Rettighetsovergang i oppdragsforhold. Om forslaget til ny § 71 annet ledd i åndsverkloven

Ved over­dra­gel­se av opp­havs­rett gjel­der det såkal­te spe­sia­li­tets­prin­sip­pet. I dagens § 39a, er det for­mu­lert slik:

Har opp­havs­man­nen over­dratt rett til å bru­ke ver­ket på en bestemt måte eller ved bestem­te mid­ler, har erver­ve­ren ikke rett til å gjø­re det på and­re måter eller ved and­re mid­ler.”

I prak­sis har den­ne bestem­mel­sen blitt for­stått slik at den omfat­ter mer enn det man i utgangs­punk­tet vil lese ut av ord­ly­den. Den har blitt for­stått slik at avta­ler om opp­havs­rett tol­kes restrik­tivt i opp­havs­man­nens favør. Jeg viser her til utta­lel­ser i høy­este­retts­dom­men Rt 2001 s. 872, hvor først­vo­te­ren­de skri­ver på s. 879:

«Bestem­mel­sen har vært for­stått slik at erver­ver får de ret­tig­he­ter som føl­ger direk­te av avta­len, mens opp­havs­man­nen behol­der de øvri­ge ret­tig­he­ter og beføy­el­ser. (…)Det­te betyr at ukla­re avta­ler tol­kes restrik­tivt i opp­havs­man­nens favør. Det er der­for opp­drags­gi­ver som har sær­lig inter­es­se i kla­re avta­ler.»

Den­ne bestem­mel­sen er fore­slått videre­ført og pre­si­sert i for­sla­get til ny § 67, annet ledd:

«Ved over­dra­gel­se av opp­havs­rett skal opp­ha­ve­ren ikke anses for å ha over­dratt en mer omfat­ten­de rett enn det avta­len klart gir uttrykk for.»

Det vil van­lig­vis være opp­drags­ta­ge­ren, free­lance­ren, som er den sva­ke og upro­fe­sjo­nel­le part ved inn­gå­el­se av sli­ke avta­ler. Det er der­for vik­tig å hol­de fast ved at risi­ko­en for uklar­het i avta­len fal­ler på opp­drags­gi­ver.

Det fore­slås en lov­fes­ting av over­gang av opp­havs­rett i anset­tel­ses­for­hold.  Den fore­slåt­te § 71 førs­te ledd, inne­bæ­rer kun en lov­fes­ting av hva som har vært ansett for gjel­den­de rett på ulov­fes­tet grunn­lag.

«Opp­havs­rett til ånds­verk som er skapt av en arbeids­ta­ker går over til arbeids­gi­ve­ren i den utstrek­ning arbeids­for­hol­det for­ut­set­ter at det ska­pes ånds­verk, og slik over­gang er nød­ven­dig og rime­lig for at arbeids­for­hol­det skal nå sitt for­mål. Det sam­me gjel­der adgang til end­ring av ver­ket og videreo­ver­dra­gel­se av ret­ten. Bestem­mel­se­ne i førs­te og and­re punkt­um gjel­der ikke ret­tig­he­ter etter § 5 eller der annet er avtalt.»

I pro­po­si­sjo­nen for­slås et nytt annet ledd, som ikke var fore­slått i hørings­ut­kas­tet. Det­te for­sla­get lyder:

«Bestem­mel­sen i førs­te ledd gjel­der til­sva­ren­de i opp­drags­for­hold, og i lig­nen­de til­knyt­nings­for­hold hvor ver­ket ska­pes på bestil­ling og opp­ha­ve­ren er uten øko­no­misk risi­ko for resul­ta­tet av det som ska­pes.»

Hvis det­te blir ved­tatt, vil det under­gra­ve free­lance­res stil­ling.

Den­ne bestem­mel­sen stil­ler opp et ugangs­punkt som blir det mot­sat­te av det som føl­ger av den fore­slåt­te § 67 annet ledd, og slår mer eller mind­re bena vekk under den­ne. Det heter i for­sla­get at det gjel­der der «opp­ha­ve­ren er uten øko­no­misk risi­ko for det som ska­pes». Her synes det som om man ser gans­ke nær­synt på det enkel­te opp­drag. Når avta­len er inn­gått, har nok opp­drags­gi­ver ofte den øko­no­mis­ke risi­ko­en for det opp­dra­get som omfat­tes av avta­len. Skjønt det­te er hel­ler ikke allt­tid til­fel­let, for free­lance­rens veder­lag vil ofte være avhen­gig av at resul­ta­tet når.

