I vini di Giro d’Italia 2017. 6. etappe: Reggio Calabria — Terme Luigiane

Gårs­da­gens etap­pe var uten den helt sto­re dra­ma­tik­ken, og det end­te som ven­tet i en spurt. Men Luka Piber­nik had­de åpen­bart ikke gjort hjem­me­lek­sen sin før dagens etap­pe, da han jube­let i den tro at han had­de vun­net, mens det gjen­sto en run­de på drøyt 5 km.

Nå har vi kom­met til førs­te etap­pe på fast­lan­det. Vi star­ter nes­ten på tåspis­sen, og føl­ger vris­ten opp­over. Det er en gans­ke flat etap­pe, men de sis­te par kilo­me­te­re­ne til mål er mot­bak­ke med 5–10% stig­ning, så her vil de typis­ke spur­ter­ne nep­pe kla­re å hen­ge med helt til mål.

Vi er i regio­nen Cala­b­ria, som lig­ger mel­lom det Tyrenns­ke hav (over vris­ten) og det Jonis­ke hav (under fot­buen). Dagens etap­pe føl­ger kys­ten langs det Tyr­rens­ke hav.

His­to­risk sett var Cala­b­ria et av de vik­tigs­te vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Gre­ker­ne star­tet med vin­pro­duk­sjon her 7–800 år f.Kr. Områ­det klar­te å behol­de sitt ry som pro­du­sent av kva­li­tets­vin, sær­lig av kraf­ti­ge rødvi­ner og søte des­sert­vi­ner. Etter at vin­lu­sen phyl­lox­e­ra ram­met områ­det på 1930-tal­let, gikk det jevnt ned­over med kva­li­te­ten. Cala­b­ria er en av Ita­lias fat­tigs­te regio­ner. Lan­bruk er vik­tig i regio­nen. Men vin­pro­duk­sjon kre­ver lang­sik­tig­het. Etter phyl­lox­e­ra­en sat­set bøn­de­ne på and­re veks­ter som ga ras­ke­re avkast­ning. Korn, sitrus­fruk­ter og ikke minst oli­ven er langt vik­ti­ge­re for land­bru­ket i regio­nen enn vin. Nå kre­ver også sitrus og ikke minst oli­ven lang­sik­tig­het, men dis­se ble ikke øde­lagt av phyl­lox­e­ra­en, slik vin­stok­ke­ne ble.

Cala­b­ria bur­de ha alle for­ut­set­nin­ger for å pro­du­se­re god vin, og nev­nes ofte som et av de nes­te “sto­re” områ­de­ne. Men fort­satt lar de sto­re resul­ta­ter ven­te på seg. Cala­braia har 12 klas­si­fi­ser­te DOC-områ­der, men ingen DOCG-områ­der. Eiene­doms­for­hol­de­ne er frag­men­tert, og det er ikke vel­ut­vik­le­de koope­ra­ti­ver, som man fin­ner i man­ge and­re regio­ner.

Mai­ut­ga­ven av det engels­ke vin­magsi­net “Decan­ter” er viet Ita­lia, og de har blant annet en artik­kel om “Southern Italy’s 10 hid­den gems”. Men de har åpen­bart ikke fun­net noen edel­ste­ner i Cala­b­ria. I alle fall har de ikke tatt med noen viner her­fra. I en artik­kel i Decan­ter fra 2014 “Southern Italy insights” avslut­ter Jane Hunt slik:

Cala­b­ria is the slow­est star­ter in the move to impro­ve, but the­re are good signs, espec­ial­ly from blends inclu­ding the intri­gu­ing­ly named Mag­liocco Dolce.”

En lang­som start, og så vidt jeg kan se har de fort­satt ikke fått opp far­ten. Men noen lys­punk­ter er det. I over­sik­ten over de 50 bes­te vine­ne fra 2013, inklu­der­te Decan­ter en hvit­vin fra Cala­b­ria, en Cìro fra Libran­di. Det­te er en vin som bør drik­kes ung, så man bør vel­ge nyere årgan­ger. Uan­sett viser det­te at de kan pro­du­se­re kva­li­tet. Vin­mono­po­let har seks viner fra Cala­b­ria, fire røde og to rosé.

Det er bare en hake ved det­te, når vi ser på dagens etap­pe. Cìro lig­ger mot det Ionis­ke havet, alt­så lang “fot­så­len”, mens vi føl­ger vir­sten langs det Tyr­re­nis­ke hav.

Vi skal inn i “knek­ken”, omtrent der foten går over i leg­gen, om vi hol­der oss i ana­to­mis­ke bil­der, før vi kom­mer inn i klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der. Det førs­te områ­det er Lamen­za. Her ble det tid­li­ge­re pro­du­sert mye vin på slet­te­ne ned mot Det tyr­rens­ke hav. Når man pro­du­se­rer på lavt­lig­gen­de slette­land i var­me strøk, blir det gjer­ne høyt utbyt­te, og til­sva­rend lav kva­li­tet. Men en del pro­du­sen­ter har begynt å trek­ke opp­over i skrå­nin­ge­ne, og pro­du­se­rer der bed­re vin. Det pro­du­se­res en del hvit­vin av Greco. Rosé­vin og rødvin pro­du­se­res mest av den sici­li­ans­ke dru­en Nerel­lo, Gag­li­op­po og Greco nero.

Føl­ger vi kys­ten vide­re, kom­mer vi inn i Sca­vig­na. Vinen fra Sca­vig­na DOC pro­du­se­res i vin­mar­ker som lig­ger 250 til 800 meter over havet. Det gir gode viner, rødvin laget på Gag­li­op­po og en del inter­es­sant hvit­vin.

Det sis­te vin­om­rå­det vi tar med fra dagens etap­pe, er Savouto, som til dels over­lap­per med Sca­vig­na. Som så ofte er det vans­ke­lig å fin­ne viner fra de mind­re kjen­te vin­om­rå­de­ne uten­for regio­nen. Vin­mono­po­let had­de, sist jeg sjek­ket, seks viner fra Cala­b­ria, og av dis­se er bare en fra områ­det mot det Tyr­rens­ke hav: Rødvi­nen Odoar­di Savuto Cala­b­ria 2014. Den er laget med San­giove­se 10%, Gag­li­op­po 45%, Greco 15%, Mag­liocco 15%, Niel­lu­c­cio 15% .

Som nevnt er det 12 klas­si­fi­ser­te DOC-områ­der i Cala­b­ria. Men bare 5% av vin­pro­duk­sjo­nen er DOC-klas­si­fi­sert. Pro­du­sen­te­ne synes ikke at pri­sen de får for vinen ikke for­sva­rer de stren­ge kra­ve­ne som DOC-klas­si­fi­se­rin­gen kre­ver. Jeg aner et høne og egg-pro­blem her. Man kan ikke ven­te med å heve kva­li­te­ten til man får en høy­ere pris. Kva­li­tets­he­vin­gen må kom­me først. Det fin­nes sik­kert gode viner blant de uklassi­fer­te vine­ne. Men det er vans­ke­lig å fin­ne dem, i alle fall så len­ge man ikke er i områ­det.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email