En i alle fall foreløpig siste kommentar til den forslåtte § 71 i ny åndsverklov

Jeg del­tok i dele­ga­sjo­nen til Norsk fag­lit­te­rær for­fat­ter- og over­set­ter­for­ening under den åpne hørin­gen 9. mai. Det var en inter­es­sant opp­le­vel­se. Hver dele­ga­sjon had­de fått til­delt fem minut­ter for å frem­føre sitt bud­skap.

Etter­på ten­ker man på det man bur­de ha sagt, og det man kan­skje bur­de ha sagt litt tyde­li­ge­re, ikke minst når man hører en del av de and­res orga­ni­sa­sjo­ner.

Noe av det som gjor­de det til en sær­lig inter­es­sant og litt sel­som opp­le­vel­se, var at man­ge vis­te til en artik­kel jeg skrev om opp­havs­rett i opp­drags­for­hold, for ca 18 år siden, både til støt­te or syns­punk­ter jeg er enig i, og syns­punk­tet jeg ikke er enig i.. Jeg har valgt å gjø­re den artik­ke­len til­gjen­ge­lig på nett, for de som måt­te være inter­es­sert.

Siden jeg skrev den­ne artik­ke­len, har det blitt avsagt i alle fall to dom­mer som berø­rer det­te spørs­må­let. Rt-2001–872 (Løk­ke Sørensen/Frimerke) og LB-2004–33030 – RG-2006–760 (Kok­kin). I beg­ge dom­me­ne fikk opp­drags­ta­ger med­hold i at ret­tig­he­te­ne ikke var gått over til opp­drags­gi­ver, og det ble lagt til grunn at anset­tel­se og opp­drags­for­hold behand­les ulikt. I beg­ge dis­se dom­me­ne er det vist til min artik­kel.

Generelt om overdragelse i ansettelsesforhold

Gjel­den­de, ulov­fes­tet rett er i dag at ret­tig­he­ter i en viss utstrek­ning går over til arbeids­gi­ver uten eks­pli­sitt avta­le, basert på Rag­nar Knophs for­mu­le­ring:

”Syns­punk­tet må være at prin­si­pa­len vin­ner den rett over åndsver­ket som er nød­ven­dig og rime­lig, hvis arbeids­av­ta­len skal nå sitt for­mål, men hel­ler ikke mer.”

Vi har klart oss i de ca 80 år som har gått siden Rag­nar Knoph skrev det­te, uten at vi har hatt noen lov­be­stem­mel­ser om det­te. Jeg er ikke kjent med at det­te har skapt kon­flik­ter. Noe akutt behov for lov­giv­ning fore­lig­ger ikke. Data­ma­skin­pro­gram­mer står i en sær­stil­ling, dels for­di det er et indu­stri­elt mer enn et kunst­ne­risk vek, dels for­di det­te er regu­lert i EUs pro­gram­vare­di­rek­tiv.

Jeg vil star­te med et poeng som, så langt jeg har opp­fat­tet, ikke kom frem under hørin­gen. I for­sla­get til § 71 førs­te ledd, står det

«Opp­havs­rett til ånds­verk som er skapt av en arbeids­ta­ker går over til arbeids­gi­ve­ren»

Det er en for­mu­le­ring som indi­ke­rer en full­sten­dig over­dra­gel­se av opp­havs­ret­ten, noe som til nå ikke har vært van­lig i Nor­ge, hel­ler ikke i anset­tel­ses­for­hold. Retts­til­stan­den er og har til nå vært at arbeids­gi­ver får de ret­tig­he­ter som er nød­ven­di­ge, men hel­ler ikke mer. Arbeids­gi­ver får ikke full­sten­dig rett til ver­ket, og den ansat­te behol­der de ret­tig­he­ter som det ikke er nød­ven­dig eller rime­lig at arbeids­gi­ver over­tar. Et illust­ra­sjons­ek­sem­pel:

