Shared Space — TØI-rapport

Trans­port­øko­no­misk insti­tuttt (TØI) har pub­li­sert en rap­port med eva­lu­e­ring av “Shared space”. De har under­søkt fle­re ste­der, av dem to i Oslo: St Olavs plass og Torggt (som ald­ri har vært ment å være “shared space”). De har avstått fra å dybde­un­der­sø­ke kron­ek­sem­pe­let på at “shared space” ikke fun­ge­rer, nem­lig Chris­tia­nia torv. Det er også eksemp­ler fra and­re ste­der, men dis­se kjen­ner jeg bare over­fla­disk, utover det som står i rap­por­ten.

Shared space” har fle­re gan­ger blitt pre­sen­tert som en meto­de for å til­rette­leg­ge for syk­ling. Det var f.eks. en stund snakk om “Shared Space” i Uni­ver­si­tets­gt, som et til­tak for bl.a. å leg­ge til ret­te for syk­ling fra øst og nord inn mot sen­trum. Hel­dig­vis synes det som om den tan­ken er skrin­lagt.

Til­rette­leg­ging for syk­ling er ikke per­spek­ti­vet i rap­por­ten, men det er noe jeg har i bak­ho­det når jeg leser den.

Hva menes med “shared space”?

Shared space” er et uklart og lod­dent kon­sept. I for­or­det til rap­por­ten står det om “shared space”:

I ste­det for kla­re reg­ler og regu­le­re­rin­ger er idé­en at tra­fi­kan­te­ne skal sam­hand­le eller for­hand­le for å fin­ne kon­kre­te løs­nin­ger når det gjel­der hvem som skal vike og hvem som skal få pas­se­re først. Shared space er kon­tro­ver­si­elt. Noen mener det­te bør være en rette­snor for utfor­min­gen av moder­ne byrom, mens and­re mener at Shared space fører til utrygg­het og avvis­ning av sva­ke grup­per.”

Shared space” er ikke noe nytt. Det er det som kal­les “blan­det tra­fikk uten til­rette­leg­ging”. Men noen synes det blir så mye fine­re hvis det sies på engelsk, og de synes til og med å tro at sub­stan­sen end­res hvis man bare fin­ner et engelsk ord. “Shared space” er først og fremst et jåle­ord for en del tra­fikk­plan­leg­ge­re, sær­lig tra­fikk­plan­leg­ge­re som er ute av stand til å ten­ke seg god til­rette­leg­ging for syk­ling, og at et områ­de kan og bør være bil­fritt. Man fin­ner på nye ord for å kun­ne skvi­se ut folk som syk­ler og pres­se inn biler.

Alle vet at sva­ke grup­per har lite å stil­le opp mot mak­ten i for­hand­lin­ger, og end­ra mind­re i direk­te kon­fron­ta­sjo­ner. Bilis­ter tar seg til ret­te, og pres­ser and­re vekk. Det had­de man alle­re­de kon­sta­tert for 40 år siden. Det regje­ring­sopp­nevn­te utval­get som laget utred­ni­gen NOU 1977:40A, “Norsk vei­plan II. Byer og tett­ste­der”  skri­ver på s. 9:

Fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter er trengt vekk fra et veg­nett de for ikke så len­ge siden had­de utstrakt råde­rett over. Sam­fun­net har imid­ler­tid ikke gitt dis­se tra­fi­kant­grup­per noe annet alter­na­tiv. Det er for­bun­det med fare og ube­hag å gå og syk­le langs de sterkt tra­fi­ker­te bil­ve­ger. I plan­leg­gin­gen er det hel­ler ikke lagt vekt på fot­gjen­ger­nes spe­si­el­le behov for kor­te for­bin­del­ser til vik­ti­ge mål i nær­mil­jø­et og tett­ste­det for­øv­rig.”

Vide­re:

Tett­steds­mil­jø­et pre­ges i dag i sterk grad av per­son­bi­len og av bil­tra­fik­ken. Par­ker­te biler og bil­tra­fikk har lagt beslag på en stor del av de offent­li­ge ute­area­ler som tid­li­ge­re ble bruk t til ferd­sel til fots, lek og rekrea­sjon. Det­te har skapt utrygg­het og ført til redu­ser­te utfol­del­ses­mu­lig­he­ter.”

Det som beskri­ves som tan­ken bak “shared space”, er det som i and­re sam­men­hen­ger kal­les “jun­ge­lens lov”. Ideo­lo­gi­en er at løver og and­re rov­dyr, i tra­fik­ken bilis­ter, skal begyn­ne å opp­fø­re seg pent og ta hen­syn til bytte­dy­re­ne. Slik fun­ge­rer det ikke, ver­ken i jun­ge­len eller i tra­fik­ken. Det er det som har ført til det som det regje­ring­sopp­nevn­te utval­get skrev for 40 år siden.

Uklar­het er kon­flikt­ska­pen­de. Kla­re og for­ut­sig­ba­re reg­ler vir­ker kon­flikt­fore­byg­gen­de. Det er ikke uten grunn at vi i de sene­re år har fått man­ge reg­ler om for­bru­ker­be­skyt­tel­se, og  har gått bort fra den klas­sis­ke avtale­fri­he­ten på det­te områ­det, om vi igjen tar et side­blikk på et annet områ­de. Eller tenk på en fot­ball­kamp uten reg­ler, hvor lage­ne skal for­hand­le seg fram til løs­nin­ger hver gang det opp­står pro­ble­mer.

