Forslag til åndsverklov: Undervisningsbestemmelse som undergraver opphavers rettigheter

I dag er det høring i Stor­tin­gets kul­tur­ko­mi­té om for­sla­get til ny ånds­verk­lov, der­for blus­ser dis­ku­sjo­ner rundt det­te opp nå. Jeg skal på hørin­gen, da som del av en dele­ga­sjon fra Norsk fag­lit­te­rær for­fat­ter og over­set­ter­for­ening, så helt inter­esse­løs obser­va­tør er jeg ikke i den­ne saken. Det mest omdis­ku­ter­te for­sla­get er for­sla­get til ny § 71, om over­gang av ret­tige­ter i anset­tel­ses- og opp­drags­for­hold. Det kom­men­ter­te jeg i går. Men det er også grunn til å stop­pe opp ved for­sla­get til ny § 43. For­sla­get lyder:

§ 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet

Et utgitt verk kan frem­fø­res offent­lig og over­fø­res til all­menn­he­ten ved under­vis­ning. Har opp­ha­ve­ren over­dratt eksemp­lar av et kunst­verk eller foto­gra­fisk verk eller er sli­ke verk offent­lig­gjort, kan ver­ket frem­fø­res offent­lig og over­fø­res til all­menn­he­ten ved under­vis­ning.

Førs­te ledd gjel­der ikke for

  1. film­verk
  2. sce­nisk frem­fø­ring av scene­verk
  3. over­fø­ring ved kring­kas­ting
  4. frem­fø­ring og over­fø­ring innen ram­men av orga­ni­sert kon­sert­virk­som­het.

Ved ervervs­mes­sig under­vis­ning gjel­der den­ne para­gra­fen hel­ler ikke for

  1. frem­fø­ring og over­fø­ring av data­ba­ser, eller
  2. annen tråd­bun­den eller tråd­løs over­fø­ring til all­menn­he­ten.

Frem­fø­ring og over­fø­ring i ordi­nær klasse­roms­un­der­vis­ning anses å skje innen­for det pri­va­te områ­det.

For bruk i egen under­vis­ning kan lære­re og ele­ver gjø­re opp­tak av sin egen frem­fø­ring av verk. Sli­ke opp­tak kan ikke bru­kes til and­re for­mål.

Depar­te­men­tet kan i for­skrift bestem­me at sko­ler og and­re under­vis­nings­in­sti­tu­sjo­ner veder­lags­fritt kan gjø­re opp­tak av kring­kas­tings­sen­ding for tids­for­skutt bruk.”


For­sla­get er i all hoved­sak en videre­fø­ring av dagens § 21. Nå er det sider ved dagens § 21 som er pro­ble­ma­tisk, ved at frem­fø­rings­be­gre­pet etter dagens rett har fått en langt vide­re betyd­ning enn det som nok var til­sik­tet.

Jeg site­rer føl­gen­de om det­te fra min bok “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”:

Når man syn­ger en sang eller leser en tekst høyt, da frem­fø­res ver­ket.  Men «frem­fø­ring» har i prak­sis blitt en sekke­post hvor man inklu­de­rer all til­gjenge­lig­gjø­ring som ikke er å til­by eller vise eksemp­la­rer.

Når noe pre­sen­te­res på en skjerm ved hjelp av en pro­jek­tor er det en frem­fø­ring, ikke en vis­ning. I opp­havs­retts­lig for­stand frem­fø­res en film, den vises ikke. Vide­re omfat­ter frem­fø­ring «kring­kas­ting eller annen over­fø­ring i tråd eller tråd­løst til all­menn­he­ten, her­under når ver­ket stil­les til rådig­het på en slik måte at den enkel­te selv kan vel­ge tid og sted for til­gang til ver­ket», se åvl § 2, tred­je ledd. Den sis­te for­mu­le­rin­gen omfat­ter i prak­sis til­gjenge­lig­gjø­ring via Inter­nett. § 21 jf § 2 tred­je ledd, sier der­med at verk kan gjø­res til­gjen­ge­lig via bl.a. Inter­nett som en del av under­vis­ning m.m. Det­te er nok en util­sik­tet kon­se­kvens av at til­gjenge­lig­gjø­ring på den­ne måten er defi­nert som frem­fø­ring. Men det­te gjel­der ikke uten modi­fi­ka­sjo­ner.

I prak­sis vil man imid­ler­tid måt­te ha et eksemp­lar av et verk for å kun­ne gjø­re det til­gjen­ge­lig via Inter­nett. Hvis man har et eksemp­lar som kan gjø­res til­gjen­ge­lig, vil man i utgangs­punk­tet kun­ne gjø­re det­te til­gjen­ge­lig via Inter­nett. Det er for eksem­pel mulig å gjø­re en CD til­gjen­ge­lig via Inter­nett ved at den set­tes i en CD-spil­ler som kan nås via Inter­nett. Men sær­lig prak­tisk er det ikke. Van­lig­vis vil man frem­stil­le et eksemp­lar til det­te for­må­let. § 21 hjem­ler ikke en slik rett til eksemp­lar­frem­stil­ling.”

