Bunaden er allemanseie. 17. mai-tøv fra Husfliden

Solveig Aareskjold går i Dagbladet ut mot “bunadmonopolet”, representert ved Husfliden som vil monopolisere bunadstradisjonen. Hun ville sy sin egen bunad, men fikk verken kjøpe mønster eller stoff. Hun måtte kjøpe ferdigskårne materialpakker for å få kjøpt stoff. Slik forsøker Husfliden, helt uberettiget, å monopolisere en folketradisjon.

De er ikke allemannseie, som mange tror. Derfor er man nødt til å kjøpe en materialpakke når man skal sy bunad

sier Hilde Øya, som er daglig leder ved Heimen Husfliden i Oslo.

Dette er helt feil. Gamle folkedrakter er allemannseie, akkurat som folkemusikk og folkeeventyr. Om bunader skulle ha vært opphavsrettslig vernet, hvilket de ikke er, ville ikke Husfliden hatt noen rettigheter. De som har hovedæren for å ha gjenskapt gamle folkedrakter, som har blitt til vår tids bunader er Adolph Tidemand, som tegnet og malte mange folkedrakter. Og Hulda Garborg, som laget drakter man kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Om noen skulle hatt noen rettigheter, ville det ha vært dem. Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Adolph Tidemann døde i 1876 og Hulda Garborg i 1934. Så deres verk er uansett fri i dag. Bildet på toppen er et av Aldolph Tidemands malerier av kvinner i bunad. Her er et annet av hans bunadsmalerier:

Continue reading Bunaden er allemanseie. 17. mai-tøv fra Husfliden

I vini di Giro d’Italia 2017. 10. etappe: Foligno — Montefalco

Jeg ønsket meg action på søndag, og det fikk vi. Men drama fordi en klønete politimann har parkert motorsykkelen på feil side av veien, det kan vi godt være foruten. Men Nairo Quintans angrep, det var på tide vi fikk se dette. Det spennende i dag er om det forspranget han har opparbeidet er tilstrekkelig til å holde unna for ryttere som Tom Dumoulin, Thibaut Pinot og Vincenzo Nibali.

Rytterne får ikke noen myk start etter hviledagen. I dag er det en relativt kort, 39,8 km, tempoetappe. Da kan man ikke bruke litt tid på å kjøre kroppen i gang på første del av etappen. Da er det fullt tråkk fra start — i alle fall for alle som har sammenlagtambisjoner eller som har ambisjoner om etappeseier. For hjelperyttere som ikke har så mye å kjøre for, blir dette det som Jens Voigt kalte en “semi rest day”. Det handler å gjennomføre innenfor maksimaltiden, og bruke minst mulig krefter.

Det pleier ikke å være mye vin å finne langs en ganske kort tempoetappe, med mindre hele etappen går gjennom et vinområde. I dag får vi holde oss til den vinen vi finner ved målbyen Montefalco. Vi kommer inne i vinområdet Montefalco ved første mellomtid.

Montefalco er området for en av Italias toppviner. Montefalco DOC omfatter en rødvin produsert i hovedsak på Sangiovese, og en hvitvin laget primært på Grechetto.

Men det er Montefalco Sagrantino DOCG som er områdets juvél, og en av Italias ukjente vinskatter. Sagrantino regnes som Umbrias egen drue, selv om opprinnelsen er uviss. Den regnes for å være vanskelig å dyrke, og gir en liten, tykkskallet drue som har mye av alt: Farge, syre, tanniner og sukker. Det gir mørke og kraftige viner, med mye syre, markerte tanniner og høy alkoholstyrke.

Den opprinnelige Montefalco Sagrantino vinen var en passioto, en søt desservin laget av tørkede druer, som regnes for en av Italias beste dessertvin. En tørr Montefalco Sagrantino dukket opp på markedet først i 1972.

En Sagrantino må lagres i minst 30 måneder. En tørr Sagrantino må lagrest minst 12 av disse 30 måenden på eikefat.

Aase E Jacobsen i Aperitif skriver i denne artikkelen at man bør gi Baroloen en pause, og prøve Montefalo Sagrantino i stedet.

Vinmonopolet har fem Montefalco Sagrantino-viner, tre tørre og to søte.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.