Vi har nå kommet til midten av GIroen. Det er etappe 11 av 21. Vi har 10 etapper bak oss, og det gjenstår 10 etapper når vi er ferdige med dagens etappe.
Det ble omtrent som jeg håpet i går. Tom Dumoulin tok så mye tid på Nairo Quintana at Quintana nå er i angrepsposisjon. Det er til helgen og ikke minst i neste uke at Giroen går inn i fjellene. Her må Nairo Quintana angripe, ikke bare for å ta igjen det forspranget Tom Dumoulin har opparbeidet. Giroen avsluttes med en ca 30 km lang tempoetappe søndag i neste uke. Nairo Quintana vil trenge et forsprang før den avsluttende tempoetappen, om han skal klare å vinne sammenlagt. Det bør borge for mye action i siste del av giroen. Jeg likte også at Geraint Thomas, som ble rammet av politimotorsykkelvelten, gjorde det bra, og klarte å posisjonere seg godt i sammendraget, selv om han nok ikke har noen sjanse til å vinne sammenlagt.
I dag skal rytterne over fire kategoriserte stigninger, men med 25 km utfor fra den siste toppen mot mål. Jeg tror ikke at noen av sammenlagtrytterne, etter å ha kjørt hardt på gårsdagens tempo, vil satse på å kunne opparbeide en ledelse opp til den siste toppen, til å kunne holde unna inn til mål. Spurtlagene vil neppe klare å henge med over alle toppene. Her ligger det an til at et brudd med ryttere som tok det rolig i går, og som er ufarlige i sammendraget, kan holde inn til mål.
Da jeg så detaljene for denne etappen, ble jeg skuffet. Vi starter i Firenze, hjertet av Toscana. Men etappen går omtrent den eneste veien ut fra Firenze som ikke bringer oss i kontakt med noen av regionens vinområder.
Det er 17. mai, og da må vi også tenke på hva som passer på en slik dag. Jeg er frankofil, så for meg ville det vanligvis ha vært champagne. Men skulle jeg ha valgt italiensk, musserende, måtte det bli Franciacorta. Vi skal komme tilbake Franciacorta senere. Prosecco er litt for enkel på en slik dag, etter min smak. På den annen side. Hvis boblevinen bare skal søles og sprutes bort på podiet, er det helt greit at det er en enkel prosecco og ikke en champagne eller franciacorta hvor man har lagt veldig mye arbeid i å få fine bobler i vinen.
Men i år prøver jeg noe nytt på 17 mai: En norsk musserende vin, EGGE Gård One fra Egge gård. Det er første gang jeg kjøpet en norsk vin. Den er laget på en drue som heter Solaris, som også her helt ukjent for meg. Den har fått god omtale, og er nå merket som utsolgt fra leverandør. Skulle den skuffe, har jeg litt champagne i bakhånd. Som noen har sagt: Man bør alltid ha en flaske champagne i kjøleskapet, i tilfelle det skulle dukke opp en anledning som er verdt å feire. Den anledningen som skal feires kan godt være at man har en flaske champagne i kjøleskapet.
Hvis vi drar ut fra Firenze, i nesten hvilken som helst retning bortsett fra den dagens etappe følger, havner vi i Toscanas mest kjente vinområde: Chianti.
Det har blitt sagt at Chianti er Toscansa hjerte og sjel. Chianti er laget av Sangiovese, noen ganger blandet med andre drusorter.
Chianti ble “oppfunnet”av baron Bettino Riascoli på midten av 1800-tallet. Han laget en oppskrift som sa at det skulle være Sangiovese med tillegg av noe Canaiolo for å myke opp vinen. Oppskriften har blitt endret mange ganger siden den gang.
Produsentene i det opprinnelige området likte dårlig at mange andre også solgte deres viner som Chianti. I 1924 dannet de en produsentorganisasjon, den første i Italia: Gallo Nero — Den sorte hane. 95% av Chinati Classico-produsentene er nå medlem av Gallo Nero. Gallo Nero er logoen til Chianti Classico. Hvorfor det står “1716” på logoen, vet jeg ikke.
Chianti var, som så mange andre viner, i forfall fram til 1970-tallet. Produksjonen var for høy og kvaliteten for lav. De blandet inn for mye hvite/grønne druer — opp til 30%. Og de blander inn vin av dårligere kvalitet fra Syd-Italia.
