Italia, Sykkelsport, Vin

I vini di Giro d’Italia 2017. 7. etappe: Castrovillari — Alberobello (Valle d’Itria)

Leave a comment

Ingen stor dra­ma­tikk i går. Jeg had­de ven­tet litt mer angrep fra hovedel­tet, men det får vi åpen­bart ikke den førs­te uken i en grand tour. I dag blir det sann­syn­lig­vis en ny spurtetappe.

I dag star­ter vi i Cala­b­ria, men et styk­ke inn i lan­det, i vin­om­rå­det Pol­li­no. Vi skal så ned i fot­buen, som vi føl­ger gjen­nom Basi­li­ca­ta, til vi kom­mer inn i hælen og Puglia.

Pol­li­no er ikke et vin­om­rå­de det skri­ves sær­lig mye om. Det var et eget DOC-områ­de, men mis­tet sin DOC-sta­tus i 2011, og er nå et under­om­rå­de i Ter­re di Cosen­za. Det lig­ger gans­ke høyt, inn­un­der Pol­li­no­mas­si­vet, sam­ti­dig som nær­he­ten til havet gir en ned­kjø­len­de effekt. Områ­det klar­te ikke å etab­le­re  seg som en dis­tinkt vinregion.

At man ikke kla­rer å opp­rett­hol­de, eller for den saks skyld opp­nå DOC-sta­tus, behø­ver på ingen måte å bety at det ikke pro­du­se­res god vin. Men det er mye vans­ke­li­ge­re å få over­sikt over viner klas­si­fi­sert lave­re, på IGT nivå, i alle fall så len­ge man ikke er i området.

Basi­li­ca­ta er hel­ler ikke blant de frems­te vin­re­gio­e­ne­ne i Ita­lia. Den mest kjen­te vinen er Agli­a­ni­co del Vul­tu­re, men den pro­du­se­res litt len­ger nord, og vi tar ikke den omvei­en i dag. Sist jeg sjek­ket, had­de Vin­mono­po­let fire Agli­a­ni­co del Vul­tu­re, men ingen and­re viner fra Basilicata.

Vi ender i byen Albe­ro­bel­lo, som er kjent for sine Trulli-hus, små  stein­hus med run­de ski­fer­tak. Det­te har satt byen på UNESCOs verdensarvliste.

Vi er i vin­om­rå­det Marti­na DOC  i Pug­lia. Pug­lia er det områ­det i Ita­lia hvor det pro­du­se­res mest vin. Som i så man­ge områ­der med stor pro­duk­sjon, har man også i Pug­lia sett en utvik­ling mot bed­re kvalitet.

Pug­lia er mest kjent for sine rødvi­ner pro­du­sert på Pri­miti­vo. Pri­miti­vo er den dru­en man i Cali­for­nia kal­ler Zin­fan­del. Nå ser man også at leve­ra­dø­rer kal­ler vin laget på pri­miti­vo i Pug­lia fo Zin­fan­del. Det liker jeg ikke. Det er ingen grunn til å ame­ri­ka­ni­se­re ita­li­ens­ke druenavn.

Men her i Val­le d’Itra, hvor mål­byen lig­ger, har man tra­di­sjo­nelt pro­du­sert hvit­vin. Man har gans­ke nylig gjen­nopp­da­get de grøn­ne dru­ene Bian­co di Ales­sa­no og Ver­deca, som gir loven­de resul­ta­ter. Det er dru­er som bare dyr­kes i Pug­lia. En hvit­vin fra det­te områ­det bur­de vært dagens vin. Men det var ikke så lett.

Som sagt er Pug­lia først og fremst et rødvins­om­rå­de. Vin­mono­po­let har ikke regio­nen Pug­lia som egen kate­go­ri for hvit­vin, de står bare under Ita­lia, øvri­ge. Jeg kla­rer ikke å fin­ne noen hvit­vin fra dagens mål­om­rå­de på Vin­mono­po­let. Mitt inn­trykk er at Vin­mono­po­let har sat­set på røde volum­vi­ner fra Puglia.

Vi kom­mer til­ba­ke til noen rødvi­ner fra Pug­lia i morgen.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email