My Way som vanlig

Det var mye ved inn­set­tel­ses­ser­mo­ni­en for Donald Trump som ikke var helt slik han had­de øns­ket. At det ikke kom så man­ge for å se på, skal jeg la lig­ge. Men musik­ken ga også pro­ble­mer. Ingen sto­re artis­ter vil­le spil­le på hans inn­set­tings­ser­mo­ni. Nasjo­nal­san­gen ble sun­get av ei ung­jen­te som had­de vun­net en talent­kon­kur­ran­se, som på ingen måte had­de stem­me til å syn­ge den­ne san­gen.

Melo­di­en til “Star Sprang­led Ban­ner” kom­mer fra en gam­mel, engelsk drikke­vise, “To Ana­kron in Hea­ven”. Noen mener at den klub­ben hvor den­ne san­gen ble sun­get, må ha vært en klubb for san­ge­re. For melo­di­en er egent­lig helt håp­løs for en nasjo­nal­sang. Den spen­ner over et regis­ter på 12 tone­trinn, med sto­re sprang i melo­di­en, langt mer enn de fles­te av oss kla­rer å syn­ge. Den er helt ueg­net for all­sang. Det har den til fel­les med vår egen “Ja, vi els­ker”, som spen­ner over 11 tone­trinn, dog uten å ha like sto­re og vans­ke­li­ge tone­sprang. Det var mer enn ei ner­vøs ung­jen­te kun­ne mak­te, så det ble ikke akku­rat rent og kraft­fullt.

Hel­ler ikke på fes­te­ne var folk sær­lig inter­es­sert i å spil­le. Det ble noen halv­dår­li­ge cover­band. En sang som gikk igjen, i alle fall i de TV-klip­pe­ne som ble vist, var, ikke over­ras­ken­de, “My Way”, som var en av Frank Sina­tras sto­re hit.

Nancy Sina­tra var ikke sær­lig begeist­ret for bru­ken av den­ne. Hun har krang­let litt med media om hva hun egent­lig har sagt, så også i den­ne his­to­ri­en fin­nes det åpen­bart også alter­na­ti­ve fak­ta. Men på Twit­ter svar­te hun i alle fall omtrent føl­gen­de som svar på spørs­mål om hvor­for hun til­lot det­te: Con­ti­nue read­ing My Way som van­lig