Elbil — miljøpolitikkens slankepille

Vi vet det så godt: Vi bur­de spi­se mer fisk og grøn­sa­ker, og mind­re kjøtt, mind­re fett og mind­re suk­ker. Og vi bør mosjo­ne­re mer. Men det er så vans­ke­lig. Vi må fak­tisk gjø­re noe som er merk­bart for oss selv: Vi må leg­ge om livs­sti­len. Det vil vi ikke. Vi vil ha en quick-fix som gjør at vi kan fort­set­te som før, med litt bed­re sam­vit­tig­het. Det­te pro­fi­te­rer den sær­de­les tvil­som­me “helsekost”-bransjen på, som sel­ger oss dyre og tvil­som­me pro­duk­ter som skal kom­pen­se­re for og ret­te opp ska­de­ne etter vår uhel­di­ge livs­stil. For å site­re min lege­søs­ter om alle de vita­min­pil­ler og kost­til­skudd vi put­ter i oss: Det gir først og fremst dyr urin.

I mli­jø­po­li­tik­ken har elbil blitt Nor­ges slanke­pil­le. Sva­ret på de fles­te krav om utslipps­re­duk­sjon er elbil. Da kan vi fort­set­te å kjø­re bil som før. Og poli­ti­ker­ne kan fort­set­te å leg­ge til ret­te for mer bil­tra­fikk ved sta­dig nye, sto­re vei­pro­sjek­ter. De kan lal­le seg inn i en rosa tåke om at i frem­ti­den vil det være “miljø­venn­li­ge” biler som kjø­rer på dis­se vei­ene. Og poli­ti­ker­ne kan slip­pe å ta tak i de reel­le pro­ble­me­ne, noe dagens regje­ring og en tafatt oppo­si­sjon har gitt opp for len­ge siden.

Vi må erkjen­ne og ta kon­se­kven­se­ne av at selve kon­sep­tet om at vi skal bru­ke en plass­kre­ven­de boks på et til to tonn for å frak­te én per­son, ikke er bære­kraf­tig. Det kre­ver unød­ven­dig mye ener­gi, uan­sett energi­kil­de og energi­bæ­rer. I byene er pri­vat­bi­len vel så mye et plass­pro­blem som et utslipps­pro­blem. Elbi­len tar like stor plass som and­re biler, enten den kjø­rer eller er par­kert.

img_20161111_122219

En bære­kraf­tig poli­tikk må ha som mål å redu­se­re bil­tra­fik­ken, ikke å erstat­te dagens biler med en type biler med en annen motor. Hel­sing­fors har som mål at om ti år skal det være unød­ven­dig for folk som bor i byen å eie bil. Da begyn­ner det å lig­ne noe. I Paris ble bil­tra­fik­ken redu­sert med 40% fra 2001 til 2010. Det er resul­tat av en bevisst og vil­let poli­tikk. Geor­ge Pomp­i­dou, som var en eks­po­nent for den poli­tik­ken som også nors­ke poli­ti­ke­re har omfav­net, dog uten å si det høyt, om at byen må til­pas­se seg bilen, ikke omvendt. Han gjor­de mye for å øde­leg­ge Paris, blant annet ved å anleg­ge motor­vei­lig­nen­de vei­er langs Sei­nen. Noen har blitt stengt, og noen har vært som­mer­stengt. Nå er det ved­tatt å sten­ge dem perm­a­nent, et eksem­pel Oslo bør føl­ge ved å sten­ge f.eks. Dron­ning Eufe­mias gate for bil­tra­fikk.

I Nor­ge sat­ses det i prak­sis på å øke bil­tra­fik­ken, med en drøm om at det skal være “null­ut­slipps­bi­ler”.

Nor­ge har ført en van­vit­tig elbil­po­li­tikk. Den omta­les som suk­sess. Det er egent­lig mer­ke­lig at det ikke sel­ges fle­re elbi­ler. Når sta­ten kas­ter sto­re penge­be­løp og and­re for­de­ler etter folk, sier man selv­sagt ja takk. Det er også den enes­te lær­dom­men vi kan trek­ke av den nors­ke elbil­suk­ses­sen: Kast pen­ger etter folk, og gi dem man­ge and­re for­de­ler — og folk vil si ja takk og ta i mot.