Shared space” er den mest brukte “løsningen” i Norge

Det­te er den abso­lutt mest ubred­te “løs­nin­gen” i Nor­ge: Blan­det tra­fikk uten noen form for til­rette­leg­ging for blant annet syk­lis­ter. De aller fles­te nors­ke lande­vei­er, samt hoved­vei­er som ikke er motor­vei­er, er “shared space”. Det sam­me er de aller fles­te byga­ter. Det er ikke noe nytt, bare gam­mel eksos på nye flas­ker. Det­te, fra Gam­le Mosse­vei, er et typisk eksem­pel på norsk “shared space”:

Å leg­ge til ret­te for å syk­le, det stri­der åpen­bart mot noen grunn­leg­gen­de instink­ter hos for man­ge plan­leg­ge­re. Syk­lis­ter må blan­des med annen tra­fikk på en eller annen måte, slik at det ikke blir OK å syk­le like­vel. Ellers kan man risi­ke­re at folk syk­ler, og det vil­le ha tatt seg ut! Tall fra USA viser at syk­lin­gen økte med fra 21 til 171% etter at man laget fysisk adskil­te syk­kel­vei­er. Noe slik kan man ikke risi­ke­re i Nor­ge, så det er bed­re å sat­se på noe vi vet at ikke vir­ker, som “shared space”. Nors­ke plan­leg­ge­re for­sø­ker å sel­ge inn håp­løse “løs­nin­ge­ne” ved å pak­ke dem inn i engels­ke jåle­ord.

Sta­tens veg­ve­sen synes også å være til­hen­ger av “shared space” på lande­vei­er. I noe som kal­les “Tra­fikk­sik­ker­hets­av­de­lin­gen”, sit­ter det f.eks. en Karin Høy­stad, som mener det er en uri­me­lig favo­ri­se­ring av enkel­te tra­fikk­grup­per å leg­ge til ret­te for folk som syk­ler.  Hun sier det­te om Gam­le Mosse­vei, en gam­mel vei hvor det åpen­bart bur­de ha vært lagt til ret­te for syk­ling:

Beg­ge [bilis­te­ne og syk­lis­te­ne] har de sam­me ret­tig­he­te­ne og de sam­me plik­te­ne. Vi vil ikke favo­ri­se­re syk­lis­te­ne, men de myke tra­fi­kan­te­ne har minst å stil­le opp med. Vi råder syk­lis­te­ne til å ten­ke sik­ker­het når de er på vei­ene.”

Så Sta­tens veg­ve­sens tra­fikk­sik­ker­hets­av­de­ling mener åpen­bart at det mest rett­fer­di­ge over­for alle tra­fi­kant­grup­per er at det bare leg­ges til ret­te for bil­kjø­ring, og at and­re får til­pas­se seg bile­ne. Det er slik man har sør­get for den til­stan­den som beskri­ves i NOU 1977:44. I til­legg ser­ve­rer man ekle, mora­lis­tis­ke peke­fing­re om at syk­lis­ter må ten­ke på sik­ker­het. Som om folk som syk­ler til tross for dår­lig til­rette­leg­ging, ikke gjør det.

Christiania torv — “shared space”-idelogiens fallitt

Da jeg for en tid til­ba­ke spur­te om det var noen vel­lyk­ke­de eksemp­ler på “shared space”, svar­te davæ­ren­de byut­vik­lings­by­råd Bård Fol­ke Fred­rik­sen (H):

Chris­tia­nia Torv og St Olavs pl er emm gode eks på sam­bruks­are­al. I and­re byer fin­nes man­ge fle­re”

Jeg var meget over­ras­ket over hans valg av eksemp­ler. Det had­de ald­ri falt meg inn at det­te skul­le være “shared space”, og jeg tror ikke sær­lig man­ge and­re hel­ler har opp­fat­tet det slik. Sær­lig ikke bilis­ter som kjø­rer over Chris­tia­nia torv. Bil­det under viser en kø av biler og bus­ser på vei opp Råd­hus­ga­ten, en gate som for lengst bru­de ha vært stengt for gjen­nom­kjø­ring, hvor de er på vei å bidra til hyg­ge­li­ge for­hand­lin­ger, har­mo­ni og sam­spill på Chris­tia­nia torv.

Det fikk meg til å stil­le med ved Chris­tia­nia torv, og blant annet video­fil­me noe av tra­fik­ken. Det bekref­tet det jeg alle­re­de viss­te. Her var det bilis­ter som kjør­te i suve­ren for­akt for and­re tra­fi­kan­ter, og ikke antyd­ning til noe har­mo­nisk sam­spill. Jeg har kom­men­tert det her. Når jeg syk­ler over Chris­tia­nia torv, og ikke gir plass til bilis­ter som vil for­bi for å kom­me et sekund eller tre tid­li­ge­re fram til køen som har stop­pet for rødt lys, plei­er det ikke å gå lang tid før det blir en sær­de­les uhar­mo­nisk tuting fra bilis­te­ne. Om Chris­tia­nia torv er eksem­pel på noe, så er det eksem­pel på et torg som kun­ne vært fint (i TØI-under­sø­kel­sen sier man­ge at de er pent), men som er full­sten­dig øde­lagt av bil­tra­fikk. Og det er et stjerne­ek­sem­pel på et død­født “shared space” pro­sjekt. At det­te vil­le bli mis­lyk­ket, bur­de et hvert ten­ken­de men­nes­ke kun­ne ha for­ut­sett.

I rap­por­ten har TØI ute­latt Chris­tia­nia torv for­di det var så stor bil­tra­fikk, og at det har blitt enda ver­re etter at også buss­ru­te­ne ble mid­ler­ti­dig lagt gjen­nom Råd­hus­gt. Like­vel: En dybde­stu­die av et totalt mis­lyk­ket “shared space” pro­sjekt, kun­ne ha vært nyt­tig. Der­for er det synd at det­te er ute­latt.

Aslak Fyhri hos TØI sier det­te på Twit­ter om hvor­for Chris­tia­nia torg er ute­latt:

Det er rik­tig, vi gjor­de noen inter­vju­er, men det var vans­ke­lig å fin­ne for­gjen­ge­re, og ikke minst syk­lis­ter.”

Og vide­re:

Den ble over­veid og ute­latt på grunn av alle bus­se­ne, etter omleg­gin­gen”

Det er et pro­blem i mye forsk­ning at neg­a­ti­ve funn ikke inklu­de­res, og ikke pub­li­se­res. Ute­la­tel­sen av Chris­tia­nia torv er et eksem­pel på det­te.

