Bunaden er allemanseie. 17. mai-tøv fra Husfliden

Solveig Aare­skjold går i Dag­bla­det ut mot “bun­ad­mono­po­let”, repre­sen­tert ved Hus­fli­den som vil mono­po­li­se­re bunads­tra­di­sjo­nen. Hun vil­le sy sin egen bunad, men fikk ver­ken kjø­pe møns­ter eller stoff. Hun måt­te kjø­pe fer­dig­skår­ne mate­rial­pak­ker for å få kjøpt stoff. Slik for­sø­ker Hus­fli­den, helt ube­ret­ti­get, å mono­po­li­se­re en folke­tra­di­sjon.

De er ikke alle­manns­eie, som man­ge tror. Der­for er man nødt til å kjø­pe en mate­rial­pak­ke når man skal sy bunad

sier Hil­de Øya, som er dag­lig leder ved Hei­men Hus­fli­den i Oslo.

Det­te er helt feil. Gam­le folke­drak­ter er alle­manns­eie, akku­rat som folke­mu­sikk og folke­even­tyr. Om buna­der skul­le ha vært opp­havs­retts­lig ver­net, hvil­ket de ikke er, vil­le ikke Hus­fli­den hatt noen ret­tig­he­ter. De som har hoved­æren for å ha gjen­skapt gam­le folke­drak­ter, som har blitt til vår tids buna­der er Adolph Tide­mand, som teg­net og mal­te man­ge folke­drak­ter. Og Hul­da Gar­borg, som laget drak­ter man kun­ne dan­se i, inspi­rert av gam­le folke­drak­ter. Om noen skul­le hatt noen ret­tig­he­ter, vil­le det ha vært dem. Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Adolph Tide­mann døde i 1876 og Hul­da Gar­borg i 1934. Så deres verk er uan­sett fri i dag. Bil­det på top­pen er et av Aldolph Tide­mands male­ri­er av kvin­ner i bunad. Her er et annet av hans bunads­ma­le­ri­er:

Adolph Tide­mand reis­te rundt i Nor­ge i 30 år, og teg­net og mal­te blant annet folk i folke­drak­ter. En god del er doku­men­ter i Aagot Noss: Adolph Tide­mand og folk han møt­te., en bok som i alle fall er til­gjen­ge­lig i antik­va­ria­ter, og sik­kert også i en del biblio­te­ker.

Man kan også få en design­rett for design som ikke opp­fyl­ler vil­kå­re­ne for opp­havs­rett. Man må søke om og regist­re­re slik design, og jeg har ikke under­søkt om Hus­fli­den eller and­re repre­sen­tan­ter for bunad­po­li­ti­et og bun­ad­mono­po­lis­te­ne har regis­rert det­te.

Slikt vern kan man etter design­lo­ven § 3 førs­te ledd, bare få

hvis desig­nen er ny og har indi­vi­du­ell karak­ter.”

Tra­di­sjo­nel­le folke­drak­ter repre­sen­te­rer på ingen måte ny design.

Design­lo­ven § 3 annet ledd, sier:

En design anses som ny hvis ingen iden­tisk design har blitt all­ment til­gjen­ge­lig før den dagen da søk­na­den ble inn­le­vert ”

Design av buna­der som har vært i bru­ke i man­ge år, har vært all­ment til­gjen­ge­lig så len­ge buna­de­ne har vært i bruk.

Vern for design kan man få fore en peri­ode på mak­si­malt 25 år, hvil­ket her måt­te bety for buna­der med nytt design regist­rert i 1992 eller sene­re.

Hun fort­set­ter:

Vi kjø­per stoff fra Gud­brands­da­len Uld­vare­fab­rik på Lil­le­ham­mer, og de sel­ger stoff kun til for­hand­le­re. Vi har med and­re ord ikke lov til å sel­ge stof­fet i meter­vare.”

