I vini di Giro d’Italia 2017. 5. etappe: Pedara — Messina

De med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vil visst spa­re ener­gi­en til sene­re, så det ble ikke noe ordent­li­ge angrep på gårs­da­gens etapp, i alle fall ikke den form for angrep vi gjer­ne vil se i et syk­kel­ritt. Ingen øns­ker å gra­ve dypt så tid­lig i rit­tet, sa Geraint Tho­mas. Men Javier More­nos angrep på Diego Rosa er av den type angrep vi ikke vil se fle­re av . Javier More­no ble “beløn­net” med å bli ute­luk­ket fra res­ten av Giroen.

Vi er fort­satt på Sici­la, og set­ter kur­sen mot Mes­si­na og Mes­si­nas­tre­det, før vi skal over på det Ita­li­ens­ke fastlandet.

Peda­ra lig­ger litt innen­for Cata­nia. Min førs­te asso­sia­sjon er Rolf Just Nil­sen fan­tas­tis­ke frem­fø­ring av  “Opera­san­ge­ren”, frem­ført for førs­te gang på Revy­en “Så len­ge lyk­ken varer” i 1958, med en geni­al tekst av Arild Feld­borg. Jeg var tre år da den ble frem­ført førs­te gang, og kan ikke skry­te på meg å hus­ke vel­dig mye fra den gang. Så jeg må base­re meg på det jeg har blitt for­talt i ettertid.

På 1950-tal­let var det ennå ikke noen ope­ra i Nor­ge. Men et ita­li­ensk opera­kom­pa­ni, fra Cata­nia, kom på besøk. Folk gikk mann og kvin­ne av huse, for å opp­le­ve ope­ra på en norsk sce­ne. I san­gen omta­les Cata­nia som Ita­lias Kris­tian­sund, som har blitt litt mor­somt for­di Kris­tian­sund nå også har blitt kjent for å set­te opp ope­ra — uten at jeg tror det er noen som helst sam­men­heng. Og den avslut­tes med Bar­be­rern fra Sici­lia. Det ble sagt at Rolf Just Nil­sen sang vel så godt som de ita­li­ens­ke opera­san­ger­ne. Jeg har ikke hørt det ita­li­ens­ke kom­pa­ni­et, og har ikke noe grunn­lag for å vur­de­re en slik påstand. Men om det skal pir­kes litt, så syn­ger Rolf Just Nil­sen noen toner lave­re enn ori­gi­nal­tone­ar­te­ne. Det gjor­de nep­pe ita­li­ens­ke teno­rer. Men så var vel Rolf Just Nil­sen bary­ton, ikke tenor.

Det kre­ves en ord­kunst­ner med stor musi­ka­li­tet og en fan­tas­tisk san­ger for å lage og frem­føre en revy­vise som det­te. Arild Feld­borg var en av de bes­te for­fat­ter­ne av revy­teks­ter. Og Rolf Just Nil­sen må ha vært en av Nor­ges bes­te revy­ar­tis­ter gjen­nom tide­ne. Han bril­li­er­te i det revy­ar­tis­ter i alle fall før i tiden kal­te “å teks­te”, alt­så å kun­ne å en tekst tyde­lig fram. Han had­de musi­ka­li­tet og timing, og var dess­uten en utmer­ket karak­ter­skue­spil­ler. Det sis­te kom­mer ikke så godt fram i det­te nummeret.

Det­te blir nok ikke sis­te gan­gen jeg hav­ner på et musi­kalsk side­spor. Men nå er det på tide å åpne noe flas­ker vin. Vi skal opp til det nord-øst­re hjør­net av Sicia­lia, et områ­de med rela­tivt kjø­lig kli­ma, for kjø­lig til å dyr­ke den røde/svarte dru­en Nero d’A­vo­la, som ellers er så typisk for Sici­lia. Mes­si­nas­tre­det, som er dypt og har en kraf­tig tide­vanns­strøm, bidrar til å kjø­le ned klimaet.

Vi ender i områ­det Faro, og tar en vin der­fra. Vine­ne fra Faro er røde. De lages av tre uli­ke, tra­di­sjo­nel­le dru­er: Nerel­lo Mas­ca­le­se og Nerel­lo Cap­pu­cio er de to domi­ne­ren­de arte­ne. Noen gan­ger bru­ker også Noce­ra, som kan utgjø­re inn­til 10% av drue­blan­din­gen. Pro­duk­sjo­nen er liten, bare ca 180 hl, eller ca 2.000 kas­ser. På slut­ten av 1970-tal­let var det ingen som pro­du­ser­te Faro vin.

Pala­ri er den pro­du­sen­ten som oftest nev­nes som en kva­li­tets­pro­du­sent fra Faro. Sal­va­to­re Geraci  star­tet å pro­du­se­re Pala­ri vin for å red­de Faro DOC. Vinen ble lan­sert i 1994, siden har den hvert år fått utmer­kel­ser i Gam­bero Ros­so. Vinen fra Faro reg­nes som en av de bes­te, nær­mest en iko­nisk vin fra Italia.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269Noe av det jeg synes har vært spen­nen­de på mine vir­tu­el­le og noen gan­ger rel­le rei­ser i vin­om­rå­der, er at vi ser en renes­san­se for tra­di­sjo­nel­le loka­le dru­er. Len­ge var tren­den at hvis man skul­le pro­du­se­re kva­li­tet, så måt­te man plan­te “inter­na­sjo­na­le”, som i prak­sis ofte betød frans­ke dru­er som Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Syrah, Pinot Noir, Char­don­nay, Sau­vig­ni­non Blanc, osv. Det blir god vin av dis­se dru­ene. Viner med per­son­lig­het og lokalt preg er mer inter­es­san­te. Det betyr ikke all­tid at de er bed­re. Men det er ikke så inter­es­sant å lete opp nok et områ­de hvor de lager hvit­vin med Char­don­nay eller rødvin med Caber­net Sau­vig­non. Det kan være gode viner, men det pro­du­se­res gode viner med dis­se dru­ene på så man­ge ste­der. Sær­lig i Ita­lia er det man­ge loka­le dru­er som bare dyr­kes innen­for begren­se­de områ­der, og som vi i liten grad fin­ner uten­for Italia.

For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’A­ga­tas  bok “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vinprodukjon.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email