Arne Hes­te­nes var ansatt som jour­na­list i Dag­bla­det, og var blant annet kjent for sine por­trett­in­ter­vju­er. Dag­bla­det had­de, i kraft av anset­tel­ses­av­ta­len rett til å tryk­ke de inter­vju­ene han skrev (nett­pub­li­se­ring var ikke aktu­elt i hans tid). Han sam­let man­ge av sine por­trett­in­ter­vju­er, som han utga i bok­form. Dis­se bøke­ne kon­kur­rer­te ikke med Dag­bla­det, og han had­de ret­tig­he­te­ne i behold slik at han kun­ne utgi dis­se. Det var ver­ken nød­ven­dig eller rime­lig for at hans anset­tel­se skul­le nå sitt for­mål at Dag­bla­det skul­le ha kun­net sam­le hans por­trett­in­ter­vju­er og gi dem ut i bok­form, så den ret­ten var ikke gått over til Dag­bla­det. Man kan tol­ke for­sla­get slik at det ikke inne­bæ­rer en full­sten­dig over­dra­gel­se, men det er ikke den nær­lig­gen­de for­stå­el­sen av den fore­slåt­te ord­ly­den.

Hvis man i ste­det skri­ver «Ret­ten til å råde over ånds­verk som er .…», vil det tyde­li­ge­re indi­ke­re at det kan være en begren­set og ikke full­sten­dig over­dra­gel­se av ret­tig­he­ter, noe som også er gjel­den­de ulov­fes­tet rett i dag, med utgangs­punkt i Rag­nar Knophs for­mu­lerng : «vin­ner den rett over åndsver­ket som er nød­ven­dig …»

Det vil også sam­sva­re best med for­mu­le­rin­gen i dagens hoved­re­gel om over­dra­gel­se av opp­havs­rett i § 39, førs­te ledd, som lyder:

«Opp­havs­man­nen kan med den begrens­ning som føl­ger av § 3 helt eller del­vis over­dra sin rett til å råde over ånds­ver­ket.»

Den­ne hoved­be­stem­mel­sen er fore­slått videre­ført i for­sla­gets § 67 førs­te ledd:

«Opp­ha­ve­ren kan med den begrens­ning som føl­ger av § 5 helt eller del­vis over­dra sin rett til å råde over ånds­ver­ket.»

Man bør vel­ge en til­sva­ren­de for­mu­le­ring også når det gjel­der over­dra­gel­se av opp­havs­rett i et anset­tel­ses­for­hold, med mind­re man øns­ker å svek­ke den ansat­tes stil­ling i for­hold til det som er gjel­den­de rett i dag.

Man kan også vel­ge en for­mu­le­ring som helt til­sva­rer nevn­te hoved­be­stem­me­ler:

«Opp­havs­rett til ånds­verk som er skapt av en arbeids­ta­ker går helt eller del­vis over til arbeids­gi­ve­ren …»

Den sis­te for­mu­le­rin­gen er kan­skje å fore­trek­ke, for å få kon­sis­tens i lov­giv­nin­gen.

Rett til å endre verket og til å overdra rettigheter videre

Etter for­sla­get vil arbeids­gi­ver få rett til å end­re ver­ket og over­dra ret­tig­he­te­ne vide­re. Det­te går klart len­ger enn det som i dag er gjel­den­de rett. Det­te bry­ter med den fore­slåt­te hoved­be­stem­mel­sen i for­sla­gets § 68, som er en videre­fø­ring av dagens § 39b, førs­te ledd, som lyder:

«Over­dra­gel­se av opp­havs­rett gir ikke rett til å end­re ver­ket med mind­re annet er avtalt.»

Det­te er hoved­re­ge­len i dag, også når det gjel­der verk skapt av ansat­te. Det kan fra­vi­kes ved avta­le, og det er ikke noen form­krav til en slik avta­le. Avta­len kan være under­for­stått som en del av anset­tel­ses­av­ta­len. Uttryk­ke­li­ge avta­ler vil ofte være å fore­trek­ke, da de er mer kon­flikt­fore­byg­gen­de. Men strengt tatt er de ikke nød­ven­di­ge.