Sam­men­lig­net med en som er ansatt, vil en free­lancer all­tid ha den øko­no­mis­ke risi­ko­en for den tota­le opp­drags­meng­de, noe en ansatt ikke har.

Free­lance­re, som i stor grad lever av enkel­stå­en­de opp­drag, er i en helt annen situa­sjon enn ansat­te. Hvis man er ansatt, bærer arbeids­gi­ver den øko­no­mis­ke risi­ko­en har er ansvar­lig for å beta­le lønn. For en free­lancer, som typisk får betalt for det enkel­te opp­drag, er det av langt stør­re betyd­ning å behol­de mest mulig av opp­havs­ret­ten selv. En free­lancer vil ofte måt­te gjen­bru­ke deler av tid­li­ge­re arbei­der i nye opp­drag, noe som kan være pro­ble­ma­tisk hvis ret­tig­he­te­ne har gått over til tdli­ge­re opp­drags­gi­ver. Skul­le det duk­ke opp nye utnyt­tel­ses­mu­lig­he­ter som man ikke for­ut­så da avta­len ble inn­gått, bør ret­ten til slik utnyt­tel­se være hos opp­ha­ver, ikke hos opp­drags­gi­ver.

I pro­po­si­sjo­nen står det i merk­na­de­ne til bestem­mel­sen, s. 336:

«Etter depar­te­men­tets syn inne­bæ­rer bestem­mel­sen kun en kodi­fi­se­ring av gjel­den­de rett. Bestem­mel­sen vil der­for ikke gi noen end­ret retts­til­stand når det gjel­der de arbeids- og opp­drags­for­hold der bestem­mel­sen er aktu­ell.»

Det­te er ikke en kor­rekt beskri­vel­se av dagens retts­til­stand. En opp­drags­av­ta­le kan tol­kes slik at den etter omsten­dig­he­te­ne også inne­bæ­rer en ret­tig­hets­over­gang, uten noen eks­pli­sitt avta­le. Det kan argu­men­te­res for at man kan ende på sam­me sted som etter dagens rett, også med den fore­slåt­te bestem­mel­sen. Men utgangs­punk­tet for vur­de­rin­gen er ikke uten betyd­ning for hvor det er sann­syn­lig at man ender.

Men ved å lov­fes­te en regel som fore­slått i annet ledd, vil man stil­le opp som et utgang­punkt at ret­tig­he­ter går over til opp­drags­gi­ver. Rik­tig­nok vil det være modi­fi­ka­sjo­nen at det må være nød­ven­dig og rime­lig for at opp­dra­get skal nå sitt for­mål. Free­lance­re vil ofte ha en svak for­hand­lings­po­si­sjon over­for opp­drags­gi­ve­re, og det kan være vans­ke­lig å vin­ne fram med et syns­punkt om at det til­syne­la­ten­de lov­fes­te­de utgangs­punk­tet ikke skal gjel­de for det aktu­el­le opp­dra­get. Også i en even­tu­ell etter­føl­gen­de kon­flikt om ret­tig­he­te­ne, vil free­lance­ren med den­ne bestem­mel­sen som utgangs­punkt, for­hand­le i mot­bak­ke.

Den tid­li­ge­re nevn­te høy­este­retts­dom­men Rt 2001 s. 872 gjaldt en tid­li­ge­re ansat­te, som etter arbeids­for­hol­dets opp­hør had­de tatt på seg et opp­drag som selv­sten­dig opp­drags­ta­ger. Høy­este­rett la her til grunn at ret­tig­he­te­ne måt­te behand­les ulikt for den tiden da han var ansatt, og for det selv­sten­di­ge opp­dra­get. Vi kan også vise til Bor­gar­ting lag­mans­retts dom LB-2004–33030, hvor en opp­drags­ta­gers ret­tig­he­ter ikke ble ansett for å ha gått over til opp­drags­gi­ver.

Det fore­slåt­te § 71 annet ledd sløy­fes, slik at opp­drags­gi­ve­ren har risi­ko­en for even­tu­el­le uklar­he­ter i avta­len og må sør­ge for klar­het om hvil­ke ret­tig­he­ter som skal over­dras til opp­drags­gi­ver. Det­te vil være i sam­svar med det som i dag er gjel­den­de rett.

Print Friendly, PDF & Email