Det er synd at den­ne er ute­latt. Når det som skul­le være kron­ek­sem­pe­let på “shared space” i Oslo fun­ge­rer så dår­lig at TØI ikke synes det er grunn til å ta det med i en under­sø­kel­se av “shared space”, da kun­ne det gitt et “godt” eksem­pel på hvor­for “Shared space” ikke fun­ge­rer. At folk ikke går og syk­ler der, er i seg selv en bekref­tel­se på det. Bilis­te­ne, og nå sene­re bus­se­ne, har full­sten­dig over­tatt plas­sen. En ana­ly­se av hvor­for det har gått galt, kun­ne vært inter­es­sant. En ana­ly­se av Chris­tia­nia torv bur­de også ha ført til den åpen­ba­re kon­klu­sjon som mang­ler i rap­por­tens anbe­fa­lin­ger: “Shared space” kan ikke fun­ge­re på et sted med gjen­nom­kjø­ring.

St Olavs plass — en “rundkjøring” som hevdes å være “shared space”.

Jeg har kon­tor på St Olavs plass, så det er et områ­de jeg kjen­ner godt. Rik­tig­nok plei­er jeg å syk­le til St Olavs plass, og ikke like ofte over plas­sen. Jeg er en av infor­man­te­ne om det­te ste­det i TØI-under­sø­kel­sen, da jeg en gang ble inter­vju­et om det­te av en stu­dent som arbei­det for TØI.

St Olavs plass er laget som en van­lig rund­kjø­ring, med en fon­te­ne i midt­en. Bilis­te­ne kjø­rer som om det er en rund­kjø­ring, om enn med ukla­re vike­plikts­for­hold. Uten skil­tet vike­plikt, vil høyre­reg­len føre til at tra­fikk i rund­kjø­rin­gen har vike­plikt for tra­fikk inn i rund­kjø­rin­gen. Det er en opp­skrift på kaos.

Den plan­lag­te byrute 3 for syk­kel, vil gå over St Olavs plass, Så da får man håpe at syk­lis­ter blir mer domi­ne­ren­de i tra­fikk­bil­det også her.

Om St Olavs plass står det bl.a:

det er også kla­re fler­tall som mener at St. Olavs plass og Mar­kens gate/Tordenskjoldsgate fun­ge­rer godt. Folk liker å fer­des på dis­se ste­de­ne, de fles­te føler det er trygt og et fler­tall sva­rer at de føler Shared space-løs­nin­gen fun­ge­rer godt.”

Det­te kun­ne ha krevd en mer inn­gå­en­de ana­ly­se. Folk føl­ger seg nok stort sett tryg­ge, i alle fall fot­gjen­ge­re, for­di områ­det i prak­sis ikke bru­kes som samrbruks­o­mår­de. Det er for­tau rundt “rund­kjø­rin­gen”, og folk går stort sett der.

Vide­re står det på s. 65 St Olavs plass:

Vi ser at far­ten er lav på St. Olavs plass, der det nett­opp er et litt for­vir­ren­de tra­fikk­bil­de, men også på Bekke­stua, Strømsø, i Trond­heim og i Kris­tian­sand er far­ten på bile­ne til­strek­ke­lig lav. På dis­se ste­de­ne er far­ten på bile­ne lav selv om det klart angit­te kjøre­felt. Det tyder på at Shared space-løs­nin­gen kan fun­ge­re godt så len­ge områ­det har en sær­skilt utfor­ming som sig­na­li­se­rer at det­te er et områ­de spe­si­elt til­rette­lagt for fot­gjen­ge­re (og syk­lis­ter), og at det er lagt inn ele­men­ter som redu­se­rer far­ten som kur­ver eller lig­nen­de.”

Jeg er ikke i stand til å se at St Olavs plass, bort­sett fra for­tau­et rundt “rund­kjø­rin­gen” har en “sær­skilt utfor­ming som sig­na­li­se­rer at det­te er et områ­de spe­si­elt til­rette­lagt for fot­gjen­ge­re”. Ingen ting sig­na­li­se­rer til­rette­leg­ging for syk­lis­ter. Syk­lis­ter syk­ler stort sett som and­re ste­der: Noen syk­ler på for­tau­et, and­re syk­ler i kjøre­fel­tet.

Det som ikke sies om St Olavs plass, og som etter min mening begren­ser ver­di­en av det som skri­ves om den­ne, er at to av de fem gate­ne som går ut fra/inn på plas­sen er kor­te blind­ga­ter. Det er rik­tig­nok inn­kjø­ring til (rela­tivt små) par­ke­rings­hus i dis­se to gate­ne, men det er ingen gjen­nom­kjø­ring og lite bil­tra­fikk. St Olavs gt mot Ulle­våls­vei­en har også vært stengt, i alle fall for gjen­nom­kjø­ring, i det mes­te av den tiden de har sam­let inn data. På den annen side gjør del­vis sten­ging av Akersgt/Ullevålsveien gjør at det er en del gjen­nom­kjø­ring i Munchs gt / Lan­ges gt. Et sted med gjen­nom­kjø­ring kan i prak­sis ikke fun­ge­re som sam­bruks­om­rå­der.

 

Torggata fungerer i hovedsak som forutsatt

Rap­por­ten har fått en del medie­opp­merk­som­het, hvor hoved­te­ma­et er kon­flik­ter mel­lom syk­len­de og gåen­de i Torggt. Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de når TØI selv har bidratt til tab­lo­id­i­se­rin­gen ved å gi sin egen pre­sen­ta­sjon av rap­por­ten over­skrif­ten Kon­flik­ter mel­lom gåen­de og syk­len­de”, med føl­gen­de ingress:

Det opp­står ofte kon­flik­ter i Torg­gata i Oslo for­di fot­gjen­ge­re opp­fat­ter gata som en gågate, mens syk­lis­te­ne mener at det er en syk­kel­ga­te. ”

Om hvor­for Torggt ble med, skri­ver Aksel Fyhri, fort­satt på Twit­ter :

Torg­gata ble med for­di det er en kvasi­løs­ning, og ikke føl­ger “malen” for shared space, hva nå DEN er. Vi vil­le dek­ke bred­den av løs­nin­ger”

Torggt inn­går ikke i min dag­li­ge syk­kel­rute. Men det er et pro­sjekt som det har vært inter­es­sant å føl­ge, som det førs­te for­sø­ket i Nor­ge på å lage en “syk­kel­prio­ri­tert gate”, slik man kjen­ner dis­se fra bl.a. Neder­land og Bel­gia. Hvis jeg er på de kan­ter, plei­er jeg gjer­ne å syk­le en tur gjen­nom gaten.

