Statens vegvesen vil skremme folk fra å sykle i Gudbrandsdalen @presserom

Sta­tens veg­ve­sen har pub­li­sert “Fak­ta om til­tak på gam­le E6 i Sør-Fron og Nord-Fron”. Det er nok et eksem­pel på at ved byg­ging av ny vei for å leg­ge til ret­te for mer bil­kjø­ring, så prio­ri­te­res også bil­kjø­ring på gamle­vei­en. Det smin­kes som lol­ka­veg­til­tak og tett­steds­ga­ter. Vi kjen­ner den intet­si­gen­de sva­da­en fra Sta­tens veg­ve­sen:

For­må­let med det­te er å få ned has­tig­he­ten og gjø­re vegen til­gjen­ge­lig for myke tra­fi­kan­ter.”

Noen vil hus­ke at det­te, iføl­ge Vege­ve­sents sva­da, også var mål for Carl Ber­ners plass og Bjør­vi­ka i Oslo. Og vi har sett hvor­dan det gikk, og hvor verdi­løse sli­ke besver­gel­ser fra Sta­tens veg­ve­sen er.

Bare for å ha sagt det: Jeg har ingen bil­der av folk som syk­ler i Gud­brands­da­len. Så jeg valg­te en bygde­syk­list fra Bel­gia  som illust­ra­sjon på top­pen.

Det som prio­ri­te­res er bil­tra­fikk. I Sta­tens bil­veg­ve­sen er det en så grunn­fes­tet hold­ning at bilis­ter skal prio­ri­te­res, at det synes nes­ten umu­lig for dem å fra­vi­ke det­te. Myke tra­fi­kan­ter er hen­vist til å måt­te dele en elen­dig og far­lig “løs­ning”, en “løs­ning” hvor Sta­tens veg­ve­sen og loka­le myn­dig­he­ter nær­mest spyt­ter på dis­se tra­fi­kant­grup­pe­ne.

Det­te er til­ta­ke­ne:

  • Farts­gren­sa redu­se­res til 60 km/t
  • Gul­stri­pa fjer­nes, stip­la kant­lin­jer trek­kes inn i veg­ba­nen.
  • Asfal­tert bred­de blir som før, 7,5 meter.
  • Veg­skuld­ra uten­for kant­lin­je­ne blir en meter bred på hver side av vegen for å ska­pe bed­re for­hold for myke tra­fi­kan­ter.
  • Bred­den mel­lom kant­lin­je­ne blir 5,5 meter, som betyr at to per­son­bi­ler kan møtes uten å krys­se kant­lin­je­ne. Stør­re kjøre­tøy kan krys­se kant­lin­ja og ta veg­skuld­ra i bruk ved behov (se illust­ra­sjon neden­for).

Vei­bred­den er 7,5 meter. Av det­te vil man span­de­re hele én meter, alt­så ÉN  METER veg­skul­der som skal deles av fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter. De som har fun­net på det­te, bør tvings til å syk­le der et par gan­ger dag­lig i en del uker.

To per­son­bi­ler kan møtes uten å krys­se kant­lin­je­ne. Stør­re kjøre­tøy kan krys­se kant­lin­ja og ta veg­skuld­ra i bruk ved behov, står det (se illust­ra­sjon neden­for). Den lil­le mete­ren er alt­så ikke for­be­holdt myke tra­fi­kan­ter. Dis­se må vike for laste­bi­ler og and­re stør­re kjøre­tøy.

Det­te er nok et eke­sem­pel på hvor­dan det ikke skal gjø­res, fra Sta­tens veg­ve­sen. Bilis­te­ne har fått ny vei, og da får de bru­ke den. And­re tra­fi­kan­ter, som syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re må prio­ri­te­res når den gam­le vei­en byg­ges om. I prak­sis skjer ald­ri det­te. Det er åpen­bart at Sta­tens veg­ve­sen all­tid star­ter med å plan­leg­ge for bilis­ter, så skvi­ser de inn and­re hvis de kan kla­re å fin­ne noe plass. Når en vei fri­gjø­res som i det­te til­fel­let, må man star­te med å plan­leg­ge gode for­hold for fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter. Så får bilis­te­ne even­tu­elt få den plas­sen som er igjen.