Anset­tel­ses­for­hold hvor den ansat­te som en del av sine arbeids­opp­ga­ver ska­per ånds­verk, omfat­ter vel­dig mage uli­ke situa­sjo­ner. Den som skri­ver f.eks. en tekst som pub­li­se­res i arbeids­gi­vers navn, f.eks. en års­rap­port eller en annen rap­port, en infor­ma­sjons­bro­sjy­re eller annet, vil nor­malt måt­te aksep­te­re at det gjø­res end­rin­ger. Man vil kun­ne kom­me til et slikt resul­tat, basert på arbei­dets art, også uten eks­pli­sitt avta­le. Det kan også være ansat­te i for eksem­pel et kon­su­lent­sel­skap eller arki­tekt­fir­ma, som igjen vil være opp­drags­ta­ge­re, som jeg kom­mer til­ba­ke til.

Hvis noe pub­li­se­res under den enkel­te ansat­tes navn, f.eks. en ansatt jour­na­list, vil det være langt mind­re grunn til at noen skal kun­ne end­re det­te.

Det er vans­ke­li­ge­re å se type­si­tua­sjo­ner hvor rett til videreo­ver­dra­gel­se vil være nær­lig­gen­de, bort­sett fra ved utvik­ling av vise typer data­pro­gram­mer.

Det er etter gjel­den­de rett ikke ute­luk­ket at arbeids­gi­ver også vil få rett til å end­re et ånds­verk eller over­dra det­te vide­re i kraft av arbeids­av­ta­len, der­som det er nød­ven­dig og rime­lig for at anset­tel­ses­for­hol­det skal nå sitt for­mål. Det enes­te eksem­pe­let jeg kjen­ner hvor det­te i prak­sis har skapt pro­ble­mer, var ved salg av pro­gram­vare fra den dans­ke Værdi­pa­pir­cen­tra­len til den nors­ke Verdi­pa­pir­se­tra­len. De ansat­te ved dansk VP hevedet at de var ansatt for å utvik­le pro­gram­mer til VPs eget bruk, ikke for videre­salg. De gikk til sak, en som som end­te i dansk Højes­te­ret, hvor de ansat­te tap­te..

Men om en arbeids­gi­ver mener det er nød­ven­dig å over­ta fle­re ret­tig­he­ter, bør det­te regu­le­res i avta­len, slik det er gjort i for eksem­pel jour­na­list­av­ta­len.

Hvis man stry­ker set­nin­gen «Det sam­me gjel­der adgang til end­ring av ver­ket og videreo­ver­dra­gel­se av ret­ten» i § 71 førs­te ledd, vil man fort­satt stå til­ba­ke med at arbeids­gi­ver får rett til å end­re ver­ket even­tu­elt også til vide­re over­dra­gel­se av ret­tig­he­te­ne, der­som det er nød­ven­dig og rime­lig for at arbeids­for­hol­det skal nå sitt for­mål. Det er vans­ke­lig å se hvor­for en arbeids­gi­ver skal få mer omfat­ten­de ret­tig­he­ter enn det som er nød­ven­dig og rime­lig for at anset­tel­sen skal nå sitt for­mål.

Hen­vis­nin­gen til § 5 gjel­der ret­tig­he­ter som etter den bestem­mel­sen ikke kan over­dras.

Oppdragstagere

En opp­drags­ta­ger kan være så mangt. Det kan være sel­ska­per som Accen­tu­re, Price Water­house Coopers, arki­tekt­fir­ma­et Snø­het­ta, reklame­by­rå­er, diver­se advo­kat­fir­ma­er osv. Man må kun­ne leg­ge til grunn at dis­se vil ha pro­fe­sjo­na­li­tet og for­han­dings­styr­ke til å inn­gå avta­ler som sik­rer dem på en for dem god måte.

I kunst og kul­tur­sek­to­ren, som er den man sær­lig bør ha for øyet ved utfor­ming av ånds­verk­lo­ven, er bil­det et helt annet.  Her vil det typis­ke være at det er fri­lan­se­re, som er nærings­dri­ven­de enkelt­per­soner som dri­ver sin virk­som­het gjen­nom enkelt­manns­fore­tak. Det­te er folk som er lite pro­fe­sjo­nel­le når det gjel­der avta­ler og ret­tig­hets­hånd­te­ring, som ofte har lave inn­tek­ter og liten for­hand­lings­styr­ke i møte med uli­ke medie­be­drif­ter.

