Miljøpartiet de Grønne har feiget ut om sykkeltilrettelegging på Bygdøy. 12 års saksbehandling, i samarbeid med grunneiere og antikvariske myndigheter er åpenbart ikke nok. Nå har MDG hengt seg på Høyre, som har markert seg som et evig utsettelses- og omkampparti når det gjelder sykkeltilrettelegging i Oslo. Høyres prinsipp er at man gjerne må planlegge og vedta, men det som er vedtatt må for all del ikke gjennomføres. Det gjelder også for det som er vedtatt etter forslag fra et Høyreledet byråd.
Det ser ut til at det var dette spørsmålet fra Karen Frivik som fikk MDG til å bli en del av omkampalliansen.
Jeg ser at Bygdøy kan være vanskelig. Men ikke umulig. Men før jeg kommer til den omstridte sykkelveien, er det et par andre forhold som jeg vil peke på. Biltrafikken må ned, her som så mange andre steder. Dette skiltet, som angir soneparkering, dukker opp når vi nærmer oss Huk. Det burde vært plassert i Dronning Blancas vei, slik at soneparkering innføres for hele Bygdøy.
Folk som bor på Bygdøy bør ikke kunne kjøpe flere biler enn de har parkering og garasjeplass til, slik det også bør være andre steder.
Det er også ganske meningsløst at det er store parkeringsplasser ved Huk.
Dette oppfordrer folk som vil ut til Huk for å bade eller sole seg til å velge bilen. Vi vet at på fine sommerdager er det altfor mange som velger bil. Og vi vet hvordan bilister oppfører seg når de kommer til et sted hvor det er altfor mange biler fra før: De snur ikke og kjører tilbake der de kom fra. De forsøker å finne et eller annet sted hvor de kan plassere bilen sin, og gir blaffen i at det er forbudt å parkere der. Bilister har en underlig tendens til å tro at når det bare for mange av dem, settes alle slike regler til side.
Det er utmerket bussforbindelse til Bygdøy, herunder Huk. Budskapet til de som skal til Huk for å bade bør være at de får la bilen stå, og heller ta bussen. Eller sykle. Bare for å unngå stråmannsargumentasjonen: Man må selvsagt finne en løsning for bevegelseshemmede. Men fritt fram for privatbil er et hinder for bevegelseshemmede, og for nyttekjøring generelt — ikke minst hindrer det kollektivtansport. Det bør også være mulig med en buss mellom de to anløpstedene for båten til Bygdøy, som kan ta folk til museene og til Huk.
Det er egentlig en svært kort strekning hvor det er problematisk å anlegge sykkelvei, anslagsvis ca 100 meter. Jordet mellom Kongsgården og Folkemuseet er ikke så verneverdig at man ikke kan ta noen meter til sykkelvei.
Parkeringsplassen ved gartneriet, på venstre side litt videre utover (som jeg glemte å ta bilde av), er heller ikke særlig verneverdig.
Ser vi andre veien, kan jeg ikke se at denne hekken er mer verneverdig enn andre hekker og villahager.
Utenfor Kongsgården er avstanden mellom den eksisterende veien og trerekken så stor at det bør være plass til å anlegge sykkelvei mellom dagens vei og de eksisterende trærne. Lyktestolpene er neppe verneverdige, selv ikke på Bygdøy.
Den problematiske strekningen er alléen i Bygdøyveien, mellom Dronning Blancas vei og Chr Frederiks vei, en strekning på ca 100 meter.
Trær lever ikke evig, særlig ikke når de skades av biler, av salting for at bilistene skal kunne kjøre fortere, osv. Det har vært sagt at disse trærne er i så dårlig forfatning at de snart må skiftes uansett, og at det da er bedre å skifte alle enn å skifte et og et. Jeg er ingen ekspert på å bedømme trærs tilstand. Men man trenger ikke være ekspert for å se at i alle fall dette treet ikke virker særlig friskt:
I Karen Friviks spørsmål til repskapet i Oslo MDG, står det:
“Gamle trær har særegne biotoper med en stor økologisk flora som det tar lang tid å utvikle. En utradering fremstår som særs dårlig Mdg-politikk. Dessuten: Byrådets sykkelveiløsning er ikke selvdrenerende, krever rørlegging og beslaglegger mer matjord enn antatt.”
