Fri fra 2017

Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter ulø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Jeg er nok ikke ale­ne om å mene at 70 år er for mye, men det er en dis­ku­sjon jeg ikke har tenkt å gå inn på her. Det betyr at hver gang et år løper ut og et nytt år star­ter, vil en rek­ke verk “fal­le i det fri”, alt­så ikke len­ger være opp­havs­retts­lig ver­net. Da 2016 måt­te trek­ke seg til­ba­ke for å gi plass for 2017, var det verk av opp­havs­menn som døde i 1946 som ble fri.

Den­ne gan­gen er det ikke noen vel­dig kjen­te nors­ke opp­havs­menn hvis verk ble fri, i alle fall ikke som jeg klar­te å fin­ne. Det for meg mest kjen­te nors­ke nav­net på lis­ten, er for­fat­te­ren Ronald Fan­gen,  (f. 1895). Men jeg er ikke så sik­ker på om hans bøker leses sær­lig mye i dag.

Den for meg mest kjen­te per­sonen som døde i 1946, som er opp­havs­mann til fle­re verk, er øko­no­men John May­nard Key­nes. Hans skrif­ter er nå fri.

Av for­fat­te­re som døde i 1946 er Ger­tru­de Stein,  (f. 1874) den for meg mest kjen­te, ved siden av H. G. Wells, (f. 1866)

And­re for­fat­te­re som døde i 1946 var skue­spill­for­fat­te­ren Edward Shel­don (US) og tys­ke Ger­hart Haupt­mann  (f. 1862), som fikk Nobel­pri­sen  i 1912. At jeg ikke kjen­ner for­fat­ter­ska­pet til noen av dis­se, sier kan­skje mer om meg enn om dis­se for­fat­ter­ne.

Foto­gra­fen Alfred Sti­e­glitz, USA (f. 1864), døde også i 1946. Foto­gra­fi­er ble ikke aner­kjent som opp­havs­retts­lig ver­ne­de verk før i 1995 (det var da på høy tid). Alfred Sti­e­glitz var død len­ge før han kun­ne nyte godt av noe opp­havs­retts­lig vern, i alle fall hos oss. Men end­rin­gen i 1995 ble også gjort gjel­den­de for eksis­te­ren­de foto­gra­fi­er som opp­fyl­ler kra­ve­ne om verks­høy­de. Jeg tar med det­te bil­det med vin­ter­stem­ning, av Alfred Sti­e­glitz, fra 1898:

Den mest kjen­te kom­po­nis­ten som døde i 1946, var spans­ke Manu­el de Fal­la, (f. 1876).

Ende­lig må vi ta med Pat­ty Smith Hill, som sam­men med søs­te­ren Mild­red Jane Hill, laget san­gen “Happy birth­day to you”. Mild­red døde alle­re­de i 1916. War­ner hev­det len­ge at de had­de ret­tig­he­te­ne til “Happy birth­day”, og tjen­te ca 2 mill $ pr år på royal­ties for kom­mer­si­ell bruk. Etter diver­se retts­run­der, 22. sep­tem­ber 2015 kom en dom­stol i USA til at Warners krav om ret­tig­he­ter ikke var gyl­dig, og at de bare had­de ret­tigh­ter til et piano­ar­ran­ge­ment av san­gen. Selve san­gen, teks­ten og melo­di­en, var i pub­lic domain, alt­så fri. Opp­havs­rett i USA er mer kom­pli­sert enn hos oss, men detal­je­ne her går jeg ikke inn på. Ende­lig punkt­um for den­ne tvis­ten ble satt 28. juni 2016, hvor War­ner gikk med på å til­bake­be­ta­le 14 mill $  som de had­de mot­tatt i royal­ty for san­gen. Og nå har det også gått 70 år etter ulø­pet av døds­året til den lengst­le­ven­de av de som lag­de san­gen.

Opp­havs­menn hvis verk har falt i det fri fra

Print Friendly, PDF & Email