I for­sla­get til § 71 annet ledd står det at det gjel­der når

«ver­ket ska­pes på bestil­ling og opp­ha­ve­ren er uten øko­no­misk risi­ko for resul­ta­tet av det som ska­pes.»

Har man avtalt et veder­lag for opp­dra­get vil opp­drags­ta­ger fort­satt ha den øko­no­mis­ke risi­ko for at opp­dra­get lar seg gjen­nom­føre innen­for de kost­nads­ram­mer som er avtalt, noe en ansatt ikke vil ha. Men det som sær­lig skil­ler opp­drags­ta­ge­re fra ansat­te, og som begrun­ner ulik behand­ling, er at opp­drags­ta­ge­ren, fri­lan­se­ren, all­tid har risi­ko­en for om han eller hun har eller ikke har en til­strek­ke­lig opp­drags­meng­de. En ansatt får lønn, også om bedrif­ten mang­ler opp­drag, i alle fall så len­ge arbeids­gi­ver har øko­no­misk bære­evne til å tåle en ned­gangs­pe­riode.

De er den­ne grup­pen som sær­lig har behov for den beskyt­tel­se som det såkal­te spe­sia­li­tets­prin­sip­pet, som i for­sla­gets § 67 annet ledd er klar­gjort sam­men­lig­net med dagens rett. For­sla­get lyder:

«Ved over­dra­gel­se av opp­havs­rett skal opp­ha­ve­ren ikke anses for å ha over­dratt en mer omfat­ten­de rett enn det avta­len klart gir uttrykk for.»

I dag er utgangs­punk­tet for opp­drags­ta­ge­re det mot­sat­te av det som gjel­der for ansat­te, nem­lig at ret­tig­he­ter ikke går over til opp­drags­gi­ver. Også her er det nyan­ser, og det er ikke ute­luk­ket at ret­tig­he­ter kan gå over uten eks­pli­sitt avta­le. Men det skal mye til enn når det gjel­der ansat­te, og det vil bare skje i unn­taks­til­fel­ler. I to dom­mer fra 2000-tal­let kom hen­holds­vis Høy­este­rett og Bor­gar­ting lag­manns­rett til at ret­tig­he­te­ne ikke var gått over til opp­drags­gi­ver, og det ble lagt til grunn at arbeids­for­hold og opp­drags­for­hold måt­te behand­les ulikt.

En regel som den fore­slåt­te § 71 annet ledd, hvor det set­tes som utgangs­punkt at ret­tig­he­ter går over, vil inne­bære en vesent­lig end­ring som vil svek­ke fri­lan­ser­nes stil­ling. Den­ne bestem­mel­sen vil langt på vei slå bena under den fore­slåt­te § 67 annet ledd, for så vidt gjel­der fri­lan­se­re.

Ved å for­mu­le­re et lov­fes­tet utgangs­punkt om at ret­tig­he­ter som hoved­re­gel går over til opp­drags­gi­ver, vil man i prak­sis svek­ke fri­lan­ser­nes for­hand­lings­po­si­sjon, både når det gjel­der inn­gå­el­se av opp­drags­av­ta­le, og i situa­sjo­ner hvor opp­ha­ve­ren mener at opp­drags­gi­ver har gått utover den rett de har fått etter avta­len.

Hvis det ikke er menin­gen å end­re fri­lan­ser­nes stil­ling i for­hold til dagens retts­til­stand, er det fore­slåt­te annet ledd helt over­flø­dig. Det­te for­sla­get var ikke med i hørings­ut­kas­tet, så ingen had­de noen for­an­led­ning til å utta­le seg om det­te i den ordi­næ­re hørings­run­den.

Det er ikke på noen måte uri­me­lig å kre­ve at opp­drags­gi­ver som øns­ker å få over­dratt ret­tig­he­ter, må inn­gå en avta­le som inne­bæ­rer det­te.