Jeg er for å ta vare på gamle trær. Trær bør få leve til de dør en naturlig død, og stå til de faller av seg selv. Norge bør ta vare på mye mer gammelskog, og ikke hugge alt. Men jeg stiller meg langt mer tvilende til dette når det gjelder trær plantet som en allé langs en trafikkert vei. Jeg setter også spørsmålstegn hvor særegen biotop og stort økologisk mangfold det er i enkelttrær langs en slik vei.
Langs en trafikkert vei representerer trær i dårlig forfatning en sikkerhetsrisiko. På et slik sted bør trærne ikke få stå til de faller av seg selv, og kanskje treffer forbipasserende.
Hun skriver videre:
“Den forstyrrer det ikoniske lanskapet anlagt av dronning Maud med sin autostradautforming.”
Det “ikoniske landskapet” er for lengst ødelagt av biltrafikk. Ved å kalle sykkelveien for en “autostradaløsning”, legger hun seg på det samme lave nivået som direktør Glenn Eikebråten i gåreierforeningen “Bilfolk”, som trodde at Torggt ville bli autostrada om man la til rette for sykling.
Bekymringen for dette ikoniske landskapet minner om bekymringen for åsprofilen i Holmenkollåsen om man bygger annet enn villaer der.
Som en som bruker Bygdøy ganske mye som turområde, er det ikke jordet langs Dronning Blancas vei og Bygdøyveien som gir landskapet stor verdi. Og langt mindre biltrafikken på denne veien. Det er heller det man finner på den andre siden av Kongsgården.
Uansett kan man velge en midlertidig løsning, ved at det anlegges en midlertidig sykkelvei inntil trærne uansett må skiftes ut, og man kan plante nye trær på utsiden av en sykkelvei. Det er en strekning på ca 100 meter.
Et annet alternativ for disse ca 100 meterne, er å fjerne et kjørefelt og lysregulere, helst med en form for prioritet for bussen som bør gis mulighet til å kjøre forbi den køen som gjerne samler seg foran slike lys. Så bygges det frigjortet kjørefeltet om til sykkelvei. I land som tar sykkel på alvor, omdisponerer man kjørefelt på denne måten for å legge til rette for sykkel. Et slikt tiltak vil også gjøre det mindre attraktivt å velge bil, hvilket i seg selv er positivt.
Jordet langs Dronning Blancas vei er neppe mer verneverdig enn andre jorder.
I dag er det særdeles lite trivelig å sykle langs denne strekningen, selv om noen, også jeg selv, trosser dette. Og uansett hva man gjør og ikke gjør, så er en fartsgrense på 60 km/t altfor høy. Det er åpenbart en fartsgrense som utelukkende er satt med tanke på bilistene. Hvis man ikke bygger sykkelveien, betyr det at man legger opp til såkalt “blandet trafikk”, som det heter i det planleggingsspråket. Da bør fartsgrensen ikke være høyere enn 30 km/t, og det bør være effektive fartsdempende tiltak.
De trærne som står langs denne strekningen synes ikke å være av en slik karakter at de ikke kan erstattes av nye. Jeg vet ikke om merkingen på trærne betyr at de er blinket for å bli felt, eller om det er antisykkelveiaksjonistene som har markert hvor lenkegjengen bør lenke seg fast.
Om det er for at denne stolpen med veivisningsskilt skal felles, eller om det er fordi den er verneverdig at den er utstyrt med gul/svart bånd, vet jeg ikke.
På den siste strekningen, mellom Wedels vei (innkjøringen til Rodeløkken kafé mm) og “Tour de Finance” ruten, synes kjørefeltene å være såpass brede at man nesten får en sykkelvei ved å redusere dem til minimumsbredde. Jeg har riktignok bare tatt dette på øyemål, jeg har ikke målt bredden her.
Langs sjøkanten er det anlagt en ganvei/sti, med blant annet en “boardwalk”. Denne representerer et slike stort inngrep i naturen og kulturlandskapet som en sykkelvei vil være. Men den har visst ingen protestert mot. Det er nok syklisthatet som har nøret opp under de sterke protestene.
Bare så det er sagt: Jeg synes det er utmerket at man har anlagt denne gangveien/stien, og dermed åpnet opp kystlinjen. Folk bør ha tilgang til kystlinjen, den bør ikke være forbeholdt kakser.
Jeg vil ikke beskylde MDG for å være syklisthatere, selv om de i denne saken synes å ha alliert seg med syklisthaterne. Men hva som begrunnet vedtaket i MDG Oslo, vet jeg ikke. Kanskje har de latt seg forføre av aksjoistene, kanskje har de ikke satt seg godt inn i saken. Eller det er vel helst en kombinasjon av begge deler.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.