Opphavsrett i oppdragsforhold

En av de mest omdis­ku­ter­te bestem­mel­ser i for­sla­get til ny ånds­verk­lov, er for­sla­gets § 71 om over­gang av opp­havs­rett i anset­tel­ses- og opp­drags­for­hold. Her har jeg på en måte møtt meg selv i døren, i den for­stand at en artik­kel som ble tryk­ket i NIR 1999 s. 123 om “Opp­havs­rett i opp­drags­for­hold” har blitt anført som støt­te til syns­punk­ter jeg på ingen måte er enig i, i alle fall ikke i dag. Jeg må inn­røm­me at jeg ikke had­de lest min gam­le artik­kel, og jeg hus­ker slett ikk hva jeg skrev i en artik­kel for 18 år siden. Men nå har jeg hen­tet den fram, har lest den på nytt og synes ikke at den støt­ter opp om det som er fore­slått som ny § 71.

Om jeg skal opp­sum­me­re, men hen­blikk på den fore­slåt­te § 71, blir det:

Opp­havs­rett vil ofte gå over fra ansatt til arbeids­gi­ver i kraft av anset­tel­ses­av­ta­len, uten eks­pli­sitt regu­le­ring. Det ulov­fes­te­de prin­sip­pet, slik det ble for­mu­lert av Rag­nar Knoph, er:

Syns­punk­tet må være at prin­si­pa­len vin­ner den rett over åndsver­ket som er nød­ven­dig og rime­lig, hvis arbeids­av­ta­len skal nå sitt for­mål, men hel­ler ikke mer.”

Hvor omfat­ten­de ret­tig­he­ter arbeids­gi­ver får, vil bero på en kon­kret vur­de­ring. Rett til end­ring eller rett til videreo­ver­dra­gel­se vil van­lig­vis ikke gå over til arbeids­gi­ver, men er ikke ute­luk­ket. Det beror på en kon­kret vur­de­ring. En ansatt infor­ma­sjons­kon­su­lent som skri­ver for­slag til sel­ska­pe­ts års­be­ret­ning eller et infor­ma­sjons­skriv, må aksep­te­re at sel­ska­pet har rett til å end­re det­te.

Ved opp­drags­for­hold er de ikke ute­luk­ket at ret­tig­he­ter kan gå over uten eks­pli­sitt avta­le, men hoved­re­ge­len i dag må være at de anses for ikke å gjø­re det. En lov­fes­ting av at ret­tig­he­te­ne går over til opp­drags­gi­ver, vil inne­bære en bety­de­lig end­ring i opp­drags­ta­gers dis­fa­vør.

Siden den­ne artik­ke­len ble skre­vet, er det avsagt i alle fall to dom­mer som berø­rer spørs­må­let. Rt-2001–872 (Løk­ke Sørensen/Frimerke) og LB-2004–33030 — RG-2006–760 (Kok­kin). I beg­ge dom­me­ne fikk opp­drags­ta­ger med­hold i at ret­tig­he­te­ne ikke var gått over til opp­drags­gi­ver, og det ble lagt til grunn at anset­tel­se og opp­drags­for­hold behand­les ulikt. Artik­ke­len er også til­gjen­ge­lig i en pdf-ver­sjon her. Her kom­mer artik­ke­len:

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett i opp­drags­for­hold

I vini di Giro d’Italia 2017. 5. etappe: Pedara — Messina

De med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vil visst spa­re ener­gi­en til sene­re, så det ble ikke noe ordent­li­ge angrep på gårs­da­gens etapp, i alle fall ikke den form for angrep vi gjer­ne vil se i et syk­kel­ritt. Ingen øns­ker å gra­ve dypt så tid­lig i rit­tet, sa Geraint Tho­mas. Men Javier More­nos angrep på Diego Rosa er av den type angrep vi ikke vil se fle­re av . Javier More­no ble “beløn­net” med å bli ute­luk­ket fra res­ten av Giro­en.

Vi er fort­satt på Sici­la, og set­ter kur­sen mot Mes­si­na og Mes­si­nas­tre­det, før vi skal over på det Ita­li­ens­ke fast­lan­det.