Norsk elbil­po­li­tikk var indu­stri­støt­te. Nors­ke poli­ti­ke­re har ennå ikke helt klart å svel­ge at man i Sve­ri­ge klar­te å byg­ge opp en bil­in­du­stri, noe man ald­ri fikk til i Nor­ge. Nå skul­le det bli bil­in­du­stri i Nor­ge, og det skul­le bli frem­ti­dens biler: Elbi­ler. Den gang var elbi­ler tup­per­wa­re på hjul, med kort rekke­vid­de, elen­dig sik­ker­het og ingen kom­fort. De var til­nær­met usel­ge­li­ge. Noen direk­te støt­te til fab­rik­ke­ne, det kun­ne man ikke gi, det vil­le ha vært i strid med EUs stats­støtte­reg­ler. Men å skred­der­sy en gene­relt utfor­met ord­ning som i prak­sis bare vil­le kom­me Think og Bud­dy til gode, det kun­ne man gjø­re. Ingen bil­av­gift, ingen års­av­gift, fri­tak for mer­verdi­av­gift, ingen bom­pen­ger, gra­tis par­ke­ring, og til og med gra­tis strøm. Ingen norsk regje­ring vil­le ha fun­net på noe så kost­bart om det bare var snakk om mil­jø. Men når det gjel­der indu­stri­støt­te, da fin­nes det kna­pt gren­ser for hva nors­ke regje­rin­ger er vil­li­ge til å bru­ke, om de får lov.

Jeg har ingen ting imot elbil. Det vil være bra om nytte­tra­fikk i stør­re grad skjer med elbil. Men en poli­tikk som opp­ford­rer til mer bruk av pri­vat­bil, uan­sett energi­bæ­rer, er ikke miljø­po­li­tikk. Både i Paris og Lon­don gis det vis­se for­de­ler til elbi­ler, men ikke på en slik måte at det opp­ford­rer til å vel­ge (el)bil frem­for kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. I man­ge byer ser man små, elekt­ris­ke biler som utfø­rer ser­vice­opp­ga­ver, som den­ne i Lon­don.

simg_1170_dxo-1

Til­sva­ren­de biler har jeg sett i man­ge frans­ke byer. Om min hukom­mel­se stem­mer, så bruk­te man alle­re­de på 1970-tal­let elbi­ler som melke­bi­ler i Eng­land, den gang det fort­satt ble kjørt ut melk til folk om mor­ge­nen. I Paris er det også elbus­ser.

simg_2091_dxo

Nå er hel­ler ikke elbi­ler så miljø­venn­li­ge som deres for­kjem­pe­re vil ha det til. Man­ge har len­ge argu­men­tert for at det bør leg­ges til ret­te for kjøp av nyere, mer “miljø­venn­li­ge” biler. Da glem­mer man helt miljø­be­last­nin­gen som selve bil­pro­duk­sjo­nen med­fø­rer. Man må vur­de­re den tota­le miljø­be­last­nin­gen gjen­nom bilens leve­tid, ikke bare grense­be­last­nin­ge­ne ved hvert kjør­te kilo­me­ter.

Elbi­ler er bare miljø­venn­li­ge der man har en ren strøm­pro­duk­sjon, noe vi for en stor del har hatt i Nor­ge. Skjønt man har opp­da­get at det er gans­ke sto­re utlipp fra kraft­ma­ga­si­ner. Helt ny er ikke den­ne kunn­ska­pen. Den­ne artik­ke­len er fra 2005. Men poli­ti­ke­re luk­ker som van­lig øyne­ne når det duk­ker opp ube­ha­ge­lig kunn­skap. Men uan­sett: Hvis strøm­men pro­du­se­res fra olje eller kull, er ikke bruk av strøm spe­si­elt miljø­venn­lig.

