Ingen stor dramatikk i går. Jeg hadde ventet litt mer angrep fra hovedeltet, men det får vi åpenbart ikke den første uken i en grand tour. I dag blir det sannsynligvis en ny spurtetappe.
I dag starter vi i Calabria, men et stykke inn i landet, i vinområdet Pollino. Vi skal så ned i fotbuen, som vi følger gjennom Basilicata, til vi kommer inn i hælen og Puglia.
Pollino er ikke et vinområde det skrives særlig mye om. Det var et eget DOC-område, men mistet sin DOC-status i 2011, og er nå et underområde i Terre di Cosenza. Det ligger ganske høyt, innunder Pollinomassivet, samtidig som nærheten til havet gir en nedkjølende effekt. Området klarte ikke å etablere seg som en distinkt vinregion.
At man ikke klarer å opprettholde, eller for den saks skyld oppnå DOC-status, behøver på ingen måte å bety at det ikke produseres god vin. Men det er mye vanskeligere å få oversikt over viner klassifisert lavere, på IGT nivå, i alle fall så lenge man ikke er i området.
Basilicata er heller ikke blant de fremste vinregioenene i Italia. Den mest kjente vinen er Aglianico del Vulture, men den produseres litt lenger nord, og vi tar ikke den omveien i dag. Sist jeg sjekket, hadde Vinmonopolet fire Aglianico del Vulture, men ingen andre viner fra Basilicata.
Vi ender i byen Alberobello, som er kjent for sine Trulli-hus, små steinhus med runde skifertak. Dette har satt byen på UNESCOs verdensarvliste.
Vi er i vinområdet Martina DOC i Puglia. Puglia er det området i Italia hvor det produseres mest vin. Som i så mange områder med stor produksjon, har man også i Puglia sett en utvikling mot bedre kvalitet.
Puglia er mest kjent for sine rødviner produsert på Primitivo. Primitivo er den druen man i California kaller Zinfandel. Nå ser man også at leveradører kaller vin laget på primitivo i Puglia fo Zinfandel. Det liker jeg ikke. Det er ingen grunn til å amerikanisere italienske druenavn.
Men her i Valle d’Itra, hvor målbyen ligger, har man tradisjonelt produsert hvitvin. Man har ganske nylig gjennoppdaget de grønne druene Bianco di Alessano og Verdeca, som gir lovende resultater. Det er druer som bare dyrkes i Puglia. En hvitvin fra dette området burde vært dagens vin. Men det var ikke så lett.
Som sagt er Puglia først og fremst et rødvinsområde. Vinmonopolet har ikke regionen Puglia som egen kategori for hvitvin, de står bare under Italia, øvrige. Jeg klarer ikke å finne noen hvitvin fra dagens målområde på Vinmonopolet. Mitt inntrykk er at Vinmonopolet har satset på røde volumviner fra Puglia.
Vi kommer tilbake til noen rødviner fra Puglia i morgen.
Siden dette handler mest om italiensk vin, er den viktigste norske referansenboken Italiensk vin.
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines 2017
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.
Kjøp den fra Amazon UK.
I vini del Giro d’Italia 2017
- I vini di giro d’Italia – Innledning
- 1. etappe: Alghero — Olbia
- 2. etappe: Oliba — Tortolì
- 3. etappe: Tortolì — Cagliari
- 4. etappe: Cefalù — Etna
- 5. etappe: Pedara — Messina
- 6. etappe: Reggio Calabria — Terme Luigiane
- 7. etappe: Castrovillari — Alberobello (Valle d’Itria)
- 8. etappe: Molfetta — Peschici
- 9. etappe: Montenero di Bisaccia — Blockhaus
- 10. etappe: Foligno — Montefalco
- 11. etappe: Firenze (Ponte A Ema) — Bagno de Romagna
- 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio
- 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona
- 14. etappe: Castellania — Oropa (Biella)
- 15. etappe: Valdengo — Bergamo
- 16. etappe: Rovetta — Bormio
- 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)
- 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)
- 19. etappe: San Candido/Innichen — Piancavallo
- 20. etappe: Pordenone — Asiago
- 21. etappe: Monza — Milano
- English version
I vini del Giro d’Italia
- I vini del Giro d’Italia 2017
- I vini del Giro d’Italia 2016
- I vini del Giro d’Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
