“Verdens dyreste sykkelveier” skriver Axel Fridstrøm i Minerva. På blårussvis har han matet noen tall inn i et regneark, og regnet ut pris per meter. Hva som inngår i prosjektene, og hvorfor det får slike utslag i regnskapene, ser han ikke på.
Da det for noen år siden ble anlagt sykkelfelt i Ullevålsveien, merket jeg meg at det samtidig ble anlagt parkeringslommer innenfor sykkelfeltene.
Det er en farlig og ubrukelig løsning, som man bør gå helt bort fra. Men det var i Høyre/FrP-tiden i Oslo, og da var det omtrent det beste man kunne håpe på. For dem var parkeringsplasser for bilister viktigere enn sykkelfelt. Jeg spurte Oslo kommune om disse parkeringslommene ble belastet sykkelveibudsjettet. Jeg fikk skriftlig svar fra Bymiljøetaten, som kunne bekrefte at jo, parkeringslommene ble belastet sykkelveibudsjettet
“fordi det var en reguleringsmessig forutsetning for å lage sykkelfelt”.
Jeg har ikke sett kostnadene ved dette brukket ned på de enkelte deler av prosjektet, og jeg har vel heller ikke sett hva totalkostnadene ble etter at man hadde trikset parkeringslommekostnadene inn i sykkelregnskapet. Men jeg er ganske sikker på at parkeringslommene kostet mye mer enn sykkelfeltet. Men i blårussens regneark vil det bare se ut som om dette ble fryktelig dyre sykkelfelt.
Torggata. Det var spørsmål om å ruste opp en på mange måter ganske forfallen gate i Oslo. Og da kom noen på den gode ideen om å forsøke “sykkelprioritert gate”. Det er en gatetype man finner mange steder i mer siviliserte land enn Norge, men gatetypen finnes ikke i det sykkelfiendtlige norske regelverket. Og leketøysminister Ketil Solvik Olsen er mer opptatt av å legge til rette for Seegway, også kjent som Hoksrudkjerrer, elektrifiserte sparkesykler, vannscootere og selvkjørende biler, enn å rydde opp i et regelverk som hindrer gode løsninger for syklister. Men å knytte alle kostnadene med opprusting av gaten til at det er en slags sykkelgate, blir meningsløst. Men det er en suksess. Det er en nå en gate som blomstrer.
De altfor smale sykkelfeltene i Holmenkollveien ble også på papiret fryktelig dyre, fordi man gjorde så mye annet med gaten da man skulle lage sykkelfelt — tiltak av den typen som vanligvis ikke ses på overflaten. Men som er dyre, og som fikk nok et sykkeltiltak til å fremstå som veldig dyrt.
Axel Fridstrøm sammenligner med Gardermobanen. Han kommer til at inflasjonsjusterte kostnader var ca 165.000 kr/m i 2017-kroner. I det regnestykket er nok ikke Romeriksporten med. Jeg har ikke undersøkt tallene veldig grundig, men i den grad man kan stole på opplysningene i Wikipedia, kostet den alene 13 mrd, altså ikke veldig langt unna det dobbelte av hva Aksel Fridstrøm oppgir som totalkostnadene for å bygge Gardermobanen. Jeg synes det er mer interessant å sammenligne kostnadene ved å bygge Gardermobanen med kostnadene ved å bygge motorvei. Galskapsprosjektet E18-vestkorridoren er kostnadsberegnet til ca 4 mill per meter. Det er tross alt mer enn hva de fleste motorveiutbygginger koster. Men Gardermobanen er den eneste strekningen i Norge som er i nærheten av å være en høyhastighetsbane. Så glem dyre motorveier, bygg moderne jernbane i stedet.
Går vi til Kongsveien begynner talltriksingen til Aksel Fridstrøm virkelig å bli “interessant”. Her legger han kostnadene til en eventuell tunnel, ikke for syklister, men for trikken, inn i kostnadene ved å bygge sykkelvei. Og det gjør altså han som ikke engang tok med jernbanetunnelen i regnestykket når det gjaldt jernbanebygging. Det finnes en veldig enkelt og billig løsning for Kongsveien: Steng Kongsveien mellom Sjømannskolen og Gamlebyen for bilkjøring. Mosseveien går rett nedenfor, bilistene kan velge den. Eller de kan velge E6 og tunnelen fra Ryen mot sentrum, eventuelt over Ekeberg. Det er mange veier å velge blant, og ingen grunn til at bilistene skal kunne kjøre i Kongsveien.