Bat­te­ri­ene er et kapit­tel for seg. Det fin­nes ikke mye liti­um i ver­den, og vi bryr oss ikke om barne­ar­beid i far­li­ge gru­ver, og den slags detal­jer når det kan bidra til at vi kan kjø­re “miljø­venn­lig”. Og igjen kan det se ut som om vår gene­ra­sjon vil plynd­re jor­den for en begren­set og ikke for­ny­bar res­surs for å til­freds­stil­le våre egne, kort­sik­ti­ge behov.

Nor­ge har i åre­vis sat­set mak­si­malt på å pro­du­se­re skit­ten ener­gi (olje), og beta­ler litt avlat ved å gjø­re en mil­li­ar­dær i Cali­for­nia enda rike­re. REC og en pro­du­sent hvis navn jeg har glemt, star­tet sol­celle­pro­duk­sjon i Nor­ge. Men det­te var åpen­bart ikke den nors­ke sta­ten inter­es­sert i å være med å utvik­le. Så den virk­som­he­ten har for­svun­net ut av lan­det — og kom­mer nep­pe noen gang til­ba­ke.

Jern­ba­nen i Nor­ge har vært for­sømt i hele etter­krigs­ti­den. Våre poli­ti­ke­re har bare sat­set på bil og fly. Nå går det tog mel­lom Oslo og Stock­holm, til tross for Nor­ges mang­len­de sat­sing på jern­bane, og den er fak­tisk en suk­sess. Men nors­ke myn­dig­he­ter har gjort sitt bes­te for å hind­re det­te, ved ikke å byg­ge ut jern­ba­nen. Før en av de gan­ge­ne jern­bane­for­bin­del­sen ble ned­lagt, var Aften­pos­ten på tog­tur. Her er noe av beskri­vel­sen:

Se. Der er Moro­ku­li­en. Og der er gren­sen. Her­fra går det på skin­ner. Nå kan vi begyn­ne å kjø­re tog…Lokomotivfører Bent Rog­ne peker på farts­må­le­ren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sve­ri­ge, nå.- Fra Karl­stad til Stock­holm går det i mel­lom 180 og 200 hele vei­en. I Nor­ge har vi fine tog, men elen­dig infra­struk­tur. Det er som å kjø­re Fer­ra­ri på en potet­åker, for­kla­rer Rog­ne.”

Folk vil åpen­bart rei­se med tog, og antal­let avgan­ger øker til tross for at det ikke er gjort noe for å bed­re infra­struk­tu­ren på norsk side. I ste­det byg­ger man ny motor­vei paral­lelt med den gam­le og håp­løst for­el­de­de jern­ba­nen. Sør­lands­ba­nen er en krong­le­te krøt­ter­sti. Man vil byg­ge ny vei mel­lom Kris­tian­sand og Stav­an­ger. Men det som bur­de ha vært byg­get først, er en ny og moder­ne jern­bane.

Nå arbei­des det hel­dig­vis med nu jern­bane mel­lom Lar­vik og Pors­grunn, en strek­ning hvor jern­ba­nen gikk en stor omvei. Men selv­sagt byg­ges den­ne etter at man har byg­get ny motor­vei — slik prio­ri­te­res det i Nor­ge. I 2008 uttal­te AP-poli­ti­ker Robin Kåss i Pors­grunn at det gikk for­te­re å syk­le enn å ta toget fra Lar­vik til Pors­grunn. Seks syk­lis­ter fra Gren­land Sykle­klubb tok utford­rin­gen og stil­te opp på Lar­vik sta­sjon for å kon­kur­re­re med toget om hvem som kom først til Pors­runn sta­sjon. Syk­lis­te­ne vant. Siden den gang har motor­vei­ut­byg­gin­gen gjort det vans­ke­li­ge­re, til dels ulov­lig å syk­le den­ne strek­nin­gen, så syk­lis­te­ne vil­le nep­pe ha vun­net i dag — i alle fall ikke om de had­de syk­let lov­lig.