Torggt var ald­ri var ment å skul­le være “Shared space”, men har i prak­sis har blitt noe som kan lig­ne på det, for­di vi har et syk­kel­fiendt­lig sam­ferd­sels­de­par­te­ment ikke har vil­let åpne opp for “Syk­kel­prio­ri­tert gate”. Bare tan­ken om å skul­le prio­ri­te­re tra­fik­kens paria­kas­te, syk­lis­te­ne, var anta­ge­lig­vis nok til å utlø­se panikk i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Veg­di­rek­to­ra­tet. I Nor­ge skal vi kjø­re bil, fly og til nød gå. Syk­le, det er noe vi bare skal gjø­re på papi­ret, ikke på vei­ene!

Regje­rin­gen var ras­ke med å end­re regele­ne for å åpne for stå­hjul­in­ger, eller “Hoks­rud­kjer­rer” som de også kal­les. Moto­ri­sert leke­tøy, det er vik­tig for regje­rin­gen. Men å leg­ge til ret­te for at folk skal kun­ne syk­le, det står ikke høyt på den sit­ten­de regje­rin­gens agen­da.

Det skil­tet som er gjen­gitt oven­for, fin­nes ikke i syk­kel­fiendt­li­ge nors­ke skilt­reg­ler. Men man ser det ofte i byer i mer sivi­li­ser­te land. Vi får det nok i Nor­ge også om noen år. Nor­ge plei­er å kom­me mot­vil­lig dil­ten­de etter Euro­pa på det­te områ­det.

Skilt som “for­budt for motor­vogn” blir ikke respek­tert av nors­ke bilis­ter, så de kjør­te der til tross for at det var for­budt. Her kan syk­kel­di­rek­tør Rune Gjøs bare se på at bilis­te­ne ikke bryr seg om skil­tin­gen, og kjø­rer inn i gaten. Det blir selv­sagt ikke bed­re av at Star­bucks har satt opp mar­ki­ser som del­vis skju­ler skil­te­ne.

Og poli­ti­et bryr seg som van­lig ikke om slikt, og gid­der ikke hånde­heve sli­ke for­bud. Uli­ke for­mer for regu­le­ring har gitt noe som kan­skje er “Shared space”, til tross for at det er er en form for til­rette­leg­ging for gåen­de og syk­len­de. Man må bare få bort bile­ne.

Man har for­søkt uli­ke for­mer for skil­ting. Men så len­ge dagens regel­verk ikke åpner for å skil­te “syk­kel­ga­te”, er det vans­ke­lig å fin­ne noen løs­ning.

Torggt blir beskre­vet som en avvi­ker. Det står i rap­por­ten:

I Torg­gata vek både fot­gjen­ge­re og bilis­ter for syk­lis­te­ne, så man­ge opp­fat­ter at syk­lis­te­ne har prio­ri­tet her.”

So what? Torggt er utfor­met for at syk­lis­ter skal ha prio­ri­tet der. Det har hele tiden vært menin­gen at Torg­gata skul­le være syk­kel­prio­ri­tert. Men syk­kel­fiendt­li­ge tra­fikk- og skilt­reg­ler har hind­ret at det­te har blitt imple­men­tert på en ordent­lig måte. Der­for har det blitt en kvasi­løs­ning. Men det er i alle fall gle­de­lig å se at man­ge opp­fat­ter at syk­lis­te­ne har prio­ri­tet her. Da fun­ge­rer den toss alt i alle fall del­vis etter hen­sik­ten.

Det er april når det­te skri­ves, og det er fris­ten­de å ta med det førs­te ver­set fra Bjørn­stjer­ne Bjørn­sons “Jeg vel­ger meg april”:

Jeg vel­ger meg april.
I den det gam­le fal­ler,
i den det ny får fes­te;
det vol­der litt rabal­der,-
dog fred er ei det bes­te,
men at man noe vil.

Det vol­der litt rabal­der når en ny tra­fikkul­tur skal få fes­te. Dog fred er ei det bes­te, men at man noget vil. Tid­li­ge­re bymiljø­by­råd Guri Mel­by vil­le, om enn med noe halv­hjer­tet støt­te fra et sam­let byråd. Dagens byråd vil, og det har voldt litt rabal­der — ikke minst når de vil fjer­ne gate­par­ke­ring på mitt hjem­me­om­rå­de, Frog­ner, for å få bed­re for­hold for syk­len­de. Det er all­tid mot­stand mot end­rin­ger. Kon­flik­te­ne som kom­mer, må vi bare leve med. En grunn til at så lite har skjedd i Oslo på det­te områ­det de sis­te 40 åre­ne, er at tid­li­ge­re byråd ikke vil­le og fei­get ut ved førs­te biltut.

I rap­por­ten kan vi, på mer pro­sa­isk vis, lese vide­re om Torggt, på s. 64:

Våre ana­ly­ser viser at kon­flik­t­an­de­len er mye stør­re i Torg­gata enn på de and­re ste­de­ne. Torg­gata er litt spe­si­ell i og med at den­ne er lan­sert og dels regu­lert som «syk­kel­ga­te» noe som tro­lig har skapt for­vent­nin­ger til syk­lis­te­ne om å kun­ne syk­le uhind­ret, sam­ti­dig som fot­gjen­ger­ne i Torg­gata i stor grad opp­fø­rer seg som i en gågate. Video­re­gist­re­rin­ge­ne illust­re­rer man­ge til­fel­ler av det­te; fot­gjen­ge­re krys­ser «kjøre­fel­tet» uten å se seg for, sam­ti­dig som syk­lis­te­ne syk­ler ras­ke­re her enn de gjør på de and­re ste­de­ne. Torg­gata har der­med suve­rent flest kon­flik­ter, og det er en løs­ning som per i dag ikke fun­ge­rer sær­lig godt når det gjel­der inter­ak­sjo­nen mel­lom syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re.”

