I vini di Giro d’Italia 2017. 9. etappe: Montenero di Bisaccia — Blockhaus

Det ble litt mer action i går, og kanskje kan vi håpe på enda mer i dag. Etter Etna-etappen sa Geraint Thomas at ingen ville grave dypt første uken. Men nå kan de ikke holde tilbake særlig mye lenger. I dag er det avslutning på toppen av en kraftig stigning. I morgen er det hviledag, så de som graver dypt har i alle falle en dag til restitusjon. Og tirsdag er det tempoetappe. Det vi kan si med stor sikkerhet, er at etter tirsdag kommer det til å være tidsforskjeller, og den som sitter med rosa trøye foran dagens etappe, vil neppe gjøre det når vi starter 17. maifeiringen.

En grand tour vinnes på tempoetappene og i fjellene. Det er her man kan vinne nok tid til å ta hjem sammenlagtseieren. De som er gode til å klatre, kan prøve å få en tidsbuffer på tempryttere som ikke er like sterke i motbakke. Men vi får se hva de finner på.

Vi starter i Molise, og holder oss langs kysten i Abruzzo, før vi svinger inn i landet til det høyeste stedet i Abruzzo: Blockhaus. Som man forstår er dette et tysk og ikke et italiensk navn. Det er fra den tiden Habsburgerne dominerte her, og blockhaus er et vakthus — det som vi i Norge kaller blokkhus.

Abruzzo er bemerkelsesverdig oversiktkig til å være Italia. Det er tre klassiske DOC-områder. De  to mest kjente er den røde Montepulciano d’Abruzzo og den hvite Trebbiano d’Abruzzo. Den tredje er Controguerra, som også først og fremst omfatter viner laget av Montepulciano, men her tillattes også en liten del Merlot, Cabernet Sauvignon og Cabernet Frank.

Når jeg kommer hit, pleier jeg alltid å minne om typiske navn på italienske vinklassifiseringer, og den forvirring den kan skape akkurat her. Man har ofte betegnelsen [drue] + [område], Montepulciano d’Abruzzo er viner laget av druen Montepulciano, i Abruzzo. Trebbiano d’Abruzzo er tilsvarende viner laget av Trebbiano i Abruzzo. Men det kan også være navn av typen vintype + sted. I Toscana er det en by som heter Montepulciao. Her lager de vinen Vino Nobile di Montepulciano. Den er laget av druen Sangiovese, og druen Montepulciano har så langt jeg har kunne finne ut, ikke noen sammenheng med byen Montepulciano. Første gang jeg drakk Montepulciano d’Abruzzo, var jeg ikke klar over dette, og er neppe den første (eller den siste) til å gjøre den feilen. Jeg kjente, i alle fall sånn noenlunde, Vino nobile di Montepulciano, og syntes at Montepulciano var overrasende lett, sammenlignet med denne. Siden oppdaget jeg at det er to helt forskjellige viner, laget på ulike druer.

Controguerra ligger nord for dagens etappe, så den tar vi ikke med. Det er også en DOCG-klassifisering av Montepulciano-vin fra Abruzzo, Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Men også dette området ligger nord for dagens etappe. Cerasuolo d’Abruzzo DOC overlapper med Montepulciano d*Abuzzo og Trebbiano d’Abruzzo. I denne klassifikasjonen produseres rosévin. Det er også laget en mer omfattende klassifisering Abruzzo DOC, som har gjort at tildligere lavere klassiiserte, interessante Montepulciano-viner av høy kvalitet, som Terre di Casauria, Terre dei Vestini og Alto Tirino har fått DOC-klassifisering. Men det meste av informasjonen jeg finner om disse er bare på italiensk, og er til liten hjelp for meg.

Etappen passerer gjennom de små områdene Villamagna DOC og Ortona DOC. Det er områder som fikk DOC-klassifisering i 2011. Villamanga omfatter rødvin laget av Montepulciano, mens Ortona i tilleggg omfatter hvitvin laget på Trebbiano. De skiller seg ikke særlig fra andre, tilsvarende DOC-klassifiseringer i Abruzzo.

Trebbiano er en drue som dyrkes mange steder i Italia. Man dyrker sikkert også Montepulciano andre steder, men det er i Abruzzo den er på sitt beste Så dagens vin bør være en Montepulciano d’Abruzzo.

Etter denne etappen er det hviledag.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.