I vini di Giro d’Italia 2017. 6. etappe: Reggio Calabria — Terme Luigiane

Gårsdagens etappe var uten den helt store dramatikken, og det endte som ventet i en spurt. Men Luka Pibernik hadde åpenbart ikke gjort hjemmeleksen sin før dagens etappe, da han jubelet i den tro at han hadde vunnet, mens det gjensto en runde på drøyt 5 km.

Nå har vi kommet til første etappe på fastlandet. Vi starter nesten på tåspissen, og følger vristen oppover. Det er en ganske flat etappe, men de siste par kilometerene til mål er motbakke med 5-10% stigning, så her vil de typiske spurterne neppe klare å henge med helt til mål.

Vi er i regionen Calabria, som ligger mellom det Tyrennske hav (over vristen) og det Joniske hav (under fotbuen). Dagens etappe følger kysten langs det Tyrrenske hav.

Historisk sett var Calabria et av de viktigste vinområdene i Italia. Grekerne startet med vinproduksjon her 7-800 år f.Kr. Området klarte å beholde sitt ry som produsent av kvalitetsvin, særlig av kraftige rødviner og søte dessertviner. Etter at vinlusen phylloxera rammet området på 1930-tallet, gikk det jevnt nedover med kvaliteten. Calabria er en av Italias fattigste regioner. Lanbruk er viktig i regionen. Men vinproduksjon krever langsiktighet. Etter phylloxeraen satset bøndene på andre vekster som ga raskere avkastning. Korn, sitrusfrukter og ikke minst oliven er langt viktigere for landbruket i regionen enn vin. Nå krever også sitrus og ikke minst oliven langsiktighet, men disse ble ikke ødelagt av phylloxeraen, slik vinstokkene ble.

Calabria burde ha alle forutsetninger for å produsere god vin, og nevnes ofte som et av de neste “store” områdene. Men fortsatt lar de store resultater vente på seg. Calabraia har 12 klassifiserte DOC-områder, men ingen DOCG-områder. Eienedomsforholdene er fragmentert, og det er ikke velutviklede kooperativer, som man finner i mange andre regioner.

Maiutgaven av det engelske vinmagsinet “Decanter” er viet Italia, og de har blant annet en artikkel om “Southern Italy’s 10 hidden gems”. Men de har åpenbart ikke funnet noen edelstener i Calabria. I alle fall har de ikke tatt med noen viner herfra. I en artikkel i Decanter fra 2014 “Southern Italy insights” avslutter Jane Hunt slik:

“Calabria is the slowest starter in the move to improve, but there are good signs, especially from blends including the intriguingly named Magliocco Dolce.”

En langsom start, og så vidt jeg kan se har de fortsatt ikke fått opp farten. Men noen lyspunkter er det. I oversikten over de 50 beste vinene fra 2013, inkluderte Decanter en hvitvin fra Calabria, en Cìro fra Librandi. Dette er en vin som bør drikkes ung, så man bør velge nyere årganger. Uansett viser dette at de kan produsere kvalitet. Vinmonopolet har seks viner fra Calabria, fire røde og to rosé.

Det er bare en hake ved dette, når vi ser på dagens etappe. Cìro ligger mot det Ioniske havet, altså lang “fotsålen”, mens vi følger virsten langs det Tyrreniske hav.

Vi skal inn i “knekken”, omtrent der foten går over i leggen, om vi holder oss i anatomiske bilder, før vi kommer inn i klassifiserte vinområder. Det første området er Lamenza. Her ble det tidligere produsert mye vin på slettene ned mot Det tyrrenske hav. Når man produserer på lavtliggende sletteland i varme strøk, blir det gjerne høyt utbytte, og tilsvarend lav kvalitet. Men en del produsenter har begynt å trekke oppover i skråningene, og produserer der bedre vin. Det produseres en del hvitvin av Greco. Rosévin og rødvin produseres mest av den sicilianske druen Nerello, Gaglioppo og Greco nero.

Følger vi kysten videre, kommer vi inn i Scavigna. Vinen fra Scavigna DOC produseres i vinmarker som ligger 250 til 800 meter over havet. Det gir gode viner, rødvin laget på Gaglioppo og en del interessant hvitvin.

Det siste vinområdet vi tar med fra dagens etappe, er Savouto, som til dels overlapper med Scavigna. Som så ofte er det vanskelig å finne viner fra de mindre kjente vinområdene utenfor regionen. Vinmonopolet hadde, sist jeg sjekket, seks viner fra Calabria, og av disse er bare en fra området mot det Tyrrenske hav: Rødvinen Odoardi Savuto Calabria 2014. Den er laget med Sangiovese 10%, Gaglioppo 45%, Greco 15%, Magliocco 15%, Nielluccio 15% .

Som nevnt er det 12 klassifiserte DOC-områder i Calabria. Men bare 5% av vinproduksjonen er DOC-klassifisert. Produsentene synes ikke at prisen de får for vinen ikke forsvarer de strenge kravene som DOC-klassifiseringen krever. Jeg aner et høne og egg-problem her. Man kan ikke vente med å heve kvaliteten til man får en høyere pris. Kvalitetshevingen må komme først. Det finnes sikkert gode viner blant de uklassiferte vinene. Men det er vanskelig å finne dem, i alle fall så lenge man ikke er i området.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.