Torggt har for­tau, men fot­gjen­ge­re bru­ker den like­vel som gågate. Det er et pro­blem i Nor­ge at fot­gjen­ge­re i liten grad inn­ser og respek­te­rer at syk­kel­om­rå­der er for syk­lis­ter, ikke for fot­gjen­ge­re. I rap­por­ten s. 25, står det føl­gen­de om Torggt:

Vi ser at i inter­ak­sjo­ner mel­lom bil og syk­kel viker syk­lis­ten kun i 16 % av til­fel­le­ne. Også i inter­ak­sjo­ner mel­lom fot­gjen­ger og syk­kel viker syk­lis­ten svært sjel­den.”

Det­te viser at Torggt tross alt fun­ge­rer noen­lun­de etter hen­sik­ten.

I land som Neder­land og Dan­mark har man en tra­fikkul­tur hvor syk­lis­ter ses på som den selv­føl­ge­lig delen av tra­fik­ken som de er, og deres plass i tra­fik­ken respek­te­res av and­re, både av bilis­ter og fot­gjen­ge­re. Jeg har hørt nord­menn si at det er så for­fer­de­lig å gå f.eks. i Amster­dam, på grunn av syk­lis­te­ne. Hvis man som fot­gjen­ger opp­fø­rer seg slik i Amster­dam som alt­for man­ge gjør i Nor­ge, da ber man om pro­ble­mer. Hvis man går på et områ­de som er avsatt til syk­ling, mer­ker man fort at man ikke er vel­kom­men der. Hvis du som fot­gjen­ger går på et områ­de som det­te i Amster­dam, da vises du liten nåde. Og man ser seg selv­sagt for, før man krys­ser syk­kel­om­rå­der.

På utpre­ge­de turist­ste­der, som ved Rij­ks­mu­se­um, opp­fø­rer fot­gjen­ger­ne, anta­ge­lig­vis for det mes­te turis­ter, seg omtrent som de gjør i Nor­ge, og går i syk­kel­vei­en selv om det er bre­de for­tau der. Man ser ikke mye av slikt and­re ste­der i Amster­dam.

Neder­len­de­re har lært. Men det har tatt 40–50 år å utvik­le den­ne tra­fikkul­tu­ren, og det har gans­ke sik­kert ikke vært uten kon­flik­ter. “En revo­lu­sjon er ikke et tesel­skap”, skrev Mao. Det gjel­der nok også for en syk­kel­re­vo­lu­sjon. Det vil ta noen år før nors­ke fot­gjen­ge­re har lært seg til å respek­te­re folk som syk­ler, og det vil bli en del kon­flik­ter og skrubb­sår på vei­en dit. Men vi kan håpe på at vi ikke vil tren­ge 40–50 år. Vi må bare inn­se at de kon­flik­te­ne ikke er til å unn­gå, og vi må være for­be­redt på å ta dem. Og det er ingen grunn til å gi opp pro­sjek­tet eller la det dege­ne­re­re til gågate eller en ullen form for “shared space”, bare for­di nors­ke fot­gjen­ge­re fore­lø­pig ikke kla­rer å for­hol­de til folk som syk­ler. Siden sto­re deler av media els­ker å het­se folk som syk­ler, må vi reg­ne med at vi som syk­ler vil bli utpekt som de skyl­di­ge i alle kon­flik­ter.

Torggt var det for­ri­ge byrå­dets pre­sti­sje­pro­sjekt når det gjaldt å leg­ge til ret­te for syk­ling. Vi var man­ge som var skep­tis­ke til den­ne løs­nin­gen, sær­lig med Nor­ges syk­kel­fiendt­li­ge regel­verk. Men den fun­ge­rer sånn noen­lun­de, i alle fall fra Haus­manns­gt til Youngs­tor­get. Syk­lis­te­ne opp­fat­ter den som en syk­kel­ga­te, akku­rat som den var ment å være. Den lig­ger dess­uten i for­len­gel­sen av syk­kel­ru­ten over Grü­ner­løk­ka. Her må man bare håpe på at sta­dig fle­re syk­ler der, og syk­ler som om det er en syk­kel­ga­te. I en gate som den­ne bør sylis­ter ikke ha noen hem­nin­ger mot ilter rin­ging på fot­gjen­ge­re som går som om det skul­le være gågate.

Når Torggt ikke fun­ge­rer godt, er en del av for­kla­rin­gen at Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet ikke har vil­let til­pas­se regel­ver­ket, slik at det er mulig å rea­li­se­re syk­kel­ga­ter i Nor­ge. Dår­lig regel­verk ska­per kon­flik­ter, det bur­de ikke over­ras­ke noen. Når regel­verk og skilt mang­ler, er det dess­uten vans­ke­lig å infor­me­re om hvor­dan folk skal opp­fø­re seg i sli­ke gater.

Dess­uten tren­ger vi man­ge sli­ke gater, for at folk kan ven­ne seg til hvor­dan de er ment å skul­le fun­ge­re.

Det som fungerer er ikke “shared space” likevel

I rap­por­ten neven Bekke­stua som et vel­lyk­ket eksem­pel. Men leser man rap­por­ten, er det visst ikke så vel­lyk­ket like­vel. Bilis­te­ne tar seg til ret­te, slik de plei­er å gjø­re, og er et pro­blem. På s. 5, kan vi lese det­te:

Især på torg uten regu­le­ring og med god plass, er det en risi­ko for at biler par­ke­rer på områ­det og hind­rer tra­fikk­av­vik­ling eller blok­ke­rer inn­gangs­par­ti­er. På fle­re plas­ser, men ikke alle, er det der­for par­ke­ring for­budt. Det kan være par­ke­rings­plas­ser for funk­sjons-hem­me­de eller tett på tor­get (Wall­berg et al. 2008, Myr­berg et al. 2009). På Bekke­stua i Bærum, som er ett av områ­de­ne som inn­går i vår stu­die av Shared space-områ­der i Nor­ge, ble det­te et pro­blem, og det ble satt opp pul­ler­ter som hind­ret bile­ne i å kjø­re inn på deler av områ­det.”

