I vini di Giro d’Italia 2017. 11. etappe: Firenze (Ponte A Ema) — Bagno de Romagna

Vi har nå kom­met til midt­en av GIro­en. Det er etap­pe 11 av 21. Vi har 10 etap­per bak oss, og det gjen­står 10 etap­per når vi er fer­di­ge med dagens etap­pe.

Det ble omtrent som jeg håpet i går. Tom Dumou­lin tok så mye tid på Nai­ro Quin­ta­na at Quin­ta­na nå er i angreps­po­si­sjon. Det er til hel­gen og ikke minst i nes­te uke at Giro­en går inn i fjel­le­ne. Her må Nai­ro Quin­ta­na angri­pe, ikke bare for å ta igjen det for­spran­get Tom Dumou­lin har opp­ar­bei­det. Giro­en avslut­tes med en ca 30 km lang tempo­etap­pe søn­dag i nes­te uke. Nai­ro Quin­ta­na vil tren­ge et for­sprang før den avslut­ten­de tempo­etap­pen, om han skal kla­re å vin­ne sam­men­lagt. Det bør bor­ge for mye action i sis­te del av giro­en. Jeg lik­te også at Geraint Tho­mas, som ble ram­met av politi­mo­tor­syk­kel­vel­ten, gjor­de det bra, og klar­te å posi­sjo­ne­re seg godt i sam­men­dra­get, selv om han nok ikke har noen sjan­se til å vin­ne sam­men­lagt.

I dag skal ryt­ter­ne over fire kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, men med 25 km utfor fra den sis­te top­pen mot mål. Jeg tror ikke at noen av sam­men­lag­tryt­ter­ne, etter å ha kjørt hardt på gårs­da­gens tem­po, vil sat­se på å kun­ne opp­ar­bei­de en ledel­se opp til den sis­te top­pen, til å kun­ne hol­de unna inn til mål. Spurt­la­ge­ne vil nep­pe kla­re å hen­ge med over alle top­pe­ne. Her lig­ger det an til at et brudd med ryt­te­re som tok det rolig i går, og som er ufar­li­ge i sam­men­dra­get, kan hol­de inn til mål.

Da jeg så detal­je­ne for den­ne etap­pen, ble jeg skuf­fet. Vi star­ter i Firen­ze, hjer­tet av Tosca­na. Men etap­pen går omtrent den enes­te vei­en ut fra Firen­ze som ikke brin­ger oss i kon­takt med noen av regio­nens vin­om­rå­der.

Det er 17. mai, og da må vi også ten­ke på hva som pas­ser på en slik dag. Jeg er franko­fil, så for meg vil­le det van­lig­vis ha vært champag­ne. Men skul­le jeg ha valgt ita­li­ensk, mus­se­ren­de, måt­te det bli Fran­ciacor­ta. Vi skal kom­me til­ba­ke Fran­ciacor­ta sene­re. Prosecco er litt for enkel på en slik dag, etter min smak. På den annen side. Hvis boble­vi­nen bare skal søles og spru­tes bort på podi­et, er det helt greit at det er en enkel prosecco og ikke en champag­ne eller fran­ciacor­ta hvor man har lagt vel­dig mye arbeid i å få fine bob­ler i vinen.

Men i år prø­ver jeg noe nytt på 17 mai: En norsk mus­se­ren­de vin, EGGE Gård One fra Egge gård. Det er førs­te gang jeg kjø­pet en norsk vin. Den er laget på en drue som heter Sola­ris, som også her helt ukjent for meg. Den har fått god omta­le, og er nå mer­ket som utsolgt fra leve­ran­dør. Skul­le den skuf­fe, har jeg litt champag­ne i bak­hånd. Som noen har sagt: Man bør all­tid ha en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet, i til­fel­le det skul­le duk­ke opp en anled­ning som er verdt å fei­re. Den anled­nin­gen som skal fei­res kan godt være at man har en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet.

Hvis vi drar ut fra Firen­ze, i nes­ten hvil­ken som helst ret­ning bort­sett fra den dagens etap­pe føl­ger, hav­ner vi i Tosca­nas mest kjen­te vin­om­rå­de: Chi­an­ti.

tuscany-wine-map

Det har blitt sagt at Chi­an­ti er Toscan­sa hjer­te og sjel. Chi­an­ti er laget av San­giove­se, noen gan­ger blan­det med and­re dru­sor­ter.

Chi­an­ti ble “oppfunnet”av  baron Bet­ti­no Ria­sco­li på midt­en av 1800-tal­let. Han laget en opp­skrift som sa at det skul­le være San­giove­se med til­legg av noe Canaiolo for å myke opp vinen. Opp­skrif­ten har blitt end­ret man­ge gan­ger siden den gang.

