Så var vi ferdige med Sardinia for denne gangen. Vi har forflyttet oss til en annen øy, nå til Sicilia. Nå starter et helt annet Giro d’Italia. I dag er det to ordentlige klatringer, med avslutning på toppen. Så i dag er dagen da spurterne hektes av i sammendraget, og i fortsettelsen må konkurrere om etappeseiere og den lilla poengtrøyen. På dagens etappe vil sammenlagtkandidatene begynne å vinne tid på sine konkurrenter. Det er ventet at Vincenzo Nibali, som er fra Sicilia, gjerne vil vise seg fram på hjemmebane.
Rytterne skal nå opp på vulkanen Etna. Etna er en av verdens mest aktive vulkaner, og det er nesten konstant aktivitet der. Så sent som 16. mars i år var det et utbrudd hvor 10 personer ble skadet, blant annet et TV-team fra BBC.
Til tross for den høye aktiviteten regnes ikke Etna for å være spesielt farlig. Lavaen fra vulkanen flyter ganske sakte, og er ikke noen veldig stor trussel mot omkringliggende landsbyer. Men det kan nok bli mer enn interessant å sykle opp på vulkanen om den skulle ha et nytt utbrudd. Vi får håpe vulkanen holder seg i ro den dagen. Sist en Giro-etappe gikk opp til Etna, som var 9. etappe i 2011, var det et utbrudd tre dager før etappen, og det var en stund usikkert om etappen kunne gjennomføres. Men den ble syklet, og vi får håpe at det ikke blir vulkanproblemer i år heller.
Den vulkanske aktiviteten på Etna kan gi mange utfordringer. Men den gir også god jord, som igjen gir god vinproduksjon. I de senere år har Sicilia fremstått som et av de mer interessante vinområdene i Italia. Vinområdene på Sicilia er slik:
Vi kommer ikke inn i noe vinområde før vi begynner klatringen opp mot Etna. Det er særlig vinene fra Etna, som i de senere år har blitt lagt merke til. Området danner en bue rundt fjellet i et belte mellom 400 og 1050 m.o.h. Dette at vinmarkene ligger så høyt, gjør at det er noe kjøligere enn den sydlige beliggenheten skulle tilsi.
Den vulkanske jorden er fattig på humus, men rik på mineraler, noe som preger vinen. Hvitvinene lages på den lokale druen Carricante. Hvitvinen er frisk og tiltalende. De røde vintypene Rosso og Rosato lages på de lokale druene Nerollo Mascalese og Nerello Cappucio.
Planeta er en prdusent som produserer vin av høy kvalitet over det meste av Sicilia, også Etna.
En annen god produsent i Etna er Benanti.
Se også Decanters artikkel Regional profile. Etna, Sicily.
Den kjente Piemonteprodusenten Gaja har nå startet vinproduksjon i Etna. Decanter har her valgt seks “vulkanviner”, hvorav to er fra Sicilia.
Siden dette handler mest om italiensk vin, er den viktigste norske referansenboken
Italiensk vin.
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken
“Italiensk vin” av
Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og
Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Noe av det jeg synes har vært spennende på mine virtuelle og noen ganger relle reiser i vinområder, er at vi ser en renessanse for tradisjonelle lokale druer. Lenge var trenden at hvis man skulle produsere kvalitet, så måtte man plante "internasjonale", som i praksis ofte betød franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvigninon Blanc, osv. Det blir god vin av disse druene. Viner med personlighet og lokalt preg er mer interessante. Det betyr ikke alltid at de er bedre. Men det er ikke så interessant å lete opp nok et område hvor de lager hvitvin med Chardonnay eller rødvin med Cabernet Sauvignon. Det kan være gode viner, men det produseres gode viner med disse druene på så mange steder. Særlig i Italia er det mange lokale druer som bare dyrkes innenfor begrensede områder, og som vi i liten grad finner utenfor Italia.
For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agatas bok "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjon.
I vini del Giro d’Italia 2017
I vini del Giro d'Italia
Les Vins du Tour de France
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.
Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.