Når man i planlegging og utbygging ikke planlegger for sykkel fra start, da blir marginalprisen ved å måtte utvide for å rette opp forsømmelsene og gi plass til syklister høy, særlig når det planlegges med en forutsetning om at bilistene skal ha minst like gode forhold som før.
Det er også mulig å lage billige sykkelveier mellom Gamlebyen og Ryen, og det burde ha vært gjort for lenge siden. Man kan enveiskjøre Svartdalsveien og Ryenbergveien, den ene oppover og den andre nedover, og gjøre om det kjørefeltet som da frigjøres til sykkelvei. Det kommer ikke til å kreve mye penger, bare politisk mot og vilje. Og det er det som stort sett har manglet, og som gjør det så dyrt å rette opp skadene.
Ikke langt fra Kongsveien finner vi skandaleprosjektet Bjørvika. Dette er planlagt av en udugelig og løgnaktig gjeng, som så helt bort fra syklister. Jeg kunne selvsagt valgt det litt høfligere “å snakke mot bedre vitende” enn løgn, men realiteten er det samme. Da prosjektet var under planlegging, kom Statens vegvesen med de sedvanlige besvergelsene om bl.a. gode forhold for syklister. Da det var et informasjonsjippo om Bjørikautbyggingen i 2011 stilte også Statens vegvesen med folk som skulle informere om veiutbyggingen. Jeg gikk til Statens vegvesen, og spurte om planer for sykkel. Ingen av de som var der for å informere om veiene, kunne svare på noe som helst om dette. Det var den vanlige svadaen om “gode forhold for syklister”, uten noe konkret innhold. Jeg ble lovet mer informasjon senere, på epost. Den fikk jeg aldri. Jeg fikk heller ikke svar på en sendere eposthenvendelse. Min konklusjon var og er at de som vanlig ikke hadde planlagt noe for syklister, noe resultatet bekreftet da de var ferdige. Dette visste selvsagt Statens vegvesen da de lovte gode forhold for syklende, derfor mener jeg å ha dekning for å si at Statens vegvesen serverte løgn.
Men poenget med å nevne Bjørvika, er denne: Trafikkløsningen i Bjørvika er ikke bærekraftig. Man blir nødt til å gjøre om på det meste, få bilene bort og gi plass til folk som sykler. Dette hadde ikke vært noe problem å gjøre det fra start, f.eks. ved å ikke lage 10 meter bredt fortau, og ved å la trerekken bli en buffer mellom kjørefelt og sykkelvei, fremfor å plante trær slik at et dårlig sykkelfelt blir enda dårligere. Trær hadde langt høyere prioritet enn syklister da veiene i Bjørvika ble planlagt. Vegvesenet har forsøkt å bortforklare fadesen med desinformasjon. Det blir selvsagt dyrt når man en dag må bygge om hele dritten. Da kommer vel Aksel Fridstrøm med en ny artikkel om hvor vanvittig dyr denne sykkelveien blir.
Dag Hammarskjølds vei er et annet eksempel på at det er brukt masse penger på et ganske ubrukelig prosjekt, som det ganske sikkert vil bli kostbart å få orden på senere.
Hvis galskapsprosjketet E18 Vestkorridoren blir bygget, med en kostnad som sikkert blir langt over de 4 mill per meter som den er beregnet til nå, og man bygger den planlagte sykkelveien, da kommer sikkert også Aksel Fridstrøm med et nytt regnestykke som får sykkelveien til å koste over 4 mill per meter, og vil igjen kunne skrive om verdens dyreste sykkelvei. For motorveiutbyggingen er selvsagt noe som er nødvendig for å lage sykkelvei, omtrent slik de påstår som prøver å selge dette inn som et “miljøprosjekt”.
Jeg har aldri sett tall som sier noe om hvor mye fortau koster per meter. Det er en selvsagt del av mange veiprosjekter, i alle fall i byer. En sykkelvei burde være like selvsagt som fortau, og det kan ikke koste mer å lage sykkelvei enn det koster å lage fortau.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.