ker Jule­nøt­ter og Påske­nøt­ter også er dege­ne­rert, men det har ikke vært satt på spis­sen.

Jarls­berg er regist­rert som vare­mer­ke, men bare for nærings­mid­ler. Jarls­berg fly­plass behø­ver ikke skif­te navn selv om TINEs vare­merke­re­gist­re­ring ble opp­rett­holdt av Høy­este­rett. Vi kan også trygt omta­le Jarls­berg hoved­gård og gam­le Jarls­berg amt, uten å bry oss om Tine. Etter vare­merke­lo­ven § 14 annet ledd bok­stav a, kan man ikke regist­re­re et ord som angir varens geo­gra­fis­ke opp­rin­nel­se. Regist­re­rin­gen av Jarls­berg er dess­uten ville­den­de, for osten ble utvik­let på Ås og pro­du­se­res helt and­re ste­der enn i Jarls­berg. Beg­ge deler til­si­er etter min vur­de­ring at regist­re­ring bur­de ha vært nek­tet, men Høy­este­rett kom til et annet resul­tat. Det er Høy­este­rett, og ikke jeg som bestem­mer her.

Å ta et ord inn i en ord­bok er ikke bruk som kjenne­tegn i nærings­virk­som­het, så det kren­ker ingen ret­tig­he­ter å inklu­de­re ordet i ord­bo­ken. Man står også helt fritt til å bru­ke orde­ne i jour­na­lis­tikk og lit­te­ra­tur. Seig­menn, potet­gull, jule- og påske­nøt­ter er ikke sen­su­rert ut av det nors­ke språ­ket.

Vare­merke­inne­ha­ver kan ha grun­ner til å for­sø­ke å hind­re det­te, for­di det i seg selv er et tegn på dege­ne­re­ring, og kan for­ster­ke utvik­lin­gen mot dege­ne­re­ring. Men vare­merke­inne­ha­ver har ingen rett til å nek­te at det tas inn i en ord­bok.

Vare­merke­inne­ha­ver kan kre­ve at det står at ordet er regist­rert som vare­mer­ke, og det er til­strek­ke­lig at sym­bo­let ® tas inn etter ordet. Men man har bare plikt til å gjø­re det­te der­som vare­merke­inne­ha­ver kre­ver det, og bare hvis vare­mer­ket er regist­rert. Ord­bo­k­re­dak­sjo­nen har ikke selv noen plikt til å under­sø­ke om ord er regist­rert som vare­mer­ker.

Jeg kan ikke se at det er en uover­kom­me­lig opp­ga­ve for Språk­rå­det og ord­bo­k­re­dak­sjo­nen å ta inn ® etter et ord som er regist­rert som vare­mer­ke, når vare­merke­inne­ha­ve­ren kre­ver det. Og det vil være vel­dig langt fra hva jeg reg­ner for sen­sur.

Print Friendly, PDF & Email