Peda­ra lig­ger litt innen­for Cata­nia. Min førs­te asso­sia­sjon er Rolf Just Nil­sen fan­tas­tis­ke frem­fø­ring av  “Opera­san­ge­ren”, frem­ført for førs­te gang på Revy­en “Så len­ge lyk­ken varer” i 1958, med en geni­al tekst av Arild Feld­borg. Jeg var tre år da den ble frem­ført førs­te gang, og kan ikke skry­te på meg å hus­ke vel­dig mye fra den gang. Så jeg må base­re meg på det jeg har blitt for­talt i etter­tid.

På 1950-tal­let var det ennå ikke noen ope­ra i Nor­ge. Men et ita­li­ensk opera­kom­pa­ni, fra Cata­nia, kom på besøk. Folk gikk mann og kvin­ne av huse, for å opp­le­ve ope­ra på en norsk sce­ne. I san­gen omta­les Cata­nia som Ita­lias Kris­tian­sund, som har blitt litt mor­somt for­di Kris­tian­sund nå også har blitt kjent for å set­te opp ope­ra — uten at jeg tror det er noen som helst sam­men­heng. Og den avslut­tes med Bar­be­rern fra Sici­lia. Det ble sagt at Rolf Just Nil­sen sang vel så godt som de ita­li­ens­ke opera­san­ger­ne. Jeg har ikke hørt det ita­li­ens­ke kom­pa­ni­et, og har ikke noe grunn­lag for å vur­de­re en slik påstand. Men om det skal pir­kes litt, så syn­ger Rolf Just Nil­sen noen toner lave­re enn ori­gi­nal­tone­ar­te­ne. Det gjor­de nep­pe ita­li­ens­ke teno­rer. Men så var vel Rolf Just Nil­sen bary­ton, ikke tenor.

Det kre­ves en ord­kunst­ner med stor musi­ka­li­tet og en fan­tas­tisk san­ger for å lage og frem­føre en revy­vise som det­te. Arild Feld­borg var en av de bes­te for­fat­ter­ne av revy­teks­ter. Og Rolf Just Nil­sen må ha vært en av Nor­ges bes­te revy­ar­tis­ter gjen­nom tide­ne. Han bril­li­er­te i det revy­ar­tis­ter i alle fall før i tiden kal­te “å teks­te”, alt­så å kun­ne å en tekst tyde­lig fram. Han had­de musi­ka­li­tet og timing, og var dess­uten en utmer­ket karak­ter­skue­spil­ler. Det sis­te kom­mer ikke så godt fram i det­te num­me­ret.

Det­te blir nok ikke sis­te gan­gen jeg hav­ner på et musi­kalsk side­spor. Men nå er det på tide å åpne noe flas­ker vin. Vi skal opp til det nord-øst­re hjør­net av Sicia­lia, et områ­de med rela­tivt kjø­lig kli­ma, for kjø­lig til å dyr­ke den røde/svarte dru­en Nero d’Avola, som ellers er så typisk for Sici­lia. Mes­si­nas­tre­det, som er dypt og har en kraf­tig tide­vanns­strøm, bidrar til å kjø­le ned kli­ma­et.

Vi ender i områ­det Faro, og tar en vin der­fra. Vine­ne fra Faro er røde. De lages av tre uli­ke, tra­di­sjo­nel­le dru­er: Nerel­lo Mas­ca­le­se og Nerel­lo Cap­pu­cio er de to domi­ne­ren­de arte­ne. Noen gan­ger bru­ker også Noce­ra, som kan utgjø­re inn­til 10% av drue­blan­din­gen. Pro­duk­sjo­nen er liten, bare ca 180 hl, eller ca 2.000 kas­ser. På slut­ten av 1970-tal­let var det ingen som pro­du­ser­te Faro vin.

Pala­ri er den pro­du­sen­ten som oftest nev­nes som en kva­li­tets­pro­du­sent fra Faro. Sal­va­to­re Geraci  star­tet å pro­du­se­re Pala­ri vin for å red­de Faro DOC. Vinen ble lan­sert i 1994, siden har den hvert år fått utmer­kel­ser i Gam­bero Ros­so. Vinen fra Faro reg­nes som en av de bes­te, nær­mest en iko­nisk vin fra Ita­lia.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’Agata “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vin­pro­du­kjons. Det er en bok å over 600 sider, og jeg fikk den i hen­de­ne få dager før årets Giro star­tet. Så jeg har bare slått opp noen dru­er her og der, jeg har ikke lest den (skjønt det er uan­sett ikke en type bok man leser fra perm til perm).  

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.