Forslag til åndsverklov: Undervisningsbestemmelse som undergraver opphavers rettigheter

I dag er det høring i Stor­tin­gets kul­tur­ko­mi­té om for­sla­get til ny ånds­verk­lov, der­for blus­ser dis­ku­sjo­ner rundt det­te opp nå. Jeg skal på hørin­gen, da som del av en dele­ga­sjon fra Norsk fag­lit­te­rær for­fat­ter og over­set­ter­for­ening, så helt inter­esse­løs obser­va­tør er jeg ikke i den­ne saken. Det mest omdis­ku­ter­te for­sla­get er for­sla­get til ny § 71, om over­gang av ret­tige­ter i anset­tel­ses- og opp­drags­for­hold. Det kom­men­ter­te jeg i går. Men det er også grunn til å stop­pe opp ved for­sla­get til ny § 43. For­sla­get lyder:

§ 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet

Et utgitt verk kan frem­fø­res offent­lig og over­fø­res til all­menn­he­ten ved under­vis­ning. Har opp­ha­ve­ren over­dratt eksemp­lar av et kunst­verk eller foto­gra­fisk verk eller er sli­ke verk offent­lig­gjort, kan ver­ket frem­fø­res offent­lig og over­fø­res til all­menn­he­ten ved under­vis­ning.

Førs­te ledd gjel­der ikke for

  1. film­verk
  2. sce­nisk frem­fø­ring av scene­verk
  3. over­fø­ring ved kring­kas­ting
  4. frem­fø­ring og over­fø­ring innen ram­men av orga­ni­sert kon­sert­virk­som­het.

Ved ervervs­mes­sig under­vis­ning gjel­der den­ne para­gra­fen hel­ler ikke for

  1. frem­fø­ring og over­fø­ring av data­ba­ser, eller
  2. annen tråd­bun­den eller tråd­løs over­fø­ring til all­menn­he­ten.

Frem­fø­ring og over­fø­ring i ordi­nær klasse­roms­un­der­vis­ning anses å skje innen­for det pri­va­te områ­det.

For bruk i egen under­vis­ning kan lære­re og ele­ver gjø­re opp­tak av sin egen frem­fø­ring av verk. Sli­ke opp­tak kan ikke bru­kes til and­re for­mål.

Depar­te­men­tet kan i for­skrift bestem­me at sko­ler og and­re under­vis­nings­in­sti­tu­sjo­ner veder­lags­fritt kan gjø­re opp­tak av kring­kas­tings­sen­ding for tids­for­skutt bruk.”

Con­ti­nue read­ing For­slag til ånds­verk­lov: Under­vis­nings­be­stem­mel­se som under­gra­ver opp­ha­vers ret­tig­he­ter

I vini di Giro d’Italia 2017. 4. etappe: Cefalù — Etna

Så var vi fer­di­ge med Sar­di­nia for den­ne gan­gen. Vi har for­flyt­tet oss til en annen øy, nå til Sici­lia. Nå star­ter et helt annet Giro d’Italia. I dag er det to ordent­li­ge klat­rin­ger, med avslut­ning på top­pen. Så i dag er dagen da spur­ter­ne hek­tes av i sam­men­dra­get, og i fort­set­tel­sen må kon­kur­re­re om etappe­sei­ere og den lil­la poeng­trøy­en. På dagens etap­pe vil sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne begyn­ne å vin­ne tid på sine kon­kur­ren­ter. Det er ven­tet at Vin­cen­zo Nibali, som er fra Sici­lia, gjer­ne vil vise seg fram på hjem­me­bane.

Ryt­ter­ne skal nå opp på vul­ka­nen Etna. Etna er en av ver­dens mest akti­ve vul­ka­ner, og det er nes­ten kon­stant akti­vi­tet der. Så sent som 16. mars i år var det et utbrudd hvor 10 per­soner ble ska­det, blant annet et TV-team fra BBC.

Til tross for den høye akti­vi­te­ten reg­nes ikke Etna for å være spe­si­elt far­lig. Lava­en fra vul­ka­nen fly­ter gans­ke sak­te, og er ikke noen vel­dig stor trus­sel mot omkring­lig­gen­de lands­byer. Men det kan nok bli mer enn inter­es­sant å syk­le opp på vul­ka­nen om den skul­le ha et nytt utbrudd. Vi får håpe vul­ka­nen hol­der seg i ro den dagen. Sist en Giro-etap­pe gikk opp til Etna, som var 9. etap­pe i 2011, var det et utbrudd tre dager før etap­pen, og det var en stund usik­kert om etap­pen kun­ne gjen­nom­fø­res. Men den ble syk­let, og vi får håpe at det ikke blir vul­kan­pro­ble­mer i år hel­ler.

Den vul­kans­ke akti­vi­te­ten på Etna kan gi man­ge utford­rin­ger. Men den gir også god jord, som igjen gir god vin­pro­duk­sjon. I de sene­re år har Sici­lia frem­stått som et av de mer inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Vin­om­rå­de­ne på Sici­lia er slik:

Vi kom­mer ikke inn i noe vin­om­rå­de før vi begyn­ner klat­rin­gen opp mot Etna. Det er sær­lig vine­ne fra Etna, som i de sene­re år har blitt lagt mer­ke til. Områ­det dan­ner en bue rundt fjel­let i et bel­te mel­lom 400 og 1050 m.o.h. Det­te at vin­mar­ke­ne lig­ger så høyt, gjør at det er noe kjø­li­ge­re enn den syd­li­ge belig­gen­he­ten skul­le til­si.

Den vul­kans­ke jor­den er fat­tig på humus, men rik på mine­ra­ler, noe som pre­ger vinen. Hvit­vi­ne­ne lages på den loka­le dru­en Car­ri­can­te. Hvit­vi­nen er frisk og til­ta­len­de. De røde vin­ty­pe­ne Ros­so og Rosa­to lages på de loka­le dru­ene Nerol­lo Mas­ca­le­se og Nerel­lo Cap­pu­cio.

Pla­ne­ta er en prdu­sent som pro­du­se­rer vin av høy kva­li­tet over det mes­te av Sici­lia, også Etna.

En annen god pro­du­sent i Etna er Ben­an­ti.

Se også Decan­ters artik­kel Regio­nal pro­fi­le. Etna, Sici­ly.

Den kjen­te Pie­mon­te­pro­du­sen­ten Gaja har nå star­tet vin­pro­duk­sjon i Etna. Decan­ter har her valgt seks “vul­kan­vi­ner”, hvor­av to er fra Sici­lia.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’Agata “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vin­pro­du­kjons. Det er en bok å over 600 sider, og jeg fikk den i hen­de­ne få dager før årets Giro star­tet. Så jeg har bare slått opp noen dru­er her og der, jeg har ikke lest den (skjønt det er uan­sett ikke en type bok man leser fra perm til perm).  

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.