Det betyr ikke at den gam­le vei­en nød­ven­dig­vis må sten­ges for bil­tra­fikk. Men man må sør­ge for å gjø­re den så lite attrak­tiv for bilis­ter at de ikke vel­ger den­ne. Hvis det er ste­der man ikke kan kom­me til uten å vel­ge den­ne vei­en, så er stikk­or­de­ne til­gjen­ge­lig­het, men ikke god frem­kom­me­lig­het.

Men det­te er ikke hold­nin­gen hos Sta­tens veg­ve­sen. Det­te er hva en Karin Høy­stad i noe som kal­les “tra­fikk­sikk­her­hets­sek­sjo­nen” sa i 2015 om mang­len­de til­rette­leg­ging for syk­ling på Gam­le Mosse­vei:

Beg­ge [bilis­te­ne og syk­lis­te­ne] har de sam­me ret­tig­he­te­ne og de sam­me plik­te­ne. Vi vil ikke favo­ri­se­re syk­lis­te­ne, men de myke tra­fi­kan­te­ne har minst å stil­le opp med. Vi råder syk­lis­te­ne til å ten­ke sik­ker­het når de er på vei­ene.”

Tra­fikk­sik­ker­het for folk som ikke kjø­rer bil, er åpen­bart ikke vik­tig for Sta­tens veg­ve­sen. Når folk i det som kal­les en “tra­fikk­sik­ker­hets­se­kjon” i Sta­tens veg­ve­sen har sli­ke hold­nin­ger til å leg­ge til ret­te for syk­ling, da må man­ge i Sta­tens veg­ve­sen pen­sjo­ne­res, dø ut eller omplas­se­res til job­ber hvor de ikke kan gjø­re noen ska­de, før det er noe håp. Når det enes­te en per­son i den­ne “tra­fikk­sik­ker­hets­sk­sjo­nen” har å bidra med, er en bilis­tisk peke­fin­ger om at syk­lis­ter må ten­ke sik­ker­het — som om syk­lis­ter ikke gjør det, da kan man like godt leg­ge ned hele den sek­sjo­nen. Når den er langt ned og folk er omplas­sert, kan man kan­skje begyn­ne på nytt med blan­ke ark.

Hvis man mener alvor med at det er et for­mål å gjø­re vei­en til­gjen­ge­lig for myke tra­fi­kan­ter, noe jeg ikke tror at Sta­tens veg­ve­sen gjør, da er 60 km/t alt­for høy farts­gren­se. Hvis en slik vei skal være bruk­bar for myke tra­fi­kan­ter, da bør farts­gren­sen set­tes ned til 30 km/t. Vi vet at sli­ke farts­gren­ser ikke respek­te­res, så det er nød­ven­dig med effek­ti­ve, farts­dem­pen­de til­tak.

En opp­mer­king av en vei­skul­der på en meter er å føye spott til ska­de, og slikt kan gjø­re vei­en enda far­li­ge­re. Her for­ut­set­tes det dess­uten at tun­ge kjøre­tøy skal bru­ke en del av skul­de­ren. Vi som har syk­let en del og vet hvor lite man­ge bilis­ter tar hen­syn til folk som syk­ler, vet at det blir ube­ha­ge­lig og far­lig.

Min erfa­ring med sma­le, opp­mer­ke­de områ­der, er at bilis­ter tol­ker det som syk­kel­felt eller noe til­sva­ren­de, og bare de hol­der seg på sin side av stre­ken, behø­ver de ikke ta hen­syn i det hele tatt. Min erfa­ring er at lav farts­gren­se og ingen opp­mer­king, er bed­re enn det­te.

Vege­se­net har øns­ket å tes­te ut såkalt 2–1 veg, hvor det er et kjøre­felt i midt­en, og syk­kel­felt på beg­ge sider — syk­kel­felt som selv­sagt er mye bre­de­re enn den lil­le mete­ren man vil lage her. Det man vil byg­ge i Gud­brands­da­len er mye dår­li­ge­re enn en 2–1 vei.