Kon­kur­ranse­rett er ikke mitt områ­de. Så her beve­ger jeg meg ut på tynn is. Kon­kur­ranse­lo­ven § 10, førs­te ledd, lyder:

Enhver avta­le mel­lom fore­tak, enhver beslut­ning truf­fet av sam­men­slut­nin­ger av fore­tak og enhver form for sam­ord­net opp­tre­den som har til for­mål eller virk­ning å hind­re, inn­skren­ke eller vri kon­kur­ran­sen, er for­budt, sær­lig sli­ke som består i
a)    å fast­set­te på direk­te eller indi­rek­te måte inn­kjøps- eller utsalgs­pri­ser eller and­re for­ret­nings­vil­kår,
b)    å begren­se eller kon­trol­le­re pro­duk­sjon, avset­ning, tek­nisk utvik­ling eller inves­te­rin­ger,
c)    å dele opp mar­ke­der eller for­sy­nings­kil­der,
d)    å anven­de over­for han­dels­part­ne­re uli­ke vil­kår for like­ver­di­ge ytel­ser og der­ved stil­le dem uguns­ti­ge­re i kon­kur­ran­sen,
e)    å gjø­re inn­gå­el­sen av kon­trak­ter avhen­gig av at med­kon­tra­hen­te­ne god­tar til­leggs­ytel­ser som etter sin art eller etter van­lig for­ret­nings­praksis ikke har noen sam­men­heng med kontrakts­gjen­stan­den.”

Slik jeg leser den­ne bestem­mel­sen, vil en avta­le med Gud­brands­da­len Uld­vare­fab­rik om at man ikke kan sel­ge stof­fer som meter­vare, være en ulov­lig kon­kur­ranse­be­gren­sen­de avta­le.

Det sam­me vil sam­ord­net opp­tre­den fra uli­ke Hus­flid­bu­tik­ker om ikke å sel­ge stoff som meter­vare, mm.

Det hev­des mye tøv om ret­tig­he­ter til kles­de­sign. Marius­gen­se­ren er en gjen­gan­ger, og Vig­dis Yran Dale ser ut til å ha klart å inn­bil­le Nor­ge at den­ne er opp­havs­retts­be­skyt­tet, og det står feil­ak­tig infor­ma­sjon om det­te på Wiki­pe­dia.

Buna­de­ne er fri. Ingen har noen ret­tig­he­ter til den. Det Hil­de Øya sier til Dag­bla­det er helt feil. Det kan anta­ge­lig­vis hev­des at møns­ter og stoff har slik sam­men­heng at det ikke vil være i strid med kon­kur­ranse­lo­ven § 10, førs­te ledd bok­stav e å sel­ge  dis­se som en pak­ke. Men en sam­ord­net prak­sis hvor alle Hus­fli­der gjør det­te, det er nep­pe lov­lig.

Hil­de Øya opp­trer selv­sagt også som bunads­po­li­ti:

Vide­re sier hun at for å lage bunad kre­ves stor kom­pe­tan­se innen søm. Man må kun­ne klip­pe og sy.

- Had­de det vært fri til­gang på møns­ter og mate­ria­ler, vil­le det blitt for stor varia­sjon i kva­li­te­ten på de fer­di­ge drak­te­ne, og hånd­ver­ket vi står for vil bli van­net ut, sier hun.”

Hun står her for en etter min mening for­kas­te­lig kul­tur­po­li­tis­ke hold­ning, hvor folke­tra­di­sjon gjø­res til en stiv­net muse­ums­kul­tur. Folk som syd­de folke­drak­ter tok etter det de så, bruk­te de mate­ria­le­ne de had­de for hån­den, og syd­de sine egne drak­ter som best de kun­ne. Den buna­den som min far­mor had­de, var helt sik­kert ikke i sam­svar med bunads­po­li­ti­ets krav. Slik har det blitt regio­na­le og indi­vi­du­el­le for­skjel­ler. Slik blir det en stor varia­sjon i fer­di­ge drak­ter. Det er det­te som gjør folke­tra­di­sjo­nen til en leven­de tra­di­sjon, og ikke til en fros­sen muse­ums­gjen­stand, enten det gjel­der buna­der eller folke­mu­sikk (når sant skal sies, er jeg mer opp­tatt av folke­mu­sikk, enn av buna­der).