I for­sla­get til ny ånds­verk­lov har man end­ret bestem­mel­sen om å gjø­re er verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. For­sla­get til ny § 3, annet ledd, lyder:

Ver­ket gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten når

  1. eksemp­lar av ver­ket frem­bys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til all­menn­he­ten
  2. eksemp­lar av ver­ket vises offent­lig uten bruk av tek­nis­ke hjelpe­mid­ler
  3. ver­ket frem­fø­res offent­lig
  4. ver­ket over­fø­res til all­menn­he­ten, i tråd eller tråd­løst, her­under når ver­ket kring­kas­tes eller stil­les til rådig­het på en slik måte at den enkel­te selv kan vel­ge tid og sted for til­gang til ver­ket.”

Nr 4 er nytt, sam­men­lig­net med dagens lov. I utgangs­punk­tet er det ingen rea­li­tets­end­ring. Det som omfat­tes av nr 4 reg­nes etter dagens lov som “frem­fø­ring”. Når man reg­ner til­gjenge­lig­gjø­ring på nett som “frem­fø­ring”, har man struk­ket det begre­pet langt utover det man i van­lig språk­bruk vil for­stå som frem­fø­ring. Så for­sla­get inne­bæ­rer at man får en mer rea­lis­tisk ter­mi­no­lo­gi når det gjel­der til­genge­lig­gjø­ring, hvil­ket i seg selv er posi­tivt.

Men når man vel­ger å gå rundt det pro­ble­met med frem­fø­ring som er dis­ku­tert i det som oven­for er sitert fra Opp­havs­rett for begyn­ne­re, ved eks­pli­sitt å inklu­de­re “over­fø­res til all­menn­he­ten ved under­vis­ning”, da har man i prak­sis fore­slått en bety­de­lig utvi­del­se av bestem­mel­sen, med uover­blikk­ba­re kon­se­kven­ser. Jeg tror ikke at den­ne utvi­del­sen er til­sik­tet.

Det sies at under­vis­ning skal for­stås sne­vert. I pro­si­sjo­nen står det på s 162:

Depar­te­men­tet har vur­dert om den for­mid­ling som skjer eksem­pel­vis i kul­tur­ar­v­in­sti­tu­sjo­ner, som et ledd i deres all­men­ne for­mid­ling­sopp­drag og sam­funns­opp­ga­ve, utgjør «under­vis­ning» i ånds­verk­lo­vens for­stand, jf. inn­spill fra Nasjo­nal­mu­se­et og Nor­ges muse­ums­for­bund. Depar­te­men­tet under­stre­ker at under­vis­ning etter loven her først og fremst er den akti­vi­tet som skjer i sko­len og and­re utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ner. ”

Det­te er bare en sne­ver avgrens­ning for så vidt gjel­der hvil­ke insti­tu­sjo­ner som omfat­tes. Det­te kan i seg selv være vans­ke­lig å hånd­te­re, for det er man­ge insti­tu­sjo­ner som dri­ver etter­ut­dan­ning, og det er uklart hvor­dan de kom­mer inn her. Men det skal jeg la lig­ge. Vi kan hol­de oss til det som uten tvil er under­vis­nings­in­sti­tu­sjo­ner, som f.eks. Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Nye under­vis­nings­for­mer gir her stør­re utford­rin­ger enn de insti­tu­sjo­nel­le ram­me­ne.

UiO til­byr et stu­die­emne om Bob Dylan. Det har nep­pe blitt mind­re aktu­elt etter at han fikk Nobels lit­te­ra­tur­pris. I tra­di­sjo­nell audi­to­rie­un­der­vis­ning vil en fore­le­ser kun­ne spil­le Bob Dylans musikk i med­hold av dagens § 21, uten å inn­hen­te sam­tyk­ke og uten å beta­le veder­lag. Det er etter min mening helt OK. Når det gjel­der å gjø­re opp­tak av sli­ke fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig på nett, har jeg til nå hev­det man ved å gjø­re det til­gjen­ge­lig går over fra å dri­ve under­vis­ning til pub­li­se­ring, og UiO kan ikke fritt pub­li­se­re Bob Dylans musikk.

Med den fore­slåt­te end­rin­gen, vil man etter min vur­de­ring kun­ne gjø­re sli­ke opp­tak til­gjen­ge­lig. Men den går anta­ge­lig­vis len­ger.