Det kan godt hen­de det kan være nød­ven­dig å gi for­de­ler og sub­si­di­ere en ny tek­no­lo­gi. Men den nors­ke ord­nin­gen er mak­si­malt idio­tisk utfor­met: Full­sten­dig og ube­gren­set avgifts­fri­tak. Jo dyre­re bil man kjø­per, desto mer sub­si­di­e­res man. Eller sagt på en litt annen måte: Jo rike­re du er, desto mer støt­te får du av sta­ten. Det å gi mest til de rikes­te er “god” Høy­re og FrP-poli­tikk, men jeg for­står ikke at and­re par­ti­er er mer på gal­ska­pen. Det nors­ke mar­ke­det er lite. Nå sat­ses det elbi­ler i Kina, som i den­ne sam­men­hen­gen vil bety langt mer enn Nor­ge. Også i USA ble det sat­set på elbil, men det kan vel også gå en usik­ker frem­tid i møte når Trump over­tar som pre­si­dent.

Aston Mar­tin har vars­let om at de kom­mer med en elbil. Hvis man øns­ker å vise at man er både rik og sam­ti­dig frem­stå som miljø­venn­lig, da må man for­te seg å kjø­pe en elekt­risk Aston Mar­tin før noen poli­ti­ke­re kom­mer til for­nuft. Jagu­ar har vars­let at de vil gå i stru­pen på Tes­la. Visst­nok arbei­der både Fer­ra­ri og Rolls Royce med elbi­ler.

And­re land gir også for­de­ler til de som kjø­per elbil. Så vidt jeg vet gis det et til­skudd ved kjøp av elbil i Tysk­land, og man­ge land har par­ke­rings­plas­ser med lade­sta­sjo­ner for­be­holdt elbil. Men til­skud­det gis i form av det bestemt, eller et begren­set penge­be­løp. Det er ikke ube­gren­set sub­si­die­rings­gal­skap som i Nor­ge.

Redak­tør Gun­nar Stav­rum i Nett­avi­sen har­lel­ser­te for en tid siden over at Oslo kom­mu­ne ga 5.000 kr i støt­te til folk som kjøp­te elsyk­ler. Nå er elsyk­ler langt bed­re for sam­fun­net enn elbi­ler. Dess­uten var ord­nin­gen for­nuf­tig utfor­met, med et begren­set penge­be­løp. Men det var sub­si­die­ring av de rike, skrev Gun­nar Stav­rum. Det had­de han nok rett i. Men det var små­pen­ger sam­men­lig­net med hvor­dan sta­ten sub­si­di­e­rer de rike gjen­ne­om sin elbil­po­li­tikk. Og elbil­støt­te, det er Gun­nar Stav­rum for. Folk kjø­per elbil som bil nr 2 eller 3, og bru­ker fos­si­bil ved siden av. Og de vel­ger å kjø­re (el)bil frem­for å rei­se kol­lek­tivt eller syk­le.

I Nor­ge har Arbei­der­par­ti­et kom­met med det åpen­bart for­nuf­ti­ge for­sla­get å begren­se avgifts­fri­ta­ket for elbil. Avgifts­fri­tak begren­set opp­ad til et visst beløp er den enes­te for­nuf­ti­ge utford­rin­gen. Selv­sagt kas­ter man­ge seg over det, og kal­ler det et angrep på Tes­la. I dag domi­ne­rer Tes­la luk­sus­seg­men­tet av elbi­ler. Men der blir de ikke ale­ne len­ge.

Tesla­ei­er og Venstre­po­li­ti­ker Abid Raja, har kom­met med noen av de tåpe­ligs­te utta­lel­se­ne om det­te. Det­te sa han til NRK:

Det føy­er seg inn i den mis­un­nel­sen vi ser kom­me til uttrykk mot Tes­la man­ge ste­der

Det er sto­re gut­ter som fort­satt liker å leke med biler, og de domi­ne­rer fort­satt poli­tik­ken. De har opp­blås­te selv­bil­der, og tror at res­ten av ver­den ser opp til og mis­un­ner dem. Og nå som Opel har lan­sert elbil med lang rekke­vid­de, mis­ter Abid Raja og and­re rekke­vidde­angs­ten som argu­ment for å opp­rett­hol­de sub­si­die­ring av luk­sus­bi­ler.