Som nevnt mener jeg det ikke er noe behov for å lov­re­gu­le­re ret­tig­hets­over­gang i arbeids­for­hold. Men hvis det­te skal lov­re­gu­le­res, bør § 71 for­mu­le­res slik:

  • 71 Ånds­verk skapt i arbeids­for­hold mv.

Opp­havs­rett til ånds­verk som er skapt av en arbeids­ta­ker går helt eller del­vis over til arbeids­gi­ve­ren i den utstrek­ning arbeids­for­hol­det for­ut­set­ter at det ska­pes ånds­verk, og slik over­gang er nød­ven­dig og rime­lig for at arbeids­for­hol­det skal nå sitt for­mål. Bestem­mel­se­ne i førs­te og and­re punkt­um gjel­der ikke ret­tig­he­ter etter § 5 eller der annet er avtalt.

For opp­havs­rett til data­ma­skin­pro­gram skapt i arbeids­for­hold gjel­der § 72.

I vini di Giro d’Italia 2017. 6. etappe: Reggio Calabria — Terme Luigiane

Gårs­da­gens etap­pe var uten den helt sto­re dra­ma­tik­ken, og det end­te som ven­tet i en spurt. Men Luka Piber­nik had­de åpen­bart ikke gjort hjem­me­lek­sen sin før dagens etap­pe, da han jube­let i den tro at han had­de vun­net, mens det gjen­sto en run­de på drøyt 5 km.

Nå har vi kom­met til førs­te etap­pe på fast­lan­det. Vi star­ter nes­ten på tåspis­sen, og føl­ger vris­ten opp­over. Det er en gans­ke flat etap­pe, men de sis­te par kilo­me­te­re­ne til mål er mot­bak­ke med 5–10% stig­ning, så her vil de typis­ke spur­ter­ne nep­pe kla­re å hen­ge med helt til mål.

Vi er i regio­nen Cala­b­ria, som lig­ger mel­lom det Tyrenns­ke hav (over vris­ten) og det Jonis­ke hav (under fot­buen). Dagens etap­pe føl­ger kys­ten langs det Tyr­rens­ke hav.

His­to­risk sett var Cala­b­ria et av de vik­tigs­te vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Gre­ker­ne star­tet med vin­pro­duk­sjon her 7–800 år f.Kr. Områ­det klar­te å behol­de sitt ry som pro­du­sent av kva­li­tets­vin, sær­lig av kraf­ti­ge rødvi­ner og søte des­sert­vi­ner. Etter at vin­lu­sen phyl­lox­e­ra ram­met områ­det på 1930-tal­let, gikk det jevnt ned­over med kva­li­te­ten. Cala­b­ria er en av Ita­lias fat­tigs­te regio­ner. Lan­bruk er vik­tig i regio­nen. Men vin­pro­duk­sjon kre­ver lang­sik­tig­het. Etter phyl­lox­e­ra­en sat­set bøn­de­ne på and­re veks­ter som ga ras­ke­re avkast­ning. Korn, sitrus­fruk­ter og ikke minst oli­ven er langt vik­ti­ge­re for land­bru­ket i regio­nen enn vin. Nå kre­ver også sitrus og ikke minst oli­ven lang­sik­tig­het, men dis­se ble ikke øde­lagt av phyl­lox­e­ra­en, slik vin­stok­ke­ne ble.

Cala­b­ria bur­de ha alle for­ut­set­nin­ger for å pro­du­se­re god vin, og nev­nes ofte som et av de nes­te “sto­re” områ­de­ne. Men fort­satt lar de sto­re resul­ta­ter ven­te på seg. Cala­braia har 12 klas­si­fi­ser­te DOC-områ­der, men ingen DOCG-områ­der. Eiene­doms­for­hol­de­ne er frag­men­tert, og det er ikke vel­ut­vik­le­de koope­ra­ti­ver, som man fin­ner i man­ge and­re regio­ner.