Hvis UiO skul­le lage et nett­ba­sert under­vis­ningsopp­legg om Bob Dylan, kan man da etter den fore­slåt­te bestem­mel­sen gjø­re Bob Dylans musikk til­gjen­ge­lig på nett som en del av det­te under­vis­ningsopp­leg­get? Slik jeg leser for­la­get, er sva­ret ja.

I merk­na­de­ne til bestem­mel­sen, står det på s. 328:

Bestem­mel­sen gjel­der fri bruk i form av offent­lig frem­fø­ring og over­fø­ring til all­menn­he­ten i under­vis­ning, samt fri bruk i form av eksemp­lar­frem­stil­ling (opp­tak).”

Den noe pri­ke­te inn­ven­din­gen om at man ikke kan frem­stil­le eksemp­lar, fal­ler med en slik utta­lel­se i for­ar­bei­de­ne.

Det­te gjel­der ikke bare Bob Dylan. Det gjel­der alle typer verk, med unn­tak for film­verk og sce­nisk frem­fø­ring av scene­verk. Det gjel­der alle for­mer for teks­ter, bil­der, musikk, osv.

I pro­po­si­sjo­nen står det­te om bruk i under­vis­ning på s. 162:

I hørings­no­ta­tet ble det slått fast at det i den­ne omgang ikke var aktu­elt å begren­se bestem­mel­sen kun til direk­te, leven­de frem­fø­ring. Depar­te­men­tet har kom­met til at for­sla­get i hørings­no­ta­tet opp­rett­hol­des.

Opp­havs­retts­di­rek­ti­vet (2001/29/EF) til­la­ter alle­re­de en viss avgrens­ning av ene­ret­ten i under­vis­ning i form av over­fø­ring. Depar­te­men­tet viser for øvrig til at Euro­pa­kom­mi­sjo­nens direk­tiv­for­slag fra sep­tem­ber 2016 om opp­havs­rett i det digi­ta­le ind­re mar­ke­det (KOM(2016) 593) tro­lig vil inne­bære end­rin­ger på under­vis­nings­om­rå­det. Det er bl.a. fore­slått at det skal inn­fø­res en unn­taks­re­gel om over­fø­ring av ånds­verk i luk­ke­de nett­verk til under­vis­nings­for­mål over lande­gren­se­ne. Som vars­let i hørings­no­ta­tet vil de nær­me­re ram­mer for under­vis­nings­be­stem­mel­se­ne bli gjen­nom­gått når nye EU-reg­ler blir ved­tatt og skal gjen­nom­fø­res i norsk rett.”

Etter dagens avta­le med Kopi­nor kan man gjø­re verk som for­val­tes av Kopi­nor til­gjel­ge­lig i luk­ke­de lærings­plat­for­mer. Kopi­nor for­val­ter ikke inn­spilt musikk. Hol­der vi oss til Bob Dylan, vil­le man kun­ne gjø­re hans teks­ter og even­tu­elt noter til­gjen­ge­lig i sli­ke sys­te­mer, i med­hold av avta­len med Kopi­nor. Men Kopi­nor for­val­ter ikke inn­spilt musikk, så Bob Dylans inn­spil­lin­ger kan ikke gjø­res til­gjen­ge­lig i med­hold av Kopi­norav­ta­len.

Med den fore­slåt­te bestem­mel­sen ser det ut til at ikke bare teks­te­ne (som for­øv­rig er til­gjen­ge­lig på bobdylan.com), men også inn­spil­lin­ge­ne gjø­res åpnet til­gjen­ge­lig så len­ge det er som ledd i under­vis­ning.

Den fore­slåt­te bestem­mel­sen vil inne­bære en bety­de­lig utvi­del­se av adgan­gen til fri benyt­tel­se og til­gjenge­lig­gjø­ring av verk, og det vil i bety­de­lig grad under­gra­ve opp­ha­ve­res ret­tig­he­ter. Til­gjenge­lig­gjø­ring i luk­ke­de nett­verk, slik det iflg pro­po­si­sjo­nen arbei­des med å leg­ge til ret­te for i EU, vil være mind­re pro­ble­ma­tisk. Men for Nor­ge bør det her gjel­de at det bør omfat­tes av avtale­li­sens, slik at det beta­les veder­lag til­sva­ren­de som når det på and­re måter frem­stil­les eksemp­lar til under­vis­nings­for­mål.

Et annet omstridt punkt i for­sla­get, er for­sla­gets fjer­de ledd, som lyder:

Frem­fø­ring og over­fø­ring i ordi­nær klasse­roms­un­der­vis­ning anses å skje innen­for det pri­va­te områ­det.”