En gjen­gan­ger i tiden før 17. mai, er om man bør skaf­fe seg buna­der sydd i Nor­ge, eller om man bør kjø­pe bil­li­ge­re buna­der sydd et sted i østen. I utgangs­punk­tet er jeg til­hen­ger av å ta vare på tra­di­sjo­ner, og der­med at tra­di­sjons­plagg som buna­der sys i Nor­ge, selv om det kos­ter mer. Men jeg er ikke til­hen­ger av at selv­opp­nevn­te vok­ter­råd, som i det­te til­fel­let Hus­fli­den, skal mono­po­li­se­re og her­me­ti­se­re en leven­de tra­di­sjon. Kan man få sydd buna­der i utlan­det, må man også kun­ne få stoff fra and­re leve­ran­dø­rer enn Gud­brands­da­len Uld­vare­fab­rik på Lil­le­ham­mer. Vil ikke de leve­re til de som vil klip­pe og skjæ­re stof­fet, og sy buna­den selv, så får man hel­ler skaf­fe seg stoff fra and­re leve­ran­dø­rer, i eller uten­for Nor­ge.

For dem som vil ha bunad til årets 17. mai-fei­ring, er det uan­sett for sent. Men det er tiden for å ten­ke på hvor­dan man even­tu­elt skal skaf­fe seg bunad til nes­te år.

God 17. mai, med eller uten bunad.

Print Friendly, PDF & Email
  • Ani­ne Svar­stad

    Øya sier: “Vi kjø­per stoff fra Gud­brands­da­len Uld­vare­fab­rik på Lil­le­ham­mer, og de sel­ger stoff kun til for­hand­le­re. Vi har med and­re ord ikke lov til å sel­ge stof­fet i meter­vare.” Ja, Gud­brands­da­lens Uld­vare­fab­rik sel­ger kun stoff til for­hand­le­re. At Hus­fli­den vel­ger å ikke sel­ge stof­fet som meter­vare, er en annen sak. Hus­fli­den ser ut til å bru­ke sam­me tek­nikk som for eksem­pel San­des garn, hvor en ikke “får lov” til å kjø­pe opp­skrif­ter uten også å kjø­pe garn.

  • Olav­Tor­vund

    Og at det er en fel­les for­stå­el­se mel­lom alle Hus­fli­der om ikke å sel­ge stoff som meter­vare, da er det ulov­lig kar­tell­virk­som­het

  • bar­bro tron­hu­us stor­li­en

    slet­tet

  • bar­bro tron­hu­us stor­li­en

    Jeg må bare bekla­ge, her har jeg vært for ivrig og slet­tet min egen kom­men­tar. Jeg pos­ter den der­for en gang til:
    http://frustorlien.blogspot.no/2017/05/sprsmal-til-en-jusprofessor.html

  • bar­bro tron­hu­us stor­li­en

    Hei.
    Som enga­sjert bunad­til­vir­ker har jeg et apr spørs­mål til deg angå­en­de det­te med opp­havs­rett og ret­tig­he­ter, og jeg håper du har anled­ning til å sva­re. Jeg vil gjer­ne gi kun­de­ne mine gode svar, og håper du kan hjel­pe med noen punkt jeg er usik­ker på:
    http://frustorlien.blogspot.no/2017/05/sprsmal-til-en-jusprofessor.html

  • Olav­Tor­vund

    Nei, man har ikke ret­tig­he­ter til det man måt­te rekon­stru­ere etter noe gam­melt, hel­ler ikke for å lage møns­ter på papir. Skal man ha ret­tig­he­ter til møns­ter, må det design­re­gist­re­res som nevnt i inn­leg­get.

    Hvem som helst står fritt til å ta etter eksis­te­ren­de plagg, med mind­re de er design­re­gist­rert, og lage egne ver­sjo­ner som best de kan.

    Ingen har ene­rett til en tra­di­sjon.