Her slår de seg selv på kjef­ten. Hele poen­get med sam­bruks­om­rå­der skal lik­som være at man ikke skil­ler tra­fi­kan­ter. Men bilis­te­ne må alt­så sten­ges ute fra deler av områ­det med fysis­ke sper­rer, for at de ikke skal ta seg til ret­te og okku­pe­re områ­det. Bekke­stua er kan­skje ikke så vel­lyk­ket som sam­bruks­om­rå­de like­vel.

 

Norge har en lang og stygg tradisjon med “shared space”

I et gans­ke mis­lyk­ket for­søk på å kom­pen­se­re for mang­len­de til­rette­leg­ging for syk­ling, har man i Nor­ge til­latt syk­ling på for­tau. Noen har hev­det at det var en Arbei­der­parti­re­gje­rings til­tak for å opp­fyl­le et valg­løf­te om til­rette­leg­ging for å syk­le, men den his­to­ri­en har jeg ikke sjek­ket. I Euro­pa er det Nor­ge og Island som til­la­ter syk­ling på for­tau (dog til­la­tes det i noen land at barn syk­ler på for­tau).

For Oslos tid­li­ge­re Høyre/FrP-byråd var det uttalt poli­tikk å ikke leg­ge til ret­te for syk­ling i sen­trum, og at syk­lis­ter hel­ler skul­le bru­ke bl.a. for­tau­ene. At det i prak­sis var en opp­ford­ring til å syk­le på for­tau­et på ste­der hvor fot­gjen­ger­tra­fik­ken var så stor at det vil­le være ulov­lig å syk­le der, så ikke sam­ferd­sels­by­råd Peter N Myh­re (FrP) noen grunn til å bry seg om. Han var uan­sett ikke inter­es­sert i syk­kel, og prio­ri­ter­te bil.

Der­med har man gjort for­tau­ene til “shared space”, eller sagt på en annen måte: Kon­flikt­om­rå­de. I de fles­te sivi­li­ser­te syk­kel­land er fort­gjen­ger­om­rå­der for­be­holdt fot­gjen­ge­re. Man syk­ler ikke på for­tau­et. Om jeg har opp­fat­tet det rett, er det f.eks. i Neder­land hel­ler ikke til­latt å syk­le i gåga­te­ne. Folk går av syk­ke­len og tril­ler den om de vil ha den med inn i gåga­ter. Det er selv­sagt helt upro­ble­ma­tisk, så len­ge det fin­nes nok av gater hvor det er lagt til ret­te for at man skal kun­ne syk­le.

Noen ste­der, som her i Mon­treux i Sveits, er det skil­tet at syk­ling er til­latt i gågate. Vel­ger man å syk­le her, vet man at man syk­ler i en gågate på fot­gjen­ge­res pre­mis­ser.

Når den­ne form for “shared space” gjø­res til hoved­rute for syk­ling, som i Torggt over Young­tor­get og mel­lom Youngs­tor­get og Stor­tor­get, da invi­te­rer man i prak­sis til å syk­le slik man vil­le gjø­re i en hoved­rute for syk­ling. Dår­lig til­rette­leg­ging er kon­flikt­ska­pen­de. Dess­ver­re er det nep­pe mulig å rever­se­re reg­le­ne om syk­ling på for­tau og i gåga­ter, på annen måte enn ved å leg­ge til ret­te for syk­ling på en slik måte at selv for­sik­ti­ge folk som syk­ler, vel­ger noe annet enn for­tau­et og gåga­te­ne.

Man lager dess­uten kon­flikt­om­rå­der langs de få lande­vei­ene hvor det leg­ges til ret­te for syk­ling, ved at man vel­ger bas­tar­den “gang- og syk­kel­vei”, frem­for syk­kel­vei. Om man da ikke føl­ger sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsens opp­for­ding om å lage ubru­ke­li­ge og far­li­ge bil­lig­løs­nin­ger, slik Sta­tens veg­ve­sen har bestemt seg for å gjø­re i Gud­brands­da­len. Ved å lage sli­ke “løs­nin­ger” lager man selv­opp­fyl­len­de pro­fe­ti­er: Ingen vil bruk “til­rette­leg­gin­gen” for syk­kel, og der­for er det unød­ven­dig å lage noe slikt. Vi vet også at for veg­myn­dig­he­te­ne er syk­lis­ters liv og helse langt mind­re verdt enn bilis­ters liv og helse. Der­for pøses det på med mye pen­ger for “sik­re­re” bil­vei­er, mens syk­lis­ter gis i beste­fall bil­lig, ubru­ke­lig og far­lig dritt.

Kan “shared space” fungere?

Jeg ute­luk­ker ikke at “shared space” kan fun­ge­re, og er et styk­ke på vei enig i anbe­fa­lin­gen i rap­por­ten:

For det førs­te bør tra­fi­kan­te­ne bli infor­mert når et områ­de er Shared space, for eksem­pel med et skilt for «sam­bruks­are­al» eller lig­nen­de. Det­te er ikke prak­sis i Nor­ge i dag, selv om det har vært gjort (f.eks. på Bekke­stua rett etter ombyg­ning). Skil­ting av Shared space er imid­ler­tid van­lig i man­ge and­re land.”

I sin menings­løse frykt for å lage “skilt­jun­gel” fore­trek­ker nors­ke sam­ferd­sels­myn­dig­he­ter å lage “skil­tør­ken”. Sær­lig er man red­de for å skil­te for syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. Nors­ke myn­dig­he­ter har basert seg på at tra­fi­kan­ter skal ha vel­ut­vik­le­de tele­pa­tis­ke evner, slik at det skal for­stå bak­tan­ke­ne bak det som kna­pt er syn­lig, og ikke er uttrykt gjen­nom skil­ting. De for­ut­set­ter dess­uten at man skal ha detalj­kunn­ska­per om regu­le­rings­pla­ner for å kun­ne for­hol­de seg til vike­plikt ved syk­kel­vei­er, men det er en annen dis­ku­sjon. Skil­tet over til høy­re er van­lig i frans­ke byer hvor man har sam­bruks­om­rå­der.