Begrun­nel­sen er mildt sagt syl­tynn. Vi kan bl.a. lese i pro­po­si­sjo­nen s. 163:

Det føl­ger av for­ar­bei­de­ne til ånds­verk­lo­ven at frem­fø­ring i klasse­rom anses som frem­fø­ring innen­for det pri­va­te områ­det, pga. nære per­son­li­ge bånd mel­lom lærer og ele­ve­ne. Slik frem­fø­ring er ikke omfat­tet av ånds­verk­lo­ven, uten at den der­med er å anse som en avgrens­ning i opp­havs­man­nens ene­rett. ”

Dels er det uklart hva som er et klasse­rom og klasse­roms­un­der­vis­ning? Bestem­mel­sen er ikke avgren­set til vis­se skole­slag. Hva med kurs- og semi­nar­un­der­vis­ning på Uni­ver­si­te­tet, som stort sett fore­går i det man kan kal­le klasse­rom, og ikke audi­to­ri­um?

Hol­der vi oss til grunn­sko­len, er det meget dis­ku­ta­belt om det vir­ke­lig er så nære bånd mel­lom lærer og ele­ver at real­sjo­nen kan sies å være pri­vat. Man er mer eller mind­re til­fel­dig plas­sert i sam­me klas­se av skole­ad­mi­ni­stra­sjo­ne­ne, og rela­sjo­ne­ne er ikke nær­me­re enn de er mel­lom arbeids­kol­le­ger og mel­lom ansat­te og deres over­ord­ne­de. Det er far­lig å base­re slikt bare på egne erfa­rin­ger, sær­lig når det er rundt 50 år siden jeg gikk på sko­len. Men jeg kan ikke hus­ke vi had­de noen slik rela­sjon til noen av lærer­ne. Og fra min sene­re kon­takt med sko­len som for­el­der, leder for skole­korps og til­sva­ren­de, har jeg hel­ler ikke obser­vert sli­ke for­hold. Hvis det vir­ke­lig had­de vært sant at det­te er rela­sjo­ner av pri­vat karak­ter, da bur­de det også være slik at man opp­rett­hol­der kon­tak­ten etter at man er fer­dig på sko­len, noe jeg har inn­trykk av at skjer i svært liten grad.

Her får man kal­le en spa­de for en spa­de: Det­te er et for­slag som skal spa­re kom­mu­ne­ne for pen­ger, på film­ska­pe­res bekost­ning, ved at kom­mu­ne­ne som skole­ei­ere skal slip­pe å beta­le veder­lag for bruk av film. Det er eks­pro­pria­sjon til for­del for kom­mu­ne­ne, på oppa­ver­nes bekost­ning, uten noen form for veder­lag.

Dagens § 21 omfat­ter også guds­tje­nes­ter og ung­doms­stev­ner, i til­legg til under­vis­ning. Guds­tje­nes­ter og ung­doms­stev­ner er fore­slått regu­lert i en ny § 40. Den er moder­ni­sert ved at den ikke len­ger gjel­der guds­tje­nes­ter, men

1. reli­giøs sere­mo­ni eller sere­mo­ni basert på ikke-reli­giø­se livs­syn”

I til­legg til videre­fø­ring av

2. ung­doms­stev­ner og and­re til­stel­nin­ger der frem­fø­ring eller over­fø­ring av ånds­verk ikke er det vesent­li­ge, hvis til­hø­rer­ne eller til­skuer­ne har adgang uten beta­ling, og til­stel­nin­gen hel­ler ikke indi­rek­te fin­ner sted i ervervs­øye­med.”

Det­te, sam­men med under­vis­nings­be­stem­mel­sen, har gjer­ne vært omtalt som “vel­de­dig­hets­be­stem­mel­ser”. Det tref­fer ikke godt, når det som her er tvun­gen, lov­be­stemt vel­de­dig­het. Da er det mer nær­lig­gen­de å snak­ke om eks­pro­pria­sjon uten veder­lag, som sær­lig går på bekost­ning av salme­dik­te­re og kom­po­nis­ter av kirke­mu­sikk. Men det­te er uan­sett en videre­fø­ring av dagens retts­til­stand, så jeg går ikke nær­me­re inn på det­te.

Også i den­ne bestem­mel­sen fore­slås å ta med at verk ved sli­ke arran­ge­men­ter kan “over­fø­res til all­menn­he­te­ne” [jeg stus­ser litt over fler­talls­for­men her]. Men jeg har vans­ke­lig for å se for meg at det­te kan skje annet enn i form av opp­tak av nevn­te akti­vi­te­ter. Det er vans­ke­lig å se for seg en nett­ba­sert “gjør det selv” sere­mo­ni eller undoms­stev­ne, hvor man f.eks. gjør til­gjen­ge­lig inn­spilt musikk, slik det kan gjø­res ved under­vis­ning.

Print Friendly, PDF & Email