Mai­ut­ga­ven av det engels­ke vin­magsi­net “Decan­ter” er viet Ita­lia, og de har blant annet en artik­kel om “Southern Italy’s 10 hid­den gems”. Men de har åpen­bart ikke fun­net noen edel­ste­ner i Cala­b­ria. I alle fall har de ikke tatt med noen viner her­fra. I en artik­kel i Decan­ter fra 2014 “Southern Italy insights” avslut­ter Jane Hunt slik:

Cala­b­ria is the slow­est star­ter in the move to impro­ve, but the­re are good signs, espec­ial­ly from blends inclu­ding the intri­gu­ing­ly named Mag­liocco Dolce.”

En lang­som start, og så vidt jeg kan se har de fort­satt ikke fått opp far­ten. Men noen lys­punk­ter er det. I over­sik­ten over de 50 bes­te vine­ne fra 2013, inklu­der­te Decan­ter en hvit­vin fra Cala­b­ria, en Cìro fra Libran­di. Det­te er en vin som bør drik­kes ung, så man bør vel­ge nyere årgan­ger. Uan­sett viser det­te at de kan pro­du­se­re kva­li­tet. Vin­mono­po­let har seks viner fra Cala­b­ria, fire røde og to rosé.

Det er bare en hake ved det­te, når vi ser på dagens etap­pe. Cìro lig­ger mot det Ionis­ke havet, alt­så lang “fot­så­len”, mens vi føl­ger vir­sten langs det Tyr­re­nis­ke hav.

Vi skal inn i “knek­ken”, omtrent der foten går over i leg­gen, om vi hol­der oss i ana­to­mis­ke bil­der, før vi kom­mer inn i klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der. Det førs­te områ­det er Lamen­za. Her ble det tid­li­ge­re pro­du­sert mye vin på slet­te­ne ned mot Det tyr­rens­ke hav. Når man pro­du­se­rer på lavt­lig­gen­de slette­land i var­me strøk, blir det gjer­ne høyt utbyt­te, og til­sva­rend lav kva­li­tet. Men en del pro­du­sen­ter har begynt å trek­ke opp­over i skrå­nin­ge­ne, og pro­du­se­rer der bed­re vin. Det pro­du­se­res en del hvit­vin av Greco. Rosé­vin og rødvin pro­du­se­res mest av den sici­li­ans­ke dru­en Nerel­lo, Gag­li­op­po og Greco nero.

Føl­ger vi kys­ten vide­re, kom­mer vi inn i Sca­vig­na. Vinen fra Sca­vig­na DOC pro­du­se­res i vin­mar­ker som lig­ger 250 til 800 meter over havet. Det gir gode viner, rødvin laget på Gag­li­op­po og en del inter­es­sant hvit­vin.

Det sis­te vin­om­rå­det vi tar med fra dagens etap­pe, er Savouto, som til dels over­lap­per med Sca­vig­na. Som så ofte er det vans­ke­lig å fin­ne viner fra de mind­re kjen­te vin­om­rå­de­ne uten­for regio­nen. Vin­mono­po­let had­de, sist jeg sjek­ket, seks viner fra Cala­b­ria, og av dis­se er bare en fra områ­det mot det Tyr­rens­ke hav: Rødvi­nen Odoar­di Savuto Cala­b­ria 2014. Den er laget med San­giove­se 10%, Gag­li­op­po 45%, Greco 15%, Mag­liocco 15%, Niel­lu­c­cio 15% .

Som nevnt er det 12 klas­si­fi­ser­te DOC-områ­der i Cala­b­ria. Men bare 5% av vin­pro­duk­sjo­nen er DOC-klas­si­fi­sert. Pro­du­sen­te­ne synes ikke at pri­sen de får for vinen ikke for­sva­rer de stren­ge kra­ve­ne som DOC-klas­si­fi­se­rin­gen kre­ver. Jeg aner et høne og egg-pro­blem her. Man kan ikke ven­te med å heve kva­li­te­ten til man får en høy­ere pris. Kva­li­tets­he­vin­gen må kom­me først. Det fin­nes sik­kert gode viner blant de uklassi­fer­te vine­ne. Men det er vans­ke­lig å fin­ne dem, i alle fall så len­ge man ikke er i områ­det.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.