Legg mer­ke til det ikke er det sam­me som det nors­ke skil­tet for “gate­tun”.  Det frans­ke skil­tet mar­ke­rer at det er et områ­de for gåen­de, syk­len­de og kjø­ren­de. Og ikke minst: Farts­gren­sen er satt til 20 km/t.  Det nors­ke skil­tet er åpen­bart utfor­met for bolig­om­rå­der med leken­de barn. Og man har selv­sagt ute­latt syk­len­de. Nors­ke vei­myn­dig­he­ter vil ikke at folk skal syk­le. Det har hel­ler ingen farts­gren­se. Set­tes det farts­gren­se sli­ke ste­der i Nor­ge, set­tes den typisk til 30 km/t, som er alt­for fort i gate­tun og sam­bruks­om­rå­der.

I rap­por­tens anbe­fa­lin­ger, mang­ler et helt avgj­rø­en­de punkt:

Det kan ikke være lagt til ret­te for gjen­nom­gangs­tra­fikk med bil i et sam­bruks­orm­rå­de, sær­lig ikke for tung­tra­fikk.

Det kan hel­ler ikke fun­ge­re med et kort “sam­bruks­om­rå­de” som man kjø­rer over på vei fra et sted til et annet, utfor­met slik at man ikke for­står hva det er ment å skul­le være før man er ute av det.

Etter min vur­de­ring er det­te de to vik­tigs­te grun­ne­ne til at Chris­tia­nia torv var dømt til å mis­lyk­kes, helt fra start.

Områ­de­ne må også møb­le­res slik at de ikke invi­te­rer til van­lig bil­kjø­ring. På Chris­tia­nia torg invi­te­res bilis­te­ne til å kjø­re rett over. Det gjør de, og de opp­fat­ter områ­det som “sitt”. Nå har man til og med gitt opp tan­ken om sam­bruks­om­rå­de ved at det er skil­tet “påbudt kjøre­felt” ved siden av hanske­fon­te­nen. Det er selv­sagt ikke mer­ket opp noe for folk som syk­ler.

I rap­por­ten s. 4, står det:

En for­ut­set­ning for bru­ken av sam­bruks­om­rå­der i byom­rå­der er at det i til­legg er et bil­vei­nett av høy klas­se i nær­he­ten som fører uten­om, til og fra områ­det (Søren­sen 2012).”

Her er det en alvor­lig kort­slut­ning. En klar for­ut­set­ning må også være at det er et syk­kel­vei­nett av høy klas­se i nær­he­ten, som fører uten­om. Det­te er stort sett totalt fra­væ­ren­de i nors­ke byer. “Shared space” kan kan­skje fun­ge­re på tra­fi­ka­le blind­tar­mer, men ald­ri som hoved­vei — hel­ler ikke for folk som syk­ler. I Oslo fin­nes det ingen syk­kel­vei av høy klas­se som er en øst-vest for­bin­del­se. Den enes­te nord-syd for­bin­del­sen gjen­nom sen­trum er Torggt. Man kun­ne tenkt seg alter­na­ti­ver, men de fin­nes ikke. Å aksep­te­re at Torggt dege­ne­rer til “shared space” eller en slags gågate vil gjø­re vondt ver­re.

Dess­ver­re ser det ut til at TØI også har blitt smit­tet av den nors­ke tra­fikk­plan­leg­gings­sy­ken, hvor man ser bort fra folk som syk­ler. På s. 5 står det:

Til­strek­ke­lig med myke tra­fi­kan­ter og balan­se mel­lom biler og fot­gjen­ge­re vil si at jo fle­re biler det er, jo fle­re fot­gjen­ge­re bør det være for at plas­sen eller krys­set vil fun­ge­re som Shared space (Tyréns 2007).”

Det er ikke et krav om balan­se mel­lom folk som syk­ler og and­re tra­fi­kan­ter? Med et slikt utgangs­punkt er det ikke over­ras­ken­de at sam­bruks­om­rå­der fun­ge­rer dår­lig for folk som syk­ler.

Jeg kan i dag se for meg to områ­der i Oslo hvor “shared space” kun­ne være en løs­ning. Det ene er den delen av Karl Johans gt som i dag er åpen for moto­ri­sert ferd­sel. Den har vært del­vis som­mer­stengt, og bør sten­ges perm­a­nent. Man må også gjø­re noe med tverr­ga­te­ne, slik at den­ne delen av Karl Johans gt ikke bru­kes til gjen­nom­kjø­ring.

Men det er slan­ger i para­di­set. Audio­ter respek­te­rer ikke skilt som sier at de ikke har lov til å kjø­re inn, og tar seg til ret­te og par­ke­rer.

Det and­re områ­det som lig­ger vel til ret­te for å tes­te ut en form for “shared space” er Frid­tjof Nan­sens plass. Det kun­ne ha vært en av byens vir­ke­lig fine plas­ser, hvor man ble øns­ket vel­kom­men til byens stor­stue, Råd­hu­set. Men plas­sen er full­sten­dig øde­lagt av bil­tra­fikk.

WIMG_3398_DxOFor at Frid­tjof Nan­sens plass skal kun­ne fun­ge­re, må gjen­nom­gangs­tra­fik­ken bort. Det løses best ved å sten­ge Råd­hus­gt for gjen­nom­kjø­ring. Da får man fak­tisk en radi­kal for­bed­ring på Chris­tia­nia torv sam­ti­dig.

Rapportens anbefalinger

I rap­por­ten kom­mer man med føl­gen­de anbe­fa­lin­ger hvis man skal ha “shared space”:

For det førs­te bør tra­fi­kan­te­ne bli infor­mert når et områ­de er Shared space for eksem­pel med et skilt for «sam­bruks­are­al» eller lig­nen­de.