Lenge var Chianti mest kjent for den karakteristiske baseflasken fiasco (“flask”; pl. fiaschi), mer enn for den vinen som var på disse flaskene. En gang var det kanskje bra for markedsføring av vinen. Folk visste ikke mye om italiensk vin, og kanskje var det ikke så mye å vite om den heller om vi går en del tiår tilbake i tid. Men de kjente Chiantiflasken, og Chianti var for mange selve den italienske vinen. Ting har endret seg. Seriøse vinprodusenter ønsket at deres vin skulle være kjent for innholdet, ikke for den bastkledte fiasco. De ville at deres vin skulle bli vurdert som en seriøs kvalitetsvin, ikke som en billig turistvin.
Jeg besøkte Italia for første gang da jeg var på Inter Rail midt på 1970-tallet. Det var spennende for en som til da bare så vidt hadde vært utenfor Norge. Jeg husker Chiantiflaskene, men ikke vinen. Når togene stanset på stasjonene, gikk det folk med trillevogner langs togene på perrongen og solgte forfriskninger. De ropte ut: “Birra! Chianti vino!”. Men for mitt reisebudsjett den gangen var det uansett viktigere at vinen var billig enn at den var god.
Gjennom årene har områdene for produksjon av klassifisert vin blitt utvidet, og noen vil si utvannet. “Classico” betegner det opprinnelige produksjonsområdet, kjerneområdet om man vil, som ofte er det beste produksjonsområdet. Chianti fikk DOCG-klassifisering i 1984, og Chianti Classico sin egen GOCG i 1996.
Gambero Rosso Italian Wines bruker glass som klassifiseringssymbol. Tre glass (Tre Bicchieri) gis til vin som er utmerket (excellent) i sin ktagori. Når en produsent har fått ti Tre Bicchieri, blir de tildelt en stjerne. Nye ti Tre Bicchieri, og det får en stjerne til. Produsenten Gaja i Piemonte topper listen over italienske produsenter med stjerne, med fem stjerner for 53 Tre Bicchieri. For å få stjerne, skal man ha hatt konistent produksjon av utmerket vin over lang tid.
I år har 19 Chinati Classico-produsenter blitt tildelt Tre Bicchieri. Jeg lister ikke opp alle. De Chianti Classico produsentene som har blitt tildelt stjerner, er:
- Marchesi Antinori **
- Barone Ricasoli **
- Brancaia *
- Castellare di Castellina *
- Castello di Ama **
- Castello di Fonterutoli ***
- Fattoria di Felsina **
- Tenute Ambrogio e Giovanni Folonari *
- Fontodi **
- Isole e Olena **
- Ruffino (not to be confused with the area Rufina) *
- San Felice *
At man er en topprodusent betyr ikke at man bare produserer toppviner. De fleste store produsenter lager vin i mange kategorier og prisklasser.
Vil du ha inspirasjon som kan stimulere reiselysten, anbefaler jeg Dag Tjerslands bok “Mitt Toscana” . Her er det mat, kultur, oliven og selvfølgelig vin. Boken avsluttes med en liste over Dag Tjerslands favorittadresser i Toscana.
Siden dette handler mest om italiensk vin, er den viktigste norske referansenboken Italiensk vin. Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
I vini del Giro d’Italia 2017
- I vini di giro d'Italia – Innledning
- 1. etappe: Alghero — Olbia
- 2. etappe: Oliba -- Tortolì
- 3. etappe: Tortolì -- Cagliari
- 4. etappe: Cefalù -- Etna
- 5. etappe: Pedara -- Messina
- 6. etappe: Reggio Calabria -- Terme Luigiane
- 7. etappe: Castrovillari -- Alberobello (Valle d'Itria)
- 8. etappe: Molfetta -- Peschici
- 9. etappe: Montenero di Bisaccia -- Blockhaus
- 10. etappe: Foligno — Montefalco
- 11. etappe: Firenze (Ponte A Ema) — Bagno de Romagna
- 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio
- 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona
- 14. etappe: Castellania — Oropa (Biella)
- 15. etappe: Valdengo — Bergamo
- 16. etappe: Rovetta — Bormio
- 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)
- 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)
- 19. etappe: San Candido/Innichen — Piancavallo
- 20. etappe: Pordenone — Asiago
- 21. etappe: Monza — Milano
- English version
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.