I vini di Giro d’Italia 2017. 1. etappe: Alghero — Olbia

Så er vi i gang, med førs­te etap­pe av årets giro.  Vi er nord på Sar­di­nia. Det er en små­kupert etap­pe. Had­de det­te vært etter en uke eller to, kun­ne det ha vært en etap­pe hvor et brudd går inn. Men på førs­te etap­pe vil alle vise seg fram og posi­sjo­ne­re seg. Den som vin­ner dagens etap­pe kan ifø­re seg den rosa leder­trøy­en i mor­gen. Spur­ter­ne vil i prak­sis ikke ha noen mulig­het til å syk­le i rosa etter 4. etap­pe. Så her vil man­ge bru­ke lage­ne sine for å hol­de fel­tet sam­let, til det hele avgjø­res i en spurt.

På 1500-tal­let ble Sar­di­nia kalt insula vini, eller vinøya. Det er et mildt kli­ma, mye kalk­steins­grunn og frag­men­tert gra­nitt, og man­ge stedseg­ne drue­sor­ter — som leg­ger for­hol­de­ne til ret­te for god vin­pro­duk­sjon.

Men på 1900-tal­let begyn­te koope­ra­ti­ve­ne å kjø­pe del­ta­ker­nes dru­er til garan­tert pris, uav­hen­gig av kva­li­tet. Det høres omtrent ut som norsk land­bruks­po­li­tikk. Resul­ta­tet ble det som det måt­te bli: Drue­pro­du­sen­te­ne sat­set på høyt dyr­kings­ut­byt­te, og kvan­ti­tet gikk foran kva­li­tet. Med noen få heder­li­ge unn­tak, var Sar­di­nia kjent for pro­duk­sjon av bil­lig skvip (plonk, som de kal­ler det på engelsk — et ord jeg liker), med mye alko­hol. Det var et resul­tat av var­me som­mere og lite vann. Få lik­te vinen. Da mar­ke­det for vin solgt i bulk begyn­te å gå til­ba­ke, gikk man­ge pro­du­sen­ter over ende.

På 1990-tal­let begyn­te ting å end­re seg. Noen pro­du­sen­ter had­de valgt å hol­de på kva­li­te­ten, og mot­stått fris­tel­sen til å pro­du­se­re dår­lig bil­lig­vin i sto­re kvan­ta.

Vin­pro­duk­sjo­nen på Sar­di­nia er mer pre­get av Mid­del­havs­re­gio­nen enn Ita­lia. Det er en bety­de­lig pro­duk­sjon av dru­er som er kjent fra lan­de­ne rundt Mid­del­ha­vet, men som i liten grad dyr­kes på det ita­li­ens­ke fast­lan­det. Vi fin­ner lite av de typisk ita­li­ens­ke dru­ene.

Sar­di­nia lig­ger langt syd, men havet har en ned­kjø­len­de effekt, slik at det ikke blir for varmt for å kun­ne pro­du­se­re god vin.

En drue som dyr­kes over hele Sar­di­nia er Can­no­nau, som er det loka­le nav­net på en vari­ant av den dru­en som er kjent som Gre­nache i Frank­ri­ke og Gra­nacha i Spa­nia. Det er opp­rin­ne­lig en spansk drue. Det er en varme­kjær drue som kan gi gans­ke alko­hol­rike viner. Selv synes jeg at en ren Gre­nache kan mang­le litt struk­tur. Den kan bli litt utfly­ten­de og “syl­te­tøy­ak­tig” i sti­len. I Frank­ri­ke fin­ner vi den ofte i blan­ding med bl.a. Syrah, hvor Syrah gir struk­tur og Gre­an­che kropp til vinen. Gre­nache er hoved­dru­en i Châte­auneuf-du-Pape.  Men jeg må inn­røm­me at Sar­di­nia er et helt nytt vin­mes­sig bekjent­skap for meg, og jeg har bare i begren­set grad smakt viner her­fra.