For det and­re bør det også bli gjort klart hvor­dan jusen skal for­stås i sli­ke områ­der.

For det tred­je bør man føl­ge etab­ler­te prin­sip­per for utfor­min­gen av Shared space-omå­der. De vik­tigs­te er:
• Spe­si­ell gate­be­leg­ning som avvi­ker fra van­li­ge gater.
• Opp­høyd områ­de med en ram­pe for tra­fik­ken inn i områ­det som både sig­na­li­se­rer at man kom­mer til et spe­si­elt områ­de og som fører til at motor­kjøre­tøy­er redu­se­rer far­ten.
• Tra­fik­ken bør for­trinns­vis fore­gå på sam­me plan, even­tu­elt med en liten nivå­for­skjell mel­lom are­al for kjø­ren­de og are­al for gåen­de (jf. Strømsø).
• Kjøre­felt som er fysisk mar­kert og atskilt kan være en god løs­ning og ska­pe trygg­het og over­sikt­lig­het; man vet hvor den moto­ri­ser­te tra­fik­ken beve­ger seg (f. eks. på Bekke­stua). For å unn­gå høy fart og «for­trinns­rett» bør kjøre­felt kom­bi­ne­res med kur­ver, inn­snev­rin­ger eller and­re til­tak. [Alt­så: Det bør ikke utfor­mes som sam­bruks­om­rå­de. Og jeg vil leg­ge til: Det må mar­ke­res syk­kel­om­rå­der.]
• Det bør være en rime­lig jevn for­de­ling mel­lom for­skjel­li­ge tra­fi­kant­grup­per, i hvert fall mel­lom fot­gjen­ge­re og biler. [Syk­len­de er som van­lig “glemt”.]
• Det bør være en rela­tivt balan­sert for­de­ling av hvem som viker i inter­ak­sjo­ne­ne mel­lom de uli­ke tra­fi­kant­grup­pe­ne. I områ­de­ne som opp­le­ves som mest vel­lyk­ke­te Shared space-ste­der er det­te nok­så balan­sert de fles­te ste­de­ne, med vike­an­de­ler på mel­lom 40 og 60 %.
• Far­ten bør være lav (maks 25 km/t). [Jeg mener maks 20 km/t].

For det fjer­de viser resul­ta­te­ne at det bør være et sam­svar mel­lom den fysis­ke utfor­min­gen og regu­le­rin­gen. [Er det menin­gen at det skal være sykkle­prio­ri­tert gate, som Torggt, må selv­sagt den fysis­ke utfor­min­gen reflek­te­re det­te.]”

Et helt vesent­lig punkt mang­ler i dis­se anbe­fa­lin­ge­ne: Sam­bruks­om­rå­der må ikke være egnet for gjen­nom­kjø­ring med bil. Noe av det som gjør Chris­tia­nia torv full­sten­dig mis­lyk­ket, er at det er gjen­nom­gangs­tra­fikk i Råd­hus­gt, også med tung­trans­port, som går over det­te “sam­bruks­om­rå­det”.

Få på plass sykkelveier først

Min kla­re anbe­fa­ling når det gjel­der “shared space” er: Glem det! I Nor­ge må man først ryd­de opp de de kaos- og kon­flikt­om­rå­de­ne man har skapt, hvil­ket vil si å få på plass god til­rette­leg­ging for å syk­le. Når det er på plass, først da er det noe poeng å dis­ku­te­re om noe av de gjen­væ­ren­de områ­de­ne skal lages som “shared space”.

Som det nes­ten påpe­kes i rap­por­ten, vil “shared space” ikke kun­ne fun­ge­re før det er syk­kel­vei­nett “av høy klas­se i nær­he­ten som fører uten­om, til og fra områ­det “. Bygg dis­se syk­kel­vei­ene, og glem alle tan­ker om “shared space” inn­til de er på plass. I Oslo har man delt ut omtrent alt av områ­der til and­re tra­fi­kan­ter. Bilis­te­ne har fått mest, men dyre tun­ne­ler. Det er bare folk som syk­ler som ikke har fått noe. Nå må syk­kel­vei­ene på plass.

Gater til øst-vest for­bin­de­ler er for­delt slik mel­lom tra­fikkant­grup­per:

  • Trik­ken har fått Gren­sen. Den ble i utgangs­punk­tet flyt­tet dit for å gi plass til syk­kel­vei i Karl Johans gt. Bilis­ter respek­te­rer som van­lig ikke skil­tet “stengt for motor­kjøre­tøy”, og gjør frem­om­me­lig­he­ten for trik­ken dår­li­ge­re.
  • Fot­gjen­ger­ne har fått Kars Johans gt, som etter 1981-pla­nen var regu­lert til syk­kel­vei.
  • Trik­ken har fått Prin­sens gt.
  • Bus­sen får Toll­bugt.
  • Bilis­te­ne har fått motorvei­tun­nel.
  • Bare folk som syk­ler har ikke fått noe are­al. Det gjen­står to gater: Råd­hus­gt og vei­en rundt Vippe­tan­gen. Minst en av dis­se må byg­ges om til syk­kel­vei, og da til syk­kel­vei uten at folk som syk­ler blan­des med annen tra­fikk.

Det betyr også at den len­ge plan­lag­te, men evig utsat­te syk­kel­vei­en over Råd­hus­plas­sen må byg­ges. Den enk­les­te, mid­ler­ti­di­ge løs­nin­gen, er å omdis­po­ne­re dagens mid­ler­ti­di­ge buss­tra­sé til syk­kel­vei.

Det må også anleg­ges en nord-syd for­bin­del­se for folk som syk­ler. Møl­lergt — Kong­engt er en mulig­het. Men da må syk­lis­ter prio­ri­te­res, og all annen tra­fikk vike.

Når det er på plass, da kan man begyn­ne å se på mulig “shared space” i det øvri­ge gate­net­tet. Inn­til det er på plass, er det bort­kas­tet ener­gi å ten­ke på “shared space”.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email