Der jeg selv har syk­let på 2–1 vei er i Neder­land og i Sveits. I Neder­land fun­ger­te det gans­ke greit. Men bilis­ter i Neder­land er vant med at folk syk­ler, og har aksep­tert at syk­lis­ter skal ha sin plass på vei­en.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I Sveits fun­ger­te det dår­li­ge­re, slik at bilis­te­ne i stør­re grad bruk­te hele vei­bred­den uten å bry seg om mer­kin­gen. I Nor­ge, med nors­ke bilis­ter, har jeg ingen tro på at noen slikt vil fun­ge­re i det hele tatt. Vi tren­ger man­ge år med tra­fikk­opp­dra­gel­se av nors­ke bilis­ter før det­te kan være en for­svar­lig løs­ning i Nor­ge.

Når man, som i det­te til­fel­let, har 7,5 meter vei­bred­de til dis­po­si­sjon, og ikke er vil­lig til å bru­ke pen­ger på å leg­ge til ret­te for syk­lis­ter, da bør minst 3,5 meter dis­po­ne­res til syk­kel­vei, og noe til et fysisk skil­le mel­lom syk­kel­vei og kjøre­felt (som una­sett ikke bør være bre­de­re enn mini­mums­bred­de, ca 3 meter).

Man kan løse spørs­må­let om til­gjen­ge­lig­het for bil­si­ter på to måter. Den ene er å enveis­re­gu­le­re dis­se vei­ene. Det vil bety at noen må kjø­re E6 til den and­re enden, og kjø­re inn der­fra. Det bør være aksep­ta­belt.

Den and­re løs­nin­gen er den man har valgt på Gam­le Mosse­vei nord for Ås, hvor en vei med toveis­tra­fikk er tatt ned til et kjøre­felt, med møte­plas­ser, i til­legg til gang- og syk­kel­vei.

Når vei­en er for smal til at to bilis­ter kan møtes, er det i seg selv et effek­tivt, farts­dem­pen­de til­tak. Det bidrar også til å gjø­re vei­en lite attrak­tiv for bilis­ter, hvil­ket også er posi­tivt.

Det er sann­syn­lig­vis ikke vel­dig man­ge som syk­ler mel­lom byg­de­ne langs den­ne vei­en. Det er høyst for­ståe­lig når man her hen­vist til å syk­le på E6. Dess­uten er det all­tid slik at nye tren­der, som syk­ling, først kom­mer til de stør­re byene, før de sene­re kom­mer til små­by­ene og helt til slutt kom­mer til byg­de­ne. Om noen år kom­mer nok “folk som syk­ler” til å være et like van­lig skjells­ord for Sen­ter­par­ti­et, som “Caffè Lat­te-drik­ke­re” er i dag.

Men å se på antal­let som syk­ler i dag for å vur­de­re beho­vet for syk­kel­til­rette­leg­ging, er som å se på hvor man­ge som svøm­mer over fjord­en for å avgjø­re om det er behov for en bro.

Syk­kel­tu­ris­men er en av de for­mer for turis­me som vokser mest uten­for Nor­ge, og folk som syk­ler leg­ger gjer­ne igjen mer pen­ger enn bil­tu­ris­ter. I Nor­ge arbei­der ikke minst Sta­tens veg­ve­sen aktivt for å hind­re syk­kel­tu­ris­me, og med å skrem­me folk fra å syk­le. En “løs­ning” som fore­slått her vil ikke hind­re folk i så syk­le, slik alle tun­ne­le­ne gjør i sto­re deler av Nor­ge. Men en så dår­lig “til­rette­leg­ging” vil skrem­me folk fra å syk­le. Man sør­ger for en selv­opp­fyl­len­de pro­fe­ti: Det kom­mer ikke til å bli man­ge som syk­ler her, og de får bekref­tet at det ikke er noe poeng med “til­rette­leg­ging” for å syk­le — for folk bru­ker den ikke like­vel.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email