Vi star­ter i nord-øst i Alg­hero, hvor vi er i vin­om­rå­det Alg­hero DOC. Før vi kom­mer til vinen, er det verdt å peke på en annen sær­egen­het ved Alg­hero, som under­stre­ker Sar­di­nias til­knyt­ning til mid­del­havs­re­gio­nen, vel så mye som til det ita­li­ens­ke fast­lan­det. Ved siden av ita­li­ensk snak­ker man i det­te områ­det cata­lansk, det språ­ket man snak­ker i Cata­lo­nia i Spa­nia (områ­det rundt Bar­ce­lo­na), fransk Cata­lo­nia, som i vin­sam­men­heng er mer kjent som Rous­sil­lon, og så vidt jeg vet på Mal­lor­ca. Folk kom fra Cata­lo­nia på 1300-tal­let. Mine his­to­rie­kunn­ska­per er ikke gode nok til å si om det var en inva­sjon eller en mer fre­de­lig inn­vand­ring. Den loka­le cata­lans­ke dia­lek­ten kal­les Alg­he­re­se eller Alg­u­re­se.

Våpen­skjol­det til Alg­hero har de vel­kjen­te cata­lans­ke stri­pe­ne i gult og rødt.

Som i så man­ge ita­li­ens­ke DOC-områ­der pro­du­se­res det hvit­vin, rosé­vin og rødvin med uli­ke drue­sor­ter under Alg­hero DOC klas­si­fi­ka­sjo­nen. Så det blir vans­ke­lig å peke på en vin som er typisk for områ­det.

De hvit­vi­ne­ne som gjer­ne nev­nes som de bes­te, er laget på dru­en Tro­bato, en drue som i Frank­ri­ke kal­les Tour­bat. Det er uli­ke teori­er om dru­ens opp­hav. Noen mener den opp­rin­ne­lig er gresk, and­re mener den kom­mer fra Ara­gon i Spa­nia, mens atter and­re mener at det er en egen drue fra Sar­di­nia. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den dis­ku­sjo­nen. Men i dag dyr­kes den stort sett bare i den­ne nord­vest­li­ge delen av Sar­di­nia. Den pro­du­sen­ten som gjer­ne frem­he­ves er Sel­la & Mos­ca. Jeg har ikke fun­net noen viner fra det­te områ­det, eller viner laget med dru­en Tro­bato på Vin­mono­po­let. Så jeg har ikke hatt mulig­het til å sma­ke den.

Og for røde viner nev­nes ofte vine­ne fra Sel­la & Mos­ca som noen av de bed­re. Fle­re av dem er laget av Caber­net Sau­vig­non. Selv vil­le jeg ha for­søkt å fin­ne en vin laget på dru­en Cag­nu­la­ri, en drue som bare dyr­kes på Sar­di­nia. Det er vans­ke­lig å fin­ne viner laget av den­ne dru­en uten­for Sar­di­nia, og det fin­nes ingen sli­ke viner på Vin­monop­let. Områ­det rundt Usini, et styk­ke nord­øst for dagens start­by, reg­nes som kjerne­om­rå­det for Cag­nu­la­ri.

Len­ger nord kom­mer vi inn i Ver­men­ti­no di Gall­u­ra DOCG. Det­te er det enes­te DOCG-klas­si­fi­ser­te områ­det på Sar­di­nia, alt­så områ­de klas­si­fi­sert på det høy­es­te nivå­et. Som nav­net sier, pro­du­se­res det her vin laget på dru­en Ver­men­ti­no. Men den­ne vinen ven­ter vi med til i mor­gen.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’Agata “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vin­pro­du­kjons. Det er en bok å over 600 sider, og jeg fikk den i hen­de­ne få dager før årets Giro star­tet. Så jeg har bare slått opp noen dru­er her og der, jeg har ikke lest den (skjønt det er uan­sett ikke en type bok man leser fra perm til perm).  

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email