Chianti_ClassicoPro­du­sen­te­ne i det opp­rin­ne­li­ge områ­det lik­te dår­lig at man­ge and­re også solg­te deres viner som Chi­an­ti. I 1924 dan­net de en pro­du­sent­or­ga­ni­sa­sjon, den førs­te i Ita­lia: Gal­lo Nero — Den sorte hane. 95% av Chi­na­ti Clas­si­co-pro­du­sen­te­ne er nå med­lem av Gal­lo Nero. Gal­lo Nero er logo­en til Chi­an­ti Clas­si­co. Hvor­for det står “1716” på logo­en, vet jeg ikke.

Chi­an­ti var, som så man­ge and­re viner, i for­fall fram til 1970-tal­let. Pro­duk­sjo­nen var for høy og kva­li­te­ten for lav. De blan­det inn for mye hvite/grønne dru­er — opp til 30%. Og de blan­der inn vin av dår­li­ge­re kva­li­tet fra Syd-Ita­lia.

Chianti_bastflaskeLen­ge var Chi­an­ti mest kjent for den karak­te­ris­tis­ke base­flas­ken fias­co (“flask”; pl. fia­s­chi), mer enn for den vinen som var på dis­se flas­ke­ne. En gang var det kan­skje bra for mar­keds­fø­ring av vinen. Folk viss­te ikke mye om ita­li­ensk vin, og kan­skje var det ikke så mye å vite om den hel­ler om vi går en del tiår til­ba­ke i tid. Men de kjen­te Chi­antiflas­ken, og Chi­an­ti var for man­ge selve den ita­li­ens­ke vinen. Ting har end­ret seg. Seriø­se vin­pro­du­sen­ter øns­ket at deres vin skul­le være kjent for inn­hol­det, ikke for den bast­kled­te fias­co. De vil­le at deres vin skul­le bli vur­dert som en seriøs kva­li­tets­vin, ikke som en bil­lig turist­vin.

Jeg besøk­te Ita­lia for førs­te gang da jeg var på Inter Rail midt på 1970-tal­let. Det var spen­nen­de for en som til da bare så vidt had­de vært uten­for Nor­ge. Jeg hus­ker Chi­antiflas­ke­ne, men ikke vinen. Når toge­ne stan­set på sta­sjo­ne­ne, gikk det folk med trille­vog­ner langs toge­ne på per­ron­gen og solg­te for­frisk­nin­ger. De rop­te ut: “Bir­ra! Chi­an­ti vino!”. Men for mitt reise­bud­sjett den gan­gen var det uan­sett vik­ti­ge­re at vinen var bil­lig enn at den var god.

Gjen­nom åre­ne har områ­de­ne for pro­duk­sjon av klas­si­fi­sert vin blitt utvi­det, og noen vil si utvan­net. “Clas­si­co” beteg­ner det opp­rin­ne­li­ge pro­duk­sjons­om­rå­det, kjerne­om­rå­det om man vil, som ofte er det bes­te pro­duk­sjons­om­rå­det. Chi­an­ti fikk DOCG-klas­si­fi­se­ring i 1984, og Chi­an­ti Clas­si­co sin egen GOCG i 1996.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines bru­ker glass som klas­si­fi­se­rings­sym­bol. Tre glass (Tre Bicchie­ri) gis til vin som er utmer­ket (excel­lent) i sin kta­go­ri. Når en pro­du­sent har fått ti Tre Bicchie­ri, blir de til­delt en stjer­ne. Nye ti Tre Bicchie­ri, og det får en stjer­ne til. Pro­du­sen­ten Gaja i Pie­mon­te top­per lis­ten over ita­li­ens­ke pro­du­sen­ter med stjer­ne, med fem stjer­ner for 53 Tre Bicchie­ri. For å få stjer­ne, skal man ha hatt konis­tent pro­duk­sjon av utmer­ket vin over lang tid.

I år har 19 Chi­na­ti Clas­si­co-pro­du­sen­ter blitt til­delt Tre Bicchie­ri. Jeg lis­ter ikke opp alle. De Chi­an­ti Clas­si­co pro­du­sen­te­ne som har blitt til­delt stjer­ner, er:

  • Mar­che­si Anti­no­ri **
  • Baro­ne Rica­so­li **
  • Bran­caia *
  • Cas­tel­la­re di Cas­tel­lina *
  • Cas­tel­lo di Ama **
  • Cas­tel­lo di Fon­ter­ut­o­li ***
  • Fatt­oria di Fel­si­na **
  • Tenu­te Ambrogio e Gio­van­ni Folo­na­ri *
  • Fon­to­di **
  • Isole e Olena **
  • Ruf­fino (not to be con­fu­sed with the area Rufi­na) *
  • San Felice *

At man er en toppro­du­sent betyr ikke at man bare pro­du­se­rer topp­vi­ner. De fles­te sto­re pro­du­sen­ter lager vin i man­ge kate­go­ri­er og pris­klas­ser.

9788281690578Vil du ha inspi­ra­sjon som kan sti­mu­le­re reise­lys­ten, anbe­fa­ler jeg Dag Tjerslands bok “Mitt Tosca­na” . Her er det mat, kul­tur, oli­ven og selv­føl­ge­lig vin. Boken avslut­tes med en lis­te over Dag Tjerslands favo­ritt­adres­ser i Tosca­na.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.