Jeg er fak­tisk ikke mis­un­ne­lig på din Tes­la, Abid Raja. Min erfa­ring, etter å ha bodd sen­tralt i byen (Frog­ner) med bil i 25 år, er at det en befri­el­se å ikke len­ger eie bil. Da slip­per jeg blant annet å syn­ge i det surt­klin­gen­de gråte­ko­ret (nå som “hyle­kor” har blitt en heders­be­teg­nel­se, kan jeg ikke bru­ke den) av Frog­ner­bi­lis­ter som ikke vil gi plass til folk som syk­ler. Jeg har det mes­te innen gang- og sykkel­av­stand. Har jeg behov for bil, er det lett å få tak i en.

Nors­ke poli­ti­ke­res mange­åri­ge for­søm­mel­se av jern­ba­nen, gjør at toget dess­ver­re ofte ikke er et rea­lis­tisk alter­na­tiv på litt leng­re rei­ser. Så mitt per­son­li­ge miljø­regn­skap tyn­ges av for man­ge fly­rei­ser. For ikke len­ge siden var jeg i Stock­holm. Jeg vil­le gjer­ne ha reist med tog. Men det lot seg dess­ver­re ikke gjø­re å få reise­pla­nen til å gå opp med tog, så det ble fly like­vel. Hvis nors­ke poli­ti­ke­re had­de men alvor med miljø­venn­lig trans­port, had­de de sat­set mas­sivt på jern­bane­ut­byg­ging og på å redu­se­re trans­port­be­ho­vet. De had­de skrin­lagt alle sto­re vei­pro­sjek­ter, og sagt at elbil­sat­sin­gen var en blind­gate som vi må kom­me oss ut av.

Det mes­te i Nor­ge, også miljø­venn­lig trans­port med f.eks. jern­bane, er mer­verdi­av­gifts­plik­tig. At elbil skal være så vik­tig for sam­fun­net at det må beløn­nes med fri­tak for mer­verdi­av­gift, er gal­skap. Om jeg hus­ker rett, ble kon­se­kven­se­ne av det­te avgifts­fri­ta­ket ikke vur­dert, da det ikke var noen som reg­net med at elbi­le­ne vil­le få noen sær­lig betyd­ning.

Sto­re gut­ter liker dyrt leke­tøy. Det gjør for så vidt jeg også, selv om jeg ikke len­ger synes det er sær­lig inter­es­sant å leke med biler. Nå har de fått for seg at selv­kjø­ren­de biler også er et klima­til­tak, for­stå det den som kan. Leke­tøys­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen vil også sat­se på dro­ner. Snart må vi ikke bare pas­se oss for bil­tra­fikk, men også for moto­ri­ser­te mons­ter­veps som kom­mer susen­de i hode­høy­de for å leve­re piz­za, post eller noe annet.

I den grad det er en CO2-kom­po­nent i bil­av­gif­ten, er det selv­sagt greit at man ikke beta­ler CO2-avgift for biler uten sli­ke utslipp. Men man må se på utslip­pet inklu­dert pro­duk­sjon, ikke bare når bile­ne bru­kes etter at de er fer­dig pro­du­sert. Men elbi­ler sli­ter like mye på vei­ene og virv­ler opp like mye støv som and­re biler.

Elbi­le­ne tar like stor plass som and­re biler. Å opp­ford­re folk til å kjø­re elbil inn i byen ved å gi gra­tis bom­pas­se­ring og gra­tis par­ke­ring, er å mot­ar­bei­de miljø­venn­lig trans­port ved kol­lek­tiv, syk­kel og gan­ge. Det er også menings­løst at eil­bi­lis­te­ne skal kun­ne gjø­re kol­lek­tiv­tra­fik­ken dår­li­ge­re ved å fyl­le opp kol­lek­tiv­fel­te­ne. Og hvor­for skal ikke elbi­lis­te­ne beta­le for sin egen strøm?

  • Gjør elbi­ler mva-plik­ti­ge.
  • Sett et tak på fri­ta­ket for engangs­av­gift ved kjøp av elbil.
  • Få elbi­le­ne ut av kol­lek­tiv­fel­te­ne.
  • Krev bom­pen­ger også fra elbi­lis­ter.
  • La elbi­lis­ter beta­le for par­ke­ring.
  • La elbi­lis­ter beta­le for sin egen strøm.
Print Friendly, PDF & Email